Gå til innhold
Hundesonen.no

hundebæsj


antonia

Recommended Posts

hehe, overskriften sier seg vel selv! men ja, plukker dere opp etter hunden uansett hvor den baiser? Jeg for min del plukke opp om han driter et sted hvor folk ferdes, eller man ser der:p om kaizers smyger seg langt ut i en overgrodd grøft for å gjøre sitt fornøde, så får den ligge :whistle:

er dette ok? eller burde jeg dra på bæsjejakt mellom ugresset?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Plukker alltid opp i boligstrøk, selv om det gjøres i grøfta. I skogen bruker jeg biopose og pælmer til skogs om det gjøres på/nært stien, ellers får det ligge.

en grøft i et boligstrøk regnes for min del som et sted hvor folk ferdes, så her plukkes det opp med den største selvfølge:) biopose hørtes ikke dumt ut! foreløbig går jeg fjelltur med hund i ene hånda å fulle bæsjeposer i den andre:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Lar det stortsett ligge fordi jeg bor da på landet og ferdes i skogen mye. Det som faller på offentlig veg/grøft hvor det kan gå folk prøver ejg å plukke opp. Men hvis dem skulle finne på å skite mitt på stien så tar ejg det opp med en pose og kaster det på et egnet sted. Slår knute på posen og putter den i sekken. Men etter noen år på landet så ser ejg at min største svakhet er å huske å ta med pose godt dem helst skal skite langt unna folkeskikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BioBag er framstilt av råstoffet Mater-Bi som er 100% biologisk nedbrytbar og komposterbar. Den består av maisstivelse, biologisk nedbrytbar polyester og vegetabilsk olje. BioBagen er fullstendig oppløst innen 45 dager når den plasseres i et regulert komposteringsmiljø, og den gjør dokumentert mindre skade på miljøet sammenlignet med papir og plast.

Jeg tror vel ikke at langt uti skogen er å regne som regulert komposteringsmiljø akkurat. Og vel, selv om posen forsvinner etter 45 dager, så gjør ikke dritten det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp, enten det er hjemme i hagen, i bebygde strøk, eller i utmark og skog - men mindre hun går langt utenfor stien i skogen og gjør fra seg mellom trær og kratt der folk ikke ferdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her plukker jeg opp så lenge det ikke er langt utenfor allfarvei. Dessverre ser det ut som fåtallet av andre hundeeiere her i området tenker sånn, så vi går slalom mellom hauger med hundemøkk på gressplener og fortau. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner at dette har potensiale til å bli en tråd hvor jeg har lyst til å lappe til folk. :)

Med mindre hunden løper langt til skogs eller langt pokkerivold ut på ett jorde for å bæsje så plukker jeg opp.

Jeg bor på landet, ett bittelite tettsted, og turer både i nærområdet og i skogen rundt her - jeg plukker alltid opp - uansett hvor landlig vi går og jeg har i alle fall ikke noe kriterie om at det må være gressplen utenfor ett gjerde for at jeg skal plukke opp. Folk ferdes langs veiene og stiene her i området, og folk har ofte med seg barn - barn går ikke alltid på stier eller veier, de går gjerne i grøfter og litt utenfor stien - derfor plukker jeg alltid opp om de gjør fra seg på steder der det kan komme til å ferdes andre.

Og av og til så betyr det at jeg må bære bæsjeposen i flere kilometer på tur gjennom skogen, men jeg bryr meg ikke - jeg gjør heller det - eller, om jeg vet jeg går samme veien hjem så setter jeg bæsjeposen i veikanten og plukker den opp på hjemtur.

Om hundene skiter langt utenfor stien (Noah gjør som regel det, det er viktig å løpe langt og lengre enn langt for å bæsje) så lar jeg det ligge - og også om de skiter på jordet om høsten, da får det ligge med mindre de gjør det mindre enn 10-15 meter fra kanten av jordet, da plukker jeg opp der også.

Jeg kommer aldri til å skjønne at det skal være så problematisk å plukke opp møkka etter hundene jeg - uansett hvor man bor. Og det er tydeligvis enkelte som mener de bor på landet der jeg bor også for det er hauger med møkk som folk ikke plukker opp overalt. I våres plukket jeg med meg andres møkk så fort den dukket opp i flere omganger - hundebæsj er ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp helt religiøst i boligstrøk og langs veier. I skogen lar jeg det ligge. Heldigvis liker han å gjøre fra seg i så dypt buskas som mulig så han gjør aldri fra seg på stien.

