Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Om det er tiden og mengden, så er det ikke opp til hver enkelt. Hvor vanskelig kan det være å innrømme det?

Er ikke vanskelig å innrømme i det hele tatt - hvis det hadde stemt. Hvis de bruker for mye, så er det loven som slår inn og ikke hva jeg eller du mener - vi kan bare mene noe om når denne grensen begynner å nærme seg. JEG syns det er for mye med 1/3 av hundens liv, men slik loven er så hjelper det lite hva jeg mener - det er som sagt opp til hver enkelt. Samme som du er imot at jeg brukte bur på natt (mange som har svart, så kanskje jeg roter) - du kan si det og mene hva du vil, men det er fortsatt opp til meg,- er det ikke?

Og siden vi sammenligner hund og barn - jeg har en 14 åring og en 17 åring i huset, begge to er i en alder hvor de kan bli utsatt for mye farlig, som dop og fyll. Burde jeg låse de inne, for deres egen sikkerhets skyld, til de har blitt modne og voksne nok til å klare seg ute i den store verden?

Tja .... det hadde vel vært riktig for den 14 årige jenta i Trondheim som ble voldtatt av 3 og som tok sitt liv i etterkant. 14 år og ute sent alene på kvelden i område der det ble drukket tett - uten tilsyn av foreldre. Skikkelig ille, men man har da mange eksempler på at det kanskje ikke er så dumt å ta litt ansvar som forelder heller - de tror de er verdensmestre og kan takle alle situasjoner - men det er dessverre ikke slik. Å sperre de inne høres ut som hele tiden slik du sier det, men å begrense noe er ikke det dummeste - 14 åring har ingenting ute å gjøre kl 12 på kvelden, spesielt i områder der det drikkes tett - etter min mening, så ja,- steng henne inne :)

Jeg er ikke helt sikker på om du siterer riktig her, så vidt jeg veit så har jeg bare nevnt at hunder også skader seg i bur, ergo er ikke det å ha hunden i bur for dens egen sikkerhets skyld et holdbart argument.

Stemmer, edit ble plassert over quote istedet for under og havnet på feil person. Argumentet er holdbart for meg. Jeg har hatt hunden i bur under valpetiden og den har ikke skadet seg - fakta. Hva som har skjedd hvis den har vært uten bur vet ingen - kunne gått bra og kunne gått ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Jeg har min hund sovende i bur, for det var hun vant med da jeg fikk henne. Det er et sted hun trives veldig godt og går selv, og jeg har aldri hatt noen problemer med det. Så lenge buret er stort nok til at hunden kan få strekke seg helt ut og bevege seg helt uten problemer, vil jeg ikke si at jeg ser på det som noe problem. Min erfaring er posetiv:) Veldig greit om du en gang må ha hundepass over natta også, for iallfall min hund har slått seg til ro der uten problemer om det er hos hundevakt eller på hytteturer ect.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2921244950055654826S500x500Q85.jpg

2866463880055654826S500x500Q85.jpg

Vi har hatt hunder her på sonen også som kom seg ut av bur/sloss med buret.

Men nei, det skjer vel aldri da :rolleyes2:

Så enig med 2ne her, jeg hører mer om hunder som skader seg i bur enn skader seg løs hjemme...

Der har du det som skjer når en hund KJEDER seg i buret, den blir ikke passiv, det blir aktiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting blir ikke riktig bare fordi du sier det heller, så hva med å begynne å argumentere fremfor å slenge ut bastante påstander om at andre ganske enkelt tar feil, helt uten noen begrunnelse?

NØYAKTIG hva jeg vil frem til. Ting er ikke slik bare fordi noen påstår det.

Det finnes flere sider av saken.

Jeg påstår ikke at det ene eller andre ER slik, jeg motsier bare utsagn som fremlegges som sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du det som skjer når en hund KJEDER seg i buret, den blir ikke passiv, det blir aktiv..

Nei, der har du det som skjer når en hund blir panisk.

