Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 800
  • Created
  • Siste svar

FIneste bruksbernerne, det :wub: Og jeg humret litt da jeg sammenlignet bildene med valpene og Peggy, fra dag 1 til dag 42 :lol: Noen har vokst bittelitt :lol:

Glemte å quote denne, men ja - godt poeng, det er helt vilt hvor mye de har vokst. For ikke å snakke om hvor fort tiden har gått. De veier 14 ganger så mye som ved fødsel, og enda skal vekta de har nå i hvert fall seksdobles.

Jeg ser på bilder, jeg mener å huske at de var så små og rottete og hjelpeløse, men det var da veldig lenge siden, muligens noen helt andre valper :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

7ukermontasje_gruppe.jpg

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

7ukermontasje_Burgdorf.jpg

Burgdorf.

7ukermontasje_Ringgi.jpg

Ringgi.

7ukermontasje_Ersti.jpg

Ersti.

Dagene går så fort, men siden sist har de vært med på biltur, fått utforske nye steder sammen med X'en, de har hatt besøk av ulike mennesker i ulike aldre - inkludert håndtverker (dessverre en ganske taus en, siden han var maler), de er ute og hører på lydene i borettslaget, de håndteres - for eksempel kloklipp, børsting, saks, stilles opp på trimmebordet, koses, holdes på ulike måter, osv. Om fredag gikk de gjennom en valpetest, som var veldig interessant - jeg fikk bekreftet mye av det jeg trodde om valpene, men jeg fikk også ny forståelse av særlig en av valpene. De har mange likhetstrekk, men de har også noen forskjeller som bør taes hensyn til ved valg av valpekjøper til hvilken valp.

Hver morgen fascineres jeg stadig av hvor mye en valp kan tisse i løpet av en natt, for ikke å snakke om tre - tenk om de var ti??? :lol:

De er nysgjerrige og delaktige, i går måtte vi virkelig barrikadere oss for å få tapetsert en stuevegg uten deres hjelp. Går jeg på kjøkkenet, kan du være sikker på at minst et par av dem kommer tassende etter for å se hva jeg skal, og kanskje vanker det mat på dem? De digger å jakte på langkosten når jeg svinger den, og de har stor utfartstrang når en dør eller trappegrind åpnes. De vil se verden, og jeg gjør så godt jeg kan for å vise dem den i passe doser og på rolige måter.

De er samtidig også veldig rolige valper. De faller utenfor prototypen av valp som hiver seg over føttene dine mens du går over gulvet, som aldri sover, som alltid finner på faenskap, som aldri gir deg ro og som er hyperaktive og kreative. De sover mye, de leker med hverandre, de har tid til å kose og ikke bare bite, de er roligere inne enn ute, de angriper ikke tær og klær uten at du inviterer til det, de har foreløpig ikke ødelagt så mye (Foenix har løsnet på et par smålister, men hey, jeg pusser opp, for alt jeg vet hadde jeg tatt de bort uansett) - men de vil gjerne gnage på møblene, så de får stadig et tannbørstestrøk med eddik på seg.

Samtidig er de nysgjerrige, de kan bli med på lek, de har noen underholdende raptuser med hverandre, og de har nok av potensiale til å bli pøbler med tid og stunder - særlig Foenix har et glimt i øyet som lover dævelskap.

De møter verden med høy hale, selv når jeg nå har begynt å gi de større utfordringer. I dag har vi gått tur en og en valp, samt med X'en. Det er første gang de er tatt med på noe hver for seg (om en ser bort fra valpetesten). Det var litt sutring nå og da, men de travet rundt med høy hale, snuste på ting, protesterte mildt på sele og lenke ved å ha et par kløpauser hver, og var overhode ikke avhengig av å gå i mamma'n umiddelbare nærhet.

Nå er også navnene klare. Tispa er tidligere presentert som Latrudas Foenix From the Ashes, Foenix (uttalt med Ø) til hverdags. Hun blir her.

En av hannhundene skal til en oppdretter i Australia, og får navnet Latrudas Four Leaf Clover. Det er ikke avgjort hvilken av hannhundene hun skal ha enda, men det blir gjort over helga så vi får i gang papirmølla.

Den andre hannhunden har foreløpig ikke noe hjem, og får stamtavlenavnet Latrudas Fingers Crossed. Han blir med all sannsynlighet registrert på meg - ikke fordi jeg skal beholde ham, men fordi jeg må få sendt inn registreringspapirene nå på grunn av Australiafareren. Så får vi heller ta et eierskifte om jeg finner hans rette hjem etter at stamtavlene er klare.

