Gå til innhold
Hundesonen.no

Jodlevalper født!


Yodel

Recommended Posts

  • Svar 361
  • Created
  • Siste svar

:wub: Herlige Kamar og flinkeste kaskomamma. :wub:

Kasko har ikke hatt kontakt med barn siden han flytta til meg, men han eeeelsker barn! (og alle andre)

Ja flertallet basenjier er slik nå. Søteste Kasko :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kamar kommer til å storkose seg med alle barna i nabolaget, han. Han har blitt så velhåndtert av Sindre (og jeg digger fortsatt måten han gjør det på - herlig og så flink!), så nabobarna skal få lov til å pirke og klappe på som Kamar selv vil. :) Tror han kommer til å bli litt kongen på haugen i nabolaget, jeg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor vanlig er det med tricolor på basenji? forekommer det ofte?

Er helt frelst av kamar jeg! Gleeeder meg til pøbel, ane og kamar kommer til Bergen til høsten!

Forresten, nysgjerrige meg: hva vil det si å deleie? hvordan fordeles ansvar og kostnader osv?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvor vanlig er det med tricolor på basenji? forekommer det ofte?

Er helt frelst av kamar jeg! Gleeeder meg til pøbel, ane og kamar kommer til Bergen til høsten!

Forresten, nysgjerrige meg: hva vil det si å deleie? hvordan fordeles ansvar og kostnader osv?

Det går veldig opp og ned hvor vanlig det er med tricolor. De siste årene har det vært fargen med lavest registreringstall. INGEN tri basenjier reg. i Norge i 2010 f.eks. Jeg har i løpet av 12 år som oppdretter kun hatt 3 tricolorer tidligere. 2 som er 10 år gamle, og en som er 5 år i dag. Det er meget få tri'er som vises på utst. i Norge pr. nå- Men nå kommer jo både Kamar og Rio (Jeg som aldri har hatt tri før får nå to på en gang :lol: )

Alle har forskjellig deleie avtale, og ingen av mine del-eie avtaler er like. Det avhenger av om det er tispe, hannhund, og den andre partens lyst, interesse og ønsker. Vi gjør alltid vårt ytterste for å sørge for at begge parter er fortrolig med og fornøyd med avtalen i utgangspunktet, og ber alltid del-eier om å se over avtalen, komme med ønsker om endringer o.s.v, og har ALDRI hatt problemer på det området :)

I det store og hele går det ut på at vi eier hunden sammen på papiret, og del-eier betaler halv pris for hunden.

Deleier ser på hunden som sin, og har all daglig omsorg. Oppdretter har lov til å ta med seg hunden på utstilling, og har lov til å bruke hunden i avl. (Har kan det om del-eie ønsker komme restriksjoner m.m. På tisper har vi aldri mer enn maksimalt to kull) Jeg bruker uansett kun en hund i avl om alt er "tipp topp". Om jeg ikke bruker en hund i avl er det "my loss".

Det settes en alder (vanligvis rundt 5-7 år) der hunden overføres helt -også på papiret- til deleier uten ekstra kostnader uansett om den er brukt i avl eller ikke.

Vi lar også del-eier velge om de vil at vi skal ta ALT av utgifter (og da også event. inntekter) i forbindelse med utst/ avl, eller om de vil dele alle utgifter (og da også event. inntekter).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

a025.gif

:getlost: :getlost:

Av en eller annen skrudd grunn er det TonjeM sine beretninger om Amy som har gitt meg sansen...Husker når hun fortalte om henne på Canis. Noe så sjarmerende :wub: Meeeen, det er samme hunden som gjør at jeg tenker at det kanskje ikke er lureste hundevalget når man har en litt over gjennomsnittet aktiv gutt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest janson

Gratulerer med et flott kull, Yodel. Og for en herlig film med Kamar og Mille. Du må gjerne legge ut flere slike. Og det er noe virkelig spesielt med basenjivalper. :wub:

Og grattis til Ane! Kamar var et virkelig kult navn!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er helt frelst av kamar jeg! Gleeeder meg til pøbel, ane og kamar kommer til Bergen til høsten!

