Gå til innhold
Hundesonen.no

Prioritere valpekjøpere


MegaMarie

Recommended Posts

Dette tema har jeg undret litt på i det siste og hvor normalt dette er innenfor de forskjellige rasene. Hvordan setter oppdrettere opp valpelister? Om det kommer en oppdretter etter at valpekullet er blitt født og melder sin interesse for en valp som ser lovende ut, blir denne da prioritert fremfor andre valpekjøpere som har ventet på valp lenge? Hvordan gjør dere dette? Har dere kanskje avtaler med andre oppdrettere? Eventuelt hvorfor prioriterer dere slik om dere gjør det?

Selv fikk jeg første rett på å velge valp fra to kull til tross for at en oppdretter hadde meldt interesse for den ene valpen i det ene kullet etter at de var blitt født. Jeg hadde stått på venteliste etter valp i over et halvt år før valpene ble født. Denne oppdretteren som var interessert i den ene valpen hadde prøvd å få min oppdretter til å pushe på meg den valpen h*n ikke ville ha. Heldigvis hadde jeg en ærlig og rettferdig oppdretter som lot meg velge akkurat som jeg ville, til tross for en oppdretters interesse i en spesifikk valp. Jeg valgte valpen som oppdretteren ville ha, så da ble det ingen valp på h*n. (Forøvrig fikk jeg vite hvilken valp h*n ville ha ETTER at jeg hadde valgt valp, jeg var ikke slem med vilje altså :whistle: )

Hvordan gjør din oppdretter det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 65
  • Created
  • Siste svar

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter tok imot henvendelser før fødsel, når valpene så var søtt så prioritert hun valpekjøperene etter antall valper, og hvem hun føler egner seg best.

Dette er et særdeles lovende jaktkull, og da blir selvfølgelig aktive mennesker som ønsker å vise frem hundene sine på prøver og utstilling prioritert. Det har ingenting å si om man da er oppdretter, kjent i gamet, nybegynner (som meg) eller noe, så lenge man har ambisjoner om å vise frem hunden, slik at oppdretter kan få vurdert avkommene på en så fullstendig måte som mulig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Enig at man burde gå etter den "regelen". Definitivt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min oppdretter gjør som meg, og velger rett valp til rett person fremfor hvor lenge de evt. har ventet, jeg har ikke noe køsystem sånn sett. Folk har forskjellige ønsker og behov, valper er forskjellige, og de skal passe til det hjemmet de er tiltenkt. Mye går på magefølelse og kjemi når man møter folk også, synes jeg.

Det virker som en veldig bra måte å gjøre det på, det også :ahappy: Forteller du dette til valpekjøpere så de er klar over det?

Ellers syns jeg prioriteringen til oppdretteren til Siri E virket veldig bra og :) Det rekrutterer jo nye folk til sporten om de får en god valp fra et lovende kull, uansett om de er nybegynnere. Jeg hadde nok aldri vært så aktiv i utstilling som jeg er i dag om det ikke hadde vært for at jeg fikk en hund som gjorde det bra på utstilling :ahappy: Og det mener jeg er viktig å tenke på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det virker som en veldig bra måte å gjøre det på, det også :ahappy: Forteller du dette til valpekjøpere så de er klar over det?

Ellers syns jeg prioriteringen til oppdretteren til Siri E virket veldig bra og :) Det rekrutterer jo nye folk til sporten om de får en god valp fra et lovende kull, uansett om de er nybegynnere. Jeg hadde nok aldri vært så aktiv i utstilling som jeg er i dag om det ikke hadde vært for at jeg fikk en hund som gjorde det bra på utstilling :ahappy: Og det mener jeg er viktig å tenke på.

Ja, helt klart, alle får vite det at valpene først blir fordelt når de er ganske store, også pga. det er umulig å si hva nyfødte små nurk utvikler seg til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De oppdretterne jeg har kjøpt fra siler også valpekjøpere. Her har første prioritet vært at man skal bruke hunden, om man kom først eller sist spiller ingen rolle. Bc'ene har vært valgt fra de ble født, den første tilfeldig, den siste fordi det kun var han :P Men alikevell hadde jeg all mulig rett til å trekke meg fra å kjøpe han om jeg ikke likte det jeg så da jeg besøkte han da han var ca 6-7 uker :)

