Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

For en herlig trio :wub: Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg :lol: Utrolig skjønne alle sammen :wub:

Haha, hun er ganske sånn i virkeligheten også, hehe. :lol:

Skrevet

Noe så utrolig nydelig... :wub:

Er sånn at man får lyst til å gi data'en en klem, liksom. Jeg vil kose på babyhund! :D

Skrevet

Tusen takk for alle fine ord!

Digger uttrykket til Foenix: Bare vent til du er ferdig og ta bilde. Da kommer jeg og tar deg :lol:

Jupp, det er slik jeg opplever henne også! :lol:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Oj, det ble en hektisk innspurt og lite internettid for dette valpekullet, ser jeg.

Her er åtteukersbilder av valpene:

8ukermontasje_Ersti.jpg

8ukermontasje_Ringgi.jpg

8ukersmontasje_Burgdorf.jpg

Han som her het Burgdorf heter nå Miko og bor i Sandefjord. Der bor han hos en familie på fire, og kommer til å få det superbra. Jeg skal få låne ham til et par utstillinger, men han blir neppe vist så mye. Han heter på stamtavla Latrudas Fingers Crossed.

Ringgi har ikke fått et endelig hverdagsnavn enda, men på stamtavla er han Latrudas Four Leaf Clover, og han bor enda hos meg. Han blir her til cirka midten av oktober, og da blir han hentet av sin eier og tatt med til Australia. Det er selvfølgelig et kjempekompliment for meg at en annen oppdretter har så tro på min kombinasjon og mitt arbeid at hun ønsker å importere. Jeg håper bare Ringgi kan bli noe av det hun ønsker seg som både utstillingshund og avlshund. En har ingen garantier, og hun kjenner dette gamet, men det blir spennende framover! Vi har snakket om dette lenge, og hun har hele tiden hatt sansen for Ringgi. Jeg har også en god magefølelse på ham. Men da vi skulle få helseattest på valpene hadde han bare en stein på plass, og da ble det litt krise her. Hun valgte likevel å la Miko med to steiner flytte til Sandefjord, også krysset vi fingrene for at Ringgi fikk sitt på plass. Og nå har han hatt begge nede i over fjorten dager, så da bekymrer vi oss ikke lenger for det, og papirmølla med importtillatelse og alt det styret er i gang. Det blir helt ****** å sende ham så langt fra seg, men det er virkelig en fjær i oppdretterhatten min - og hvem vet, kanskje henter jeg meg en aussie tilbake en dag?

Tispa blir som kjent her, og har nå fått sin egen tråd på sonen. Foenix synes det er fantastisk å ha en bror å herje med, og jeg må passe meg så de ikke blir for pøblete og rampeduo, det er viktig at de får individuell sosialisering og oppmerksomhet nå.

X'en har vært en fin mamma - hun ammer dem faktisk enda. Ikke mye, men et kvarter nå og da. Hun leker med dem, oppdrar dem, går i mellom når de får for heftige raptuser innendørs, viser de verden og er et fint forbilde, synes jeg. Hun synes dog det er helt greit at valpepermisjonen er avblåst, og at hun får lov til å bruke hodet på lydighetsbanen og i skogssporet igjen.

Skrevet

Så bare for å oppklarer for oss blonde:

Ersti heter nå føniks???

Grattis med den som skal ti Australia- det er jo kjempespennende.

Skrevet

Så bare for å oppklarer for oss blonde:

Ersti heter nå føniks???

Grattis med den som skal ti Australia- det er jo kjempespennende.

Jupp, Ersti heter nå Foenix. Jeg visste at valpen jeg skulle beholde skulle hete Foenix, men jeg visste jo ikke hvilken valp det var med en gang.

  • 4 weeks later...
Skrevet

En liten oppdatering på valpekullet:

Han som har vært kjent som Ringgi hos meg, har fått navnet Hudson av sine eiere, og han begynner å fatte at det har noe med ham - eller mat - å gjøre :D

Hudson skal som kjent til Australia, men det er ikke bare-bare.

Det kreves per i dag et sett med vaksiner for å kunne dra til Australia fra rabiesfritt land - om noen ønsker spesifisert hvilke vaksiner det er, kan de spørre på PM, jeg skriver uten papirene foran meg og vil ikke skrive noe feil.

Deretter må han gjennom et sett med blodprøver (se over om hvem), og disse kan ikke være mer enn 30 dager gamle. Men de kan ta opptil fire uker å få analysert. Så det er en tight kabal her.

Dagen før jeg skulle til veterinær for å ta blodprøvene av Hudson, kom det mail fra hans eier om at australske myndigheter ikke ville gi ham innførselstillatelse på grunn av funnet av rabiesbefengte dyr på Svalbard!

