Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

(Og sistnevnte må være opp til hundeeier og omgangskretsen rundt eier å vurdere. Det går ikke an å sitte over internett og vurdere det, IMO).

Gjelder dette alle spørsmål som omhandler dyrevelferd, eller bare utstrakt burbruk?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke :)

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten!

DET er berre tull! Eg er vel av dei heilt få her inne som ikkje er heilt mot burbruk, men å byrje å argumentere mot å IKKJE bruke bur, som du gjer i heile innlegget ditt, DET blir heilt feil. Trur nok det er mange her inne som kan (og kjem til å) motbevise det meste av det du skriv.

Det er forøvrig ikkje slik at du må velje mellom å ha hunden i bur, og å ha han i senga di...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke :)

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Og du kaster deg innpå med den fulle tyngden som 8 ukers erfaring som hundeeier gir. Jeg noterer ivrig. Tusen takk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin".

Aha. Trygg plass på ferie? Hundene jeg har hatt må være innamri miljøsterke som klarer å slå seg til ro uansett hvor vi er, og de har til og med vært av forskjellige raser og hatt forskjellige oppvekstkår (sånn for å understreke det liksom.)

Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Her i huset er det også småbarn, og jeg tenkte det var lettere å lære barnet å ikke plage hundene generelt jeg- Ikke bare når hun må gjemme seg inni i et bur.

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke :)

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Så hvorfor er det bur i stuen, hvis det bare brukes som en seng? Hva er effekten da? Er poenget det at du må ha et bur i stuen så valpen din kan ha et sted å gjemme seg for dere? Må hunden virkelig ha et lite trangt sted som den ser på som trygghet? Igjen, heldige heldige hundene mine, som føler trygghet i hele huset vårt de!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Aha. Skit. Jeg har sovet med hund på rommet i 22 år. Og hundene mine må være ekstremt godt oppdratt og ha et fantastisk gemytt som godtok babyen her i huset med engang, og ikke blitt eiersyke pga av det. Her i huset så er babyen en del av flokken, som beskyttes og passes på som valpen blir. Ikke noe eiersykhet her i huset, men det har kanskje noe med at jeg må være en fantastisk hundeoppdrager som klarer å få dette til?

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Konsekvensene? Utdyp gjerne pelase.

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Øøøh nei. "Gå ned fra sengen" "Gå ut av rommet" Særdeles enkle kommandoer som er like enkle å lære som sitt og dekk.

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Aaaaha. Seperasjonsangst av å sove sammen med meg! Now it all makes sense! ... Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Tror ikke du faktisk vet hva seperasjonsangst faktisk er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og du kaster deg innpå med den fulle tyngden som 8 ukers erfaring som hundeeier gir. Jeg noterer ivrig. Tusen takk.

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Lenke til kommentar
Del på andre sider

HAHA! jeg har 18 års erfaring med hund, faren min har oppdrett av retrievere, og driver kennel! Stemoren min sitter i styret til NKK.... Så det er ikke utifra 8 uker nei xD

Beklager, men du skriver som du har hatt hund i 2 uker, maks... hvis du har hatt hund i 18 år så hadde du vel neppe hunder i bur før? Hvordan løste du det da? Fikk hundene dine seperasjonsangst? Ble de eiersyke?

Er det sånn du fikk denne erfaringen? Jeg har hatt *telle* 8 hunder siden jeg ble 18, og alle unntatt 3 kom til meg som voksne hunder med issuess, ingen av de har hatt problemene du prater om til tross for at jeg aldri har hatt bur. Jeg har også en liten sønn, når jeg fikk han hadde jeg to hunder (som ikke fikk lov til å sove på soverommet fra jeg ble gravid) og vet du: han ble allergisk. Du skjønner, det er ganske så genetisk det.

Ingen av hundene var i nærheten av å bli eiersyke, dette er en jack russel terrier på 12 år som hadde sovet i senga hele livet (du som er så flink vet vel at hvis det er noen hunder som kan bli "eiersyke" så er det terriere?) og en Groenendael på 7år. Min konklusjon er at enten er du helt elendig på å oppdra hunder eller så er jeg et hundegeni...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld med her bare MÅ jeg skrive en kommentar...