Jeg påstår ikke at det ene eller andre ER slik, jeg motsier bare utsagn som fremlegges som sannheten.

Nei, du motsier begrepsdefinisjoner også du, bare sånn fordi.

Og det er fremdeles greit å argumentere fremfor å bare påstå, de aller fleste her argumenterer for sitt syn, de slenger ikke bare ut påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke vanskelig å innrømme i det hele tatt - hvis det hadde stemt. Hvis de bruker for mye, så er det loven som slår inn og ikke hva jeg eller du mener - vi kan bare mene noe om når denne grensen begynner å nærme seg. JEG syns det er for mye med 1/3 av hundens liv, men slik loven er så hjelper det lite hva jeg mener - det er som sagt opp til hver enkelt. Samme som du er imot at jeg brukte bur på natt (mange som har svart, så kanskje jeg roter) - du kan si det og mene hva du vil, men det er fortsatt opp til meg,- er det ikke?

Hvilken lov er det du henviser til nå, liksom?

Tja .... det hadde vel vært riktig for den 14 årige jenta i Trondheim som ble voldtatt av 3 og som tok sitt liv i etterkant. 14 år og ute sent alene på kvelden i område der det ble drukket tett - uten tilsyn av foreldre. Skikkelig ille, men man har da mange eksempler på at det kanskje ikke er så dumt å ta litt ansvar som forelder heller - de tror de er verdensmestre og kan takle alle situasjoner - men det er dessverre ikke slik. Å sperre de inne høres ut som hele tiden slik du sier det, men å begrense noe er ikke det dummeste - 14 åring har ingenting ute å gjøre kl 12 på kvelden, spesielt i områder der det drikkes tett - etter min mening, så ja,- steng henne inne :)

Det er forskjell på å oppdra og å sperre inne, både på barn og hund. Jeg antar også at med å sperre inne 14 åringen, så mener du ikke å lenke henne fast i senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer med mine synspunkt jeg nå, så får dere nå bare skyte meg om dere er helt uenige, men er slik jeg ser det :whistle:

Her skaffer man seg et familiemedlem, også putter man den i bur? Det er jo du som eier som velger valpen, du velger å anskaffe deg en valp, det er ikke valpen som velger deg - men motsatt. Også tar du med deg ditt nye familiemedlem hjem, altså en baby, og stapper den i et bur? :icon_confused:

Drama (hunden vår) er 4 mnd, romsterer noe ENORMT om natten, men bur har aldri vært en diskusjon, selv om vi er søvnløse og oppgitte, er dette som en baby, og vi bruker tid sammen med henne for å roe henne ned noe som fungerer - nå sover hun hele natta og er rolig - UTEN BUR :aww: Så jeg mener at dette KAN endres om man virkelig vil, man har jo selv skaffa valpen, så hvorfor ikke gi hunden den friheten og vise at den er et verdig familiemedlem? Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min hund sovende i bur, for det var hun vant med da jeg fikk henne. Det er et sted hun trives veldig godt og går selv, og jeg har aldri hatt noen problemer med det. Så lenge buret er stort nok til at hunden kan få strekke seg helt ut og bevege seg helt uten problemer, vil jeg ikke si at jeg ser på det som noe problem. Min erfaring er posetiv:) Veldig greit om du en gang må ha hundepass over natta også, for iallfall min hund har slått seg til ro der uten problemer om det er hos hundevakt eller på hytteturer ect.

Hvis jeg noen gang skulle trenge hundepass av noen som var så inkompetente at de trengte bur for å ha hundene mine, ville jeg ha takket nei. Aldri i livet om jeg ville dratt på hyttetur med bur, heller. Hundene mine kan være i bur helt greit de. Det er bare å si "gå inn", så gjør de det. Legger seg ned og sover gjør de og, men hvorfor i all verden skal de legge seg i et bur for å sove. De er hunder, ikke marsvin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å oppdra og å sperre inne, både på barn og hund. Jeg antar også at med å sperre inne 14 åringen, så mener du ikke å lenke henne fast i senga.

