Gå til innhold
Hundesonen.no

hundebæsj


antonia

Recommended Posts

hehe, overskriften sier seg vel selv! men ja, plukker dere opp etter hunden uansett hvor den baiser? Jeg for min del plukke opp om han driter et sted hvor folk ferdes, eller man ser der:p om kaizers smyger seg langt ut i en overgrodd grøft for å gjøre sitt fornøde, så får den ligge :whistle:

er dette ok? eller burde jeg dra på bæsjejakt mellom ugresset?

:innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 61
  • Created
  • Siste svar

Plukker alltid opp i boligstrøk, selv om det gjøres i grøfta. I skogen bruker jeg biopose og pælmer til skogs om det gjøres på/nært stien, ellers får det ligge.

en grøft i et boligstrøk regnes for min del som et sted hvor folk ferdes, så her plukkes det opp med den største selvfølge:) biopose hørtes ikke dumt ut! foreløbig går jeg fjelltur med hund i ene hånda å fulle bæsjeposer i den andre:p

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Lar det stortsett ligge fordi jeg bor da på landet og ferdes i skogen mye. Det som faller på offentlig veg/grøft hvor det kan gå folk prøver ejg å plukke opp. Men hvis dem skulle finne på å skite mitt på stien så tar ejg det opp med en pose og kaster det på et egnet sted. Slår knute på posen og putter den i sekken. Men etter noen år på landet så ser ejg at min største svakhet er å huske å ta med pose godt dem helst skal skite langt unna folkeskikken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BioBag er framstilt av råstoffet Mater-Bi som er 100% biologisk nedbrytbar og komposterbar. Den består av maisstivelse, biologisk nedbrytbar polyester og vegetabilsk olje. BioBagen er fullstendig oppløst innen 45 dager når den plasseres i et regulert komposteringsmiljø, og den gjør dokumentert mindre skade på miljøet sammenlignet med papir og plast.

Jeg tror vel ikke at langt uti skogen er å regne som regulert komposteringsmiljø akkurat. Og vel, selv om posen forsvinner etter 45 dager, så gjør ikke dritten det ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker alltid opp, enten det er hjemme i hagen, i bebygde strøk, eller i utmark og skog - men mindre hun går langt utenfor stien i skogen og gjør fra seg mellom trær og kratt der folk ikke ferdes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som de fleste andre her plukker jeg opp så lenge det ikke er langt utenfor allfarvei. Dessverre ser det ut som fåtallet av andre hundeeiere her i området tenker sånn, så vi går slalom mellom hauger med hundemøkk på gressplener og fortau. :getlost:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Kjenner at dette har potensiale til å bli en tråd hvor jeg har lyst til å lappe til folk. :)

Med mindre hunden løper langt til skogs eller langt pokkerivold ut på ett jorde for å bæsje så plukker jeg opp.

Jeg bor på landet, ett bittelite tettsted, og turer både i nærområdet og i skogen rundt her - jeg plukker alltid opp - uansett hvor landlig vi går og jeg har i alle fall ikke noe kriterie om at det må være gressplen utenfor ett gjerde for at jeg skal plukke opp. Folk ferdes langs veiene og stiene her i området, og folk har ofte med seg barn - barn går ikke alltid på stier eller veier, de går gjerne i grøfter og litt utenfor stien - derfor plukker jeg alltid opp om de gjør fra seg på steder der det kan komme til å ferdes andre.

Og av og til så betyr det at jeg må bære bæsjeposen i flere kilometer på tur gjennom skogen, men jeg bryr meg ikke - jeg gjør heller det - eller, om jeg vet jeg går samme veien hjem så setter jeg bæsjeposen i veikanten og plukker den opp på hjemtur.

Om hundene skiter langt utenfor stien (Noah gjør som regel det, det er viktig å løpe langt og lengre enn langt for å bæsje) så lar jeg det ligge - og også om de skiter på jordet om høsten, da får det ligge med mindre de gjør det mindre enn 10-15 meter fra kanten av jordet, da plukker jeg opp der også.

Jeg kommer aldri til å skjønne at det skal være så problematisk å plukke opp møkka etter hundene jeg - uansett hvor man bor. Og det er tydeligvis enkelte som mener de bor på landet der jeg bor også for det er hauger med møkk som folk ikke plukker opp overalt. I våres plukket jeg med meg andres møkk så fort den dukket opp i flere omganger - hundebæsj er ekkelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg plukker opp helt religiøst i boligstrøk og langs veier. I skogen lar jeg det ligge. Heldigvis liker han å gjøre fra seg i så dypt buskas som mulig så han gjør aldri fra seg på stien.