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten! Tenk visst dere skal på ferie? Da er det viktig at hunden har med seg "den trygge plassen sin". Her i huset har vi småbarn og da synes det på hunden at det er godt for den å kunne gå å legge seg i buret for å få fred. Regelen her i hus er, ligger valpen i buret, ikke rør den!

Selvfølgelig blir det litt piping og klynking i begynnelsen, men hunden lider ikke :)

Vi har ett bur på stua, ett midre ett på soverommet (det skal bort når valpen er blitt 4 månder!) og ett i bilen. Det på stua står åpent hele tiden slik at valpen har ett fristed og en fast plass, noe som skaper trygghet!

Lar du hunden sove i senga eller på soverommet kommer du/dere til å slite når hunden blir eldre og du kanskje får en baby i hus. For det første ska babyen sove på soverommet deres den første tiden, hunden kan bli eiersyk. Visst du lar babyen og hunden sove på samme rom kan dette fremkalle allergi hos barnet (og deg selv for den saks skyld...).

Bestem deg tidlig for hva du vil gjøre, og hva som skal være "plassen" til hunden. Tenk over konsekvenser som kan komme senere osv...

Det er utrolig vanskelig å trene bort det at hunden har lov å ligge på soverommet, senga, soffaen osv..

Får den sove sammen med deg kan den få seperasjonsangst senere når den skal være hjemme alene eller plutsleig ikke får lov å ligge der. :)

Ingen av mine hunder har bur, og vet du hva? De kan slappe av stort sett over alt, de trenger ikke en gang sin faste seng. Jeg må si det er deilig å slippe å drasse på et bur hver gang vi skal på ferie eller sove på hotell eller hos venner. Da sover de enten i senga eller på et teppe på gulvet (trenger ikke engang å være et fast teppe! :blink: )

Jeg syns det er MYE bedre å venne hundene til å sove hvor som helst og på "hva som helst" enn å binde de til et bur. Fast plass til hunden syns JEG skaper mer utrygghet enn trygghet. Mine kan sove over alt de :) Det trenger ikke være værre enn at hunden vet at når den sover får den være i fred. Ingen av mine sliter heller med å falle til ro (basenjien bruker dog litt lenger tid enn Grand Danoisen, men det er jo litt rasebetinget..)

Ingen av mine har separasjonsangst heller, å vet du hva? BEGGE sover i senga innimellom, men ikke hver natt og de har nada problemer med å sove alene på stua eller i senga eller på gulvet på natta. Og det på tross av at de stort sett sover i senga.

Jeg må ha ekstraordinære hunder altså.

Jeg tror det er mye viktigere å variere så hunden blir trygg overalt (som en slags miljøtrening) enn å gjøre den avhengi av bur, eller en type seng for den saks skyld.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også barn. Ei datter på 6 mnd som krabber rundt og kaster utover leker. MEN jeg tar da ikke hunden min i bur for at datteren min roter litt i huset. Det er ikke hunden som skal straffes for at jeg har ei datter som kommer til å rote en del oppover årene. Nei, da lærer jeg heller at hunden skal la lekene til barnet være i fred - for den har egne leker. Nå er det såppas at jeg har plassert ei grind til stua slik at hunden ikke har tilgang der pga lekene om natta - men resten av huset er det fritt tilgang på. Ting kan løses så enkelt om man bare vil det og kanskje ser litt høyere på hunden sin også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe innmari mye piss*

Jeg har ALDRI hatt en hund med seperasjonsangst. Jeg har derimot hatt en med angst for små rom, feks gang uten vindu, tette bilbur osv. Hun sov i senga mi om jeg ønsket det, i stua om jeg ønsket det, i bilen (løs) om jeg ønsket det. Men hun måtte ha mulighet til å se ut et vindu. Har jeg brukt bur innendørs noen gang?? Nix, selv ikke med nyopererte hunder. De ligger der de får beskjed om å ligge. Unntaket er Valpis, er det for hardt legger hun seg, men ligger max 5 min før hun reiser seg og seeeeeeeeeeeer på meg med et blikk som sier "ligg på steinharde gulvet sjæl!" Hun har reist med bil, tog, båt og buss uten bur. Nada problemas. Hun er da en Grand Danois, i tilfelle str skulle ha noe å si...