Hun løper vel sint på rommet sitt elns. Hun vil vel være ute av 'buret' som huset er og vil være fri - HUN gjør vel ikke noe feil, så hvorfor skal du straffe henne med å stenge henne inne i huset da? Hun har behov for å skifte 'underlag' og være sosial, gjerne en liten sup drikke osv ...

Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller?

Som diskutert her flere ganger - jo,- man 'stenger' inne et barn i sprinkelseng - ja, den er beregnet for å hindre bevegelsesfriheten til barnet, akkurat som et bur er. (fordi om det har et tak er det det samme) Det er derfor slike som meg brukte bur under valpetiden - for barnets (valpen) sikkerhet, akkurat som sprinkelseng ble brukt på barnet (ungene). Dette er ikke noe hverken barn eller hunder trenger hele sitt liv naturligvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun løper vel sint på rommet sitt elns. Hun vil vel være ute av 'buret' som huset er og vil være fri - HUN gjør vel ikke noe feil, så hvorfor skal du straffe henne med å stenge henne inne i huset da? Hun har behov for å skifte 'underlag' og være sosial, gjerne en liten sup drikke osv ...

Seriøst? :icon_confused:

Nå er vel ikke min oppdragelse av min 14 årige datter temaet her, MEN.. Nei, hun løper ikke sint på rommet sitt eller noe sånt fordi at hun ikke får lov til å gå ut og drikke. Hun har helt klart et behov for å "skifte underlag" og være sosial, men siden hun er "lydig", så opplyser hun meg om hvor hun skal, og hun kommer hjem til fastsatt klokkeslett. Siden jeg ikke er noe for å straffe hverken barn eller hund for noe de kanskje kan komme til å gjøre, så låser jeg henne heller ikke inne på rommet sitt, for sikkerhets skyld. Det gjør meg kanskje til en uansvarlig mor, det? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som diskutert her flere ganger - jo,- man 'stenger' inne et barn i sprinkelseng - ja, den er beregnet for å hindre bevegelsesfriheten til barnet, akkurat som et bur er. (fordi om det har et tak er det det samme) Det er derfor slike som meg brukte bur under valpetiden - for barnets (valpen) sikkerhet, akkurat som sprinkelseng ble brukt på barnet (ungene). Dette er ikke noe hverken barn eller hunder trenger hele sitt liv naturligvis

Da kan man jo spørre seg alderen på barnet i sprinkelsengen? Et spedbarn opp til det ikke kan å krabbe/gå har jo ikke skade av å ligge i en sprinkelseng? Om noen velger å la barnet ligge i sprinkelseng til 3 år (eller eldre?) er jo kanskje en sikkerhet for at barnet ikke skal stikke ut om natta og ut i gaten/nabolaget? Har vært borti enkelte barn som gjør det, og da er det tryggere selvfølgelig å la barnet ligge i en sprinkelseng. Men hva er sannsynligheten for at en valp åpner ytterdøra og stikker ut i gatene?

Mulig det er bare jeg som ser det fra denne siden, men hva kan en valp gjøre som er så forferdelig farlig inne? Bite i stykker sko, klær, ødelegge møbler, rive i stykker diverse ting osv. Dette kan jo læres bort, akkurat som at man må lære barnet å holde seg inne om den stikker av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke min oppdragelse av min 14 årige datter temaet her, MEN.. Nei, hun løper ikke sint på rommet sitt eller noe sånt fordi at hun ikke får lov til å gå ut og drikke. Hun har helt klart et behov for å "skifte underlag" og være sosial, men siden hun er "lydig", så opplyser hun meg om hvor hun skal, og hun kommer hjem til fastsatt klokkeslett. Siden jeg ikke er noe for å straffe hverken barn eller hund for noe de kanskje kan komme til å gjøre, så låser jeg henne heller ikke inne på rommet sitt, for sikkerhets skyld. Det gjør meg kanskje til en uansvarlig mor, det?

