Jeg vil ikke være meg!

[simira]

Jeg blir stadig imponert over hva folk her og andre steder får til med hundene sine. Jeg snakker med folk som har opprykk til lp2 og 3 med unghunder, og konkurrerer i både to og tre grener. Folk som har 99% innkalling og hunder som adlyder hvert knyst.

Og her sitter jeg, med en 5 år gammel aggressiv hund som fortsatt stikker av etter andre hunder for å bråke, etter å ha jobbet med dette i 4 år. Og som fortsatt bare har opprykk til klasse 2 i rally, og aldri startet lp (eller noe annet) i sitt liv. Og så er det unghunden, som er så ustyrlig at han er vanskelig å holde, som også bare vil bort til de andre hundene å leke, vi har null kontakt på trening, og klikker/shaping har han ikke skjønt noe av enda. Som jeg rett som det er tenker at jeg har valgt helt feil rase på, men ikke har hjerte til å omplassere heller.

Og 90% av alle andre har ingen slike problemer med hundene sine. Men de har jo valgt andre raser. Jeg skulle nok valgt en toller, kelpie eller breton. For de er lydige, flinke, førerorienterte og arbeidsvillige. Da ville alt blitt bra vel? Selv om jeg heller går en tur i skogen enn å trene lydighet, og selv om vi ikke en gang greier å trene litt hver dag med Kovu - det går stort sett i tur og kos. Og selv om jeg egentlig ikke gidder alt styret med å konkurrere, all pirkingen, og selv om jeg ikke har tålmodighet til å følge opp og trene slik jeg "burde".

Når skal jeg skjønne at at jeg ikke har samme hundeholdet som alle andre, og dermed heller ikke får samme hunder som alle andre? Og når skal jeg innse at andre har problemer de også, det har bare ikke så stor innvirkning på hverdagen min?

[Anette]

Amiga aner heller ikke hva klikker og shaping er og glemmer alt etter to repetisjoner. Hun er plutselig på og vil masse og plutselig helt av. Eneste vi får til er spor. Du er ikke eneste som føler seg litt håpløs når du ser alle rundt deg som får til alt

Den andre hunden i hus begynner jeg endelig å få til øvelser og triks med henne og får henne heit, men hun har jo sine problemer. Jeg får være stolt over hva jeg får til med de også får superfolkene være superflinke

Men jeg flytter nå snart og da har du en turkamerat som liker turer i skogen og kos med søte hunder

[Margrete]

*trykker på liker-knappen*

[Renate A]

Jeg har sluttet å høre på alle de som har sååå "perfekte" hunder, møter du dem i virkeligheten så har de mange feil de også, men det har man "glemt" å fortelle

Følte meg også som deg en stund til jeg fant ut at det er ikke noe som heter perfekte hunder eller perfekt hundehold, alle hunder/eiere har noe som ikke funker.

Chicka kan feks IKKE være sammen små lyse hunder løs, hun flyr rett på dem, vi har øvd og øvd, men går ikke, så nå har hun 100% båndtvang rundt små lyse hunder

[MiO]

Pussig. Jeg satt senest tidligere i dag og tenkte litt nedstemt at det måtte være noe galt med meg, som har prestasjonsangst allerede med 12 uker gammel valp som bare kan sitt og navnet Og jeg tenker liksom at "jeg greier vel ikke å lære den stort mer heller"...blir jo litt sånn når man leser om alle de flinke treningsfolka her inne, hehe

Det ble dessverre ikke valpekurs for oss, for det siste før sommerferien starter i slutten av mai. Og jeg har sittet og betalt regninger for tusenvis av kroner nå på fredag, pengene denne mnd ble nesten brukt opp, mai-måned var kjip sånn. Jeg visste på forhånd at valpekurs nå til to tusen kroner kan jeg glemme på denne siden av St. Hans iallefall...! Og det starter ikke flere før ferien og under ferietiden.

Får håpe jeg ikke "ødelegger" bikkja på livstid med det å ikke gå valpekurs, men venter til høsten og går grunnkurs istedet.... Føler meg litt slem men har man ikke penger, så har man ikke!

