Gå til innhold
Hundesonen.no

Prioritere valpekjøpere


MegaMarie

Recommended Posts

Dette tema har jeg undret litt på i det siste og hvor normalt dette er innenfor de forskjellige rasene. Hvordan setter oppdrettere opp valpelister? Om det kommer en oppdretter etter at valpekullet er blitt født og melder sin interesse for en valp som ser lovende ut, blir denne da prioritert fremfor andre valpekjøpere som har ventet på valp lenge? Hvordan gjør dere dette? Har dere kanskje avtaler med andre oppdrettere? Eventuelt hvorfor prioriterer dere slik om dere gjør det?

Selv fikk jeg første rett på å velge valp fra to kull til tross for at en oppdretter hadde meldt interesse for den ene valpen i det ene kullet etter at de var blitt født. Jeg hadde stått på venteliste etter valp i over et halvt år før valpene ble født. Denne oppdretteren som var interessert i den ene valpen hadde prøvd å få min oppdretter til å pushe på meg den valpen h*n ikke ville ha. Heldigvis hadde jeg en ærlig og rettferdig oppdretter som lot meg velge akkurat som jeg ville, til tross for en oppdretters interesse i en spesifikk valp. Jeg valgte valpen som oppdretteren ville ha, så da ble det ingen valp på h*n. (Forøvrig fikk jeg vite hvilken valp h*n ville ha ETTER at jeg hadde valgt valp, jeg var ikke slem med vilje altså :whistle: )

Hvordan gjør din oppdretter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter tok imot henvendelser før fødsel, når valpene så var søtt så prioritert hun valpekjøperene etter antall valper, og hvem hun føler egner seg best.

Dette er et særdeles lovende jaktkull, og da blir selvfølgelig aktive mennesker som ønsker å vise frem hundene sine på prøver og utstilling prioritert. Det har ingenting å si om man da er oppdretter, kjent i gamet, nybegynner (som meg) eller noe, så lenge man har ambisjoner om å vise frem hunden, slik at oppdretter kan få vurdert avkommene på en så fullstendig måte som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Enig at man burde gå etter den "regelen". Definitivt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Det virker som en veldig bra måte å gjøre det på, det også :ahappy: Forteller du dette til valpekjøpere så de er klar over det?

Ellers syns jeg prioriteringen til oppdretteren til Siri E virket veldig bra og :) Det rekrutterer jo nye folk til sporten om de får en god valp fra et lovende kull, uansett om de er nybegynnere. Jeg hadde nok aldri vært så aktiv i utstilling som jeg er i dag om det ikke hadde vært for at jeg fikk en hund som gjorde det bra på utstilling :ahappy: Og det mener jeg er viktig å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som en veldig bra måte å gjøre det på, det også :ahappy: Forteller du dette til valpekjøpere så de er klar over det?

Ellers syns jeg prioriteringen til oppdretteren til Siri E virket veldig bra og :) Det rekrutterer jo nye folk til sporten om de får en god valp fra et lovende kull, uansett om de er nybegynnere. Jeg hadde nok aldri vært så aktiv i utstilling som jeg er i dag om det ikke hadde vært for at jeg fikk en hund som gjorde det bra på utstilling :ahappy: Og det mener jeg er viktig å tenke på.

Ja, helt klart, alle får vite det at valpene først blir fordelt når de er ganske store, også pga. det er umulig å si hva nyfødte små nurk utvikler seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne jeg har kjøpt fra siler også valpekjøpere. Her har første prioritet vært at man skal bruke hunden, om man kom først eller sist spiller ingen rolle. Bc'ene har vært valgt fra de ble født, den første tilfeldig, den siste fordi det kun var han :P Men alikevell hadde jeg all mulig rett til å trekke meg fra å kjøpe han om jeg ikke likte det jeg så da jeg besøkte han da han var ca 6-7 uker :)

Flat'en valgte jeg ikke ut før han var 8 uker faktisk. Det var avgjort fra jeg tok kontakt med oppdretter at jeg skulle ha hannhund (hadde jeg ikke fått bestemme det selv så hadde jeg heller ikke kjøpt hund der, tispe var uaktuelt siden jeg allerede hadde hannhund hjemme) Jeg visste jeg fikk 2. valget etter hannhundeier, men oppdretter hadde en mening og hadde kommet fram til to hannhunder hun mente ville passe meg og jeg fikk velge mellom disse to. Det syns jeg var helt greit, det er oppdretter som kjenner valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første var det oppdretteren min som valgte ut til meg. Det var ikke et såå planlagt kjøp, jeg snakket for første gang med oppdretteren når valpene var 4-5 uker.

