Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvordan møter hunden din deg i døra?


Anette

Recommended Posts

Som topic sier, hvordan møter dine hunder deg når du kommer hjem?

Om jeg kjører bil så står Amiga og hopper og spretter på alle fire og er så lykkelig og tar bamsen sin og løper i sirkel av lykke.

Om jeg tar buss og går inn så er hun noen ganger det samme, men om hun sover kjempetungt så ligger hun i senga og se meg og blir kjempelykkelig og er sånn søt groggy :wub:

Foxi ligger bare i senga og venter til jeg kommer som regel, venner overfaller hun.

Så hvordan møter deres hunder dere?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 71
  • Created
  • Siste svar
Guest Jonna

Jeg har teite hunder :getlost:

De er i 2.etg så de får ikke møtt meg i døren. Men når jeg kommer opp og slipper de ut så løper begge rett ned i 1 etg og enten til altandøren eller til kjøkkenet. Tror de er mer opptatt av hva som skjer når jeg kommer hjem enn at jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vida hopper, logrer og piper og skal bare kose kose kose. Nirm logrer, knurrer og skal ha klem. :wub: Særlig Vida har vanskeligheter med å huske å gå på do, for hun skal hilse og kose og være glad, og jeg må mase litt på henne for at hun skal huske det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tila var slik at hun ble superhappy når vi kom hjem. Hvis jeg kom først så var det vill logring og hoppe litt opp å få masse kos osv. Hvis Håvard kom hjem senere så ble det uling når han kommer inn, fordi hun ble så glad for at det kom en til! :wub: Savn <3

Tibben til mamma bli hyper. Stiller seg på to for å få kos før han får raptus rundt på stua.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han hører at jeg kommer på ganske lang avstand, så når jeg åpner døren står han og logrer. Jeg tror dere skjønner meg når jeg sier at det ser ut som om han ikke vet helt hvor han skal gjøre av seg fordi han er så gira. Jeg har pleid å ignorere ham frem til han roer seg sånn halvveis, så nå har han begynt å sette seg med en gang i håp om at jeg skal tro at han er heeelt rolig, mens halen sveiper høyfrekvent langs gulvet av dårlig skjult begeistrelse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg blir nedløpt,nedhoppet og nedspølt rett og slett. Innimellom er det okei, andre ganger er det j**lig irriterende :P Samtidig så lager Felix sånne rooooroooo-lyder og er helt sånn :hyper:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jatzy hopper, hyler, bjeffer, peser, løper, hopper mer, hyler mer, maser og er helt idiot.

Så hun blir ignorert av meg når jeg kommer, fordi hun sliter med å være alene, så er det ikke vits å forstærke det med at det er superkult at jeg kommer hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg bare har vært på butikken i 15 min gir hun beng i at jeg kommer hjem, men har jeg vært borte leeenge, da snakker jeg 1 time kanskje så er hun helt i hundre. Halve kroppen logrer og hun syter og er skikkelig happy.. :wub: Synes det er kjempe kos og komme hjem til noen som er glad for og se meg uansett hvor lenge jeg har vært borte.. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel er hun ute i hundegården når jeg kommet hjem, så da er det hopp og sprett og tjo og hei og kan ikke få opp porten fort nok. For så å spurte til framsiden av huset, dersom jeg slipper begge hundene (hun står ute med foreldrene mine sin hund) er det bare Embla som blir sluppet blir det forsøk på hopp og sprett på meg før hun børne avgårde.

Er hun inne ligger hun på plassen sin under trappa og kikker hvem som kommer, så tenker hun seg om før hun kommer labbene for å hilsa litt likegyldig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner at jeg føler min hund er litt spesiell :icon_redface: Han kommer nemlig med superduperfart, lager koseknurrelyder som "rooowroowrow" og skal dytte baken mot en/sitte på en ( :lol: ), musse ansiktet, ha mye øyenkotakt og være lettere idiot mens han får superkosing. Hvis jeg har vært lenge borte, kommer det et begeistringshyl også :D Synes egentlig det er koselig. Etter kosen finner han en leke han må slenge litt på, så glad blir han!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Haha, så søt han er!

Eine ligger som oftes og sover og noen ganger orker han knapt å lee på et øye når jeg kommer inn. Andre ganger, spesielt hvis han ligger i stua, kommer han tassende langsomt og ser på meg. Som oftes ligger han i gangen og da blir han bare liggende der å dorme på varmekablene. MEN når jeg har hengt fra meg ytterjakken i garderobeskapet, da hopper han gjerne opp på meg og skal ha kos.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bell hopper opp på meg og prøver å slikke meg i hele ansiktet før hun springer og henter en av lekene sine. Når hun har hentet noe så kommer hun mot meg og logrer så voldsomt at hele kroppen bøyer seg.. skikkelig helikopterhale. Og så lager hun en sånn dyp brumle/growle lyd :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De står begge i dørinngangen og sperrer inngangen, prøver å trykke seg ut når jeg låser opp døra og komme i kontakt meg meg. Logrer skikkelig begge to, Nitro løper for å finne noe å ha i munnen, Chanti småhopper og slikker i lufta. De er veldig glade. Dette skjer også hvis jeg har vært ute å hentet posten, eller er ute i 1 minutt. Like glad hver gang :P Også hvis de ligger oppe i 2 etc. og jeg kommer opp trappa. Da kommer de og står øverst i trappa og er superhappy. :P Ja og når vi får besøk blir det også leven i stua ja! :whistle:

Og Chanti pleier også å vise tennene når hun er glad. Som Casper gjør. Det er så søtt!

