Gå til innhold
Hundesonen.no

Vil dere anbefale å la en valp sove i bur om natten?


Timian

Recommended Posts

Om det er tiden og mengden, så er det ikke opp til hver enkelt. Hvor vanskelig kan det være å innrømme det?

Er ikke vanskelig å innrømme i det hele tatt - hvis det hadde stemt. Hvis de bruker for mye, så er det loven som slår inn og ikke hva jeg eller du mener - vi kan bare mene noe om når denne grensen begynner å nærme seg. JEG syns det er for mye med 1/3 av hundens liv, men slik loven er så hjelper det lite hva jeg mener - det er som sagt opp til hver enkelt. Samme som du er imot at jeg brukte bur på natt (mange som har svart, så kanskje jeg roter) - du kan si det og mene hva du vil, men det er fortsatt opp til meg,- er det ikke?

Og siden vi sammenligner hund og barn - jeg har en 14 åring og en 17 åring i huset, begge to er i en alder hvor de kan bli utsatt for mye farlig, som dop og fyll. Burde jeg låse de inne, for deres egen sikkerhets skyld, til de har blitt modne og voksne nok til å klare seg ute i den store verden?

Tja .... det hadde vel vært riktig for den 14 årige jenta i Trondheim som ble voldtatt av 3 og som tok sitt liv i etterkant. 14 år og ute sent alene på kvelden i område der det ble drukket tett - uten tilsyn av foreldre. Skikkelig ille, men man har da mange eksempler på at det kanskje ikke er så dumt å ta litt ansvar som forelder heller - de tror de er verdensmestre og kan takle alle situasjoner - men det er dessverre ikke slik. Å sperre de inne høres ut som hele tiden slik du sier det, men å begrense noe er ikke det dummeste - 14 åring har ingenting ute å gjøre kl 12 på kvelden, spesielt i områder der det drikkes tett - etter min mening, så ja,- steng henne inne :)

Jeg er ikke helt sikker på om du siterer riktig her, så vidt jeg veit så har jeg bare nevnt at hunder også skader seg i bur, ergo er ikke det å ha hunden i bur for dens egen sikkerhets skyld et holdbart argument.

Stemmer, edit ble plassert over quote istedet for under og havnet på feil person. Argumentet er holdbart for meg. Jeg har hatt hunden i bur under valpetiden og den har ikke skadet seg - fakta. Hva som har skjedd hvis den har vært uten bur vet ingen - kunne gått bra og kunne gått ille.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 508
  • Created
  • Siste svar

Jeg har min hund sovende i bur, for det var hun vant med da jeg fikk henne. Det er et sted hun trives veldig godt og går selv, og jeg har aldri hatt noen problemer med det. Så lenge buret er stort nok til at hunden kan få strekke seg helt ut og bevege seg helt uten problemer, vil jeg ikke si at jeg ser på det som noe problem. Min erfaring er posetiv:) Veldig greit om du en gang må ha hundepass over natta også, for iallfall min hund har slått seg til ro der uten problemer om det er hos hundevakt eller på hytteturer ect.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2921244950055654826S500x500Q85.jpg

2866463880055654826S500x500Q85.jpg

Vi har hatt hunder her på sonen også som kom seg ut av bur/sloss med buret.

Men nei, det skjer vel aldri da :rolleyes2:

Så enig med 2ne her, jeg hører mer om hunder som skader seg i bur enn skader seg løs hjemme...

Der har du det som skjer når en hund KJEDER seg i buret, den blir ikke passiv, det blir aktiv..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ting blir ikke riktig bare fordi du sier det heller, så hva med å begynne å argumentere fremfor å slenge ut bastante påstander om at andre ganske enkelt tar feil, helt uten noen begrunnelse?

NØYAKTIG hva jeg vil frem til. Ting er ikke slik bare fordi noen påstår det.

Det finnes flere sider av saken.

Jeg påstår ikke at det ene eller andre ER slik, jeg motsier bare utsagn som fremlegges som sannheten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Der har du det som skjer når en hund KJEDER seg i buret, den blir ikke passiv, det blir aktiv..

Nei, der har du det som skjer når en hund blir panisk.

