Gå til innhold
Hundesonen.no

X'en har fått valper


SFX

Recommended Posts

Oppdretteren min hadde tregulv, hun kjøpte bare et stykke laminat og la godt utover veggene, og festet med dobbeltsidig teip. Det funker veldig bra.

Ellers gleder jeg meg til å følge med her videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 791
  • Created
  • Siste svar

Jeg har jo glemt å oppdatere med syvukersmålingen!

Jeg fikk panikk da jeg skulle måle henne på fredag, for målebåndet viste at hun hadde gått INN flere titalls centimeter. Så jeg så jo for meg fosterdød og absorbsjon og det meste. Det verste er at jeg ble ikke skuffa en gang, mer sånn "jupp, dette måtte bare komme, dette har jeg ventet på". Jeg er ikke helt innstilt på at ting skal funke for meg, og tror ikke helt enda på at dette kan bli et sunt og fint kull. Det går nok galt, skal du se... Men det er min natur og legning, i hvert fall nå for tiden. Det er lettere å håndtere skuffelser som kommer, om de er ferdig bearbeidet på forhånd :aww:

Men etter et par kontrollmålinger, og en tur til Toril for å få henne til å måle for meg, kom vi fram til at X'en nok er drektig enda, og at jeg må puste med magen :innocent:

Det er ikke store økningen i centimeter X'en har å vise til, jeg har for eksempel sammenlignet litt med tispene til Monab88 sin oppdretter, som har hatt betydelig større økninger. Så jeg forventer ikke noe stort kull, trolig er en eller flere av de fem vi garantert så på ultralyd blitt borte i mellomtiden. Skal en tenke positivt, som er ganske fremmed for meg, kan en selvfølgelig si at X'en er en noe lang berner og har derfor god plass til å gjemme valpene bortover kroppen og dermed minimere midjemålveksten. Hennes mor har også konsekvent fått små valper, og det kan jo være noe som ligger på linjene, og derfor også forklarer den lille økningen. Vi får se - til uka er det røntgen, så får vi telle hodeskaller og ryggrader, og se om en finner noe hjertelyd også.

Jeg sakser fra valpedagboka på hjemmesiden:

Nå synes jeg tiden går skremmende fort, det er jo så mye som skulle vært gjort og forberedt før valpene kommer! Men jeg antar ventetiden ikke går like fort for de som ønsker seg valp og er spent på å se om det kommer ut nok valper, riktig kjønn, og som utvikler seg i den retningen som trengs for å bli akkurat den valpen de ønsker seg. Det er selvfølgelig veldig hyggelig med enhver som tar kontakt og viser meg tillit ved å ønske seg valp fra denne kombinasjonen, så får vi se hva sluttresultatet blir. Rett valp skal til rett eier, så det er ingen som er lovet valp før jeg vet hva jeg har i valpekassa.

På denne uka synes jeg X'en har fått mer antydning til jur - det er ikke lenger bare store spener på henne, men det begynner å danne seg melkebar. Hun er fyldigere i buken, og det er lett å se at hun er drektig både når hun står, går, sitter og ligger. Matlysten er på topp, og hun trenger virkelig det ekstra måltidet nå - både fordi hun er sulten og fordi hun ville blitt mager uten. Hun sover mye, og jeg merker at hun begrenser seg litt i aktiviteten sin. Hun er en nysgjerrig hund som gjerne er med meg for å se hva jeg gjør. Nå har hun sluttet å bli med ned i kjelleren når jeg skal gjøre noe der, så den trappa er nok litt for tung for henne. Hun gjør heller ikke antydning til forsøk på å få rumpa inn i bilen, der må jeg løfte henne inn. Stakkars tjukkemagen, hehehehe!

Uka som kommer blir travel, nå må alt som skal i hus skaffes, og alt som må være i stand på valperommet må avsluttes. Teoretisk sett kan X'en føde fra søndag 19. juni - om en tenker at en normal fødsel kan være fra 58 til 66 dager etter befruktning. Men befruktning kan være opptil fire døgn etter siste parring, så teoretisk sett kan hun føde så sent som 29. juni. Men sannsynligheten er størst for at valpene kommer midt i mellom de to datoene, tenker jeg. Om en uke får jeg finne fram termometeret, så en har temperaturendringene å gå etter. Valpene kommer når de er klare, uansett, så får en håpe at jeg er klar også!