[Guest 2ne]

Tja.. Til nå har jeg avlivet to hunder før de rakk å bli to år, solgt en tredje før hun ble to år, og for øyeblikket sitter jeg med ei skuddredd skrulle (som rett nok har opprykk til kl.2 LP, men..) og ei purkete fjolle.. Jeg er tydeligvis ikke blant de 90 % som har perfekte hunder

[Guest Gråtass]

Jeg har kjempeperfekte hunder jeg.. :rolleyes2:

Jeg har drevet med hund siden 1987 og jeg har fortsatt bikkjer som ikke alltid kommer på innkalling. Jeg har bikkjer som jakter på elg. Jeg har bikkjer som jager katter (bortsett fra husets katt). Den ene bikkja mi er ikke husrein i en alder av 9 år. Jeg har aldri vært i elite med noen av mine hunder, selv om jeg har trent lydighet i 24 år.. Så de 90% er ikke innbefattet oss heller.

[Ane]

Jeg fikk valp for to dager siden, og allerede nå føler jeg meg ute på spor, i og med at hun har begynt å "gjete" kaninene. Hun løper ikke etter, men kryper sammen og ser på dem. Jeg har fått hørt fra flere, at om hun "gjeter" dem allerede nå ved 8 uker, vil jeg nok få problemer med gjetning av biler, og alt mulig senere.. Da ble jeg redd! Men jeg håper det er noe jeg unngår.

Hun er også veldig forsiktig, og om hun ser noen ute når vi går tur(er ikke kommet lengre enn til postkassen), så blir hun redd. Også redd alt av høye lyder osv. Jeg vil ikke ha en hund som er redd alt og alle. Men så klart, hun har bare vært her i tre dager, og sosialisering kan gjøre det helt fint! Men jeg er forsatt litt redd for å få en redd og usikker hund..

[Artemis]

Meg: "Hei, jeg heter Krefter og har aldri konkurrert i noen hundesport med hundene mine."

Alle sammen: "Heeeeeei Krefter"

Vi er da en mangfoldig gjeng her på sonen med en god del variasjon innen rasevalg, hundesporter og interesser. Mange konkurrerer, mange er flinke hundetrenere, og mange har bare hund for tur og selskap.

[Ganzie]

Jeg har en meget førerorientert hund, kjempeflink på trening og gjør hva hun kan for å forstå hva jeg vil. Opprykk til klasse 2 og er en veldig lydig og trivelig hund. Den perfekte hund tror folk. Helt til de kommer på besøk

Hun klikker i vinkel når det kommer folk, bjeffing, uling og boffing. Når de får satt seg er det greit nok, men det er gjerne samme leksa når de reiser seg.

Etter fem og et halvt år klikker hun fremdeles når svigermor kommer på besøk

Hun kan fremdeles utagere når vi møter andre hunder på tur, men dette har vi nesten trent bort, så jeg kan telle på en hånd de tilfellene vi har hatt i år.

Verdens beste drittbikkje til tider, men hvem bryr seg, hun er alikevel mors lille gull

Så ikke skjemmes, tror nok alle har sine "ting" i hundeholdet, selv om man kanskje ikke roper for høyt om det bestandig

[Bjørg Eva]

Jeg har en elitehund, en som er i klasse 2 og en valp på 7 mnd som skal bli elitehund. Perfekte hunder

Elitehunden kommer på inkalling sånn etterhvert, skal bare først Han er sur på mange andre hannhunder, men slett ikke alle. Vil stadig "spise" noen vi passerer på gata (ser pent ut) Kan aldri si det på forhånd hvem han ikke liker. Han vil jage katter og ellers alt annet av smådyr (eller store) som rører seg... kan riktignok stoppe han men... Ellers er han en enkel hund

Klasse 2 hunden kan ikke lenger ligge på en fellesdekk, da blir det lek med de andre istedet. Han maser noe så inni ****** noen ganger, få besøk er ett kapittel for seg. Alt besøk blir overfalt av en overlykkelig, hoppete, stor flat. Han kan heller ikke være hjemme alene over lenger tid i en alder av 2 år. Han bjeffer i bilen når jeg trener de to andre hundene.