Flat'en valgte jeg ikke ut før han var 8 uker faktisk. Det var avgjort fra jeg tok kontakt med oppdretter at jeg skulle ha hannhund (hadde jeg ikke fått bestemme det selv så hadde jeg heller ikke kjøpt hund der, tispe var uaktuelt siden jeg allerede hadde hannhund hjemme) Jeg visste jeg fikk 2. valget etter hannhundeier, men oppdretter hadde en mening og hadde kommet fram til to hannhunder hun mente ville passe meg og jeg fikk velge mellom disse to. Det syns jeg var helt greit, det er oppdretter som kjenner valpene :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første var det oppdretteren min som valgte ut til meg. Det var ikke et såå planlagt kjøp, jeg snakket for første gang med oppdretteren når valpene var 4-5 uker.

Men med yngstemann var det annerledes, der gikk jeg og venta. Fra kullet ble planlagt var det avtalt at jeg hadde førsterett. Jeg rådførte meg hele veien med henne, men var fritt frem til å velge en annen enn den hun synes var best utstillingsmessig og som passet til mitt bruk. Det var en oppdretter som ringte henne 3 ganger og ville ha min valp, men det var ikke aktuelt :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger ikke fem valper til de fem første som ringer, nei - jeg selger valp til de jeg har en god magefølelse for, uansett om det er to år før parring eller når valpene er fem uker.

Når det er sagt - har jeg først lovet noen at de skal få valp, og det dukker opp "bedre valpekjøpere" etterpå, og jeg ikke har flere valper å selge, så bryter jeg ikke løfter som er gitt. Men jeg gir heller ingen løfter før valpene er født og jeg ser hvordan de utvikler seg.

Jeg beholder også heller en valp eller to lenger, enn å selge til noen jeg ikke har noen god følelse for. Jeg firer ikke på kravene til valpekjøper, bare fordi valpene er leveringsklare.

Det eneste jeg lover før fødsel, er at jeg skal ha førstevalget hvis det er aktuelt å beholde noe selv :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg selger ikke fem valper til de fem første som ringer, nei - jeg selger valp til de jeg har en god magefølelse for, uansett om det er to år før parring eller når valpene er fem uker.

Når det er sagt - har jeg først lovet noen at de skal få valp, og det dukker opp "bedre valpekjøpere" etterpå, og jeg ikke har flere valper å selge, så bryter jeg ikke løfter som er gitt. Men jeg gir heller ingen løfter før valpene er født og jeg ser hvordan de utvikler seg.

Jeg beholder også heller en valp eller to lenger, enn å selge til noen jeg ikke har noen god følelse for. Jeg firer ikke på kravene til valpekjøper, bare fordi valpene er leveringsklare.

Det eneste jeg lover før fødsel, er at jeg skal ha førstevalget hvis det er aktuelt å beholde noe selv :lol:

Nøyaktig slik jeg gjør det også. Er en valp lovet bort er den lovet bort- uansett om noen "bedre" kjøpere skulle dukke opp i etterkant. Jeg lover uansett ikke bort valper til folk jeg ikke har en god magefølelse på.

Valpene blir ikke fordelt før de er mellom 6-7 uker vanligvis- og dette er samtlige klar over.

Rett valp til rett kjøper. Det er enkelere å fordele når man vet mer om både eksteriør og type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min første hund fikk jeg selv velge valp ifra kullet og hadde førsterett. Dette var blanding rottis/dobermann.

Andre hunden var min første gårdshund, og hun ble jeg tildelt dagen etter fødsel. Ikke noe valg, og oppdretter valgte valpekjøpere etter magefølelsen. Var maange som hadde meldt interesse før meg, så glad vi fikk henne :)

Så min tredje hund, min andre gårdshund. Der var det flere tisper å velge mellom, men oppdretter plukket ut den tispa som hun mente passet best til meg og mitt bruk. Ett par dager etter jeg hadde bestemt meg for vilken valp jeg skulle ha, var det en oppdretter i Sverige som hadde meldt interesse for akkurat "min" valp. Denne oppdretteren hadde kjøpt valper derifra før, og tok det nok som en selvfølge at hun fikk den valpen hun ville ha, til tross for at den var lovet bort til meg. Oppdretteren min sa nei til denne svenske oppdretteren, og da ble hun sur, og gadd ikke svare på om hun var interessert i en av de andre tispene :blink:

Men syntes det er veldig greit at oppdretteren velger valp som passer best til hver og en.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine hunder har oppdretter valgt ut i ca 6.- 7. uke og jeg er knallfornøyd med begge to. :ahappy:

Vet ikke om jeg hadde klart å velge like riktig om jeg hadde kunnet velge helt fritt. Det hadde nok fortsatt blitt Balrog men ikke Ellie. (Mens i etterkant syntes jeg hun definitivt er den beste fra kullet.)