Dette kan du si ga litt panikk og frustrasjon, men i stedet for blodprøve fikk han dagen etter rabiesvaksine. Om han fikk innførselstillatelse som om han kom fra et rabiesland, ville det kreve rabiesvaksine, blodprøve etter 28 dager, og deretter måtte han være her i minst 90 dager før han kunne dra til Australia, og det måtte gå minst 180 dager til sammen før han kunne komme ut av karantenestasjon, og han måtte ha minst 30 dager i karantenestasjon. Dermed ville han ha blitt her i 150 dager etter blodprøve, for å slippe så lang tid i karantenestasjon - både fordi han vil få bedre pregning og sosialisering i min hverdag, og fordi tre måneder med karantenestasjon er ganske så dyrt. Så jeg begynte å belage meg på å ha ham her til april neste år - og det er ingen ideell alder å sende hund på, i verste spøkelsesalder og ti måneder gammel.

Vi forsøkte selvfølgelig å forklare australske myndigheter om de geografiske forholdene, og at det allerede er krav til rabiesvaksine for å komme til og fra Svalbard med hund. Men som de sa, de tar ikke regionale hensyn.

Heldigvis ble situasjonen avdramatisert for dem, så fredag forrige uke våknet jeg til mail fra hans eier om at han har fått innførselstillatelse likevel, som om han kommer fra rabiesfritt land.

Hans eier hadde allerede bestilt flybilletter for å hente ham, og får ikke flyttet dem, så hun kommer til avtalt tid - han skulle etter planen ha reist 25. oktober. Vi kunne ha rukket å få ham reiseklar, da en kan få mast til seg svar på blodprøvene på 14 dager. Men da eier skulle søke om plass på karantenestasjonen - som ikke kan gjøres uten innførselstillatelse - viste det seg at det er smekkfullt der nå, og de tok ikke imot nye dyr før 21. november. Fryktelig ergerlig, for da flybillettene hennes ble bestilt sjekket vi samtidig karantenestasjonen, og da var det ledig plass til de kom ned i slutten av oktober - men rabiesutbruddet forsinket hele prosessen vår.

Egentlig fikk ikke eier booke plass på karantenestasjonen nå, fordi de trenger bekreftet flight i bestillingen - altså måtte vi bestille plass på fly til ham først.

Men firmaet som håndterer transport av dyr til utlandet tar av en eller annen grunn ikke imot bookinger tidligere enn 30 dager før avreise! Så jeg kan ikke bestille flyfrakt til ham før 21. oktober.

Heldigvis gjorde karantenestasjonen et unntak og lot eier booke plass nå, også må vi bare krysse fingrene for at det er plass til ham på fly så han kommer til Australia så fort som mulig etter 21. november, og eier ikke må betale for mange ubrukte dager.

Så slik har det gått med denne eksporten så langt. Fredag neste uke kan jeg booke plass til ham på flyet, og da vet jeg hvilken dato han lander i Australia - og kan telle meg fram til 30 dager før denne datoen for å få tatt blodprøver.

I løpet av denne 30-dagersperioden er det også en del andre krav som skal oppfylles, for eksempel helsesjekker og utøybehandling, men det kan jeg jo heller oppdatere dere med senere.

Først og fremst må jeg nå forsøke å kalkulere høyde og vekt på en valp i voldsom vekst ved avreise, slik at vi kjøper stort nok bur og transportselskapet får korrekte mål for å regne ut rett pris - for en betaler per kilo. Jeg estimerte vekta til 25 kilo om han hadde reist nå i oktober, og da kom frakten på 17.000 kroner...

Jeg håper Hudson blir vel verdt pengene, og kan oppfylle noen av eierens drømmer for avl og utstilling... Men hun har importert før, en tispe som viste seg å bli syk, så hun kjenner gamet og vet en ikke har noen garantier. Det synes jeg er beroligende.

Her er bilde av alle tre 14 uker gamle:

red_14uker02.jpg

red_14uker01.jpg

red_14uker03.jpg

Skrevet

For et styr! Krysser fingrene for at alt går bra nå fremover :D

Men bilde av alle tre, 14 dager gamle? Var de ikke litt store på det bilde for å være 14 dager gamle?

Skrevet

Her er bilde av alle tre 14 dager gamle:

red_14uker02.jpg

Jeg er skrekkelig imponert over hvor raskt en berner utvikler seg, altså :P

Også er jeg imponert over hvor mye arbeid noen kan legge ned i kjøp og salg av valp. Godt at det ser ut til å ordne seg da :)

Skrevet

Så flott at det kjem seg litt, iallefall :D . Håpar alt går heilt etter planen frå no av, og som du seier, vi får verkeleg håpe at Hudson kan oppfylle alle kjøparens draumar, og litt til :) .