Vi har selvfølgelig målt igjen, det er ikke de store talløkningene, og jeg ser ikke for meg et veldig stort kull. Jeg liker ikke helt at det ene tallet minker, og begynner å tenke på fosterdød og absorbsjon, men hunden ser i hvert fall veldig drektig ut enda, og har hatt andre kroppslige endringer på denne uka.

Ved parring: 78 bak ribbeina, 74 rundt buken.

4 uker drektig: 83 bak ribbeina, 77 rundt buken.

5 uker drektig: 86 bak ribbeina, 80 rundt buken.

6 uker drektig: 85 bak ribbeina, 83 rundt buken.

7 uker drektig: 88 bak ribbeina, 81 rundt buken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Dratini

Ah, ja, det kan jo være koselig å bla tilbake til, hvordan ble det disse to. Sånt kan jeg jo kopiere og redigere fra hjemmesiden/valpedagboka der.

Jeg tror jeg laget ett ekstra eksemplar av heftet til det siste kullet, kan se om jeg finner det, scanne og sende til deg om du ønsker :)

Jeg har fått veldig mye av familie som skulle pusse opp bad og skifte håndklegarderoben, og brått har det akkumulert seg til å bli ille mye... Men det har ikke kostet meg noe, så da gjør det jo ingenting - og da kan jeg kaste om jeg foretrekker det.

Når vi flytter valpene til kjøkkenet, så har jeg brukt å legge masse håndklær (1 pr valp + 3-5 ekstra) inn i ett trønderbur som står der med døren åpen. Valpene har foretrukket å gå inn dit og sove/slappe av. Og når valpene har dratt avgårde med sine nye familier har de fått med hvert sitt håndkle med lukt av mor og søsken. Grunnen til at jeg legger noen ekstra der er at valpene bruker de som leker også, og da er de ikke akkurat hel til hjemreisen :ahappy:

Siden jeg ikke får til å redigere forrige innlegg, så blir dette en dobbeltpost.

Jeg har sett på bilder i bloggen til Emma, og jeg er uenig i antall valper som veterinæren mener det er, for jeg synes jeg ser minst 6 der... :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I dag har vi tatt røntgen av X'en. Jeg synes det er et godt hjelpemiddel for å kunne forberede seg litt på hvor mange som kommer - om fødselen stopper opp, men det ikke har kommet ut like mange som en så på bildet, kan en gjøre nødvendige tiltak. For eksempel. Jeg har også vært bekymret for hva som egentlig skjer inni X'en, for hun har ikke hatt den økningen i midjemålet som forventet. Så jeg ønsket å sjekke at det faktisk fremdeles var valper der, og at de levde.

Her er røntgenbildene, jeg har forsøkt å øke kontrast og skarphet, men jeg synes slike bilder er håpløse å lese, og kan kun stole på at veterinær teller korrekt.

128401143873706889784440021971436605212249292046902.jpg

128401143872140193318322551948839096152650327453654.jpg

12840114387113310004448681901743283136721566116641.jpg

1284011438742812229591832007135800150489584334580.jpg

Deler av min store frykt viste seg å stemme - X'en har mistet noen av valpene sine. Vi så fem sikre på ultralyd, med stor sjanse for seks og en viss sannsynlighet for syv. Her på røntgen finner veterinær bare tre.

Jeg kan ikke unngå å kjenne meg både skuffa og lei meg nå. Jeg har gjort ALT jeg kan, jeg har fulgt boka, jeg har virkelig fulgt alle råd og anbefalinger, og gjort det som kan gjøres for å styrke sjansen for drektighet og vellykket svangerskapsforløp. Og jeg sitter nå med en lei følelse av at jeg må jo ha feilet et sted, jeg må ha gjort noe galt når vi mister halve kullet. Men jeg klarer ikke å komme på noe heller, så jeg må bare ta det på kvoten for naturens gang, kjipe ting kan skje selv ved de beste intensjoner.

Jeg vet om flere tisper som har mistet hele kullet sitt tett oppi fødsel, så jeg prøver å fokusere på takknemligheten over at hun faktisk har tre valper som virket livsfriske og vitale. Jeg prøver å fokusere på det positive, men jeg trenger nok i kveld til å grine litt og komme over skuffelsen og nederlaget før jeg kan gå videre.