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Da kan man jo spørre seg alderen på barnet i sprinkelsengen? Et spedbarn opp til det ikke kan å krabbe/gå har jo ikke skade av å ligge i en sprinkelseng?[ ... ]

Mulig det er bare jeg som ser det fra denne siden, men hva kan en valp gjøre som er så forferdelig farlig inne? Bite i stykker sko, klær, ødelegge møbler, rive i stykker diverse ting osv. Dette kan jo læres bort, akkurat som at man må lære barnet å holde seg inne om den stikker av.

Vi snakker ikke om vuggestadiet - vi snakker om bruken der man bruker det for bevegelses begrensning.

Før barn lærer og hunder lærer, så kan og bør man sikre seg at de ikke skader seg unødig. For vår del var det blant annet katter som var litt ram på han i denne perioden, ledninger kan tygges sund - var så slank at han kunne falt gjennom sprinklene på trappa osv (igjen - det var under valpetiden og ikke nå)

Det at man slipper sundtygging av andre ting når hunden ikke er under tilsyn og man kan trene på det, er bare en pluss som følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Vær så snill, vi diskuterer ikke enkeltsaker eller? Lurer på hva jentungen syns om å bli brukt som eksempel i en diskusjon om burbruk på et hundeforum, forresten.. Og nei, jeg mente ikke MIN jentunge.

Du sammenligner det å låse utgangsdøra med å lukke min datter inne, og mener det er det samme som å putte en hund i et bur, hvilket er på trynet og det veit du - skal man absolutt sammenligne, så er også hundene mine innelåst i HUSET, men hverken pikebarnet eller bikkjene er innesperret i sengene sine sånn at de ikke kan forlate plassen etter eget ønske. Både pikebarnet og hundene har mulighet til å forflytte seg inne i huset, de kan gå seg en runde i huset, de kan velge å legge seg andre steder osv.

Det blir jo bare patetisk når du prøver å sammenligne en låst utgangsdør med en lukket burdør, eller grensesetting med en lukket burdør. Du kan bedre enn som så, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva dere snakker om her, jeg. Det er da bare tull og har ingenting med hundehold å gjøre. Snakk om menneskliggjøring av hunden, liksom...

Nei, ta fornuften fangen dere som stapper bikkja i bur i tide og utide. Det er en styggedom som har bredt seg utover landet som en farsott. Omtrent som flåtten. De aller fleste hunder tygger ikke på ledninger eller gjør noe som helst farlig hverken natt eller dag. De fleste som finner på tøys, gjør dette for å få oppmerksomhet og da er det jo bortkastet hvis ingen ser dem. De som har overdreven tulleatferd når de er alene, har sannsynligvis separasjonsangst og da er det den man må jobbe med.

Fy skam alle dere som har hunder i bur av gammel vane, eller fordi dere ikke gidder å gi hunden en sjanse. Bruker dere bur på hunder med problematferd, håper jeg inderlig det er midlertidig og at dere har en trenigsplan, der et viktig mål er å hive ut buret.

Hunder trenger forresten ikke huler å ligge i. Usikre og/eller små hunder ligger gjerne høyt, til de finner ut av ting. Legg senga til hunden på spisebordet i en periode. Kanskje det gjør det litt lettere for Fido. Rever har hi, ikke ulver. Hunden er av ulveslekt. Ikke så langt bak i slekta, heller.

Siden jeg er så godt i gang, vil jeg også si at det der med at alle må få gjøre det de føler er best, er bare tull. Har du ikke peiling og hører på tullinger som mener at bur er det beste både natt og dag, uansett hund, så stapper du hunden din i bur, fordi du ikke vet bedre. Derfor trengs sånne som oss, som vet bedre. Vi vet bedre fordi vi har erfaring, har lest bøker (ja, tenk, vi kan også lese) og kjenner mange med hund(er) og ingen av dem sitter i bur hjemme hos seg selv.