Ja, det gjør vi! Og dette var enda en grunn til å besøke Ane og flokken der hun bor (men er dessverre bare min samboer, som er totning, som skal dit i sommer, så det får bli en annen gang). Men plutselig en dag ringer vi på døren, Ane! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

:getlost: :getlost:

Av en eller annen skrudd grunn er det TonjeM sine beretninger om Amy som har gitt meg sansen...Husker når hun fortalte om henne på Canis. Noe så sjarmerende :wub: Meeeen, det er samme hunden som gjør at jeg tenker at det kanskje ikke er lureste hundevalget når man har en litt over gjennomsnittet aktiv gutt...

He he, Basenjien kan være sjarmerende på en særdeles skrudd måte, ja.. også hjelper det vel ikke på at TonjeM's skrivekunnskaper er helt fantastisk "to the point" beskrivende.

Mer bilder skal bli:

282152_10150237800867693_543512692_7825957_946785_n.jpg

Lykke & Snute

282158_10150237800922693_543512692_7825958_6182817_n.jpg

http://a7.sphotos.ak.fbcdn.net/hphotos-ak-snc6/285373_10150237800962693_543512692_7825959_8187781_n.jpg

Mille & Kamar

283427_10150237801207693_543512692_7825966_1613422_n.jpg

Sniff!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*quote fra Loke som ikke ble med pga tekniske problemer*

He he, Basenjien kan være sjarmerende på en særdeles skrudd måte, ja.. også hjelper det vel ikke på at TonjeM's skrivekunnskaper er helt fantastisk "to the point" beskrivende.

*klippet bort bilder av skrukketroll helt til å spise opp - og allerede med basenjiens glødende blikk*

Men lille basenji var jo helt spesiell da, selv for å være en basenji (hun liknet en masse på mammaen sin Shira, ikke sant Liv Irene?). Hun hadde jo en enorm personlighet (men Loke, vedr lille basenji - man skal huske på at hun hadde ubehandlet hypotyrose i nesten 5 år - sånt gjør en masse med basenji-adferd..) Himmel som jeg savner lille utyske.. nå går vi masse lange turer i sommerskogen - og sist vi gikk disse turene var jo lille basenji med, så jeg synes nesten jeg ser henne innimellom skygger og kratt hele tiden. Idag gikk vi over en elv, hvor hun alltid pleide å sette seg på en flat stein ved elvebredden og vente på at gubben skulle bære henne over (hun skulle jo ikke bli våt på tottelittene, sånt fikk andre ta seg av tenk). Idag var steinen tom.. :hmm:

Da er deilig å kose seg med bilder av små basselusker som er i starten av livene sine - må de få mange og rike år!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men lille basenji var jo helt spesiell da, selv for å være en basenji (hun liknet en masse på mammaen sin Shira, ikke sant Liv Irene?). Hun hadde jo en enorm personlighet (men Loke, vedr lille basenji - man skal huske på at hun hadde ubehandlet hypotyrose i nesten 5 år - sånt gjør en masse med basenji-adferd..) Himmel som jeg savner lille utyske.. nå går vi masse lange turer i sommerskogen - og sist vi gikk disse turene var jo lille basenji med, så jeg synes nesten jeg ser henne innimellom skygger og kratt hele tiden. Idag gikk vi over en elv, hvor hun alltid pleide å sette seg på en flat stein ved elvebredden og vente på at gubben skulle bære henne over (hun skulle jo ikke bli våt på tottelittene, sånt fikk andre ta seg av tenk). Idag var steinen tom.. :hmm:

Da er deilig å kose seg med bilder av små basselusker som er i starten av livene sine - må de få mange og rike år!