Valpen er bare søt og snill, han er da valp

Perfekte er vi på ingen måte, men koser meg med de hundene jeg har alikevell

[HeraHiromi]

Akkurat nå kjente jeg at det var deilig å lese denne tråden

Du er ikke den eneste med denne følelsen for å si det slik

[Djervekvinnen]

Jeg tror nok de fleste ikke har perfekte hunder. Mange trekker kun frem det positivte og er ikke så åpen og legger ut om det de plages med. Da får man lett inntrykk av at alt er rosenrødt. Jeg kan også føle det litt sånn når jeg selv er deppa i utgangspunktet, men det det gjelder å bare godta slik det er. Enten går det an å godta det, ellers bør man gjøre noe med det. Feks omplassere, avlive etc. For jeg forstår godt at hvis man plages skikkelig med hunden og man ikke ser fremgang etter år med trening, så er ikke hundeholdet så positivt lengere. Og det er jo det det skal være, selv med ulydige hunder

Noen ganger må man bare akseptere at dette ikke gikk. Folk gjør feil, og folk får idiot hunder iblant, eller folk velger for mye hund enn hva de klarer. Det er sånnt man lærer av (forhåpentligvis)

[MonicaT]

Jeg blir stadig imponert over hva folk her og andre steder får til med hundene sine. Jeg snakker med folk som har opprykk til lp2 og 3 med unghunder, og konkurrerer i både to og tre grener. Folk som har 99% innkalling og hunder som adlyder hvert knyst.

Og her sitter jeg, med en 5 år gammel aggressiv hund som fortsatt stikker av etter andre hunder for å bråke, etter å ha jobbet med dette i 4 år. Og som fortsatt bare har opprykk til klasse 2 i rally, og aldri startet lp (eller noe annet) i sitt liv. Og så er det unghunden, som er så ustyrlig at han er vanskelig å holde, som også bare vil bort til de andre hundene å leke, vi har null kontakt på trening, og klikker/shaping har han ikke skjønt noe av enda. Som jeg rett som det er tenker at jeg har valgt helt feil rase på, men ikke har hjerte til å omplassere heller.

Og 90% av alle andre har ingen slike problemer med hundene sine. Men de har jo valgt andre raser. Jeg skulle nok valgt en toller, kelpie eller breton. For de er lydige, flinke, førerorienterte og arbeidsvillige. Da ville alt blitt bra vel? Selv om jeg heller går en tur i skogen enn å trene lydighet, og selv om vi ikke en gang greier å trene litt hver dag med Kovu - det går stort sett i tur og kos. Og selv om jeg egentlig ikke gidder alt styret med å konkurrere, all pirkingen, og selv om jeg ikke har tålmodighet til å følge opp og trene slik jeg "burde".

Når skal jeg skjønne at at jeg ikke har samme hundeholdet som alle andre, og dermed heller ikke får samme hunder som alle andre? Og når skal jeg innse at andre har problemer de også, det har bare ikke så stor innvirkning på hverdagen min?

*liker innlegg*

Men om du så på Amigo i dag, så var han langt fra lydig, flink, førerorientert og arbeidsvillig. Han knurret til Iver og bjeffet/stresset som en gal ...

Kjenner igjen følelsen du beskriver.

[MegaMarie]

Problemer er det vell på enhver hund, selv om det kanskje ikke virker slik på enkelte her inne. Førstegangshunder har litt mer inngrodde feil som det er vanskeligere å bli kvitt.

Noen er født som en utrolig flink hundetrener og skjønner ting veldig fort, andre må pugge mer, lese mer, trene mer og oppleve mer. Folk har ulike mål. Noen skal bli verdensmestere, noen kjemper for et godkjent klasse 1 program. Og man handler deretter. Velger rase deretter og trener deretter. Hundeholdet er annerledes om man skal trene målrettet for å få en knall konkurranse hund, enn om man bare vil ha en hund til selskap og tur.

Nå har jeg ikke en elitehund en plass en gang. Vi har vært i klasse 1 agility i 3 år snart. Vi har konkurrert i lydighet en gang og da fikk vi 39% på bronsemerket og var dagens underholdning Vi har stilt ut en god del og gjort det ganske bra jevnt over, men enda ikke noe championat å vise til. Hunden min er fryktaggresiv mot andre hunder. Hun varsler inne. Hun stresser i bil. Hun er ukonsentrert på nye plasser hvor det finnes mer spennende ting enn meg. Hun løper av banen på konkurranser for å hilse på andre mennesker eller spise mat. Men hun er min hund. Min Blondie. Slik hun er er mest min feil. Jeg kan ikke gjøre annet enn å jobbe med det, lære av det og leve med det. Vi trener fremdeles. Vi konkurrerer fremdeles. Vi skal prøve oss på flere grener etterhvert. Men fordi mine mål og mine interesser har endret seg, så ønsker jeg en annen rase neste gang, og da håper jeg at jeg kan gjøre en bedre jobb Men jeg skal fremdeles trene og konkurrere med Blondie så lenge hun viser at hun vil og liker det, men hun skal få slippe presset om å måtte nå opp til mine drømmer og mine mål. Vi kan slutte å stresse for å nå målet. Slappe av og bare ha det gøy. Kanskje ting går bedre da? Om hun ikke vil mer så kan hun få kose seg i skog og mark. Ligge i sofaen og være min kosegris. Lekesloss og spise is sammen. Selv om hun er langt i fra perfekt, så er jeg glad i henne Jeg kunne aldri byttet henne mot noe!