Men troor da at jeg var lovet å iallefall få en av valpene begge gangene, så jeg hadde nok blitt ganske skuffet om jeg fikk vite 2 uker før levering at det ikke ble noe valp i det hele tatt, med mindre noe ekstraordinært hadde skjedd da.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble vel "lovet" valp både i Kahlo sitt kull, og Kasko sitt kull ganske med en gang, men Kahlo var 7 uker før jeg visste at det var hun som ble min, og Kasko var vel 6? Har ikke valgt i noen av de kullene, men Kasko var favoritten min fra dag 1. :lol: I begge kullene har jeg nok fått riktig hund, gitt. :ahappy:

Lupin valgte meg han. :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ble ikke lovet valp før valpene var 2-3 uker (eller noe sånt, det var noen sinnsykt nervepirrende uker!), og var på besøk når de var 6 uker. Fortalte da hvem jeg likte best, og når de var rundt 7 uker fikk jeg vite hvem jeg fikk. Heldigvis ble det magefølelsesvalpen :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Hvor godt jeg kjenner dem varierer veldig, og ja, det går mest på magefølelsen. Det er lov å ønske seg, men jeg har uansett siste ord i saken. Det er ingen selvfølge å få valp, og er man ikke fornøyd med valget mitt tvinger jeg ingen til å ta imot valpen heller. Svarer ikke valpen til forventningene før levering så er jo det fair nok, om det begrunnes. Jeg har jo også mine grunner til å beholde nettopp de valpene jeg velger ut selv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Dette lurer jeg også på. Når jeg skal ha valp, så forventer jeg faktisk å få velge mellom de valpene, i det kjønnet jeg vil ha, som er ledige. Det har jeg så langt også fått gjort. Jeg skal ha en valp til en viss bruk, og vet selv veldig godt hva jeg ser etter hos valpene og hva som er ønskelige egenskaper i mine øyne. Dette behøver jo aldeles ikke stemme overens med hva oppdretter ser etter. I tillegg er kjemien viktig for meg, jeg ønsker ikke å ta i mot en valp som jeg ikke føler er "min". Har valgt på fornuft foran magefølelse en gang, og det kommer ikke til å skje flere ganger så lenge jeg skal ha hunden hjemme hos meg.

Edit: Samtidig vil jeg jo være forsiktig med å la en førstegangs valpekjøper velge dersom jeg selv har valper, siden noen av de sikkert kan bli mye for noen. Det kommer vel an på erfaring kan jeg tenke meg, om jeg får en valpekjøper som har hatt belger i flere år og skal ha konkurransehund på høyt nivå, så tror jeg vedkommende får velge helt selv altså, hvis h*n ønsker.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette lurer jeg også på. Når jeg skal ha valp, så forventer jeg faktisk å få velge mellom de valpene, i det kjønnet jeg vil ha, som er ledige. Det har jeg så langt også fått gjort. Jeg skal ha en valp til en viss bruk, og vet selv veldig godt hva jeg ser etter hos valpene og hva som er ønskelige egenskaper i mine øyne. Dette behøver jo aldeles ikke stemme overens med hva oppdretter ser etter. I tillegg er kjemien viktig for meg, jeg ønsker ikke å ta i mot en valp som jeg ikke føler er "min". Har valgt på fornuft foran magefølelse en gang, og det kommer ikke til å skje flere ganger så lenge jeg skal ha hunden hjemme hos meg.

Jeg er ganske enig med dette også :) Jeg vet jo at oppdretteren kjenner valpene best, men samtidig så er jeg usikker på om de vet hva jeg vil ha i min hund. Det virker også veldig rart for meg å bare få utdelt en valp som skal være min, selv om jeg vet folk kan lykkes veldig bra med det også. Verdensmester i agility flere år på rad har jo bare fått left over valper og ikke hatt noe problem med dette.

