Gå til innhold
Hundesonen.no

Nora og Ida, agilitytrening s 27


Ane
 Share

Recommended Posts

Jo, men hvordan stopper du det når de løper ute? Det er det jeg lurer på. Det hjelper jo ikke om jeg har henne i bånd, fordi da løper hun jo ikke med dem.

Når jeg ser gamla begynner, bryter jeg inn og "kjefter" - altså muntlig korrigerer. Men altså, ikke bare et vanlig nei, men kraftig reaksjon. Det der er virkelig nei-nei. Hører hun ikke etter, ja da ble det slutt på leken. Da må hun ha en liten time-out hos meg og roe seg før hun får leke igjen. Får en ny sjanse, og slutter hun ikke da, ja da er det fullstendig slutt på leken. Hos meg fungerer det bedre hvis de fokuserer på feks en leke eller noe. Så lenge det ikke går i jaktlek, men da igjen stopper jeg ting igjen hvis jeg ser gamla begynner med vaktmesterordningene sine.

Men det skal sies at hos meg er det ikke gjeting, men heller rang og dominanse og slikt inni bildet. Jeg gidder ikke slikt tull når jeg er i nærheten. Vil hun ikke løpe, så må andre hunder få det liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 597
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Ja, det er blitt en vane at det er rundt et år mellom hver oppdatering her inne ser det ut til!  Ida konkurrerer forsatt i agility, og gjør det veldig bra, som oftest en pallplass i hver konkurrans

Gledes oppdatering! Forrige uke tenkte jeg at jeg skulle introdusere Nora til ski og trekking. For å si det enkelt, hun var LIVREDD! Hun krøp sammen og lå seg på bakken, nekta å gå frem eller bak,

Jeg og Ida debuterte i agility hopp idag og slo til med en 3 plass av 11 startende! En vegring på slalom, hvor hundene fikk en sinnsyk fart inn i, og mange føk ut etter første pinne. Jippi! Så fantast

Posted Images

Alle 4 kjegler ute, ikke fremadsending til 1 kjegle mente jeg. Jeg er litt dårlig på formuleringer når jeg ikke er i form :P

PST: lag rutebånd av tau f.ex? for å markere ruten? trenger ikke ha fancy rutebånd, kan bruke plastikk, tau ol,

Jeg trener jo på alle fire kjeglene :) Det er to filmer. Den siste er med alle kjeglene. Det er det vi trener på :) Ja, kan jo bruke noe tau ja..

Du kan gjøre begge deler. På kort avstand kan hun måtte finne midten bak, og da kan du la henne stå der til du kommer til henne med leka og frir henne ut. Og når du sender henne på avstand kan du kaste ballen ut og forbi, men løpe mot henne mens hun henter den, og kampe med henne i bytte med ballen. :)

Takk for gode tips! :)

Når jeg ser gamla begynner, bryter jeg inn og "kjefter" - altså muntlig korrigerer. Men altså, ikke bare et vanlig nei, men kraftig reaksjon. Det der er virkelig nei-nei. Hører hun ikke etter, ja da ble det slutt på leken. Da må hun ha en liten time-out hos meg og roe seg før hun får leke igjen. Får en ny sjanse, og slutter hun ikke da, ja da er det fullstendig slutt på leken. Hos meg fungerer det bedre hvis de fokuserer på feks en leke eller noe. Så lenge det ikke går i jaktlek, men da igjen stopper jeg ting igjen hvis jeg ser gamla begynner med vaktmesterordningene sine.

Men det skal sies at hos meg er det ikke gjeting, men heller rang og dominanse og slikt inni bildet. Jeg gidder ikke slikt tull når jeg er i nærheten. Vil hun ikke løpe, så må andre hunder få det liksom.

Jeg har prøvd å snakke til henne når hun begynner, men hun hører ikke på slikt i det hele tatt når hun er løs med dem. Og om jeg hadde hatt henne i bånd, så ville jo hun ikke oppført seg slik, og jeg får ikke korrigert det. Derfor vet jeg ikke helt hvordan jeg skal løse det.