[Raksha]

Har perfekte hunder jeg. Ikke fordi de kan allverdens mye, alltid kommer på innkalling, aldri stikker, aldri stjeler, aldri gjør ditt, aldri gjør datt, for alle vet at jeg sier mine hunder ikke eier oppdragelse - noe som stemmer mer eller mindre. Men fordi jeg har det hundeholdet jeg ønsker å ha, og er fornøyd med det. Så er vel mer riktig å si at jeg har perfekt hundehold (for meg) enn perfekte hunder.

[Angilja]

Mine hunder kan sitt, også vet de hva de heter. De kan løpe fort med sele på og vogn bak, og de er fantasiske med ungene som kommer hit på Grønn omsorg. De varmer meg når jeg fryser, de får meg til å le. Vi har det kjempefint sammen, både hjemme og på turer. Jeg har perfekte hunder- for meg.

joda, de stjeler fra bordet, de drar med seg dritt inn, de røyter, de kunne ikke konkurrert i noe som helst (tja, kanskje slede forsåvidt), de ligger i sofaen, en sikler, en er humørsyk, gjeteren er litt svak på sau, og de har sikkert mange andre negative sider men de betyr ingenting til daglig! Vi har det fint sammen vi, og vi gjør hverandre glade Mer en det trenger ikke jeg fra hundene.

[SiriEveline]

Jeg prøvd å være verdensmester med Tinka jeg, det gikk kjempefint det, og hun var beundret av mange på trening. Helt til vi startet vårt første stevne, vi strøk på både bronsjemerke og klasse 1.. Nerver var visst noe dritt, og jeg hadde absolutt ikke lagt godt nok grunnlag.

Det er mange jeg beundrer, men jeg prøver også å innse at de også har svakheter, kanskje tilogmed der jeg er litt sterkere. Nettopp på denne måten kan vi jo lære av hverandre! Og fellestreninger er jo herlige sånn!

Ofte vil man utrolig mye mer enn det man har sjans til å klare, og da blir man jo ofte demotivert når ting ikke går som det skal. Derfor har jeg få konkrete langsiktige mål med Yaris, men jobber med å ta ting en dag av gangen med noen drømmer i bakgrunn, samt at vi selvfølgelig har visse ting vi vil få til, som innkalling og sitt, men det er jo ikke akkurat så mye.

[Heidihj]

Min hund ble anskaffet med ambisjoner om å konkurrere og nå langt innen lp. Jeg var da 13 år og var ikke helt realistisk. Hun gjorde ikke en flue for tred, og var virkelig den perfekte hund (bortsett fra at hun var veldig usikker og ingen selvtillitt). Helt til hun ble tre år. Da lukka hun fullstendig øra, knurra på småbikkjer, drepte kaniner og blei en skikkelig særing.

Hun har alltid vært en sær hund som velger sine venner med omhu, og er det noen hun ikke liker blir det vanskelig. Utstillingshund har det ikke blitt av hu (det eneste resultatet fra nkk er kip.. Fordi hun hata dommeren..), og jeg trenger vel ikke nevne at vi ikke nådde noe høyere enn bronsemerket (som for oss var en prestasjon!)

7 år med trening har ihvertfall gjort henne tryggere på seg selv, og jeg stoler mer på henne nå enn når hun var ung og usikker. Tross dette er hun den perfekte hund for meg. Mine drømmer og ambisjoner gikk ikke i oppfyllelse, men vi har hatt noen flotte stunder sammen , og fått et fantastisk nært forhold. Hun har omtrent helårsbåndtvang ettersom hun har et enormt jaktinnstinkt, og bør ikke være løs på uoversiktlige plasser. Men hun har lært meg at hundehold er mer enn bare konkurranser og premier. Jeg setter mye større pris på å tilbringe tiden på turer og kose oss sammen Jeg kommer nok til å prøve meg på lp en senere gang med en senere hund, men ikke med Elwira, og mest sannsynlig blir neste valp også bare en hund som skal trenes aktivt fysisk.