Elles reknar eg med at kvalpane er 14 veker på biletet... Nydelege bilete, er det! Og Foenix har ein brun fot, det var sjarmerande :wub: (om enn kanskje ikkje heilt etter standarden?). Eg merkar meg forresten at Foenix verkar heilt avslappa til seansen, ser nesten ut som ho keiar seg, medan mannfolka pustar og pesar :lol: .

Skrevet

For et styr! Håper alt går etter planen etterhvert iallefall, og at han snart får ta Australia med storm :D

Fy flate så søte de er nå, skummelt søte faktisk. Viser jeg bildene til søsteren min kommer hun muligens til å kidnappe en :wub:

Skrevet

Tusen takk for fine og oppmuntrende ord, både om de konkrete valpene og denne eksportprosessen.

Det ironiske er jo at jeg leker med tanken om å ta inn et barn eller barnebarn av Hudson en gang i framtiden om alt går som vi vil, og synes det er fint at det trolig blir lettere å importere fra og med årsskiftet - mens disse endringene gjør at australske myndigheter strammer inn og vil kreve full rabiesvaksineprosess fra og med neste år. Derfor har veldig mange importert hund nå, mens det er enklere og billigere, og en kan få inn valper, og derfor er karantenestasjonen smekkfull.

Men bilde av alle tre, 14 dager gamle? Var de ikke litt store på det bilde for å være 14 dager gamle?

Nei altså, mora er jo ganske stor, og linjene hennes har gitt store og grove bernere, så... :P

Jeg er skrekkelig imponert over hvor raskt en berner utvikler seg, altså :P

Ja, og tenk hvordan det er for meg å sitte her og se utviklingen! :rofl:

Elles reknar eg med at kvalpane er 14 veker på biletet... Nydelege bilete, er det! Og Foenix har ein brun fot, det var sjarmerande :wub: (om enn kanskje ikkje heilt etter standarden?). Eg merkar meg forresten at Foenix verkar heilt avslappa til seansen, ser nesten ut som ho keiar seg, medan mannfolka pustar og pesar :lol: .

Jeg burde kanskje sagt at bildene er tatt etter at søskenflokken var gjenforent og hadde hatt en særdeles heftig runde med lek, bryting, kappløp og aktivisering. Så de er fuktige i pelsen av duggress og bitespytt, og de er någet ekstatiske og oppildnet når vi forsøkte å få de til å sitte på toppen av trappa, når de egentlig bare ville fortsette leken.

Men Foenix er nok en mer avbalansert valp - hun er lett å gire opp, hun er energisk og aktiv, hun er leken og vilter. Men hun virker også noe lettere å få landet, mens Hudson girer seg opp og går litt i override-modus. Det går lettere an å snakke til Foenix, mens Hudson må ha timeout for å høre, for eksempel. Men han måtte jo også sitte mellom to spennende lekepartnere, klart det fristet. Også tror jeg faktisk også at tegningene i fjeset gir dem litt ulike uttrykk i forhold til ro, fokus, konsentrasjon og oppmerksomhet.

Og angående tegninger, så står dette i rasebeskrivelsen:

Dyp sort med rike tantegninger på kinn, over øynene, på alle fire ben og på brystet. Hvite tegninger som følger:

− Rene hvite symmetriske tegninger på hodet: Bliss går over mot snute på begge sider til et snutebånd, blisset skal ikke rekke til tantegningene over øynene, snutebåndet skal ikke dekke munnvikene

− Moderat store, ubrutte hvite tegninger på strupe og bryst

− Ønskelig: hvite poter, hvit haletipp

− Tolerert: Liten hvit nakkeflekk, liten hvit anal flekk.

Så, det er ingen feil at Foenix har en brun pote - og om du studerer henne live, er det faktisk et par millimeter med hvitt på noen av tærne på den poten :D

Om du ser på Hudson, er han på maks av hva som er greit av hvitt på potene, det er til mellomhånden, men ikke over. Jeg trodde da han ble født at han hadde for mye hvitt, men det ble lettere å se da han vokste og en fikk delt beinet opp i element.

Foenix' usymmetriske tegninger i snutepartiet er altså et større ankepunkt enn poten, og noen dommere vil kunne kicke på det. Jeg synes selv det er litt fremmed, og veldig mørke tisper virker ofte mer langneset enn de faktisk er. Jeg synes selv at hun har et litt fremmed uttrykk, men jaggu har jeg vendt meg til det også. Det er jo litt overgang å ha en så mørk utstillingsside på en hund, etter å ha hatt X'en som på samme side har hvitt bak munnviken - som jo ikke er ønsket. Men hittil er det så vidt jeg vet og husker bare en eneste dommer som har trukket for det. Et par har skrevet i kritikken at hun er rikelig tegnet i snutepartiet/hodet, men gitt CK lell.