Puh, det var jammen godt å få sagt det uten rosa sukkerspinn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremisme blir vel litt mot sin hensikt begge veier, både for og i mot.

Optimalt sett så skulle jeg selvfølgelig bodd i en hytte midt på fjellet hvor hunden kunne leve uten noen regler, begrensninger, dører, behov for bånd eller ta hensyn til noen etc etc. Kommer neppe til å skje - og enkelte valg tar jeg på grunn av at det er enkelt for meg, andre valg i forhold til hunden gjør det mer komplisert for meg. Så alt i alt går det opp. (de fleste valgene ender vel med den kompliserte løsningen da - men å skaffe seg dyr er jo frivillig)

Nei jeg får ikke dårlig samvittighet overhode om jeg pakker valpen i ett bur på soverommet for å selv være sikret en hvis nattesøvn. Jeg sover 6 timer i døgnet og er, når jeg har valp, resten av tiden med den og har den alltid med der jeg er. Jeg er en triveligere hundeeier om jeg får 6 timer søvn så alt i alt tjener valpen på det :P I det den har lært seg til at om natten sover vi, så får den ligge fri.

Men noe daglig burbruk finner jeg for det meste unødvendig og ikke noe mål å ha med noen hund, men i en overgangsfase så ja - jeg tar hensyn til meg selv, mitt liv og møbler også.

En 14 mnd hund som aldri har vært inne er ikke så veldig trivelig å slippe løs uten tilsyn f.eks. Dammene den la var ikke små søte valpedammer, og tyggemerkene var ikke små søte valpetygg. Men til og med den kunne gå løs døgnet rundt etter ett par måneder.

Får jeg besøkshunder som blir levert med bur så bruker ikke jeg dem dersom jeg ikke må, og har ikke trengt det enda. De får buret sitt åpent så de kan ligge der om de vil (merkelig nok foretrekker de fleste den store gode hundesenga ved siden av buret sitt og bryr seg heller lite om "den kjære hulen" sin). Ingen har ødelagt noe, noen herjer første natta men så legger de seg til ro.

Men det er faktisk deprimerende mange hunder som lever store deler av livet i bur, uten at eierne faktisk tenker over hvordan hunden har det alle de timene av døgnet de ikke ser den. (ute av syne, ute av sinn?), og de fleste av dem tror jeg faktisk ikke tenker igjennom det.

Så en hvis fokus på etikk i dyrehold er bra, alle har vel godt av å tenke over hvordan man har dyrene sine, uansett hvordan dyr det er.

Men ekstremistisk er vel litt unødvendig å være, verden er jo ikke sort og hvit. Å kalle enhver som velger bur for "dyremishandler/ skulle aldri hatt dyr/ og uegnet" - blir vel omtrent like matnyttig som at alle som sier nei til hunden sin er "dyremishandler/ skulle aldri hatt dyr/ og uegnet".

Jeg tror heller ikke hunden blir traumatisert av at ikke 24 timer i døgnet er tilrettelagt optimalt til dens behov (hvilke vel ingen kan tilby hunden sin, bur eller ikke). Men å tenke igjennom om man gir den så mye man kan utfra de faktiske forhold og rammer man lever i, samt hva man gjør av vane mer enn behov - har vel alle godt av å gjøre fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man har jo selv skaffa valpen, så hvorfor ikke gi hunden den friheten og vise at den er et verdig familiemedlem? Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller? :ahappy:

Nemlig.

Du kan bedre enn som så, vel?

Begynner å bli tomt for gode argumenter vettu :)

Jeg tror heller ikke hunden blir traumatisert av at ikke 24 timer i døgnet er tilrettelagt optimalt til dens behov (hvilke vel ingen kan tilby hunden sin, bur eller ikke). Men å tenke igjennom om man gir den så mye man kan utfra de faktiske forhold og rammer man lever i, samt hva man gjør av vane mer enn behov - har vel alle godt av å gjøre fra tid til annen.