Men med yngstemann var det annerledes, der gikk jeg og venta. Fra kullet ble planlagt var det avtalt at jeg hadde førsterett. Jeg rådførte meg hele veien med henne, men var fritt frem til å velge en annen enn den hun synes var best utstillingsmessig og som passet til mitt bruk. Det var en oppdretter som ringte henne 3 ganger og ville ha min valp, men det var ikke aktuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger ikke fem valper til de fem første som ringer, nei - jeg selger valp til de jeg har en god magefølelse for, uansett om det er to år før parring eller når valpene er fem uker.

Når det er sagt - har jeg først lovet noen at de skal få valp, og det dukker opp "bedre valpekjøpere" etterpå, og jeg ikke har flere valper å selge, så bryter jeg ikke løfter som er gitt. Men jeg gir heller ingen løfter før valpene er født og jeg ser hvordan de utvikler seg.

Jeg beholder også heller en valp eller to lenger, enn å selge til noen jeg ikke har noen god følelse for. Jeg firer ikke på kravene til valpekjøper, bare fordi valpene er leveringsklare.

Det eneste jeg lover før fødsel, er at jeg skal ha førstevalget hvis det er aktuelt å beholde noe selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger ikke fem valper til de fem første som ringer, nei - jeg selger valp til de jeg har en god magefølelse for, uansett om det er to år før parring eller når valpene er fem uker.

Når det er sagt - har jeg først lovet noen at de skal få valp, og det dukker opp "bedre valpekjøpere" etterpå, og jeg ikke har flere valper å selge, så bryter jeg ikke løfter som er gitt. Men jeg gir heller ingen løfter før valpene er født og jeg ser hvordan de utvikler seg.

Jeg beholder også heller en valp eller to lenger, enn å selge til noen jeg ikke har noen god følelse for. Jeg firer ikke på kravene til valpekjøper, bare fordi valpene er leveringsklare.

Det eneste jeg lover før fødsel, er at jeg skal ha førstevalget hvis det er aktuelt å beholde noe selv :lol:

Nøyaktig slik jeg gjør det også. Er en valp lovet bort er den lovet bort- uansett om noen "bedre" kjøpere skulle dukke opp i etterkant. Jeg lover uansett ikke bort valper til folk jeg ikke har en god magefølelse på.

Valpene blir ikke fordelt før de er mellom 6-7 uker vanligvis- og dette er samtlige klar over.

Rett valp til rett kjøper. Det er enkelere å fordele når man vet mer om både eksteriør og type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg selv velge valp ifra kullet og hadde førsterett. Dette var blanding rottis/dobermann.

Andre hunden var min første gårdshund, og hun ble jeg tildelt dagen etter fødsel. Ikke noe valg, og oppdretter valgte valpekjøpere etter magefølelsen. Var maange som hadde meldt interesse før meg, så glad vi fikk henne :)

Så min tredje hund, min andre gårdshund. Der var det flere tisper å velge mellom, men oppdretter plukket ut den tispa som hun mente passet best til meg og mitt bruk. Ett par dager etter jeg hadde bestemt meg for vilken valp jeg skulle ha, var det en oppdretter i Sverige som hadde meldt interesse for akkurat "min" valp. Denne oppdretteren hadde kjøpt valper derifra før, og tok det nok som en selvfølge at hun fikk den valpen hun ville ha, til tross for at den var lovet bort til meg. Oppdretteren min sa nei til denne svenske oppdretteren, og da ble hun sur, og gadd ikke svare på om hun var interessert i en av de andre tispene :blink:

Men syntes det er veldig greit at oppdretteren velger valp som passer best til hver og en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunder har oppdretter valgt ut i ca 6.- 7. uke og jeg er knallfornøyd med begge to. :ahappy:

Vet ikke om jeg hadde klart å velge like riktig om jeg hadde kunnet velge helt fritt. Det hadde nok fortsatt blitt Balrog men ikke Ellie. (Mens i etterkant syntes jeg hun definitivt er den beste fra kullet.)