Navnetematikken er overtro. X'en heter på stamtavla Xkumle X-Faktorer, og fikk det navnet fordi hun var en valp jeg hadde mange ambisjoner, drømmer, håp og forventninger til. Men det er mye som skal klaffe fra å være en åtte ukers valp til å innfri som voksen og "perfekt". Det er en rekke X-Faktorer en ikke har kontroll over, og disse er bra Xkumle for en kontrollfreak som meg.

X'en har mer enn innfridd, hun er alt jeg drømte om og enda litt til. Jeg er så fornøyd med henne, og så takknemlig for at jeg fikk henne. Jeg er ganske så spent nå som hun har sitt og mitt første kull, og jeg håper selvfølgelig på det beste for denne trioen.

Foenix har fått sitt navn fordi det er 13 år siden kennel Latruda hadde sitt forrige valpekull, og mange vet ikke lenger hvem Latruda var - og de som visste hvem vi var, har vel avskrevet den kennelen. Men som Fugl Føniks gjenoppstår vi fra ingenting, og håper på en ny vår for Latruda. Så får vi se om Foenix kan bli mor til mitt G-kull, om hun kan hjelpe meg å få kennel Latruda på fote - eller vinger - igjen.

Four Leaf Clover - en firkløver er jo et lykketegn, en lykkeamulett. Så da måtte en av valpene hete det, i overtroens tegn og i håp om at framtiden står oss bi. Forhåpentligvis kan han bli den utstillingssjarmøren som Kim håper på, og forhåpentligvis kan han gi henne det hun trenger i sitt oppdrett til sine linjer. Forhåpentligvis gir han henne hell og lykke.

Så har vi Fingers Crossed - eller fingrene krysset - for at også den andre hannhunden skal bli en sunn, frisk, god og vakker hannhund, at han blir alt det hans nye, ukjente eiere har ønsket seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har valpene passert syv uker, og de har passert 8 kilo.

Her er nye oppstillingsbilder av valpene, tusen takk til Caroline og Sandra for hjelpen!

7ukermontasje_gruppe.jpg

Gruppebilde - Burgdorf, Ringgi og Foenix.

For en herlig trio :wub:

Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg :lol:

Utrolig skjønne alle sammen :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Oj, det ble en hektisk innspurt og lite internettid for dette valpekullet, ser jeg.

Her er åtteukersbilder av valpene:

8ukermontasje_Ersti.jpg

8ukermontasje_Ringgi.jpg

8ukersmontasje_Burgdorf.jpg

Han som her het Burgdorf heter nå Miko og bor i Sandefjord. Der bor han hos en familie på fire, og kommer til å få det superbra. Jeg skal få låne ham til et par utstillinger, men han blir neppe vist så mye. Han heter på stamtavla Latrudas Fingers Crossed.

Ringgi har ikke fått et endelig hverdagsnavn enda, men på stamtavla er han Latrudas Four Leaf Clover, og han bor enda hos meg. Han blir her til cirka midten av oktober, og da blir han hentet av sin eier og tatt med til Australia. Det er selvfølgelig et kjempekompliment for meg at en annen oppdretter har så tro på min kombinasjon og mitt arbeid at hun ønsker å importere. Jeg håper bare Ringgi kan bli noe av det hun ønsker seg som både utstillingshund og avlshund. En har ingen garantier, og hun kjenner dette gamet, men det blir spennende framover! Vi har snakket om dette lenge, og hun har hele tiden hatt sansen for Ringgi. Jeg har også en god magefølelse på ham. Men da vi skulle få helseattest på valpene hadde han bare en stein på plass, og da ble det litt krise her. Hun valgte likevel å la Miko med to steiner flytte til Sandefjord, også krysset vi fingrene for at Ringgi fikk sitt på plass. Og nå har han hatt begge nede i over fjorten dager, så da bekymrer vi oss ikke lenger for det, og papirmølla med importtillatelse og alt det styret er i gang. Det blir helt ****** å sende ham så langt fra seg, men det er virkelig en fjær i oppdretterhatten min - og hvem vet, kanskje henter jeg meg en aussie tilbake en dag?

Tispa blir som kjent her, og har nå fått sin egen tråd på sonen. Foenix synes det er fantastisk å ha en bror å herje med, og jeg må passe meg så de ikke blir for pøblete og rampeduo, det er viktig at de får individuell sosialisering og oppmerksomhet nå.