Dette handler jo ikke bare om meg heller, dette handler ikke bare om at jeg vil ha mange tisper å velge mellom når jeg skal beholde valp, eller at jeg vil ha en god kullstørrelse for å få fram samspill og dynamikk og dekke valpenes sosiale behov, eller at det er kjekt med noen valper en kan selge for å minimere underskuddsprosjektet, eller at en er redd for om tispa har opplevd noe som gjorde at hun mistet valpene, eller at en lurer på om en har gjort noe galt, eller at en blir redd for å miste resten av valpene, eller at en får frykt for at det blir keisersnitt da sjansen for det øker ved små kull.

Nei, det handler også om at jeg har blitt kjent med mange flotte mennesker som ønsker seg bernervalp. Jeg har fått henvendelser fra tre ulike verdensdeler, jeg har mailet og snakket med oppdrettere og aktive utstillere, og jeg har mailet og snakket med unge par som ønsker seg en turkompis og sin første hund, og alt i mellom det spekteret. Jeg har dannet meg bilder, jeg har gledet meg til å kunne gi de den valpen de ønsker seg. Selv om ingen har fått et konkret løfte, fordi jeg alltid vil se hva som blir født først og hvordan de utvikler seg, har jeg likevel hatt en formening om hvem som skal få og hvem som ikke skal få. Og nå må jeg skuffe noen av de som jeg så gjerne skulle ha gitt en valp til. Jeg synes det gjør vondt også, jeg.

For å fokusere på det positive:

Vi så tre valper, og de viser alle tegn til å være livsfriske og velutviklet. I morgen er det åtte uker siden første parring, og med tanke på hvilket stadie i svangerskapet X'en dermed er på, er disse valpene "helt i rute". Siden jeg bekymret meg for fosterdød, kunne veterinær berolige med at disse valpene viste helt fersk utvikling - så de døde valpene er absorbert, og disse tre er det ingenting som tilsier annet enn at lever. Skjelettdannelsen skjer overraskende sent i svangerskapet, det er de siste ti-tolv dagene det skjer. Derfor kan en ikke ta røntgen før omtrent nå, for det må jo være dannet skjelett som røntgenbildet kan oppfatte. Veterinær så (for jeg ser ingenting, og føler meg som Rachel i Friends på ultralyd, jeg klarer ikke å skille det jeg ser, og synes jeg så fem ryggrader på det ene bildet...) tydelig tre skaller med ryggrad - og ikke bare det, men ryggradene har også begynt å utvikle ribbein/brystkasse. Det skjer senere enn skalle og ryggrad, altså viser valpene fersk utvikling.

Nå krysser vi fingrene for at resten av svangerskapet forløper normalt, og at vi får en vellykket og ukomplisert fødsel. Sjansen for keisersnitt øker ved små kull, men jeg håper dette er stort nok til at det blir frigitt nok hormoner for at fødselen setter i gang (valpene utsondrer et hormon når de er klare for å bli født, som setter i gang veproduksjon og driver fødselen i gang. Så om det er for få valper, blir det ikke alltid nok "drivstoff" til at fødselen går av seg selv).

X'en gikk på vekta i dag, forresten, noe absurd å se henne bikke 60-tallet. Det er diiiiiger hund, det. Men da har hun økt med åtte kilo siden parring, og hun er ikke tykk. Det sier meg ingenting, siden jeg ikke er vant til å se folk veie sine drektige hunder i blogger og slikt. Men ifølge Bibelen er normal vektøkning 20-55 prosent, med et snitt på 35 prosent. X'en har økt med 15 prosent, så hun ligger godt under snittet, som jo er åpenbart når hun har et under snittet stort kull. Det er litt berolignende å lese slike tall, for da behøver jeg ikke å frykte diiiigre valper på over to kilo hver som skal ut :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle ønske jeg skjønte noe av røntgenbilder. På det øverste ser jeg et rådyrspor (èn klov) :icon_redface: ellers bare tulleflekker. Gidder en som skjønner mer å ringe inn og forklare litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Oi nå blir det spennende. Lei meg for de mistede valpene, samtidig hååper jeg så sterkt at det er flere der enn veterinæren klarte å se... Men når det er sagt så var det jo noen som så langt flere enn de 6 valpene som kom i Balrog sitt kull. Men der hadde veterinæren rett om jeg ikke husker feil. Men i X'en sitt kull så er det Labbis som har rett! *bestemme* Hun er jo nesten veterinær så. (Mrs P, du teller ikke for anledningen.) :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser tre jeg, hvor ser dere som ser seks, alle valpene? :huh:

Edit: Ser at labbis har lagt ut bilde, men vet ikke om jeg skjønte så mye av det. :lol: Har du merket av fire stk der?