Men troor da at jeg var lovet å iallefall få en av valpene begge gangene, så jeg hadde nok blitt ganske skuffet om jeg fikk vite 2 uker før levering at det ikke ble noe valp i det hele tatt, med mindre noe ekstraordinært hadde skjedd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel "lovet" valp både i Kahlo sitt kull, og Kasko sitt kull ganske med en gang, men Kahlo var 7 uker før jeg visste at det var hun som ble min, og Kasko var vel 6? Har ikke valgt i noen av de kullene, men Kasko var favoritten min fra dag 1. :lol: I begge kullene har jeg nok fått riktig hund, gitt. :ahappy:

Lupin valgte meg han. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke lovet valp før valpene var 2-3 uker (eller noe sånt, det var noen sinnsykt nervepirrende uker!), og var på besøk når de var 6 uker. Fortalte da hvem jeg likte best, og når de var rundt 7 uker fikk jeg vite hvem jeg fikk. Heldigvis ble det magefølelsesvalpen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Hvor godt jeg kjenner dem varierer veldig, og ja, det går mest på magefølelsen. Det er lov å ønske seg, men jeg har uansett siste ord i saken. Det er ingen selvfølge å få valp, og er man ikke fornøyd med valget mitt tvinger jeg ingen til å ta imot valpen heller. Svarer ikke valpen til forventningene før levering så er jo det fair nok, om det begrunnes. Jeg har jo også mine grunner til å beholde nettopp de valpene jeg velger ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Dette lurer jeg også på. Når jeg skal ha valp, så forventer jeg faktisk å få velge mellom de valpene, i det kjønnet jeg vil ha, som er ledige. Det har jeg så langt også fått gjort. Jeg skal ha en valp til en viss bruk, og vet selv veldig godt hva jeg ser etter hos valpene og hva som er ønskelige egenskaper i mine øyne. Dette behøver jo aldeles ikke stemme overens med hva oppdretter ser etter. I tillegg er kjemien viktig for meg, jeg ønsker ikke å ta i mot en valp som jeg ikke føler er "min". Har valgt på fornuft foran magefølelse en gang, og det kommer ikke til å skje flere ganger så lenge jeg skal ha hunden hjemme hos meg.

Edit: Samtidig vil jeg jo være forsiktig med å la en førstegangs valpekjøper velge dersom jeg selv har valper, siden noen av de sikkert kan bli mye for noen. Det kommer vel an på erfaring kan jeg tenke meg, om jeg får en valpekjøper som har hatt belger i flere år og skal ha konkurransehund på høyt nivå, så tror jeg vedkommende får velge helt selv altså, hvis h*n ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også på. Når jeg skal ha valp, så forventer jeg faktisk å få velge mellom de valpene, i det kjønnet jeg vil ha, som er ledige. Det har jeg så langt også fått gjort. Jeg skal ha en valp til en viss bruk, og vet selv veldig godt hva jeg ser etter hos valpene og hva som er ønskelige egenskaper i mine øyne. Dette behøver jo aldeles ikke stemme overens med hva oppdretter ser etter. I tillegg er kjemien viktig for meg, jeg ønsker ikke å ta i mot en valp som jeg ikke føler er "min". Har valgt på fornuft foran magefølelse en gang, og det kommer ikke til å skje flere ganger så lenge jeg skal ha hunden hjemme hos meg.

Jeg er ganske enig med dette også :) Jeg vet jo at oppdretteren kjenner valpene best, men samtidig så er jeg usikker på om de vet hva jeg vil ha i min hund. Det virker også veldig rart for meg å bare få utdelt en valp som skal være min, selv om jeg vet folk kan lykkes veldig bra med det også. Verdensmester i agility flere år på rad har jo bare fått left over valper og ikke hatt noe problem med dette.

