Gå til innhold
Hundesonen.no

Kloklipp


Djervekvinnen

Recommended Posts

Inspirert av tråden i valpeemnet, tenkte jeg vi kunne ha en kloklipp tråd og hvis folk har bilder/film med hvordan de gjør det, hadde det vært arti å sett :)

Her er en måte som jeg bruker på mine som er enkelt og lettvindt på store hunder. Jeg stiller vanligvis Nitro opp mot en vegg slik at han ikke mister balansen så lett, men gjorde det ikke da jeg filmet. Han er også mer kilen på bakbeina så litt mer motstand der :P

Kloklipp del 1

Den andre måten er det vel mange som gjør på samme måte. Klipper vanligvis Chanti på samme måte som Nitro, men hun kan også ligge slik. Vi fikk beskjed om at hun var veldig vanskelig på kloklipp da vi overtok henne, men som dere ser, er det ikke mye problem :) Litt motstand de første gangene, men så gav hun opp.

Kloklipp del 2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg klipper klørne til Mira på samme måte som du klipper Chanti Djervekvinnen. Har gjort det slik fra starten av, så når jeg tar fram kloklippern legger hun seg automatisk ned og venter på at jeg skal begynne å klippe. :D Synes det er enklest at hun ligger på ryggen å hun ser ut til å kose seg da jeg klør henne litt mellom framfotene på brystkassa noe hun elsker. :wub: Bare at jeg snur henne når jeg skal ta baklabbene, siden jeg nå er gravid i 7 mnd så er det ikke enkelt å bøye seg frem for å nå klørne, så jeg snurrer henne rundt når vi skal ta baklabbene, hun bare ligger der til vi er ferdig. Når vi har klippet ferdig får hun godbit. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Varierer litt fra hund til hund:

-Spot ligger på ryggen mens jeg skrever over han og klipper klørne, han detter på rygg om man tar fram børste/kloklipp/whatever man skal gjøre med han, så da får han bare ligge på rygg da.

-Fenris/Coda/Frost står oppreist mellom beina mine mens jeg klipper.

-Shira ligger på siden, og jeg sitter ved siden av henne.

-Valpene ligger på fanget mitt, enn så lenge, så får vi se hva de foretrekker når de blir eldre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Cosmo står på kjøkkenbordet med en haug godbiter foran seg (han er ikke så glad i klipp kan man si)

Tesh liker det ikke, men godtar det mer og mer, vi klipper litt nå og da i alle foskjellige stillinger

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Kloklipp:

Når jeg eller sønnen min setter seg med med den røde bøtta som klotang og børste ligger i så kommer Maja omtrent på tvers og hiver seg på rygg i fanget. Ligger der og syntes det er alt fra godt hvor hun slumrer til nå altså nå må du ikke ta så langt inne. Ellers kan hun også klippes stående men da kryper hun så at denne er bedre.

Urbi skal gå noen runder når jeg setter meg ned på gulvet kommer forsiktig bort og syntes det er noe dritt å havne over på rygg men digger å ligge på ryggen. Sløvern helt og sier vel gjør det for så jeg kan gjøre noe annet. Hun er også utrolig kilen på potene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter dem opp på stuebordet og sitter der på bordet ved siden av. Det er litt tungvint. Tror jeg heller skal prøve sånn som du gjør med Chanti. I dag klippet jeg en nerve, så håper ikke Joshi begynner å protestere neste gang vi skal klippe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, det er en lang seanse.

Gikk så veldig greit frem til han var 11 mnd ca. Da var det plutselig blånekt! :icon_confused:

Nå er det greit igjen, men bare på "hans premisser".. (Ja, jeg har kaptulert :icon_redface: )

- Det kan kun klippes ved siden av "hundeskapet" med godbiter, børster etc.

- Jeg må nesten ligge nede ved siden av han fordi det skal koses og prates mellom hver labb (ja, det er utrolig kronglete, mye labber, armer og bein alle veier)

- Jeg ha hansker på :icon_confused: (stammer antageligvis fra våteksemperioden. hansker = masse kos, ros og godbiter)

Det tar tid og jeg tror jeg skal spare folk for filmen da jeg ikke er sikker på hvem av oss som ser sprøest ut :lol:

Btw, det er meg som bestemmer altså! :innocent:

Edit: Mektig imponert over filmene til Djervekvinnen kjenner jeg, dèt hadde vært noe det! :cheer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Stella