Ingen av mine hunder har bur, og vet du hva? De kan slappe av stort sett over alt, de trenger ikke en gang sin faste seng. Jeg må si det er deilig å slippe å drasse på et bur hver gang vi skal på ferie eller sove på hotell eller hos venner. Da sover de enten i senga eller på et teppe på gulvet (trenger ikke engang å være et fast teppe! :blink: )

Ingen av mine har separasjonsangst heller, å vet du hva? BEGGE sover i senga innimellom, men ikke hver natt og de har nada problemer med å sove alene på stua eller i senga eller på gulvet på natta. Og det på tross av at de stort sett sover i senga.

Jeg må ha ekstraordinære hunder altså.

Jeg tror det er mye viktigere å variere så hunden blir trygg overalt (som en slags miljøtrening) enn å gjøre den avhengi av bur, eller en type seng for den saks skyld.

Signeres.

Kristinauu Jeg passer da den ene hunden til Kaja nå. Hun kom til ukjente mennesker, hunder, katter, høns, hester og hus og la seg akkurat der vi ba henne. Om natta sover hun akkurat hvor hun vil, i hundesofa, på gulvet eller i lenestolen. Hun kan tom velge mellom tre rom :blink: Ja hun har tom sovet sammen med meg to netter.

Jeg måtte ha påbygd huset her om de alle skulle ligget i bur om natta jeg... Stakkars Rak hadde ikke kjent igjen huset sitt :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aha. Trygg plass på ferie? Hundene jeg har hatt må være innamri miljøsterke som klarer å slå seg til ro uansett hvor vi er, og de har til og med vært av forskjellige raser og hatt forskjellige oppvekstkår (sånn for å understreke det liksom.)

Har en seberian husky også som ikke er vant til å såve i bur, han klarer fint å tilpasse seg nye steder, men jeg synes det er veldig greit å ha noe han kjenner igjen og føler seg trygg med når vi er andre plasser enn hjemme. Han stresser mye i begynnelsen når han kommer til nye steder og skal sove der første natta.

Her i huset er det også småbarn, og jeg tenkte det var lettere å lære barnet å ikke plage hundene generelt jeg- Ikke bare når hun må gjemme seg inni i et bur.

Selvølgelig har ikke barna lov å "plage" valpen uansett hvor den er hen i huset, men når du har en på 3 år og en 5 år som løper rundt i huset dagen lang (Har de kun på helgtid så er litt vanskelig å opprettholde den med at de ikke har lov å herje inne når de tydeligvis har lov til det hjemme...), barna skal selvfølgelig lære seg å respektere hunden!

Så hvorfor er det bur i stuen, hvis det bare brukes som en seng? Hva er effekten da? Er poenget det at du må ha et bur i stuen så valpen din kan ha et sted å gjemme seg for dere? Må hunden virkelig ha et lite trangt sted som den ser på som trygghet? Igjen, heldige heldige hundene mine, som føler trygghet i hele huset vårt de!

For det første er ikke buret trangt, har en liten hund som ikke blir større enn 14 kg, buret er bergnet til store hunderaser, så en kan vel ikke si at buret er trangt.... Effekten er at når buret blir tatt med på campingtur osv så har hunden noe den kjenner igjen. Og hunden venner seg tl buret uten at en trenger å "stappe den inn i buret og vente til den slutter å klynke" som faktisk veldig mange gjør.. Hundene mine føler seg trygg i hele huset de å, men fint at de har en "egen" plass.

Aha. Skit. Jeg har sovet med hund på rommet i 22 år. Og hundene mine må være ekstremt godt oppdratt og ha et fantastisk gemytt som godtok babyen her i huset med engang, og ikke blitt eiersyke pga av det. Her i huset så er babyen en del av flokken, som beskyttes og passes på som valpen blir. Ikke noe eiersykhet her i huset, men det har kanskje noe med at jeg må være en fantastisk hundeoppdrager som klarer å få dette til?