--------

På torsdag så var det 25% på alt på XXL og vi utnytta tilbudet til å kjøpe en Ruffwear paliasides pack kløv til Nora. Vi fikk hjelp av en dame i butikken som hadde gordon og fire spanske podengoer. Hun hadde god peiling på hund. Nora var med inn i butikken for prøve, og hun var veldig flink. Når jeg sa til hun damen at hun var litt usikker, så tok hun å åpna en pakke med hundegodiser som de solgte, som hun gav litt til Nora. Nora var ikke redd i det hele tatt og satt pent og fikk godis hele tiden. Gav high five gjorde hun også for å smiske til seg litt mer. Og butikkdamen sa Nora var god på å sjarmere! hehe :P Vi prøvde small som er den minste i den kløven. Den var egentlig litt stor til henne, men hun går jo forhåpentligvis litt ut i bredden med tiden, så det ble med at vi kjøpte den. Vi kan også om hun absolutt ikke skulle gå ut, klippe litt i en reim, for at den skal kunne strammes inn mer.

Jeg er hvertfall veldig fornøyd med at hun har fått seg en kløv, og det er den jeg likte best, i og med at selve kløven kan klipses av selen. Enkelt når man er på turer i pauser og slikt.

Nora syntes heller ikke det var noe ekkelt å ha på¨seg kløven, og går helt fint med den ute og løper og koser seg med den. Inne står hun litt i ro, og vet ikke helt om hun kan bevege seg med den, men slik er hun med alle seler på inne :P

I slutten av juli skal jeg, sambo og Nora(+ kanskje en vorsteh) en tur på Hardangervidden, og da skal hun få gå litt med kløven sin. Bare med noe veldig smått i lommene :) Blir kjekt!

-------

Idag var jeg, sambo og Nora en kort tur nede på banen til retrieverklubben Bergen, hvor Nora lekte litt på agilityutstyret som stod ute. Hun rett og slett digger mønet, og i det jeg slapp henne løs, så løp hun bort til mønet, og løp over, og løp over enda en gang samme veien! Hun er herlig. Jeg tok henne i paliasides selen(håndtak på ryggen) og leia henne forsiktig over bommen, og hun var kjempe flink! Deretter prøvde vi litt på vippa, men den var litt ekkel, selv når jeg vippa den forsiktig ned.

Jeg tror Nora hadde elsket å trent agility, og hun var skikkelig gira, og hadde en utrolig bra fart, men samtidig god berøring på feltene på mønet(flaks mulig). Når vi eventuelt nå snart kjøper oss eget sted, skal jeg se om jeg får meg noen hindre i hagen, som vi kan trene på, eller når jeg har fått lappen være med på retrieverklubben sine treninger.

:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har prøvd å snakke til henne når hun begynner, men hun hører ikke på slikt i det hele tatt når hun er løs med dem. Og om jeg hadde hatt henne i bånd, så ville jo hun ikke oppført seg slik, og jeg får ikke korrigert det. Derfor vet jeg ikke helt hvordan jeg skal løse det.

Nå er det veldig vanskelig å si hva du skal gjøre når jeg ikke har sett verken deg eller bikkja i aksjon :P Men prøvd med langline? Løp hun opp og tråkk på lina feks :P Evt allier deg med en som er god i spurt :lol: Bruk skikkelig kraftig stemme de første gangene og krev feks at hun skal komme til deg. Bryt henne med en dekk-kommando eller lignende.

Poenget er å få stoppe hennes handling, hvordan må nesten du bare prøve deg frem på :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er det veldig vanskelig å si hva du skal gjøre når jeg ikke har sett verken deg eller bikkja i aksjon :P Men prøvd med langline? Løp hun opp og tråkk på lina feks :P Evt allier deg med en som er god i spurt :lol: Bruk skikkelig kraftig stemme de første gangene og krev feks at hun skal komme til deg. Bryt henne med en dekk-kommando eller lignende.

Poenget er å få stoppe hennes handling, hvordan må nesten du bare prøve deg frem på :)

Hehe. Ja, langline er en mulighet, men det er vorstehhundene hun løper, med og det er som oftest laangt vekke og fort! haha :P Og å gi noe kommando når hun er med dem som ligg/sitt ol. er nytteløst.