Jeg påstår ikke at det ene eller andre ER slik, jeg motsier bare utsagn som fremlegges som sannheten.

Nei, du motsier begrepsdefinisjoner også du, bare sånn fordi.

Og det er fremdeles greit å argumentere fremfor å bare påstå, de aller fleste her argumenterer for sitt syn, de slenger ikke bare ut påstander.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke vanskelig å innrømme i det hele tatt - hvis det hadde stemt. Hvis de bruker for mye, så er det loven som slår inn og ikke hva jeg eller du mener - vi kan bare mene noe om når denne grensen begynner å nærme seg. JEG syns det er for mye med 1/3 av hundens liv, men slik loven er så hjelper det lite hva jeg mener - det er som sagt opp til hver enkelt. Samme som du er imot at jeg brukte bur på natt (mange som har svart, så kanskje jeg roter) - du kan si det og mene hva du vil, men det er fortsatt opp til meg,- er det ikke?

Hvilken lov er det du henviser til nå, liksom?

Tja .... det hadde vel vært riktig for den 14 årige jenta i Trondheim som ble voldtatt av 3 og som tok sitt liv i etterkant. 14 år og ute sent alene på kvelden i område der det ble drukket tett - uten tilsyn av foreldre. Skikkelig ille, men man har da mange eksempler på at det kanskje ikke er så dumt å ta litt ansvar som forelder heller - de tror de er verdensmestre og kan takle alle situasjoner - men det er dessverre ikke slik. Å sperre de inne høres ut som hele tiden slik du sier det, men å begrense noe er ikke det dummeste - 14 åring har ingenting ute å gjøre kl 12 på kvelden, spesielt i områder der det drikkes tett - etter min mening, så ja,- steng henne inne :)

Det er forskjell på å oppdra og å sperre inne, både på barn og hund. Jeg antar også at med å sperre inne 14 åringen, så mener du ikke å lenke henne fast i senga.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kommer med mine synspunkt jeg nå, så får dere nå bare skyte meg om dere er helt uenige, men er slik jeg ser det :whistle:

Her skaffer man seg et familiemedlem, også putter man den i bur? Det er jo du som eier som velger valpen, du velger å anskaffe deg en valp, det er ikke valpen som velger deg - men motsatt. Også tar du med deg ditt nye familiemedlem hjem, altså en baby, og stapper den i et bur? :icon_confused:

Drama (hunden vår) er 4 mnd, romsterer noe ENORMT om natten, men bur har aldri vært en diskusjon, selv om vi er søvnløse og oppgitte, er dette som en baby, og vi bruker tid sammen med henne for å roe henne ned noe som fungerer - nå sover hun hele natta og er rolig - UTEN BUR :aww: Så jeg mener at dette KAN endres om man virkelig vil, man har jo selv skaffa valpen, så hvorfor ikke gi hunden den friheten og vise at den er et verdig familiemedlem? Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min hund sovende i bur, for det var hun vant med da jeg fikk henne. Det er et sted hun trives veldig godt og går selv, og jeg har aldri hatt noen problemer med det. Så lenge buret er stort nok til at hunden kan få strekke seg helt ut og bevege seg helt uten problemer, vil jeg ikke si at jeg ser på det som noe problem. Min erfaring er posetiv:) Veldig greit om du en gang må ha hundepass over natta også, for iallfall min hund har slått seg til ro der uten problemer om det er hos hundevakt eller på hytteturer ect.

Hvis jeg noen gang skulle trenge hundepass av noen som var så inkompetente at de trengte bur for å ha hundene mine, ville jeg ha takket nei. Aldri i livet om jeg ville dratt på hyttetur med bur, heller. Hundene mine kan være i bur helt greit de. Det er bare å si "gå inn", så gjør de det. Legger seg ned og sover gjør de og, men hvorfor i all verden skal de legge seg i et bur for å sove. De er hunder, ikke marsvin!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er forskjell på å oppdra og å sperre inne, både på barn og hund. Jeg antar også at med å sperre inne 14 åringen, så mener du ikke å lenke henne fast i senga.