Folk er forskjellige, hunder er forskjellige

[Hermes]

Jeg kan trøste deg med at jeg har en mynde som stort sett gjør som den vil, går på tur som om den gikk alene (med meg, som en eller annen tilfeldig gjenstand, på slep), skal jage katter, fugler, kaniner, baller, og kanskje også noen hunder (Hermes' lov: alt kan løpes etter, alt kan løpes med, alt kan løpes fra - og får jeg ikke lov, så blir jeg veeeeeldig frustrert), kun kan sitt, dekk, og kom når han har en pølse stukket opp i nesen, og... ja, han har tusen andre småting som gjør han til den han er. Misunner også de som har en hund som kan gå fint i bånd, er generelt lydige, og ikke er bajas foran alt og alle (selv om han er verdens snilleste og roligste hund hjemme... ingen tror oss når vi sier det). Hunder er ikke enkelt. Men så er vi kjempeglad i krapylet likevel, og på en eller annen måte ser vi frem til å jobbe videre med de tingene som må jobbes med, selv om det kan være frustrerende til tider.

[Guest Belgerpia]

Det er nok svært få av oss som er i 90%'en her - men felles for oss alle er at vi er uendelig glad i våre firbente. Det spiller ingen rolle om de ikke ligger på fellesdekk, det spiller ingen rolle om de har lyst til å spise naboens høner eller katta til fru Hansen borte i gata - for selv om vi i kampens hete kan ytre en forbannelse eller to så vet vi alle at når turen er unnagjort og hundene krøller seg fornøyd sammen i stolen, sofaen, på gulvet eller hvorsomhelst og sender oss ett takknemlig blikk så vil vi smile og vi innser igjen at vi har verdens beste hunder. Lykkepille på fire bein! De behøver ikke være lydige eller elske alt og alle sålenge de gir oss denne "feelgood" følelsen.

[JailyTina]

Jeg er heller ikke med i de 90%'ene. Vi trener mye og har startet litt. Noe har gått bra, andre ting ikke. (Som når hun andre gang vi startet fant ut at fellesdekk var for pyser, det var kulere å løpe rundt i ringen og nekte å bli fanget av en lett frenetisk eier. Vår siste start i LP. ) Har etterhvert fått noen ambisjoner i både bruks og IPO, men prøver å se realistisk på det og ikke bli for ambisiøs. Det bare ødelegger.

Jeg prøver forøvrig å ikke fokusere på det vi ikke kan. Jeg fokuserer på det vi kan, jeg. For det gir meg motivasjon til å jobbe med tingene vi er dårligere på. Jaily er lydig, vi har et godt samarbeid. Men, noen øvelser klæscher vi fullstendig på. Kryp f.eks.! Hun kryper som en j***el, bare ikke rett fram eller i farta jeg ønsker.

Bunnlinja er at på tross av feil og mangler ville jeg ikke bytta henne ut for en lydigere, "perfekt" hund. Jaily er min og jeg er hennes. Uansett. Og jeg tror det er viktig å ikke sammenligne seg (og hunden) for mye med andre. Alle, folk som hunder, er forskjellige...

[Margrete]

meg å vil fortelle om perfekte hunder som jeg digger Jeg til og med fortelle om de jeg har hatt jeg som også var kjempeperfekte!

Faro: kjempekjempedigre Faro... mors lille håp som sov seg gjennom det første året og aldri synes arbeid var noe morsomt, han var syk da så han er tilgitt. Han var egentlig bare stor og snill, men han kunne ikke for at han baaare måtte jaga naboens katt før han kom inn

Z: skal ikke si så mye *ler* Han var jo Dr Jekyll and Mr Hyde, kjempegrei og søt inntil han ikke var det lenger. Elite-hund men du verden... det kostet noen tårer å få han dit. Han var ikke førerorientert i det hele tatt og fantes ikke myk nok til å si ok da. Han ville ut og frem han, så det var en grunn til at vi fikk gode karakterer på ting der han kunne gjøre ting på "egenhånd"

Asti; han virker jo ikke *ler* Han er bare innmari glad og overlykkelig over å leve han. Jada, jeg har den flinkeste hunden på kurset for all del *ler* Så litt har vi kommet på vei, når vi er flinkere enn de småttisene på 6 mnd, han er jo bare året eldre enn dem.