Men jeg får prøve å finne ut noe neste gang :) Litt enklere å se hva en kan klare der og da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hehe. Ja, langline er en mulighet, men det er vorstehhundene hun løper, med og det er som oftest laangt vekke og fort! haha :P Og å gi noe kommando når hun er med dem som ligg/sitt ol. er nytteløst.

Men jeg får prøve å finne ut noe neste gang :) Litt enklere å se hva en kan klare der og da.

Ja, slikt må man nesten innimellom bare ta på sparket. Det som fungerer til meg, er ikke sikkert fungere hos deg ;)

Du må ha lykke til og fortell hvordan det går videre :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Ja, det var det jeg kom på. Det er vel neppe noe god ide å lære henne å dulte borti kjeglene :P haha.

men da, lære inn en god touch på musematte/noe annet og deretter plassere den i en rute? Og så legge inn en mindre musematte, og deretter ta vekk musematta helt? Hmm. Jeg får vel prøve, men føler det blir store problemer når den blir tatt vekk, og hun vil ikke skjønne noen ting :P

Jeg bruker meg selv og min energi når jeg lærer inn ruta (har så vidt begynt), fordi mange har vist problemer med ruta når musematte/target forsvinner, fordi hunden tror targeten er ruta og ikke midt mellom kjeglene. Jeg komanderer bli og løper ut i ruta og gjør masse rart og sier her er ruta, så går jeg tilbake og sender ut hunden og roser når den er der :) Ellers så kan man jo bare lære inn fremadsending og stå komando :)

Edit: Tror det skjedde noe rart her nå, jeg tror jeg gikk inn i lydighetsspørsmålstråden, men svaret havnet her :P Men du ser det vel uansett :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt nye bilder av dyret! Tatt idag. Venter nye objektiv til uken, da jeg nå bare har objektivet som fulgte med kameraet, og håper jeg da får litt bedre bilder. Anyway, her er noen:

IMG_3296.jpg

IMG_3298.jpg

IMG_3299.jpg

IMG_3309.jpg

IMG_3316.jpg

IMG_3338.jpg

IMG_3343.jpg

IMG_3329.jpg

IMG_3344.jpg

IMG_3352.jpg

Babyen!

IMG_3354.jpg

IMG_3373.jpg

IMG_3394.jpg

IMG_3380.jpg

IMG_3377.jpg

IMG_3405.jpg

IMG_3400.jpg

IMG_3391.jpg

IMG_3434.jpg

En nabopus som plutselig lå å så på. Han ville nok bli tatt bilde av han også!

IMG_3421.jpg

Synes hun ser ut som en liten valp enda jeg..

(Gidder ikke ordne bildene mindre).

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk!

Alt du har fått til med den hunden, altså :D

Vet ikke helt hva du sikter til, føler ikke jeg har fått til så mye med henne egentlig(dvs. det er mye mye jeg vil få til, men som for øyeblikket ikke går), men takk! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu er så fin! Ogs å ufattelig søt! Jeg er så glad jeg for at du ikke har gitt henne opp, men at du hele tiden jobber med henne. Og jeg synes dere har blitt veldig flinke! Faktisk! :) Selv om du kanskje ikke føler det så er det ikke noe tvil om det, for oss som står på sidelinja og ser på. Strålende jobb! :D

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hu er så fin! Ogs å ufattelig søt! Jeg er så glad jeg for at du ikke har gitt henne opp, men at du hele tiden jobber med henne. Og jeg synes dere har blitt veldig flinke! Faktisk! :) Selv om du kanskje ikke føler det så er det ikke noe tvil om det, for oss som står på sidelinja og ser på. Strålende jobb! :D

Takk Pippin! :heart:

Ja, hun er litt søt. Hun ser ut som en drittunge. Synes hun ser ut som en valp enda jeg.. Ser ikke ut som om hun er 16 mnd. som hun er idag!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Herlige bilder :D Gøy med kamera ja? :D

Selvfølgelig!