Jeg vil jo også at det skal stemme mellom meg og valper. Mange ganger tror jeg nok at oppdretteren klarer å velge rett på dette punktet også. Mitt syn har nok mye å gjøre med at jeg faktisk fikk velge sist og føler meg trygg med det fordi det er det jeg er kjent med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Nå er det jo forskjell på et tyrannisk diktatur hvor valpekjøper får beskjed om at du MÅ kjøpe DEN valpen, og at oppdretter gir jevnt rakkeren i hvem som havner hvor :ahappy:

Det er også forskjell på om det er en førstegangs hundeeier og en som har hatt rasen i 30 år som skal ha valp.

Vår erfaring så langt er at de som "bare" vil ha en familiehund, ikke har så sterke meninger og er glad for den valpen de får. Jeg har ingen rase hvor det er viktig å få en valp som kan ha potensiale til ulike aktiviteter utover utstilling - men en kan jo likevel se at en aktiv og nysgjerrig valp kanskje ikke bør havne hos de med fire barn under tolv år.

Men det er viktig å være åpen om at en som oppdretter vil fordele valpene i en viss grad selv, slik at en unngår misforståelser. Det er selvfølgelig lov å ha ønsker.

Til vårt neste kull er det for eksempel en som har meldt interesse for valp, og vil at den skal ha utstillingspotensiale. Er jeg heldig, kommer det flere enn én hannhund som ser ut til å kunne stilles, og i den situasjonen vil jeg i så fall la valpekjøper - som er erfaren hundeeier og har meninger om hva h*n synes er en bra berner - ha en sterk røst i hvilken valp h*n skal få ha. For antagelig vil en valp ha litt bedre vinkler, en annen bedre tegninger, en tredje et noe bedre stopp og den fjerde bedre haleføring - og den femte ha et eller annet ved seg som gjør at den er vanskelig å se bort fra.

Men om en førstegangs hundeeier tar kontakt, og synes det kunne være kjekt å prøve utstilling av og til, vil jeg i større grad bestemme hvilken valp de får. Det handler jo heller ikke bare om eksteriøret når en skal fordele valpene.

Om noen ikke vil ha den valpen de får tildelt, vil jeg selvfølgelig ikke tvinge dem til å ta den valpen, tvert imot. Hvis de har gode argument for at en annen valp passer bedre, kan vi selvfølgelig ta en diskusjon på det. Men jeg vil forsøke å ta denne diskusjonen underveis - framfor å havne i en situasjon hvor jeg har fortalt alle hvilken valp de får, også må jeg bytte om igjen. Det vil jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på dette med depositum og sånt. Ofte vil jo oppdretterne ha depositum når valpene er født. La oss si at en valpekjøper ikke ønsker valpen den blir tildelt fordi kjemien føles feil eller annet, og det ikke er noe alternativ, hvordan blir det med depositumet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på dette med depositum og sånt. Ofte vil jo oppdretterne ha depositum når valpene er født. La oss si at en valpekjøper ikke ønsker valpen den blir tildelt fordi kjemien føles feil eller annet, og det ikke er noe alternativ, hvordan blir det med depositumet da?

Jeg har aldri tatt (eller betalt) depositum, så det er ikke et issue for meg sånn sett. Forøvrig enig med Emma, valpekjøpers erfaringer og innspill tas selvfølgelig med i betraktningen, og jeg synes også rase, ønskede egenskaper og bruksområde har litt å si. De som skal ha en sheltie har som regel ikke så høye krav utenom eksteriøret, noen ønsker litt mer lek o.l., men det er jo noe jeg også ser på valpene liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke forlange depositum på en vare kjøperen ikke har sett. Jeg tar depositum når kjøperen har sett kullet og bestemt seg for valp. (Vilken valp h*n får er det jeg som bestemmer.) dersom kjøper ombestemmer seg, beholder jeg depositumet. I motsatt fall får h*n pengene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke vært borti den type depositum, så det vet jeg ikke hvordan en løser.