Vedr bioposer: De forsvinner ikke på magisk måte helt av seg selv. Når de bare ligger oppå bakken blir de liggende i flere sesonger. De er beregnet på kompostering. Da er det bedre å gjøre som nevnt over: Bruke en pose som hanske og bare kaste møkka unna og ta med seg posen. Å sparke et hull og legge bioposen oppi (husk å dekke over igjen) kan fungere glimrende. Det vil fremdeles ta lengre tid en 45 dager men den vil forsvinne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Plukker sjeldent opp i nærområdet. Bare om han bæsjer der folk går /rett utenfor gjerder der folk klipper plen og sånn, skoler og barnehager. I byen plukker jeg alltid opp.

Hvor bor du? Der din hund ferdes kan du egentlig regne med at andres hunder og barn også ferdes, og at bæsjen dermed kan være til bry.

***

Jeg har tråkket i mang en ruke på veien til å plukke opp etter min egen hund for å si det sånn. Det er j@vlig irriterende for å være helt ærlig, når man får svi for andres uansvarlighet når man selv forsøker å være ansvarlig. Og jeg må bare nevne at det er utrolig vanskelig å få ut hundedritt fra pels, selv på korthårete hunder. Jeg har gnidd poter i dusjen i eviglang tid flere ganger, og bannet over den kvalme tørrfordritten som sitter som støpt og stinker i dagesvis.

Små barn har også tendensen til å putte alt de finner inn i kjeften, og de kan rett og slett bli syke av å spise bæsj sant? Så om du bor i et område hvor det ferdes hunder og barn, vær så snill og plukk opp etter deg. Selv i grøfter og under en busk. Du kan regne med at der du ferdes, ferdes også andre likesinnede. Det er en god hovedregel. Det gjelder i bebodde strøk, men også skogsområder i nærheten av bebodde strøk.

Jeg plukker alltid opp etter meg, og skriver under Belgerpias innlegg. Den eneste plassen jeg ikke plukker opp er på jordet til svigers.

Jeg synes det er veldig viktig at hundeiere plukker opp etter seg. Det er ikke bare for å ta hensyn til uggen-faktoren for andre, eller for ikke å gi hundeeiere et dårlig rykte. Det er også et spørsmål om hygiene. Ja, og normal folkeskikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Jeg plukker ikke opp etter hundene mine her hjemme. Det er fordi jeg bor langt til skogs, hvor det ikke er noen andre som bruker terrenget. Det er forøvrig mye vår egen skog og mark her, så da er det ikke noe problem for andre. Når vi er i "sivilisasjonen" er pose i kombinasjon med søpledunk en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min forrige hund var oppdratt til å bajse "på kommando", og da gjorde "vi" gjerne det på plasser der jeg slapp å plukke opp. I skråninger der det er tett i tett med buskas, der jeg ville slitt veldig med å komme frem selv er plasser jeg lar det ligge. Ellers har jeg alltid med meg pose. Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke). Jeg kunne tenkt meg å putte de i fremmedes matavfall også, men det føler jeg er litt frekt så jeg får heller bære den hjem. Her er det utrolig dårlig med offentlige søppelbøtter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker biobag og putter de i søppeltønna for matavfall (som er den eneste som blir tømt ukentlig, de andre blir tømt hver tredje uke).

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekskrementer skal ikke i matavfallet! Det skal i restavfallet.

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kunne inntil i dag si at "Ja, jeg plukker opp alt etter hunden". Men det er fordi hun er valp og konsekvent bare bæsjer hjemme i egen hage... :lol: dvs inntil i dag. Hun tok meg på senga da hun på tur i dag plutselig vandret ut i grøftebuskaset og begynte og gjøre sitt fornødne. Siden hun aldri har gjort nr to på tur før, knapt nok tisset noengang, hadde jeg ikke med pose, så da måtte det bare bli liggende der da. Heldigvis var det ikke et sted der det kan bli tråkket i av folk e.l. Forsvinner nedimellom plantene og ugresset etter noen regnvær :whistle:

Så nå må jeg knyte en pose om båndet og ha med på tur fremover. Vet aldri når det kommer!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jaha? Sier hvem? Jeg har ikke hundeposer liggende i søppelkassen min i tre uker for å si det sånn, og det er så ofte restavfallet tømmes her.

Edit for å understreke at det heter biologisk avfall eller noe på dunken og så lenge det er pakket inn i en pose så ser jeg seriøst ikke problemet. Heller det enn at det legges i restavfallet som blir overstappa etter tre uker og dermed blir skvist...

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vesar sier det: http://www.vesar.no/bioavfall_/cms/65 De som tømmer søpla di.

De sier også spesifikt at hundebæsj skal i restavfallet: http://www.vesar.no/restavfall_/cms/66

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kan jeg godt gjøre den dagen de henter restavfallet mitt ukentlig. Inntil det bruker jeg biologisk nedbrytbare poser som jeg legger i det biologiske avfallet.

Seriøst? Det synes jeg var barnslig demonstrativt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...