Stella er så liten at jeg legger henne på rygg med hodet ved knærne mine og rompa mot magen min. Da ser jeg alle klør underfra og har full tilgang til alle bein, så da går det veldig kjapt og greit. Hun ligger veldig stabilt sånn, og det virker som at hun synes det er en trygg stilling. Hun ligger hvertfall helt rolig og avslappet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klipper neglene til Chessea slik Djervekvinnen klipper de på Chanti. Veldig enkelt og greit. Har en hund som ikke bryr seg filla om å bli håndtert, og kloklipp er veldig enkelt og greit. Er vi i farta kan hun og bare stå rett opp og ned om det trengs å stusses litt på neglene. Har forøvrig aldri klippet over noe nerve på henne heller, og det er et resultat av at hun er så rolig, heldig vis. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, det varierer etter hvilken posisjon bikkja har når jeg kommer med tanga det. Gubben foretrakk å sitte med forlabbene og ligge på sia med baklabbene, men godtok det jeg ba om. Valpis foretrekker å stå, og så klipper jeg henne som om hun var en hest, en og en labb mellom knærne. Foran klippes det oftere, så da tar jeg gjerne en runde mens hun ligger i sofa, før jeg støvsuger. Liggende på rygg har jeg aldri klipt noen av mine hunder, ikke som valper engang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar fram klosaksa, sier "nå skal vi klippe" og så går jeg bort til Nansen og klipper i vei. Han ligger som regel på sida, og det hender han sovner midt i økta, eller vrir seg rundt på ryggen og deiger seg (slik han gjør når han koser seg, rare saken :wub: ). Ellers hender det vi har noen diskusjoner om hvorvidt de avklipte bitene skal spises eller ikke. Bortsett fra det er allting helt greit, selv om det hender at jeg får et bambiblikk eller to når ulveklørne på forbeina (heter kanskje ikke ulveklør når det er på forbeina?) skal til pers, for de er det vanskelig å se ordentlig når jeg klipper så da må jeg ofte vri litt på ham, og det er dårlig gjort når han ligger der og koser seg for tenk :aww:

Det har ikke alltid vært en dans på roser, men jeg nekta å få en hund som måtte holdes nede av en person mens en annen klipper, så med en gang han begynte å fortelle meg at klipping var unødvendig da han var sånn 5-6 måneder, begynte vi å klippe daglig. Lønner seg ikke å like ting her i huset :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm..

Jeg tipser alltid alle om å sørge for å ha hundens ben helt utstrakt når man klipper - så HVIS hunden rykker til, mister balansen eller gjør noen sprell så trekker den selv foten VEKK fra tangen.

Slik som endel her forklarer virker det som stor fare for at et rykk, napp eller noe - så stapper hunden foten INN i klotangen?

Jeg har på snart 30 år kun klippet nerven på èn eneste hund - og det var min første, og det var to ganger første året han levde.

Men med strake ben og helst liggende på siden med bena mot meg = aldri noen "ulykker".

På beardisene gjør jeg dette når jeg vel børster dem - så der er det bare en liten del av stelleprosessen. Napping i ørene og tannskrapingen er værre, liksom...

Lille bostondyr skjønner virkelig ikke greia med å ligge ned på bord (sjelden hun blir børstet sånn, liksom). Det er jo bare kaldt og ekkelt.. Så da bruker vi sengen min - legger henne på kanten av sengen med føttene pekende utenfor - også klipper vi ivei. Etterpå blir det skikkelig "lekeslossing" - knøvling og herjing i sengen - bedre ros og kos kan ikke gis til den damen.

Minihundene til min venninne som jeg klipper klørne på holder hun mens jeg "trekker" ut det riktige benet og klipper.

Men kloklipping er ekkelt... Og jeg prøver i det lengste å slippe!

Hørte dog at disse sliperne skulle være bra, så det blir nok snart en slik her også, ja!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tar kloklipp sammen med det andre stellet,- som gjøres på bord.

Jeg har fått for vane å "vise" han hva jeg skal gjøre. Så jeg viser fram klo-klippern og toucher borti et ben. Etterhvert har han begynt å løfte opp og tilby meg det benet jeg rører. Jeg klipper og han får en godbit for hvert ben.

Jeg har gjort det samme om jeg skal klippe (toucher øret, halen osv), ta ørerens, forhudsrens etc etc.

Når han får lukte på forhudsrens-flaska er vel den eneste gangen han reiser seg, løfter på det ene bakbene og får litt sånn "Oh Yeah, baby!"-blikk :barfy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

her :P Dette er Casper som prøver å smiske seg unna kloklippen :P For meg som kjenner ham ser jeg stooor forskjell på smiskesmilene hans og gledesmilene hans :D

<iframe title="YouTube video player" width="480" height="390" src="http://www.youtube.com/embed/S-e23izhtA4" frameborder="0" allowfullscreen></iframe>

For å svare på spørsmålet, så varierer det litt. Som regel sitter han foran meg, sitter bamse faktisk, og jeg tar fremlabbene. Bakføttene tar jeg når han står, og jeg ligger under som om jeg mekker bil :icon_redface: skikkelig ubehagelig stilling egentlig, men kloklippingen går litt trått for tiden, har bare en som smeller og må trykkes skikkelig hardt, den glir ikke lett igjennom kloen. Så håper jeg finner igjen den gamle snart, for da går det som en lek.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Morsomt å lese hvordan dere gjør det :)

Jeg begynte å legge Nitro på samme måte som Chanti, men med så lange bein ble det lettere å ta variant 1. Jeg venner alltid hundene mine til å ligge slik på rygg og kunne slappe av. Da blir det også ganske greit å tilvenne klosaksen og klippingen.

Har selv klippet nerve 2 ganger tror jeg. Later bare som ingenting, og fortsetter, og hundene ser ikke ut har tatt noe skade av det.

Men favorittaktivitet er det nok ikke :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...