Jeg som faktisk har en søster som oppbygde allergi av det vet hva jeg snakker om. Hva skjer visst hundene dine IKKE får sove på rommet ditt ei natt? Jeg mente ikke at hunden nødvendigvis trenger å bli eiersyk, det var noe jeg nevnte for å understreke ett poeng. Trenger ikke være noe vanskelig å få til det du gjør, men er det ikke bedre å være på den sikre siden? Og hva er det du skal fram til?

Konsekvensene? Utdyp gjerne pelase.

Konsekvensene av det du lærer hunden din når den kommer i hus. Har du hatt hunden i 4 år og den alltid har hatt lov å ligge i soffaen for eksempel, så er det ikke bare å trene det bort visst det plutselig skjer forandringer i livet ditt som tilsier at hunden ikke kan ligge der lenger. Eller visst du har med hunden på besøk til folk som ikke vil ha hund i soffan? Den hopper jo selvfølgelig oppi alikavell når den vet at det er lov.

Sier ikke at det ikke finnes omveier, og gode trenignsmetoder, bare sier at det er noe en bør tenke over. Eller visst hundene dine er "utehunder" kan du ikke bare plutselig en dag etter noen år ta dem inn i huset og forvente at de skal oppføre seg deretter,...

Øøøh nei. "Gå ned fra sengen" "Gå ut av rommet" Særdeles enkle kommandoer som er like enkle å lære som sitt og dekk.

Ikke etter 3 år nei.... men ok. Er ikke intressert i å diskutere det der, gå inn på canis å les litt :)

Aaaaha. Seperasjonsangst av å sove sammen med meg! Now it all makes sense! ... Nei, det har ingen ting med det å gjøre. Tror ikke du faktisk vet hva seperasjonsangst faktisk er.

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på :) Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ALDRI hatt en hund med seperasjonsangst. Jeg har derimot hatt en med angst for små rom, feks gang uten vindu, tette bilbur osv. Hun sov i senga mi om jeg ønsket det, i stua om jeg ønsket det, i bilen (løs) om jeg ønsket det. Men hun måtte ha mulighet til å se ut et vindu. Har jeg brukt bur innendørs noen gang?? Nix, selv ikke med nyopererte hunder. De ligger der de får beskjed om å ligge. Unntaket er Valpis, er det for hardt legger hun seg, men ligger max 5 min før hun reiser seg og seeeeeeeeeeeer på meg med et blikk som sier "ligg på steinharde gulvet sjæl!" Hun har reist med bil, tog, båt og buss uten bur. Nada problemas. Hun er da en Grand Danois, i tilfelle str skulle ha noe å si...

Signeres.

Kristinauu Jeg passer da den ene hunden til Kaja nå. Hun kom til ukjente mennesker, hunder, katter, høns, hester og hus og la seg akkurat der vi ba henne. Om natta sover hun akkurat hvor hun vil, i hundesofa, på gulvet eller i lenestolen. Hun kan tom velge mellom tre rom :blink: Ja hun har tom sovet sammen med meg to netter.

Jeg måtte ha påbygd huset her om de alle skulle ligget i bur om natta jeg... Stakkars Rak hadde ikke kjent igjen huset sitt :lol:

Kan jo også legge til Kristinauu, at den hunden Tulip og Raksha nå passer for meg er 7 mnd gammel.. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på :) Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Igjen: hva gjorde du før du fikk bur? Bur var ikke akkurat vanlig for 18 år siden. Å ha hunder stående ute på kennel teller ikke, det skjønner du vel. Og å sitte i styret i NKK gir ikke mer hundeerfaring liksom. Jeg kan ikke planker, men jeg jobber med byggevare, skjønner? Og JO! Det har alt å si hvordan du oppdrar hunden. Å putte den i bur er ikke å oppdra, å putte den i bur er SELVFØLGELIG ikke det beste for hunden (seriøst, det argumentet er nytt for meg, at en frisk hund skal ha godt av det liksom), og man kan ikke leve luksus i bur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på :) Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Det beste for hunden er ikke å bli stappet inni et bur. Jeg vet om ei dame som hadde 30 års erfaring med hund, men endte fortsatt opp som norges største dyremishandling/vannskjøttingsak- Så det er hva man gjør med erfaring som har noe å si.- Ikke at faren din har gjort ditten og datten eller stemoren din sitter i det og det.. Faren min har 30 års erfaring med å være kaptein på båt, det gjør fortsatt ikke at jeg kan styre en skute, gjør det?

Og det virker faktisk ikke ut som du har så mye erfaring med hund, trening og adferd, på måten du uttaler deg på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kristinauu

Da kan vel jeg også tilføye at Akela har fått ligge i sofaen hver eneste dag av sitt liv, til vi nå fikk en ny. Det var et par "Heihei" (kontaktlyd) og "Gå ned", så var det problemet løst. Så jo, det går faktisk ann å trene en hund til å slutte med en vane..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel. Vil si at jeg sitter med en del kunnskap når det gjelder hund, men man kan aldri få nok kunnskap om hund. Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Inni alle burene vi har er det myk madrass på ene siden av buret og ett litt hardere underlag på andre siden. Valpen har også mange leker/bein inni buret som han har å tygge på :) Ser ut som om at han koser seg inni der, så da blir buret stående.

Og dette vil du jeg skal tro på? DU har personlig 18 års erfaring med hund, pappa driver kennel, ste-mor "sitter" i NKK (hvordan gjør man det, egentlig?) - og du har en 4 måneder gammel blandingsvalp? Nettopp.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden :)

"stakkaren" som du sier TS er har allerede innsett at man ikke trenger bur...

Bur er ingen fin investering inne, det er en uting, man klarer seg helt fint uten.

Sånn til referanse så har jeg 22 år med hund i hus og ingen har bodd i bur inne altså..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden :)

Det har du lært på 18 års erfaring. Gratulerer :aww:

(Bare for at du snakket om personangrep)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel vel, til den stakkaren som begynte denne tråden (som ikke ville ha noen diskusjon), jeg anbefaler bur, folk flest klarer seg fint uten, men jeg mener bur er en fin ivestering både for deg og hunden :)

Nå sitter det nok mange spente mennesker i det ganske land og lurer på hvordan det er mulig å bruke penger på noe man absolutt ikke trenger, som man ikke får renter eller annen avkastning av, til å bli en INVESTERING? Det er altså sånn at pappa er oppdretter, stemor "sitter" i NKK, og du jobber på Børsen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nesten ikke jeg tørr og entre denne tråden, jeg eier nemlig et bur jeg... Milla har senga si i ene enden av stua og buret sitt i andre enden. Om jeg sier 'gå på plassen din' velger hun den plassen som passer henne best akkurat da, buret eller senga. Hun bruker og rusle litt i mellom disse plassene, og lekene hennes ligger strødd på en sti i mellom bur og seng. Det hender vi luker burdøra når vi legger oss/går ut, men det virker som det er ganske ett fett om den er igjen eller ikke. Men så klart- om hun ligger og snorker i senga si, gidder jeg ikke mase på henne om å gå i buret.

Forøvrig eier jeg også et tøybur som jeg kun bruker når jeg skal på treninger/stevner ol.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Det er derfor man har alenetrening, kjære deg.

Jeg har 18 års erfaring med hund, stemoren min sitter i NKK, faren min driver oppdrett og kennel.

Jeg kan ikke helt se hva din far og stemor har med dette å gjøre, du tror vel ikke alvorlig at du vet alt de vet? Og så tenker jeg at du antakelig er 18 eller noe eldre, siden du sier du har 18 års erfaring og trekker inn foreldre. Hvor mange hunder har du selv eid og hatt ansvar for, og hvor mange hunder har du personlig oppdratt og/eller trent?