Hun løper vel sint på rommet sitt elns. Hun vil vel være ute av 'buret' som huset er og vil være fri - HUN gjør vel ikke noe feil, så hvorfor skal du straffe henne med å stenge henne inne i huset da? Hun har behov for å skifte 'underlag' og være sosial, gjerne en liten sup drikke osv ...

Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller?

Som diskutert her flere ganger - jo,- man 'stenger' inne et barn i sprinkelseng - ja, den er beregnet for å hindre bevegelsesfriheten til barnet, akkurat som et bur er. (fordi om det har et tak er det det samme) Det er derfor slike som meg brukte bur under valpetiden - for barnets (valpen) sikkerhet, akkurat som sprinkelseng ble brukt på barnet (ungene). Dette er ikke noe hverken barn eller hunder trenger hele sitt liv naturligvis

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hun løper vel sint på rommet sitt elns. Hun vil vel være ute av 'buret' som huset er og vil være fri - HUN gjør vel ikke noe feil, så hvorfor skal du straffe henne med å stenge henne inne i huset da? Hun har behov for å skifte 'underlag' og være sosial, gjerne en liten sup drikke osv ...

Seriøst? :icon_confused:

Nå er vel ikke min oppdragelse av min 14 årige datter temaet her, MEN.. Nei, hun løper ikke sint på rommet sitt eller noe sånt fordi at hun ikke får lov til å gå ut og drikke. Hun har helt klart et behov for å "skifte underlag" og være sosial, men siden hun er "lydig", så opplyser hun meg om hvor hun skal, og hun kommer hjem til fastsatt klokkeslett. Siden jeg ikke er noe for å straffe hverken barn eller hund for noe de kanskje kan komme til å gjøre, så låser jeg henne heller ikke inne på rommet sitt, for sikkerhets skyld. Det gjør meg kanskje til en uansvarlig mor, det? :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som diskutert her flere ganger - jo,- man 'stenger' inne et barn i sprinkelseng - ja, den er beregnet for å hindre bevegelsesfriheten til barnet, akkurat som et bur er. (fordi om det har et tak er det det samme) Det er derfor slike som meg brukte bur under valpetiden - for barnets (valpen) sikkerhet, akkurat som sprinkelseng ble brukt på barnet (ungene). Dette er ikke noe hverken barn eller hunder trenger hele sitt liv naturligvis

Da kan man jo spørre seg alderen på barnet i sprinkelsengen? Et spedbarn opp til det ikke kan å krabbe/gå har jo ikke skade av å ligge i en sprinkelseng? Om noen velger å la barnet ligge i sprinkelseng til 3 år (eller eldre?) er jo kanskje en sikkerhet for at barnet ikke skal stikke ut om natta og ut i gaten/nabolaget? Har vært borti enkelte barn som gjør det, og da er det tryggere selvfølgelig å la barnet ligge i en sprinkelseng. Men hva er sannsynligheten for at en valp åpner ytterdøra og stikker ut i gatene?

Mulig det er bare jeg som ser det fra denne siden, men hva kan en valp gjøre som er så forferdelig farlig inne? Bite i stykker sko, klær, ødelegge møbler, rive i stykker diverse ting osv. Dette kan jo læres bort, akkurat som at man må lære barnet å holde seg inne om den stikker av.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er vel ikke min oppdragelse av min 14 årige datter temaet her, MEN.. Nei, hun løper ikke sint på rommet sitt eller noe sånt fordi at hun ikke får lov til å gå ut og drikke. Hun har helt klart et behov for å "skifte underlag" og være sosial, men siden hun er "lydig", så opplyser hun meg om hvor hun skal, og hun kommer hjem til fastsatt klokkeslett. Siden jeg ikke er noe for å straffe hverken barn eller hund for noe de kanskje kan komme til å gjøre, så låser jeg henne heller ikke inne på rommet sitt, for sikkerhets skyld. Det gjør meg kanskje til en uansvarlig mor, det?