De eneste depositumene jeg vet praktiseres på min rase, er de som tar en tusenlapp ekstra i valpeprisen og gir den tilbake til valpekjøper når kjent status på hofter og albuer foreligger på DogWeb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tar gjerne i mot deres beste tips/erfaringer med å forebygge varsling/vokting! Da tenker jeg på det å bjeffe om fulle folk roper i gaten om natten, om det smeller i bildører utfor huset, om naboen går nært husveggen og liknende. Har lest litt om temaet, men finner ulike teknikker og vet ikke helt hva som er best. Begrense hunden/valpens muligheter til å se og høre det som skjer utenfor? Eller tvert i mot, la vindu stå på gløtt så den blir vant med at det er masse lyder utenfor? La den se hva som skjer ute? Belønne når den ikke varsler, eller belønne når den varsler kort, så den forstår at jobben er gjort og det holder med ett bjeff? HVordan reagerer man om hunden bjeffer masse på en lyd utenfor? Skal man si ting som "hysj" "gå og legg deg", avlede og liknende når den varsler, eller vil det forsterke hundens oppfattelse av at det er viktig å varsle?  Mange tanker her - åpen for alle innspill! Vil være konsekvent fra valpen er liten, så jeg vet hvordan jeg skal løse problemet når det kommer.
    • Støtdempende innleggssåler i potesko er et alternativ for å redusere belastningen på leddene. Om du finner sokker eller sko som sitter godt og får til å feste sålene så de ikke sklir inni. Ulike materialer har ulik komfort å løpe på. Noen typer materialer absorberer all energi uten å gi noen bounce back. Gir en bedre treningsøkt, men er sikkert vanskeligere å få hunden til å akseptere fordi det føles rart og er mye tyngre å løpe med. Jeg kan lage såler av det beste som er av shock absorption per måleenhet, men for egen business vil jeg ikke si hva materialet er. Yttersålene fra to par gode maraton racingsko kan også forvandles til gode løpesko for hund, med litt kreativitet og fingernemhet. Lunar Lite såler fra Nike var en personlig favoritt å løpe på. Tynne, passe harde, perfekt balanse mellom støtdemping og feedback energi. ..for meg med min kroppsvekt. En må sikkert ta hensyn til at hunden legger mindre vekt i hvert steg. Racingsko for barn er kanskje et bedre alternativ for et upcycling prosjekt. 
    • Vi har hatt noen fine dager. Av bra ting kan nevnes flere lykketreff i sosialisering og miljøtrening, bl.a. en slags flashmob av studenter med ski og snowboard og bager i former og farger, med ulike språklyder, som plutselig rundet hjørnet og befolket bussholdeplassen med et tett kaos. Det var helt kewlt, men å entre støyete rushtidsbuss med sterke lukter av parfymer fra kælvete unge voksne i en læringsfase, det var han mer skeptisk til, og måtte bæres ombord for logistic flow. Der inne, mellom føtter og ski og bager og skrålete skrål av både lyd og lukt og visuelle inntrykk - en intens stank - der tok det nesten et halvt minutt før han ville ha mat igjen, etter å ha forsøkt redde oss to ut derfra da døren åpnet seg på neste holdeplass. Et whiff av frisk luft var den forsikringen han trengte for å slappe av med viten om at denne situasjonen ikke var evig, og snack tray åpnet seg for påfyll. Mange røy ut på en holdeplass et par minutter senere og vi benyttet anledningen til å bevege oss gjennom midtgangen til en annen dør med mer kaos. Avslappet og ok med det da, etter å ha blitt desensitivert for den sterke multi sensory stanken av unge homo sapiens i den mest intenste delen av parringssesongen. Hva de homoene ruller seg i for å frastøte potensielle partnere så de får studere i fred, det er en effektiv repellant ikke bare mot unge sapiens hunkjønn, men også mot Canis lupus familiaris. Den initielle aversjonen mot stanken ble allikevel overdøvet av glupskhet. Minner meg om et gammelt amerikansk visdomsord: — If Hitler had coke, there'd be jews in the bathroom with him. (Dennis Leary) Vi fikk også jackpot mens vi varmet