Takk for gode ønsker, og ja.. Amy og Shira var two of a kind. Slike du bare opplever en gang. På godt og vondt <3

Å, som jeg savner henne. Fortsatt.

*Her er en liten film fra morgenluftingen til valpene. Innkallingen fungerer sånn delvis :whistle:

Og neeei, Mille løper alldeles ikke vekk fra meg når jeg roper. Hun løper for å hente uskikkelige valper :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*quote fra Loke som ikke ble med pga tekniske problemer*

Men lille basenji var jo helt spesiell da, selv for å være en basenji (hun liknet en masse på mammaen sin Shira, ikke sant Liv Irene?). Hun hadde jo en enorm personlighet (men Loke, vedr lille basenji - man skal huske på at hun hadde ubehandlet hypotyrose i nesten 5 år - sånt gjør en masse med basenji-adferd..) Himmel som jeg savner lille utyske.. nå går vi masse lange turer i sommerskogen - og sist vi gikk disse turene var jo lille basenji med, så jeg synes nesten jeg ser henne innimellom skygger og kratt hele tiden. Idag gikk vi over en elv, hvor hun alltid pleide å sette seg på en flat stein ved elvebredden og vente på at gubben skulle bære henne over (hun skulle jo ikke bli våt på tottelittene, sånt fikk andre ta seg av tenk). Idag var steinen tom.. :hmm:

Da er deilig å kose seg med bilder av små basselusker som er i starten av livene sine - må de få mange og rike år!

Hun hørtes jo bare helt herlig ut, på en litt sånn*kremt* skrudd måte :wub: Sykdom gjør mye med atferden til alle dyr. Pan hadde jo spondylose, det var årsaken til at han var som han var, og jeg tror nok han var hakket verre enn Amy. Hun prøvde vel sjelden å drepe folk som bare gikk forbi?

Takk for gode ønsker, og ja.. Amy og Shira var two of a kind. Slike du bare opplever en gang. På godt og vondt <3

Å, som jeg savner henne. Fortsatt.

*Her er en liten film fra morgenluftingen til valpene. Innkallingen fungerer sånn delvis :whistle:

Og neeei, Mille løper alldeles ikke vekk fra meg når jeg roper. Hun løper for å hente uskikkelige valper :innocent:

Søøøte :wub: De er så lubne! Og Mille er vakker :wub:

Men hvor utbredt er brindle egentlig? Syntes nesten det er penest jeg...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Brindle og sort/hvit har delt andreplassen på registreringstallene etter rød/hvit en del år nå. Vi holder oss unna den faregn av ymse grunner.

Brindle/hvit ble forøvrig først godkjent som fagre av FCI for rundt 10 år siden, mens rød/hvit, tri og sort/hvit har vært godkjent siden rasen ble etablert i vesten.

Jeg har vært effektiv med bildetakingen i dag! Hjemmesiden er oppdatert, men legger ut noen her også da jeg vet at mange er late (meg inklusiv :whistle: )

282074_10150238520052693_543512692_7832686_4412208_n.jpg

Kamar

283875_10150238520032693_543512692_7832684_1423807_n.jpg

Snute

284021_10150238519942693_543512692_7832680_1436614_n.jpg

Sniff

283555_10150238519877693_543512692_7832678_6069561_n.jpg

Lykke

284026_10150238519767693_543512692_7832675_7565608_n.jpg

Kamar, Snute, Lykke & sniff

281908_10150238519727693_543512692_7832673_6237935_n.jpg

Lykke, SNiff, Kamar & Snute

Kamar skiller seg veldig ut, og var definitivt enklest å stille opp. Han bare stod der, han :wub:

Ferdig på 1 min. Jentene brukte vi adskillig lenger tid på. De syntes bord, lys og slikt var litt skummelt og ville helst bare smiske, logre og ligge på bordet. Å stå på beina var oppskrytt.

Men de er nå herlig søte, da. Jeg liker de alle på hver sin måte :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...