Spennende oppdatering:

Endelig har jeg fått kontakt med en av de som også har valp fra samme kull som Nora. Eller, det vil si, en av de som hadde hund fra det kullet. Jeg fant i går(gjennom facebook) ut at en kullbror av Nora, nå i juni, ble levert tilbake til oppdretter pga. av aggressivitet. Jeg sendte eieren en PM om den var fra Nora sitt kull, og fikk det bekreftet idag. H*n var veldig glad for at jeg tok kontakt og ville veldig gjerne høre om hvordan min hund var. H*n kunne fortelle at hunden dems, som var en hannhund, hadde bitt alle i familien flere gangerog var "sint på alle fremmede", og de hadde bestemt seg for å avlive eller levere han tilbake pga. sikkerheten til barnet dems. Hunden ble som sagt levert tilbake i slutten av juni. Den hadde også opptredd aggressiv mot oppdretter når de hadde dratt for å levere han. Hunden hadde hatt store problem med møte av fremmede både inne og utenfor huset, akkurat som Nora hadde før. Men denne hunden hadde bitt flere mennesker utenfor familien, noe Nora aldri har gjort. Nora har "bare" bitt min nærmeste familie(meg, mamma, søster, og samboer). De hadde sauer, og hadde planer om å trene opp sin første sauehund. Hunden dems hadde ellers både likt og ikke likt andre hunder. Den hadde "hatet" to store hunder, og også bitt den ene en gang. Men den hadde vist noen "hundevenner" også. Den var også veldig lik Nora med dette med at hun var redd alle ulike vanlige lyder, som støvsuger, klapping, og den var veldig nervøs for veldig mye "vanlige" ting. Den var også veldig nervøs under bilkjøring. Jeg har lest statusene h*nnes på facebook fra dagene rett etter de leverte han tilbake, og jeg kjenner klumpen i halsen og tårene presser på med en gang. Snakk om å skjønne alt de har vært i gjennom med hunden.. Men de føler nå de har gjort det rette. Jeg håper bare at oppdretteren er greiere/flinkere med hunden enn jeg har inntrykk av at han er/var.

Jeg vet ikke helt om dette er noe jeg bør juble eller grine over, men jeg får hvert fall bekreftet at det mest sannsynlig ikke er min feil at Nora er som hun er. Denne personen sier også hun er veldig veldig glad for at jeg tok kontakt for de var også redde for at det var de som hadde gjort noe galt med hunden :cry: Men det som er veldig drit, er jo at jeg også har fått bekrefta at det er genetisk, og det dermed kanskje er vanskeligere å bli helt kvitt.. Uansett så ble det veldig overveldende å få vite om denne kullbroren, og jeg synes virkelig synd på dem som måtte levere han tilbake. Jeg kjenner så veldig på hvor vondt det hadde vært om jeg hadde måttet gi Nora vekk.

Eller så har jeg hatt ferie i to uker hvor min søster passet Nora i 4 dager. Det hadde vist gått greit, men Nora hadde flekket tenner til henne to ganger når hun hadde hatt et griseøre. Ellers hadde det gått bra.

Deretter var Nora med på tur på Hardangervidden med meg, sambo, pappa og hans 4 vorstehhunder. Nora liker som sagt ikke den eldste hunden, og det er ikke noe forrandringer der. Nora er panisk opptatt av henne, og slipper henne ikke med øynene i ett sekund om hun er i nærheten. Ani driter fullstendig i Nora. Jeg har prøvd mye for å få henne til å slutte, og denne gangen tok jeg utrolig nok i bruk harde metoder, og tok i henne godt når hun var idiot. Det som skjer da er at Nora angriper meg istedet, og biter løs på hendene mine. Hun biter ikke hardt så jeg får vondt, men gir skikkelig motstand om hun blir tatt i nakkeskinnet ol. selv om det ikke ser ut til at hun får noe vondt. Etter hvert så virka det som om hun skjønte det bedre, og da kunne vi gå i bånd forbi Ani(som sov) under 1m unna, og Nora så ikke på henne. Men dette varte ikke lenge, og jeg gadd rett og slett ikke drive å ta henne i nakkeskinnet ol. fordi det virka ikke som om hun merka det en gang! Jeg føler meg jo også veldig slem, og hadde frem til da aldri tatt i henne da hun vanligvis er veldig myk. Det er hun IKKE om det er andre hunder til stede. Men da biter hun meg som sagt, om jeg tar i henne. Det skal **** ikke være enkelt dette med hund...