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Da kan man jo spørre seg alderen på barnet i sprinkelsengen? Et spedbarn opp til det ikke kan å krabbe/gå har jo ikke skade av å ligge i en sprinkelseng?[ ... ]

Mulig det er bare jeg som ser det fra denne siden, men hva kan en valp gjøre som er så forferdelig farlig inne? Bite i stykker sko, klær, ødelegge møbler, rive i stykker diverse ting osv. Dette kan jo læres bort, akkurat som at man må lære barnet å holde seg inne om den stikker av.

Vi snakker ikke om vuggestadiet - vi snakker om bruken der man bruker det for bevegelses begrensning.

Før barn lærer og hunder lærer, så kan og bør man sikre seg at de ikke skader seg unødig. For vår del var det blant annet katter som var litt ram på han i denne perioden, ledninger kan tygges sund - var så slank at han kunne falt gjennom sprinklene på trappa osv (igjen - det var under valpetiden og ikke nå)

Det at man slipper sundtygging av andre ting når hunden ikke er under tilsyn og man kan trene på det, er bare en pluss som følger med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Vær så snill, vi diskuterer ikke enkeltsaker eller? Lurer på hva jentungen syns om å bli brukt som eksempel i en diskusjon om burbruk på et hundeforum, forresten.. Og nei, jeg mente ikke MIN jentunge.

Du sammenligner det å låse utgangsdøra med å lukke min datter inne, og mener det er det samme som å putte en hund i et bur, hvilket er på trynet og det veit du - skal man absolutt sammenligne, så er også hundene mine innelåst i HUSET, men hverken pikebarnet eller bikkjene er innesperret i sengene sine sånn at de ikke kan forlate plassen etter eget ønske. Både pikebarnet og hundene har mulighet til å forflytte seg inne i huset, de kan gå seg en runde i huset, de kan velge å legge seg andre steder osv.

Det blir jo bare patetisk når du prøver å sammenligne en låst utgangsdør med en lukket burdør, eller grensesetting med en lukket burdør. Du kan bedre enn som så, vel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skjønner ikke hva dere snakker om her, jeg. Det er da bare tull og har ingenting med hundehold å gjøre. Snakk om menneskliggjøring av hunden, liksom...

Nei, ta fornuften fangen dere som stapper bikkja i bur i tide og utide. Det er en styggedom som har bredt seg utover landet som en farsott. Omtrent som flåtten. De aller fleste hunder tygger ikke på ledninger eller gjør noe som helst farlig hverken natt eller dag. De fleste som finner på tøys, gjør dette for å få oppmerksomhet og da er det jo bortkastet hvis ingen ser dem. De som har overdreven tulleatferd når de er alene, har sannsynligvis separasjonsangst og da er det den man må jobbe med.

Fy skam alle dere som har hunder i bur av gammel vane, eller fordi dere ikke gidder å gi hunden en sjanse. Bruker dere bur på hunder med problematferd, håper jeg inderlig det er midlertidig og at dere har en trenigsplan, der et viktig mål er å hive ut buret.

Hunder trenger forresten ikke huler å ligge i. Usikre og/eller små hunder ligger gjerne høyt, til de finner ut av ting. Legg senga til hunden på spisebordet i en periode. Kanskje det gjør det litt lettere for Fido. Rever har hi, ikke ulver. Hunden er av ulveslekt. Ikke så langt bak i slekta, heller.

Siden jeg er så godt i gang, vil jeg også si at det der med at alle må få gjøre det de føler er best, er bare tull. Har du ikke peiling og hører på tullinger som mener at bur er det beste både natt og dag, uansett hund, så stapper du hunden din i bur, fordi du ikke vet bedre. Derfor trengs sånne som oss, som vet bedre. Vi vet bedre fordi vi har erfaring, har lest bøker (ja, tenk, vi kan også lese) og kjenner mange med hund(er) og ingen av dem sitter i bur hjemme hos seg selv.

Puh, det var jammen godt å få sagt det uten rosa sukkerspinn :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ekstremisme blir vel litt mot sin hensikt begge veier, både for og i mot.