X'en har vært en fin mamma - hun ammer dem faktisk enda. Ikke mye, men et kvarter nå og da. Hun leker med dem, oppdrar dem, går i mellom når de får for heftige raptuser innendørs, viser de verden og er et fint forbilde, synes jeg. Hun synes dog det er helt greit at valpepermisjonen er avblåst, og at hun får lov til å bruke hodet på lydighetsbanen og i skogssporet igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bare for å oppklarer for oss blonde:

Ersti heter nå føniks???

Grattis med den som skal ti Australia- det er jo kjempespennende.

Jupp, Ersti heter nå Foenix. Jeg visste at valpen jeg skulle beholde skulle hete Foenix, men jeg visste jo ikke hvilken valp det var med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

En liten oppdatering på valpekullet:

Han som har vært kjent som Ringgi hos meg, har fått navnet Hudson av sine eiere, og han begynner å fatte at det har noe med ham - eller mat - å gjøre :D

Hudson skal som kjent til Australia, men det er ikke bare-bare.

Det kreves per i dag et sett med vaksiner for å kunne dra til Australia fra rabiesfritt land - om noen ønsker spesifisert hvilke vaksiner det er, kan de spørre på PM, jeg skriver uten papirene foran meg og vil ikke skrive noe feil.

Deretter må han gjennom et sett med blodprøver (se over om hvem), og disse kan ikke være mer enn 30 dager gamle. Men de kan ta opptil fire uker å få analysert. Så det er en tight kabal her.

Dagen før jeg skulle til veterinær for å ta blodprøvene av Hudson, kom det mail fra hans eier om at australske myndigheter ikke ville gi ham innførselstillatelse på grunn av funnet av rabiesbefengte dyr på Svalbard!

Dette kan du si ga litt panikk og frustrasjon, men i stedet for blodprøve fikk han dagen etter rabiesvaksine. Om han fikk innførselstillatelse som om han kom fra et rabiesland, ville det kreve rabiesvaksine, blodprøve etter 28 dager, og deretter måtte han være her i minst 90 dager før han kunne dra til Australia, og det måtte gå minst 180 dager til sammen før han kunne komme ut av karantenestasjon, og han måtte ha minst 30 dager i karantenestasjon. Dermed ville han ha blitt her i 150 dager etter blodprøve, for å slippe så lang tid i karantenestasjon - både fordi han vil få bedre pregning og sosialisering i min hverdag, og fordi tre måneder med karantenestasjon er ganske så dyrt. Så jeg begynte å belage meg på å ha ham her til april neste år - og det er ingen ideell alder å sende hund på, i verste spøkelsesalder og ti måneder gammel.

Vi forsøkte selvfølgelig å forklare australske myndigheter om de geografiske forholdene, og at det allerede er krav til rabiesvaksine for å komme til og fra Svalbard med hund. Men som de sa, de tar ikke regionale hensyn.

Heldigvis ble situasjonen avdramatisert for dem, så fredag forrige uke våknet jeg til mail fra hans eier om at han har fått innførselstillatelse likevel, som om han kommer fra rabiesfritt land.

Hans eier hadde allerede bestilt flybilletter for å hente ham, og får ikke flyttet dem, så hun kommer til avtalt tid - han skulle etter planen ha reist 25. oktober. Vi kunne ha rukket å få ham reiseklar, da en kan få mast til seg svar på blodprøvene på 14 dager. Men da eier skulle søke om plass på karantenestasjonen - som ikke kan gjøres uten innførselstillatelse - viste det seg at det er smekkfullt der nå, og de tok ikke imot nye dyr før 21. november. Fryktelig ergerlig, for da flybillettene hennes ble bestilt sjekket vi samtidig karantenestasjonen, og da var det ledig plass til de kom ned i slutten av oktober - men rabiesutbruddet forsinket hele prosessen vår.

Egentlig fikk ikke eier booke plass på karantenestasjonen nå, fordi de trenger bekreftet flight i bestillingen - altså måtte vi bestille plass på fly til ham først.

Men firmaet som håndterer transport av dyr til utlandet tar av en eller annen grunn ikke imot bookinger tidligere enn 30 dager før avreise! Så jeg kan ikke bestille flyfrakt til ham før 21. oktober.

Heldigvis gjorde karantenestasjonen et unntak og lot eier booke plass nå, også må vi bare krysse fingrene for at det er plass til ham på fly så han kommer til Australia så fort som mulig etter 21. november, og eier ikke må betale for mange ubrukte dager.