Som jeg skrev, to hundeløse! Er usikker på om det ene er et hode da, men syns jeg ser 5-6 ryggrader ganske tydelig :icon_confused:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ca slik så jeg det. Er usikker på om jeg ser 5 eller 6, men den ene ryggraden så veldig lang ut og kan være dobbel.

Fant ikke alle hodene, men her er en rask tegning

Den du har markert helt til venstre tror jeg er ribbeina på ryggrad nr 2 (1) fra venstre. Ellers er jeg enig i 4 stk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som jeg skrev, to hundeløse! Er usikker på om det ene er et hode da, men syns jeg ser 5-6 ryggrader ganske tydelig :icon_confused:

Slik ser jeg det:

128401143872140193318322551948839096152650327453654.jpg

Ikke mer enn fire, men i hvert fall tre hos meg. Der jeg har skrevet "brystkasse" synes jeg at det ser ut som om man ser valpen fra ryggen(dorso-ventral), ikke fra siden, slik at man kan se kanten på brystkassen, altså ribben, på hver side.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den du har markert helt til venstre tror jeg er ribbeina på ryggrad nr 2 (1) fra venstre. Ellers er jeg enig i 4 stk.

Det som er markert som hode eller ryggrad? I så fall tror jeg også at det kan være det. Jeg er usikker på det hodet, det er bare noe udefinerbart der. Og ryggradene/ribbeina er veldig svake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sånn ca slik så jeg det. Er usikker på om jeg ser 5 eller 6, men den ene ryggraden så veldig lang ut og kan være dobbel.

Da ligner den på mamma'n sin, for hun er også litt lang... :aww:

Skulle ønske jeg skjønte noe av røntgenbilder. På det øverste ser jeg et rådyrspor (èn klov) :icon_redface: ellers bare tulleflekker. Gidder en som skjønner mer å ringe inn og forklare litt?

Det er godt det ikke bare er meg som ikke skjønner røntgenbilder :ahappy: Jeg klarer ikke fokusere, klarer ikke skille fra hverandre, går helt i surr. Det er for mye stæsj der, selv om veterinæren mente hunden burde ha lov til å ha innvoller :whistle:

Oi nå blir det spennende. Lei meg for de mistede valpene, samtidig hååper jeg så sterkt at det er flere der enn veterinæren klarte å se... Men når det er sagt så var det jo noen som så langt flere enn de 6 valpene som kom i Balrog sitt kull. Men der hadde veterinæren rett om jeg ikke husker feil. Men i X'en sitt kull så er det Labbis som har rett! *bestemme* Hun er jo nesten veterinær så. (Mrs P, du teller ikke for anledningen.) :blink:

Så søt du er!

Her er forresten den vordende mor fra i går:

55dager01.jpg

Til sammenligning dagen før parring:

siri190411_a.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ser også tre slik som Powers. Det var dårlig kontrast på bildene da, så det var ikke kjempelett å se.

Men tre tydelige hodeskaller klarer jeg å se. Jeg synes det er enklere å se etter skallene enn ryggradene.

Dumt at det ikke blir flere på dere da Emma, jeg hadde håpet på flere! :console: Men bra de virker friske og godt utviklet da! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og jeg som har bekymret meg så mye - da har jeg ikke bekymret meg nok - skal bekymre meg mer jeg..

Men de der røntgen-bildene likner mest på fossil-bilder.. skal ikke våge meg på noen gjetting jeg!

Og stakkars X-en hun ser da veldig "på tjukken" ut synes jeg, er noe med holdningen til drektige tisper - de ser liksom så oppgitte og "stakkars meg" ut!

Jeg gleder meg veldig til det der er overstått altså, å engste seg er ikke det minste gøy..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...