Vedr bioposer: De forsvinner ikke på magisk måte helt av seg selv. Når de bare ligger oppå bakken blir de liggende i flere sesonger. De er beregnet på kompostering. Da er det bedre å gjøre som nevnt over: Bruke en pose som hanske og bare kaste møkka unna og ta med seg posen. Å sparke et hull og legge bioposen oppi (husk å dekke over igjen) kan fungere glimrende. Det vil fremdeles ta lengre tid en 45 dager men den vil forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker sjeldent opp i nærområdet. Bare om han bæsjer der folk går /rett utenfor gjerder der folk klipper plen og sånn, skoler og barnehager. I byen plukker jeg alltid opp.

Hvor bor du? Der din hund ferdes kan du egentlig regne med at andres hunder og barn også ferdes, og at bæsjen dermed kan være til bry.

***

Jeg har tråkket i mang en ruke på veien til å plukke opp etter min egen hund for å si det sånn. Det er j@vlig irriterende for å være helt ærlig, når man får svi for andres uansvarlighet når man selv forsøker å være ansvarlig. Og jeg må bare nevne at det er utrolig vanskelig å få ut hundedritt fra pels, selv på korthårete hunder. Jeg har gnidd poter i dusjen i eviglang tid flere ganger, og bannet over den kvalme tørrfordritten som sitter som støpt og stinker i dagesvis.

Små barn har også tendensen til å putte alt de finner inn i kjeften, og de kan rett og slett bli syke av å spise bæsj sant? Så om du bor i et område hvor det ferdes hunder og barn, vær så snill og plukk opp etter deg. Selv i grøfter og under en busk. Du kan regne med at der du ferdes, ferdes også andre likesinnede. Det er en god hovedregel. Det gjelder i bebodde strøk, men også skogsområder i nærheten av bebodde strøk.

Jeg plukker alltid opp etter meg, og skriver under Belgerpias innlegg. Den eneste plassen jeg ikke plukker opp er på jordet til svigers.

Jeg synes det er veldig viktig at hundeiere plukker opp etter seg. Det er ikke bare for å ta hensyn til uggen-faktoren for andre, eller for ikke å gi hundeeiere et dårlig rykte. Det er også et spørsmål om hygiene. Ja, og normal folkeskikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg plukker ikke opp etter hundene mine her hjemme. Det er fordi jeg bor langt til skogs, hvor det ikke er noen andre som bruker terrenget. Det er forøvrig mye vår egen skog og mark her, så da er det ikke noe problem for andre. Når vi er i "sivilisasjonen" er pose i kombinasjon med søpledunk en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var oppdratt til å bajse "på kommando", og da gjorde "vi" gjerne det på plasser der jeg slapp å plukke opp. I skråninger der det er tett i tett med buskas, der jeg ville slitt veldig med å komme frem selv er plasser jeg lar det ligge. Ellers har jeg alltid med meg pose. Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke). Jeg kunne tenkt meg å putte de i fremmedes matavfall også, men det føler jeg er litt frekt så jeg får heller bære den hjem. Her er det utrolig dårlig med offentlige søppelbøtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke).

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne inntil i dag si at "Ja, jeg plukker opp alt etter hunden". Men det er fordi hun er valp og konsekvent bare bæsjer hjemme i egen hage... :lol: dvs inntil i dag. Hun tok meg på senga da hun på tur i dag plutselig vandret ut i grøftebuskaset og begynte og gjøre sitt fornødne. Siden hun aldri har gjort nr to på tur før, knapt nok tisset noengang, hadde jeg ikke med pose, så da måtte det bare bli liggende der da. Heldigvis var det ikke et sted der det kan bli tråkket i av folk e.l. Forsvinner nedimellom plantene og ugresset etter noen regnvær :whistle:

Så nå må jeg knyte en pose om båndet og ha med på tur fremover. Vet aldri når det kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Seriøst? Det synes jeg var barnslig demonstrativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...