Nå er det jo sånn at det er vi selv som velger å skaffe oss hunder, og da synes jeg vi er fordømt forpliktet til å tilrettelegge slik at hundene har det optimalt som mulig - og i mitt vokabular er ikke bur og optimalt kompatibelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, som Ida, skjønner ikke helt sammenligningen med barn og ungdom, men skitt la meg ta en sammenligning her.

ny_sprinkelseng_til_rebecca.jpg

Dette er en sprinkelseng, og her er målene 120X60. Små barn som bruker sprinkel seng, bruker dette til de er ca 2 år, ved to års alder er barnet ca 90 cm. Altså fortsatt gode 30 cm å gå på.

40_-152903424__64844_zoom.jpg

Dette er ett hundebur, mål: 109x71x80cm, altså 11 cm kortere på det største buret, 11 cm bredere og tak har jo ikke sprinkelseng. La oss nå si at Olsen har skaffet seg en golden, stort og fint bur får valpen, og valpen settes på kjøkkenet om natten. Fine buret. Valpen vokser og blir stooor gutt, han er vel på ca drøye 80 han å i lengden. Han skal bo i dette buret, gjennom varme og kulde og tørste, kanskje han til og med er litt dårlig i maven... Dette er altså det største buret for jeg la godviljen til og ville at vi alle skulle vinne litt.

Jeg er slettes ikke en skikkelig motstander, jeg tenker fornuftig bruk er bra, men ufornuftig er ikke bra! Ufornuftig for meg er 16+- i døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er dette veldig enkelt:

Man kjøper en valp, sover med den ved siden av seg om natta, og fortsetter med det resten av hundens levetid. Jeg var faktisk så himla idiotisk da jeg kjøpte min første hund at hun sov ved siden av meg den første måneden, og så vendte jeg henne til å sove i bur! :icon_redface: Hunders naturlig soveplass er jo et bur, sant? :P

Ikke før noen kloke hoder på sonen gjorde meg oppmerksom på at grunnen til at Aiko aldri "fikk ro" slik jeg så det når hun ikke sov i buret, var at hun trengte å bytte underlag, rulle litt rundt, få litt temperaturforandring osv., fikk jeg et annet perspektiv presentert. Jeg pakka sammen buret og har aldri sett meg tilbake. Imouto (hund nr 2) har aldri sett et bur oppslått hjemme hos oss. Hennes første møte med et bur var på Dogs4All i fjor, da vi sto på stand for shibaklubben. Hun er selvsagt i bur noen timer da vi er på utstilling i ny og ne, men helst på fanget til noen heldige utvalgte. Første gang hun sov i bur om natta, var nå i pinsehelga, da hun for det første hadde løpetid, og for det andre måtte skånes for sin valpeaggressive bror som vi bodde på rom med. Han sov i buret den andre natta, sånn at vi bytta på. Aiko lå selvsagt akkurat der det passa henne.

Jeg er klar over at min burhistorie ikke er så overvettes interessant, men jeg blir helt sjokkert over at det går an å vri en diskusjon om burbruk på hund over til det å holde tenåringsjenter innelåst. :blink: Det er ikke kult å sperre bikkja inne, ferdig med det. Nå er jeg over snittet sentimental når det kommer til jentene mine, men jeg blir seriøst helt på gråten av å tenke på at Aiko sov der i buret i noen måneder, pga min egen manglende kritiske sans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette med sprinkelseng er en dårlig sammenligning :icon_confused: Et barn har GOD bevegelighet i ei sprinkelseng, både på lengde og bredde. Når barnet er så stort at sprinkelsenga kan senkes, kan barnet fortsatt reise seg og bevege seg i senga? Når de kommer opp i den alderen klatrer de ut også, dette har ikke en valp mulighet til i et bur med dørene lukket og med tak over.