Mange forskjellige meninger og trenignsmetoder, men det viktigste er, DET BESTE FOR HUNDEN. Så lenge hunden lever ett luksusliv og har det topp, så har det ikke så mye å si hvordan du oppdrar den. Hver sin smak og behag...

Det beste for hunden er ikke å måtte befinne seg i bur med lukket dør. Det beste for hunden er ikke å måtte gjemme seg unna for å føle seg trygg. En tilværelse der bur med lukket dør over tid er en del av hverdagen er ikke et luksusliv.

Hvordan man oppdrar hunden har alt å si for hvor mye frihet man kan tillate seg å gi den, og jo mer frihet hunden kan få, jo bedre har den det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror nesten ikke jeg tørr og entre denne tråden, jeg eier nemlig et bur jeg... Milla har senga si i ene enden av stua og buret sitt i andre enden. Om jeg sier 'gå på plassen din' velger hun den plassen som passer henne best akkurat da, buret eller senga. Hun bruker og rusle litt i mellom disse plassene, og lekene hennes ligger strødd på en sti i mellom bur og seng. Det hender vi luker burdøra når vi legger oss/går ut, men det virker som det er ganske ett fett om den er igjen eller ikke. Men så klart- om hun ligger og snorker i senga si, gidder jeg ikke mase på henne om å gå i buret.

Forøvrig eier jeg også et tøybur som jeg kun bruker når jeg skal på treninger/stevner ol.

Har flere bur enn antall hunder jeg også. Men jeg ser ingen grunn til at jeg behøver å stenge hundene mine inn i disse burene til stadighet, fordet... Det er kanskje DET som er litt av essensen in denne diskusjonen.

Om man har et elektrisk halsbånd betyr vel ikke at man må bruke det til daglig heller. Men det er ikke dermed sagt at det ikke FINNES visse bruksområder for det. Men ikke hver dag, hele tiden, til stadighet, liksom. (Sånne funker faktisk veldig bra og kunne egentlig vært brukt til laaaangt mer enn bare sauerenhetstrening)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Akkurat det med at hunden følger den rundt i huset er da rimelig enkelt å lære den at den ikke trenger, uten å bruke bur. Nå har jeg en hund som er veldig knyttet til oss, og helst skal følge med på hvor vi er og hva vi gjør, men han har ingen problemer med å skjønne "bli!" om jeg er på besøk hos mine foreldre og skal ned i underetasjen for å gå på toalettet eller lignende.

Han sover hvor han vil, bare ikke i sengen vår (han sov i sengen som valp). Han har ikke problemer med å finne roen hos folk vi er på besøk hos, annet enn at han bruker litt ekstra tid på å snuse rundt for å bli kjent med stedet.

Å gi hunden et trygt og fint sovested er greit nok, men det behøver ikke å være et bur. Det kan like gjerne være i hjørnet i sofaen, i en kurv, i en hundeseng, eller lignende. Å ha en hund som absolutt må ha med seg "sengen" sin (altså buret) overalt, høres slitsomt ut. Jeg har et bur stående i stuen, og han sover gjerne i det om natten (det står åpent), men det er altfor svært til at jeg kan ta det med meg om jeg skal noen steder. Det er mye lettere å bare ta med et teppe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Var ikke det jeg mente... Det jeg mente var at visst hunden er vant til å få være med på alt og være med deg over alt i huset (noe de fleste hunder gjør, ganske normalt), og den i tillegg får såve sammen med deg så kan det bli ganske vankelig for deg etterhvert.

Min yngste hund sovner overalt, hun er trygg, hun har vært med oss overalt som valp, hun sovner i en stol på utstilling, hun roer seg når jeg kommer til nye steder med en gang, og hun roer seg om hun er hos folk som passer henne om jeg ikke er der. Hun sover i senga om natta, noenganger på kjøkken og stue etc, hun har fritt valg. Er vi bortreist ligger hun der hun får beskjed om. mye lettere å ta med en hundeseng eller teppe enn et helt bur iallefall, men vi har reist ofte uten seng ol også, 0 problem med å roe seg. Jeg ser liksom ikke grunnen til at jeg skal drasse med meg et bur jeg, at hunden har det så bra i bur.