Det var mye strengere før, mens nå er det blant dommerne et større fokus på type og konstruksjon, og tegninger er detaljer. Men selvfølgelig, et sted skal grensen gå og en skal ikke godkjenne hva som helst. Tegningen er jo også med på å gi rasens særprego g uttrykk, og historisk sett har tegningene en funksjon.

Av feil i tegningene er nevt blant annet dette:

Ethvert avvik fra foregående punkter skal betraktes som feil. Hvor alvorlig feilen er, skal graderes etter hvor stort avviket er

i relasjon til rasebeskrivelsen.

− Pels:

• Tydelig krøllet pels

• Manglende hvit tegning på hodet, blisset for stort og/eller snutebåndet forbi munnvikene

• Stor hvit nakkeflekk (maks diam. mer enn 6 cm)

• Hvit analflekk (maks. 6 cm)

• Hvit halskrave

• Hvite tegninger på forbena høyere enn midt på mellomhånden (støvler)

• Forstyrrende asymmetriske hvite tegninger på hodet og bryst

• Sorte flekker og striper på det hvite i brystet

• ”Skittent” hvitt (kraftige pigmentflekker)

• Sort pels med antydning til brunt eller rødt

Så der ser du også hvorfor det var viktig at Hudsons halve halskrage ble brudt opp til en nakkeflekk - for en halskrage er en mer alvorlig feil, en liten nakkeflekk aksepteres lettere.

  • 1 month later...
Skrevet

Alt gikk til slutt bra med eksportprosessen.

Blodprøver ble tatt og sendt til analyse i Sverige, og kom tilbake med korrekte resultat. Samtidig med blodprøvene ble det også gitt frontline, etter krav fra australske myndigheter.

Fredag 18. november var det tilbake til veterinær for ny runde med frontline samt ormekurbehandling, helsesjekk fra veterinær og utfylling av blodprøvesvarene. Deretter rushe til fraktselskapet på Gardermoen, som faxet Hudsons papirer til Singapore for å søke om transit-opphold der.

Mandag 21. november dro Hudson til Australia. Det ble litt stress da det var innført vinterruter siden flybilletten ble bestilt, og jeg ble ikke informert om at flyet nå gikk en time tidligere! Men heldigvis holdt Lufthansa igjen, så Hudson rakk å være med. Da jeg ankom Gardermoen, var det en veterinær fra Mattilsynet som tok en kjapp sjekk av Hudson, sjekket chip'en, leste gjennom papirer, fylte ut flere papirer og forseglet buret.

Hudson fikk i buret sitt aviser, tissepads, fleecepledd og vetbeds, så det han måtte tisse ut kan forsvinne mest mulig og ikke bli noe han ligger i. Han hadde halvannen liter med vann festet til buret, så han burde ikke bli tørst på turen.

Han reiste først fra Gardermoen til Frankfurt, der ble det et stopp før han fortsatte til Singapore. Han var fremme der cirka 12:00 på tirsdag. Der fikk han være i karantenestasjonen i cirka 26 timer, for å komme ut av buret, få mat, strekke på beina og få en pause fra transportkassa. Deretter var det siste etappe på syv timer til Melbourne, og klokka fem norsk tid torsdag morgen fikk jeg beskjed fra hans nye eier at hun hadde snakket med karantenestasjonen i Melbourne, og han var kommet fram trygt, og virket både glad, avslappet og fornøyd. Det er bra - han har alltid virket som en veldig avbalansert og tilpasningsdyktig fyr - da han ble satt i buret i Norge la han seg ned med en gang, og det kom ikke en lyd fra ham da han ble trillet bort fra meg. Han er en laidback, cool fyr.

Nå skal han være i karantenestasjonen, og får etter planen slippe ut på julaften. Her er et bilde ny eier har tatt av ham under et besøk i stasjonen:

384331_331821800166485_100000160042985_1609071_751614979_n.jpg

  • 4 weeks later...
Skrevet

Valpene har blitt seks måneder, og er nå i sine permanente hjem - Hudson har kommet ut av karantenestasjonen, har møtt hele sin nye familie på to og fire bein, sjarmert nabolaget og oppført seg som om han var hjemme fra første stund. Han synes det er litt varmt, men Kim tar mye hensyn til dem i varmen, har stor hage med skyggemuligheter, de legger seg i kjølig jord under plattingen, og blir tatt godt vare på - heteslag er ikke noe en vil oppleve på hund. Hun er så opptatt av hundenes velferd at hun for eksempel ikke deltar på utstillinger disse hete sommermånedene, så hundene skal slippe å måtte stå, løpe og prestere i altfor mange plussgrader.

Jeg har også fått nytt bilde av Miko som feirer jul, søtnosen:

jula2011.jpg

Jeg er så fornøyd med substansen og kjønnspreget på disse tre, det er ingen tvil om at det er to reelle gutter og ei snerten tispe i dette kullet.

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...