Jeg bryr meg egentlig ikke om hva andre gjør med SIN valp, men jeg er glad jeg ikke gjør det slik på MIN valp. I mine øyne settes valpen i buret for å lære å tie og sove/slappe av, hva med om natten om valpen er dårlig, har vondt i magen og klarer ikke å komme å si fra for den er innelåst i et bur? Er jo kjempeenkelt for hundeeier å bare la den gjøre i fra seg i buret så slipper de å stå opp midt på natta selvfølgelig, men det hører litt med i valpeperioden altså :)

Nå snakker jeg IGJEN for meg selv, og angriper ingen her inne, da alle selvfølgelig har forskjellige meninger på ting og bare enkeltmennesket selv vet og mener hva som er best for deres valp; men jeg ser på bur som en enkel løsning å kvitte med seg de "avanserte" valpeproblemene som er i den korte og koselige perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Du kan da ikke seriøst mene at den saken, om ei jente på 14år som blir voldtatt og deretter tar sitt eget liv, har noe i en burdiskusjon for hunder å gjøre?? Jeg er sjokkert... Jeg finner ikke sammenligningsgrunnlag overhode og synes det er svært drøyt å i det hele tatt prøve å bruke denne enkeltsaken som argumentasjon på at bur er finfin sikring for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man på død og liv bestemme over alle andres hundehold??? Har man så lite tillit til andre hundeeiere, at man automatisk antar at de ikke prøver å tilpasse seg det som fungerer best for dem og hunden!?

Jeg har en stor brukshund (45 kg)...han er aldri alene - er med meg på jobb, men blir lagt i dobbelt bilbur innimellom så han får hvile seg... Hjemme har han dyner og senger "overalt"...PLUSS et bur...og buret er faktisk der han foretrekker å ligge (kan strekke seg helt ut, om han vil). Døren er åpen 99,9 % av tiden, dvs jeg KAN lukke den inntil noen minutter hvis vi f.eks. får besøk av barn som er redde for hunder, men det er sjelden siden han er ektremt rolig i huset. Jeg føler meg priviligert som har en livssituasjon som gjør at jeg jobber ute og kan ha hunden med meg hele døgnet, men det betyr ikke at jeg ser ned på alle dem som har hundene alene 8-10 timer hver dag (etter min mening, er det like ille om hunden er i bur eller løs, den er likefullt alene) - hvis alle skulle ha et tilnærmet perfekt hundehold for å kunne ha hund, hadde det ikke vært mange hundeeiere i Norge...

Det skal være kjekt og praktisk gjennomførbart å ha hund, og jeg er overbevist om at alle hundeeiere gjør så godt de kan for å tilrettelegge hundeholdet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du nok velsigna naiv. :hmm:

Vel...etter over 30 år i forskjellige hundemiljøer, har jeg fremdeles tilgode å treffe noen som bevisst har kjøpt seg hund for at den skal ha det så ille som mulig...

edit pga trykkleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel...etter over 30 år i forskjellige hundemiljøer, har jeg fremdeles tilgode å treffe noen som bevisst har kjøpt seg hund for at den skal ha det så ille som mulig...

Mener du at en som har en helt normal hund uten issues og som har denne innestengt i bur både om natten og når h*n er på jobb tilrettelegger best mulig og gjør så godt h*n kan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være kjekt og praktisk gjennomførbart å ha hund, og jeg er overbevist om at alle hundeeiere gjør så godt de kan for å tilrettelegge hundeholdet!

Det er ikke jeg. Har møtt for mange mennesker med forskjellige meninger og oppfatninger om hva som er et ok hundehold. Det samme gjelder for alt annet også, fra generelt dyrehold til familieliv med barn.

De som driver med pelsrev for eksempel, jeg kan ikke fatte og begripe at de sover godt om natta.

Så nei, jeg har ikke troen på at alle mennesker gjør så godt de kan for det kryr av bevis på det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Herlig fine bilder av glad og superfin hund i farta 
    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...