Hun er også en hund som vil fotfølge meg overalt fordi hun vil være der det skjer, men sier jeg nei vent så går hun og legger seg, jeg trenger ikke å stenge henne inne noe sted.

Denne hunden som da har vært med oss overalt på alt sitt hele liv er hjemme alene 8 timer hver dag, da har hun huset for seg selv, har filmet henne og hun ligger i hundesengene, sofaen, eller i gangen. Ingen seperasjonsangst her.

Jeg har brukt bur i 4 dager for å lære henne at vi sov om natten, bur bruker jeg i bil fordi det er det som er sikrest, har tøybur med meg på utstilling i ny og ne, men som regel gidder jeg ikke fordi hun bare legger seg i stolen min og sovner.

Min eldste hund sov i bur i 3 dager, men så så vi ikke poenget med å ha bur inne og byttet ut med en hundeseng og hun har bare vært i bur i bilen etter det. Hun har 0 problem med å roe seg borte, hun er forøvrig en border collie og de skal vist være veldig stresset men hun legger seg rett ned under et bord og sovner.

Er intresant å se hvordan jeg har nå 3 hunder og ingen har behøvd bur, ene måtte jeg bruke bur neon dager for å lære henne at vi sov om natten.

Min mellomste hund overtok jeg for 2mnd siden og hun var et burvrak, helt fiksert på buret, klarte ikke slappe av uten det, løp til det så fort noe ikke skjedde, det gjorde vondt å se henne slik. Min Corgi begynte å løpe i forveien og stoppe henne fra å gå i buret, hun stod og blokkerte veien og lærte henne at vi ikke trengte dette. Dette holdt hun på med i mange uker, Buret stod åpent her i huset, mens Amiga løp alltid og stoppet henne, eller fikk henne ut derfra. Nå har jeg en hund som er trygg på å sove overalt, hun slapper av i sofa, hundesenger, bil og alt. Ingen panikk etter bur lenger. Hun sover i et åpent bur om natten eller gulvet, eller stua. fritt valg.

Jeg klarer bare ikke å se grunnen din til at bur er noe man burde ha.

Også er jeg enig med SusanneL:

Har flere bur enn antall hunder jeg også. Men jeg ser ingen grunn til at jeg behøver å stenge hundene mine inn i disse burene til stadighet, fordet... Det er kanskje DET som er litt av essensen in denne diskusjonen

Det går på fornuftig burbruk. Jeg har også mange bur, men bruker de skjeldent.

og forøvrig kristinauu, jeg har 4 tantebarn, alle har lært at når hundene ligger i sengene så skal de ha fred, de har ingen behov for bur. Vi har hatt mange av de på overnatting besøk og alt, de har lært seg å ikke plage hundene, sier vi stopp er det stopp og hundene får gå løse. Det er ikke hundene som skal straffes fordi barnene ikke har lært seg ting. Forøvrig er de fra 1-6 år. Og ingen av hundene har seperasjonsangst av å måtte sove på et annet rom en natt eller to selvom de er vant til senga/soverommet vårt :)

Det å gå til personlig angrep på folk fordi du ikke liker andres meninger er ikke spesielt koselig :)

Jeg har flere bur men det er litt med måten man bruker de på, ingen hund trenger det for å leve og ha et bra liv. Du kan jo selv prøve å ligge i et bur du kan stå og strekke deg i i 8 timer og se hvordan du liker det. Når de går i grinder eller løse i huset kan de endre temperaturer de sover på, hvor de ligger, mykt hardt, istedenfor et bur hvor de ikke kan bytte noe underlag og temperatur (noe hunder gjør ofte iløpet av natten). Mener du virkelig at det beste er bur? :)

Det er værre for hunden å ikke sove i bur om natten!

Jeg vil heller ha en hund som er trygg overalt istedenfor en som trenger et bur for å slappe av. Samt, jeg tror ikke hundene som har huset, og rom og fri tilgang til alt har det værre enn de som ligger i bur, men

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...