Det kjedeligste var at pappa sa at jeg bare måtte kvitte meg med henne, fordi hun ikke var god i hodet i det hele tatt. Han mente jeg heller burde fått meg en ny hund. Det var utrolig drit å høre, og jeg begynte selvfølgelig igjen å tenke på om jeg burde ta et vanskelig valg :cry: .

Etter jeg klarte å roe meg ned, så vet jeg jo at jeg ikke vil avlive henne så lenge hun ikke biter noen alvorlig/eller noen fremmede. Jeg digger den hunden utenom problemene, og jeg er jo selvfølgelig utrolig glad i henne :heart:

Edit: Jeg tar kanskje litt feil med at Nora var like idiot med Ani etter jeg hadde tatt en del i henne. Hun var muligens litt greiere, og så litt mindre på henne, men jeg vet ikke helt om det er en god løsning på problemet. Og jeg vil bare presisere at Nora aldri får bitt i henne eller noe! Nora bare flekker tenner om Ani kommer bort der hun er, og hun kan snappe etter Ani, men har aldri fått mulighet til å få fatt i henne. Vi passer veldig godt på, og Ani er over 13år, så hun skal slippe å bli plaget av Nora. Ani overser Nora totalt ellers, men går bevist en annen vei, om hun ser Nora er dit hun skal forbi. Løs gikk de forøvrig veldig greit sammen. Da løp Nora bare med de andre. Og overså Ani.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som du er i en god situasjon med Nora. Hvor gammel er hun? Min har også genetisk drittoppførsel jeg bygget oppunder i noen år, men dette roet seg litt etter sterilisering, trening og modenhet. Hun vil alltid være "håpløs" i andres øyne i visse situasjoner, men man finner løsninger på det meste hvis man er villig :) søsteren til min er også litt "skrullete".

Jaggu ikke en lett problemstilling du står ovenfor.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ikke ut som du er i en god situasjon med Nora. Hvor gammel er hun? Min har også genetisk drittoppførsel jeg bygget oppunder i noen år, men dette roet seg litt etter sterilisering, trening og modenhet. Hun vil alltid være "håpløs" i andres øyne i visse situasjoner, men man finner løsninger på det meste hvis man er villig :) søsteren til min er også litt "skrullete".

Jaggu ikke en lett problemstilling du står ovenfor.

Hun var født 14 mars 2011. Hun er altså 17 mnd. den 14 august :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uff... Ikke greit og helt ærlig synes jeg det er så dumt for deg å skal måtte slite så mye pga henne. Selv om du har gjort en knalljobb, så må du jo vurdere om det blir enda bedre, og om det er mulig å bli helt kvitt problemene hennes. Og så om du vil ha henne de neste 10+ årene. Et hundehold skal jo være masse glede, ikke masse stress, bekymring, tristhet og grubling. Jeg synes du fortjener mer. Selv om du selvsagt digger den hunden hun er når alt er bra, og når dere trener osv. Jeg ser jo at hun digger deg også, når dere trener!

Men det var nok godt å få en bekreftelse på at det er noe arvbart inn i bildet da, og at det spiller en stor rolle når det kommer til oppførselen hennes. Så har du ihvertfall fått avklart det.

Uff, det er vanskelig! Og helt opp til deg alene og finne ut av. Du må veie det gode opp mot det "onde", og finne ut om du vil fortsette å gjøre en like bra jobb, eller bedre, de neste årene. Med henne. Jeg tror du kommer et godt stykke, men jeg tror - helt ærlig - at du ikke kommer til å få et helt avslappet og godt fohold til hundeholdet du har nå. Uten å måtte passe på en hel del hele tiden. Og det er ikke for å være slem, men brutalt ærlig. Håper du skjønner hva jeg mener. Jeg vet jo ikke hvordan hverdagen deres er.

Nei åh! Gir deg en klem jeg og så tror jeg du finner ut av dette selv.. :console:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...