Optimalt sett så skulle jeg selvfølgelig bodd i en hytte midt på fjellet hvor hunden kunne leve uten noen regler, begrensninger, dører, behov for bånd eller ta hensyn til noen etc etc. Kommer neppe til å skje - og enkelte valg tar jeg på grunn av at det er enkelt for meg, andre valg i forhold til hunden gjør det mer komplisert for meg. Så alt i alt går det opp. (de fleste valgene ender vel med den kompliserte løsningen da - men å skaffe seg dyr er jo frivillig)

Nei jeg får ikke dårlig samvittighet overhode om jeg pakker valpen i ett bur på soverommet for å selv være sikret en hvis nattesøvn. Jeg sover 6 timer i døgnet og er, når jeg har valp, resten av tiden med den og har den alltid med der jeg er. Jeg er en triveligere hundeeier om jeg får 6 timer søvn så alt i alt tjener valpen på det :P I det den har lært seg til at om natten sover vi, så får den ligge fri.

Men noe daglig burbruk finner jeg for det meste unødvendig og ikke noe mål å ha med noen hund, men i en overgangsfase så ja - jeg tar hensyn til meg selv, mitt liv og møbler også.

En 14 mnd hund som aldri har vært inne er ikke så veldig trivelig å slippe løs uten tilsyn f.eks. Dammene den la var ikke små søte valpedammer, og tyggemerkene var ikke små søte valpetygg. Men til og med den kunne gå løs døgnet rundt etter ett par måneder.

Får jeg besøkshunder som blir levert med bur så bruker ikke jeg dem dersom jeg ikke må, og har ikke trengt det enda. De får buret sitt åpent så de kan ligge der om de vil (merkelig nok foretrekker de fleste den store gode hundesenga ved siden av buret sitt og bryr seg heller lite om "den kjære hulen" sin). Ingen har ødelagt noe, noen herjer første natta men så legger de seg til ro.

Men det er faktisk deprimerende mange hunder som lever store deler av livet i bur, uten at eierne faktisk tenker over hvordan hunden har det alle de timene av døgnet de ikke ser den. (ute av syne, ute av sinn?), og de fleste av dem tror jeg faktisk ikke tenker igjennom det.

Så en hvis fokus på etikk i dyrehold er bra, alle har vel godt av å tenke over hvordan man har dyrene sine, uansett hvordan dyr det er.

Men ekstremistisk er vel litt unødvendig å være, verden er jo ikke sort og hvit. Å kalle enhver som velger bur for "dyremishandler/ skulle aldri hatt dyr/ og uegnet" - blir vel omtrent like matnyttig som at alle som sier nei til hunden sin er "dyremishandler/ skulle aldri hatt dyr/ og uegnet".

Jeg tror heller ikke hunden blir traumatisert av at ikke 24 timer i døgnet er tilrettelagt optimalt til dens behov (hvilke vel ingen kan tilby hunden sin, bur eller ikke). Men å tenke igjennom om man gir den så mye man kan utfra de faktiske forhold og rammer man lever i, samt hva man gjør av vane mer enn behov - har vel alle godt av å gjøre fra tid til annen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

man har jo selv skaffa valpen, så hvorfor ikke gi hunden den friheten og vise at den er et verdig familiemedlem? Andre familiemedlemmer settes vel ikke i bur de heller? :ahappy:

Nemlig.

Du kan bedre enn som så, vel?

Begynner å bli tomt for gode argumenter vettu :)

Jeg tror heller ikke hunden blir traumatisert av at ikke 24 timer i døgnet er tilrettelagt optimalt til dens behov (hvilke vel ingen kan tilby hunden sin, bur eller ikke). Men å tenke igjennom om man gir den så mye man kan utfra de faktiske forhold og rammer man lever i, samt hva man gjør av vane mer enn behov - har vel alle godt av å gjøre fra tid til annen.

Nå er det jo sånn at det er vi selv som velger å skaffe oss hunder, og da synes jeg vi er fordømt forpliktet til å tilrettelegge slik at hundene har det optimalt som mulig - og i mitt vokabular er ikke bur og optimalt kompatibelt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg, som Ida, skjønner ikke helt sammenligningen med barn og ungdom, men skitt la meg ta en sammenligning her.

ny_sprinkelseng_til_rebecca.jpg

Dette er en sprinkelseng, og her er målene 120X60. Små barn som bruker sprinkel seng, bruker dette til de er ca 2 år, ved to års alder er barnet ca 90 cm. Altså fortsatt gode 30 cm å gå på.