Så slik har det gått med denne eksporten så langt. Fredag neste uke kan jeg booke plass til ham på flyet, og da vet jeg hvilken dato han lander i Australia - og kan telle meg fram til 30 dager før denne datoen for å få tatt blodprøver.

I løpet av denne 30-dagersperioden er det også en del andre krav som skal oppfylles, for eksempel helsesjekker og utøybehandling, men det kan jeg jo heller oppdatere dere med senere.

Først og fremst må jeg nå forsøke å kalkulere høyde og vekt på en valp i voldsom vekst ved avreise, slik at vi kjøper stort nok bur og transportselskapet får korrekte mål for å regne ut rett pris - for en betaler per kilo. Jeg estimerte vekta til 25 kilo om han hadde reist nå i oktober, og da kom frakten på 17.000 kroner...

Jeg håper Hudson blir vel verdt pengene, og kan oppfylle noen av eierens drømmer for avl og utstilling... Men hun har importert før, en tispe som viste seg å bli syk, så hun kjenner gamet og vet en ikke har noen garantier. Det synes jeg er beroligende.

Her er bilde av alle tre 14 uker gamle:

red_14uker02.jpg

red_14uker01.jpg

red_14uker03.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Aha, takk for utfyllende svar! Kanskje jeg skal prøve ut dibaq da, gir diverse brusk som tygg så det burde gå fint. Eller prøve med farmina. Dyrere for, men man gir vel kanskje mindre mengder av det? Valpen her vokste enormt fort på vom, men vet jo ikke om det var pga. maten eller tilfeldig, valper vokser jo fort. Var såpass at hundeluftere i nabolaget kommenterte på veksten 😅
    • Dibaq, ja. Jeg er godt fornøyd med kombinasjonen av pris og kvalitet, med unntak av manglende kondroitinsulfat. Det er noe de fleste for (inkludert mer kjente og anerkjente for som Vom og Alpha Spirit) har altfor lite av. Stoffet finnes rikelig i brusk, så gir tilskudd av rå frosset eller tørket hals/føtter fra kylling/kalkun og ører/haler fra diverse dyr for å kompensere. Ellers er jeg veldig begeistret for Farmina, men en må være litt forsiktig for å unngå voldsom vekst av det. Min fikk en skremmende, massiv growth spur da jeg foret bare på det en ukes tid. Skjøt i været og la på seg. Veldig høy næringstetthet og kaloririkt, så lite slingringsmonn før det blir for mye av det. Pga DCM-skandalen i forbindelse med kornfrie for, hvor det å fore på f.eks. Acana -ansett som et premium høykvalitetsfor, rost opp i skyene for kvaliteten - medførte strukturell hjertefeil på en mengde hunder, så har jeg valgt å kombinere flere ulike typer for å gardere meg bedre dersom det i ettertid skulle vise seg å ha vært noe gærnt med noen av dem.  Farmina har kornfrie varianter, til forveksling lik skandaleforene, men har også tilstrekkelig med carnitin/taurin/metionin, og de inneholder ikke hele belgfrukter eller belgfruktproteiner - mistenkt for å være anti næringsstoffer som hemmer opptak eller syntese av andre aminosyrer og proteiner. Farmina inneholder kun stivelsen fra erter, og ekstrahert og isolert stivelse skal være bare stivelse, uavhengig av om det kommer fra hvete, ris eller erter. Nødvendig for å kunne holde de andre ingrediensene bundet sammen til kibble.  Om den voksne hunden ender på perfekt størrelse med perfekt leddet perfekt skjelett, perfekte organer og perfekt pels vet jeg jo ikke ennå, men avføringen er ihvertfall perfekt :)
    • Takk for godt tips om godbitpung! Skal se om jeg finner noe liknende. Hadde samme erfaring som deg med vom, veldig hard avføring som virket ubehagelig å trykke ut. Tørrfor fra Dilaq, er det Dibaq du mener? Vurderte nemlig dette foret selv. Kan ikke så mye om hundeernæring, men syntes ingrendiensene så ganske bra ut og foret er rimelig. Men kunne ikke lese noen erfaringer med det på nett, og det føltes skummelt å prøve et så ukjent formerke. Du er fornøyd altså?