Uta min: hun elsker å jobbe og hun e l s k e r meg! Hun elsker meg under huden og hun elsker alle under huden egentlig + at hun er litt kenneldum. Hun er livredd rullende ting (bevis i venstre kne) og dør litt om jeg blir sint på henne. Så vi kan ikke bli litt irritert en gang, da vil hun helst dø bak hjertet mitt. (hun er vel den eneste som virker best til mitt arbeid med hund) Hun å skal forøvrig bare jakte seg ferdig før hun kommer. Siden hun e l s k e r meg så inderlig, så er hun likevel ikke så langt unna, jeg digger den hunden jeg å

Jeg har lyst til å skrive under på det Jaylitina skriver. Jeg å fokuserer på det vi kan, og disse dyra er mine og jeg er deres

[Lola Pagola]

Det er så deilig å lese denne tråden! *Puste lettet ut*

Jeg har vel hatt en forestilling om at denne hunden har ingen feil han, han er helt perfekt. Og det er han stort sett og, i mine øyne iallefall, og derfor ble det litt sånn at etterhvert som han ble eldre, og jeg oppdaget at han ikke var en perfekt hund likevel, at jeg ikke klarte alt jeg ville, har jeg følt litt at jeg har feilet, at det bare er min hund som er slik og sånn... men jeg vet jo at slik er det ikke. Jeg lagde en tråd inne på dalmatinerforumet der jeg innrømmet at Casper ikke gikk pent i bånd (har liksom fornektet det, og sagt at dette er jo ikke så ille ), og da fikk jeg ikke noen råd til hvordan lære ham det, neida, det ble 90% innlegg om at disse haded AKKURAT samme problemene som meg når det kom til stykket. Var deilig å lese, jeg trodde egentlig jeg var en av få som slet med det.

Ser han en hund kommer han ikke om jeg roper. Noen ganger er det skal bare skal bare før han kommer, selv om det ikke er hund i nærheten heller (men heldigvis er det sjeldent, så slipper å rive ut alt håret i frustrasjon). Jeg har ikke lyst til å ta ham med på hundetreff lenger, rett og slett fordi det virker ikke som han takler å leke med mer enn en om gangen, han henger seg opp i den ene hunden, og kommer det flere til er de inntrengere som prøver å ta bort den første hunden fra ham. Det gjelder tisper som hannhunder. Var hannhunden der først, er det ham som gjelder. Og dette er min egen skyld, jeg har ikke hatt mulighet til å treffe mange på en gang, og han er bare blitt vant til en og en lek... så noen ganger går det med flere, andre ganger må jeg fjerne Casper før han blir teit.

Han kan finne på å kaste seg mot andre hunder når vi passerer, noe som gjør at jeg ikke liker at andre går tur med ham. Dette har heldigvis blitt nesten borte nå, begynte med båndtrening og mer kontroll i bånd, og det hjalp veldig på dette og, jeg tror han merker at jeg har bestemt meg for at slik skal det ikke være, du skal gå pent i bånd, og du skal gå pent forbi andre hunder. Men akkurat det med passeringer var jo noe jeg slet med på forrige hund og, ikke min skyld, han var en eldre hund da jeg fikk ham og var slik, men jeg har jo vært redd for å få samme problemer med den jeg har nå.

Det er ike noen store issues dette her, og er tydeligvis slik det er i et hundehold, alle hunder har sine feil, enten de er store eller små. Feilene altså. Jeg synes det er litt dumt at jeg ikke kan slippe ham i en hundepark, jeg har drømt om en hund som kan være løs overalt, med alle. Men jeg burde jo ikke vært lei meg for det, som sagt har jeg jo ingen mulighet til slike treff her uansett, så går jo ikke glipp av noe i det hele tatt. Men er vel forestillingen om en perfekt hund som ikke er det som gjør vondt tenker jeg

Men heldigvis, bortsett fra småpirk så er han den hunden jeg har drømt om hele livet, og det er ikke verst synes jeg. For det er han virkelig

[simira]

Jeg innser jo at ikke alle har perfekte hunder. Men jeg er mest imponert/misunnelig på hva alle får til! For med den ene hunden jeg har fra før, så kan jeg ikke ha 40 kg i tillegg som ikke er rolig rundt andre hunder. Er ingen grunn til at ikke mine hunder skal kunne komme på innkalling like godt som alle (!) andre. Men, det er vel bare å trekke pusten dypt, jobbe med det, og håpe at det blir lettere når hunden passerer 2år...