oss litt i gangen på kjøpesenteret etter å ha fryst ute sammen med valpepasser mens muttern handlet mat. Der i den deilige varmen kom det en speedfreak (=amfetamin, med lukten av høyt adrenalin og mye bevegelse) som ville prate (mye og fort) og hilse på fysisk, og som plutselig kom tilbake inn døren med en diger, vilter og enda mer energisk rottweiler i puberteten, som kom rett opp i ansiktet på Ede for å snuse og sniffe og synes han var såååå nuskesnusk. I wow you ører og det 😍 blikket mens han sniffet og sniffet og sniffet seg høy på valpelukten av den lille krabaten som liknet hans tidligere og forsvunnede riesen bestekompis. Rottisen hadde adoptert Ede på flekken om han kunne. Ede var mer skeptisk. Den merkelige og utenfor normalområdet høye energien fra både hund og eier, plutselig inn i intimsonene - en helt ny og sterk opplevelse, den var gull å få for første gang nå, og ikke senere.  Ellers er pelsstell en interessekonflikt. Her må bare trenes og trenes og trenes om han ikke vil se ut som en forvokst labradoodle med samme lengde maskinklipp over det hele. Har ennå ikke vært oppi ansiktet hans med saks. Maskin på kinnet var helt i grenseland for han ville tolerere mens han gomlet. Veien til å kunne bruke begge hender mens han tålmodig står helt stille for å få refill av snacktray, den veien er LANG. Kanskje klarer vi catwalk stylish frisyre for å supporte de terrorutsatte deltakerne i Pride i juni, men til ski-VM-arrangementene som kommer snart får han bare stille som labradoodle imposter.  Ellers tror jeg han har tjuvlyttet til diskusjoner om IGP og ringsport. Muttern mener nemlig at C-arbeidet i IGP er både for kjedelig, for lite omfattende og av feil karakter for sin egen smak. Ring kunne muttern derimot gjerne trent, fordi det er mer omfattende, mer variert og mindre kjedelig, og hunden lærer mer selvkontroll. Jeg har ytret at jeg ikke gidder trene IGP C-arbeid, men er ivrig med dersom ring blir lovlig i Norge. Helgekurs med biting i drakt i Sverige og Danmark er jeg derimot motstander av. Det er farlig om en ikke trener det grundig. Som å lade et våpen uten sikring. Å trene med bitepølse istedenfor drakt eller arm her i Norge er en mulighet. Oppe til vurdering dersom noen byr på en regelmessig treningsgruppe i dugnadsånd. Ede må ha overhørt DELER AV samtalene, for han har begynt trene biting i drakt med determination og stolthet. Ikke har han fått med seg at det er kriminelt. Ikke har han fått med seg at ringtrening i hovedsak handler om å IKKE bite. Han gikk rett på den delen av treningen han oppfattet som essensen i sporten, for å gjøre muttern stolt av ham. Fjällräven-buksene mine i rollen som ring figurant bitedrakt, med muttern inni.. Rumpa, leggene, lårene - og fordi ros uteble ved de dype, gode, fulle grepene som skulle medført anerkjennende nikk og refill av snacktray for pen utførelse  - den tynne huden på baksiden av knærne mellom fortennene. Stakkaren skjønner ikke hvorfor muttern brøler og blir sint på ham og avviser ham når han bare gjør sitt ytterste for å leve opp til forventninger og krav og i tillegg er kreativ og tilbyr nye og innovative adferder for klikkertrening. Oh well. Snart fulladet, så muttern må fylle tanken for å klare nye eventyr. 
    • Å løpe så mye på asfalt er ganske belastende på kroppen til hunden, så ville først av alt prøvd å ha større prosent av turene på mykere underlag.    For å ellers unngå skader og overtrening er det lurt med en hviledag innimellom hvor dere går kortere tur eller gjør noe annet. Også er det viktig med oppvarming, nedtrapping og å gå over kroppen i ny og ne og følge med på at han ikke blir stiv ol.  jeg har ikke så peil på opptrening av trekkhund, men ville kanskje tenkt hviledag hver 4. dag isch? 😊 er sikkert noen her inne som har mer peil på trekkhunder enn meg. 
    • Bunnpris på Lade,Sirkus shopping og Valentinlyst senteret.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...