    • Vi har hatt fremgang på flere områder denne uka, bl.a. pelsstell. Tålmodigheten med kamming og raking har økt dramatisk. Han liker det ikke, men det virker som han har forstått at det er et nødvendig onde og en slags act of kindness fra min side, og er mer tålmodig med det. Nå holder det med en utbetaling per kammede og rakede bein, en for ryggen, en for magen og en for brystet, totalt 7 skjeer med Vom for å få kammet og raket hele hunden, unntatt skjegget, som det koster minst fire skjeer Vom å få kammet grundig gjennom.  Ny milepæl er napping. Skal ikke påberope meg å være noen kløpper ennå, men får det da til på et vis, og til min gledelige overraskelse liker han å bli nappet.  Ellers har vi fått mye sosialisering/miljøtrening med hester og fremmedfolk på territoriet denne uka, med camp/landsstevne på gården. Han har roet seg betraktelig ned og er progressivt desensitivert til situasjonen gjennom å få trøkket ansiktet fullt av godis og spise 1-2 måltider om dagen fra gresset rett foran paddockene, mens folk traver rundt med utstyr og for, og leier hester frem og tilbake. Fra å være heftig begeistret og vilter nysgjerrig med mye vokal de første dagene, til å være nær nonchalant nå på slutten - en pen utvikling. En god hjelp var hestenes nedlatende forrakt mot ham da han begynte bjeffe på dem. De gjorde hesteekvivalenten til det menneskelige uttrykket 'himlet med øynene og fnøs foraktelig' mot den lille drittungen som lagde sånn irriterende lyd. Den reaksjonen der fra dem sved på en annen måte enn tilsvarende reaksjon fra meg, som han har reagert på med MER vokal, for å gjøre det tydelig hva slags emosjonell abuse og omsorgssvikt sånt er fra primær omsorgsperson. Å "få" den der fra hestene var noe annet. Den fungerte på en annen måte fordi det ikke kom fra meg. En stor takk til hestene for hjelpen med å utvikle litt manerer. Han fikk til og med hilse snute mot mule med et brødrepar han har vært på nikk med i noen dager. Var veldig forløsende for ham, og roet ham betydelig ned i nærheten av dem.  Han er fortsatt ganske sosialt inkompetent, though. Klønete. Forsøkte kjefte og true seg til å bli hilst på og kost med her om dagen. Kroppsspråket hans var forvirrende. Ledig halvhøy hale i halvhurtig bevegelse. En slags mellomting mellom avventende vurdering, irritasjon og gledesbevegelser. Så satte han i en vokal som fremstod som truende dersom en skulle sammenlignet med mange andre raser. Ikke en dyp og alvorlig morsk voktervokal - det er ingen tvil om hva han mener når han bruker den - men et mer prososialt toneleie ispedd knurrebrumming, mot to unge kvinner som kom for å møkke en paddock. Mens han stod der og tilsynelatende kjeftet litt truende på dem, lett å tolke som territorial for den som ikke har hørt hvordan ekte territorial fra ham høres ut, så vrikket han på rumpa som i genuin gledeslogring, samtidig som han lagde de lydene der. Han forsøkte dundre meg å kjefte og true dem til å komme kose med ham, og hadde en forventning om å lykkes med det. Skjønner hvorfor mange beskriver gruppe 2 raser som: "Kan være dominant." Det er ikke så mange andre ord en kan beskrive det der med enn nettopp 'dominant'. Attitude.  Han fikk ingen uttelling for det der da, og begynte sutre og sytebjeffe da de gikk.  Kortbuksene har blitt kortere, fordi han satte seg i en fersk tyggisklyse på bussholdeplassen. Konsulterte Grok om frisyren og lurte på om den kunne generere et bilde av den optimalt estetiske måten å klippe en riesenschnauzer på, med en 2020 jeansmote silhuett på beina. Dialogen ble lang, men samme hvor omstendelig jeg forklarte, så klarte den ikke forstå at i den virkelige verden..  Så jeg forklarte og forklarte og la ved det eneste bildet tatt denne uka, kun for å vise den AI'em hva jeg mente: Jeg ville se om den kunne komme opp med en kul overall look som passer bedre med de kortbuksene der enn den typiske rasefrisyren. Jeg vet den er godt trent på visuell estetikk. Den KAN former og linjer. I forsøket på å veilede den til å forstå spurte jeg om den kunne vise meg forskjellen på å klippe en hunds naturlige pels til en silhuett av 2020 women's jeans fashion og på å kle en hund i hundeklær av jeansstoff.. ..så inntil videre beholder vi bare Lady og Landstrykeren looken med skjegg og bart og spaniel ører, til de ukonvensjonelle kortbuksene.
    • Leter med lys og lykte etter Mentalitetsboken av Ingalill og Curt Blixt, Kenth Svartberg. Noen som har den? Er også interessert i andre bøker innen språk og adferd - hundepsykologi:)
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...