40_-152903424__64844_zoom.jpg

Dette er ett hundebur, mål: 109x71x80cm, altså 11 cm kortere på det største buret, 11 cm bredere og tak har jo ikke sprinkelseng. La oss nå si at Olsen har skaffet seg en golden, stort og fint bur får valpen, og valpen settes på kjøkkenet om natten. Fine buret. Valpen vokser og blir stooor gutt, han er vel på ca drøye 80 han å i lengden. Han skal bo i dette buret, gjennom varme og kulde og tørste, kanskje han til og med er litt dårlig i maven... Dette er altså det største buret for jeg la godviljen til og ville at vi alle skulle vinne litt.

Jeg er slettes ikke en skikkelig motstander, jeg tenker fornuftig bruk er bra, men ufornuftig er ikke bra! Ufornuftig for meg er 16+- i døgnet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg er dette veldig enkelt:

Man kjøper en valp, sover med den ved siden av seg om natta, og fortsetter med det resten av hundens levetid. Jeg var faktisk så himla idiotisk da jeg kjøpte min første hund at hun sov ved siden av meg den første måneden, og så vendte jeg henne til å sove i bur! :icon_redface: Hunders naturlig soveplass er jo et bur, sant? :P

Ikke før noen kloke hoder på sonen gjorde meg oppmerksom på at grunnen til at Aiko aldri "fikk ro" slik jeg så det når hun ikke sov i buret, var at hun trengte å bytte underlag, rulle litt rundt, få litt temperaturforandring osv., fikk jeg et annet perspektiv presentert. Jeg pakka sammen buret og har aldri sett meg tilbake. Imouto (hund nr 2) har aldri sett et bur oppslått hjemme hos oss. Hennes første møte med et bur var på Dogs4All i fjor, da vi sto på stand for shibaklubben. Hun er selvsagt i bur noen timer da vi er på utstilling i ny og ne, men helst på fanget til noen heldige utvalgte. Første gang hun sov i bur om natta, var nå i pinsehelga, da hun for det første hadde løpetid, og for det andre måtte skånes for sin valpeaggressive bror som vi bodde på rom med. Han sov i buret den andre natta, sånn at vi bytta på. Aiko lå selvsagt akkurat der det passa henne.

Jeg er klar over at min burhistorie ikke er så overvettes interessant, men jeg blir helt sjokkert over at det går an å vri en diskusjon om burbruk på hund over til det å holde tenåringsjenter innelåst. :blink: Det er ikke kult å sperre bikkja inne, ferdig med det. Nå er jeg over snittet sentimental når det kommer til jentene mine, men jeg blir seriøst helt på gråten av å tenke på at Aiko sov der i buret i noen måneder, pga min egen manglende kritiske sans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes dette med sprinkelseng er en dårlig sammenligning :icon_confused: Et barn har GOD bevegelighet i ei sprinkelseng, både på lengde og bredde. Når barnet er så stort at sprinkelsenga kan senkes, kan barnet fortsatt reise seg og bevege seg i senga? Når de kommer opp i den alderen klatrer de ut også, dette har ikke en valp mulighet til i et bur med dørene lukket og med tak over.

Jeg bryr meg egentlig ikke om hva andre gjør med SIN valp, men jeg er glad jeg ikke gjør det slik på MIN valp. I mine øyne settes valpen i buret for å lære å tie og sove/slappe av, hva med om natten om valpen er dårlig, har vondt i magen og klarer ikke å komme å si fra for den er innelåst i et bur? Er jo kjempeenkelt for hundeeier å bare la den gjøre i fra seg i buret så slipper de å stå opp midt på natta selvfølgelig, men det hører litt med i valpeperioden altså :)