Jeg vil jo også at det skal stemme mellom meg og valper. Mange ganger tror jeg nok at oppdretteren klarer å velge rett på dette punktet også. Mitt syn har nok mye å gjøre med at jeg faktisk fikk velge sist og føler meg trygg med det fordi det er det jeg er kjent med.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men dere som velger valp uti fra hvem som passer best hvor, hvor godt kjenner dere valpekjøperne før dere deler ut valper? Går det mest på magefølelsen? Har dere noen gang opplevd at noen har hatt sterke innvendinger på valget dere har tatt for dem? Hva hadde dere gjort om noen hadde hatt det?

Nå er det jo forskjell på et tyrannisk diktatur hvor valpekjøper får beskjed om at du MÅ kjøpe DEN valpen, og at oppdretter gir jevnt rakkeren i hvem som havner hvor :ahappy:

Det er også forskjell på om det er en førstegangs hundeeier og en som har hatt rasen i 30 år som skal ha valp.

Vår erfaring så langt er at de som "bare" vil ha en familiehund, ikke har så sterke meninger og er glad for den valpen de får. Jeg har ingen rase hvor det er viktig å få en valp som kan ha potensiale til ulike aktiviteter utover utstilling - men en kan jo likevel se at en aktiv og nysgjerrig valp kanskje ikke bør havne hos de med fire barn under tolv år.

Men det er viktig å være åpen om at en som oppdretter vil fordele valpene i en viss grad selv, slik at en unngår misforståelser. Det er selvfølgelig lov å ha ønsker.

Til vårt neste kull er det for eksempel en som har meldt interesse for valp, og vil at den skal ha utstillingspotensiale. Er jeg heldig, kommer det flere enn én hannhund som ser ut til å kunne stilles, og i den situasjonen vil jeg i så fall la valpekjøper - som er erfaren hundeeier og har meninger om hva h*n synes er en bra berner - ha en sterk røst i hvilken valp h*n skal få ha. For antagelig vil en valp ha litt bedre vinkler, en annen bedre tegninger, en tredje et noe bedre stopp og den fjerde bedre haleføring - og den femte ha et eller annet ved seg som gjør at den er vanskelig å se bort fra.

Men om en førstegangs hundeeier tar kontakt, og synes det kunne være kjekt å prøve utstilling av og til, vil jeg i større grad bestemme hvilken valp de får. Det handler jo heller ikke bare om eksteriøret når en skal fordele valpene.

Om noen ikke vil ha den valpen de får tildelt, vil jeg selvfølgelig ikke tvinge dem til å ta den valpen, tvert imot. Hvis de har gode argument for at en annen valp passer bedre, kan vi selvfølgelig ta en diskusjon på det. Men jeg vil forsøke å ta denne diskusjonen underveis - framfor å havne i en situasjon hvor jeg har fortalt alle hvilken valp de får, også må jeg bytte om igjen. Det vil jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på dette med depositum og sånt. Ofte vil jo oppdretterne ha depositum når valpene er født. La oss si at en valpekjøper ikke ønsker valpen den blir tildelt fordi kjemien føles feil eller annet, og det ikke er noe alternativ, hvordan blir det med depositumet da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker på dette med depositum og sånt. Ofte vil jo oppdretterne ha depositum når valpene er født. La oss si at en valpekjøper ikke ønsker valpen den blir tildelt fordi kjemien føles feil eller annet, og det ikke er noe alternativ, hvordan blir det med depositumet da?

Jeg har aldri tatt (eller betalt) depositum, så det er ikke et issue for meg sånn sett. Forøvrig enig med Emma, valpekjøpers erfaringer og innspill tas selvfølgelig med i betraktningen, og jeg synes også rase, ønskede egenskaper og bruksområde har litt å si. De som skal ha en sheltie har som regel ikke så høye krav utenom eksteriøret, noen ønsker litt mer lek o.l., men det er jo noe jeg også ser på valpene liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kan ikke forlange depositum på en vare kjøperen ikke har sett. Jeg tar depositum når kjøperen har sett kullet og bestemt seg for valp. (Vilken valp h*n får er det jeg som bestemmer.) dersom kjøper ombestemmer seg, beholder jeg depositumet. I motsatt fall får h*n pengene tilbake.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke vært borti den type depositum, så det vet jeg ikke hvordan en løser.

De eneste depositumene jeg vet praktiseres på min rase, er de som tar en tusenlapp ekstra i valpeprisen og gir den tilbake til valpekjøper når kjent status på hofter og albuer foreligger på DogWeb.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...