Nå snakker jeg IGJEN for meg selv, og angriper ingen her inne, da alle selvfølgelig har forskjellige meninger på ting og bare enkeltmennesket selv vet og mener hva som er best for deres valp; men jeg ser på bur som en enkel løsning å kvitte med seg de "avanserte" valpeproblemene som er i den korte og koselige perioden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den jenta jeg nevnte var vel lydig hun å - de hadde snakket om en slik situasjon og hva hun skulle gjøre osv .... de hadde sikkert fastsatt en tid hun skulle hjem også. Det er nå engang slik at vi foreldre setter grensene og kall det straff eller hva du vil. Vi bestemmer når de skal hjem og være innenfor 'buret' som huset da her er - jenta ville sikkert ha vært lengre ute hvis hun fikk lov. Du 'låser' henne inne i huset, for hun får ikke gå ut hvis hun vil - ansvarsfullt vil jeg si det er. Mest sannsynlig hadde det ikke skjedd noe 'farlig' hvis hun hadde fått vært mye lengre ut heller, men for sikkerhetsskyld vil du nok ikke at hun skal gå ute klokken 2 på natta alene? Ungen tar vel ikke direkte skade av å være ute på den tiden når hun har fri dagen etter, så hvorfor må hun inn da? For mange unger føles det nok mye verre ut med å må være inne enn det er for en hund å sove i bur tror jeg - ingen av de tar skade av det uansett.

Du kan da ikke seriøst mene at den saken, om ei jente på 14år som blir voldtatt og deretter tar sitt eget liv, har noe i en burdiskusjon for hunder å gjøre?? Jeg er sjokkert... Jeg finner ikke sammenligningsgrunnlag overhode og synes det er svært drøyt å i det hele tatt prøve å bruke denne enkeltsaken som argumentasjon på at bur er finfin sikring for hunder.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvorfor skal man på død og liv bestemme over alle andres hundehold??? Har man så lite tillit til andre hundeeiere, at man automatisk antar at de ikke prøver å tilpasse seg det som fungerer best for dem og hunden!?

Jeg har en stor brukshund (45 kg)...han er aldri alene - er med meg på jobb, men blir lagt i dobbelt bilbur innimellom så han får hvile seg... Hjemme har han dyner og senger "overalt"...PLUSS et bur...og buret er faktisk der han foretrekker å ligge (kan strekke seg helt ut, om han vil). Døren er åpen 99,9 % av tiden, dvs jeg KAN lukke den inntil noen minutter hvis vi f.eks. får besøk av barn som er redde for hunder, men det er sjelden siden han er ektremt rolig i huset. Jeg føler meg priviligert som har en livssituasjon som gjør at jeg jobber ute og kan ha hunden med meg hele døgnet, men det betyr ikke at jeg ser ned på alle dem som har hundene alene 8-10 timer hver dag (etter min mening, er det like ille om hunden er i bur eller løs, den er likefullt alene) - hvis alle skulle ha et tilnærmet perfekt hundehold for å kunne ha hund, hadde det ikke vært mange hundeeiere i Norge...

Det skal være kjekt og praktisk gjennomførbart å ha hund, og jeg er overbevist om at alle hundeeiere gjør så godt de kan for å tilrettelegge hundeholdet!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da er du nok velsigna naiv. :hmm:

Vel...etter over 30 år i forskjellige hundemiljøer, har jeg fremdeles tilgode å treffe noen som bevisst har kjøpt seg hund for at den skal ha det så ille som mulig...

edit pga trykkleif

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vel...etter over 30 år i forskjellige hundemiljøer, har jeg fremdeles tilgode å treffe noen som bevisst har kjøpt seg hund for at den skal ha det så ille som mulig...

Mener du at en som har en helt normal hund uten issues og som har denne innestengt i bur både om natten og når h*n er på jobb tilrettelegger best mulig og gjør så godt h*n kan?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal være kjekt og praktisk gjennomførbart å ha hund, og jeg er overbevist om at alle hundeeiere gjør så godt de kan for å tilrettelegge hundeholdet!

Det er ikke jeg. Har møtt for mange mennesker med forskjellige meninger og oppfatninger om hva som er et ok hundehold. Det samme gjelder for alt annet også, fra generelt dyrehold til familieliv med barn.

De som driver med pelsrev for eksempel, jeg kan ikke fatte og begripe at de sover godt om natta.

Så nei, jeg har ikke troen på at alle mennesker gjør så godt de kan for det kryr av bevis på det motsatte.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...