De kan være litt vel overentustiastisk, men de blir ikke helt totalt ville og hopper på meg og sånn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir vi møtt av ei frøken som hyler, bjeffer og uler om hverandre. Hele hunden logrer og hun gliser :D

Dette skjer, om vi har vært borte en time eller en dag.

Når vi har vært fra hverandre over fler dager blir hun enda værre, da holder hun gjerne på en stund og vet ikke helt hvor hun skal gjøre fra seg :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Aww :wub:

Balrog kommer løpende fra stua hopper opp på oss, strekker seg og gjesper, og det er deilig for da vet vi at han bare har sovet. Også er han veldig glad og gjør slik som Casper + snurrer litt rundt seg selv og vil gjerne ha lua vår som han kan løpe inn i stua med og kaste opp i luften og ta piruetter med. :ahappy:

Ellie er ikke så mye alene men om vi har vært borte innefor tiden hun klarer så bare er hun veldig glad, og har vi gått over tiden så er hun helt hysterisk, bjeffer hopper peser og maser og skal helst kvele deg med kjærlighet og stress. (Noe hun ikke får lov til.)

Vi klapper henne rolig for å si at vi vet at hun er der, også overser vi resten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg kommer hjem, blir jeg møtt av to logrende hunder, også bytter de på å gå i veien til jeg har satt fra meg det jeg evt har båret med meg. Jeg orker ikke noe veldig til hilserituale, så som regel blir de oversett til de har roet seg ned igjen (og siden mine nå er forholdsvis voksne, så er de rolige med en gang :P ).

Casper kommer med gliset sitt (han er en smiler), og med krummet rygg og blir helt fra seg, smiler og "glefser", og er så glad :D

Noe sånt møter meg hver dag :P

smildor.jpg

Søteste dalmisfliret :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei! Med straff mener jeg noe som avbryter og på sikt reduserer den uønskede adferden. Hva det er og hvor hard straffen er vil selvsagt avhenge av hund og situasjon. For mitt eget vedkommende er det i en del tilfeller nok med et bestemt "nei" for å avbryte stirringen. Men det er jo per def straff det også. Ja, leash-pop kan funke på noen hunder, men i slike situasjoner er min erfaring at man også bør være litt forsiktig med det, da leash-pop faktisk også kan trigge utagering.   Ja, enig i det du sier om å bruke metode som kan utvikle stress ved passering. Det er også noe av grunnen til at jeg bruker motbetinging når avstanden er stor nok. Jeg har forøvrig god erfaring med å benytte motbetinging på langt mindre avstand etter å ha straffet tidligere. Dermed unngår man også stress og at hunden assosierer motgående hunder med noe negativt.   PS! Veldig bra jobbet at det har funket for deg kun med motbetinging.
    • Jeg tenker det kommer an på hunden. ..og hva du mener med straff. Er det en innarbeidet lyd som indikerer avbryt, ellers..? Hva ellers?  Fra YouTube ser det ut som såkalt "leash pop" fungerer på mange hunder. Det finnes jo mange grader av det, det trenger ikke være så kraftig at det gjør vondt, og det kan fungere som Caesar Millans: "Tssscht!" for å få kontakt på en måte som ikke fungerer som belønningsmarkør, men advarsel om at nå blir jeg sur og det blir kjip stemning her? Mange hunder tar det til seg at fører er misfornøyd. Mer interessant å gjøre fører happy. Så er det andre hunder som ikke kunne brydd seg mindre om det.  Personlig er jeg skeptisk til å gjøre noe hunden kan utvikle stress ifbm passeringer av. Motbetinging har alltid fungert for meg, men det kan som du sier ta tid, og jeg vet om TO meget erfarne som ikke har lykkes med den metoden på sine hunder selv etter to år med konsekvent trening, så 🤷🏼‍♀️ Privattimer med erfaren instruktør?    Edit: Av alternativ adferd virker sitt litt kjedelig. Hvor mye begeistring og belønning er hunden vant med at en plain sitt utløser? Jobbe den opp litt om det har gått rutine i den?
    • Hei! Slik jeg ser det er det i hovedsak tre metoder hvis man har passeringsproblemer: 1) motbetinging/sladring, 2) alternativ adferd (f eks sitt eller fot), 3) straffe uønsket adferd (f eks straffe/avbryte stirring, da det gjerne er steget før utagering). 2) og 3) kan selvsagt overlappe, f eks om man vil kreve en alternativ adferd. Men så til spørsmålet: Er motbetinging uforenlig med å straffe uønsket adferd? I utgangspunktet skjønner jeg at man vil svare at metodene er helt uforenlige. Jeg mener at motbetinging i utgangspunktet er en fantastisk metode, uten risikoen for uønskede "bivirkninger" hvis det gjøres riktig. Problemet med motbetinging er at det tar lang tid å komme i mål og i hverdagen vil man gjerne, selvsagt litt avhengig av hvor man bor, møte en hund som er så nær at motbetinging ikke funker. I disse tilfellene vil jeg heller avbryte/straffe stirring for å være i forkant, og så kreve at hunden min følger meg forbi, og deretter belønne rett adferd når fokuset er på meg. Dette kan virke som nærmest det motsatte av motbetinging, men det er stor forskjell på å se/registrere den andre hunden og å stirre på den. Når avstanden er stor nok vil jeg imidlertid benytte motbetinging for å passere. Tenker dere at jeg kombinerer metoder som er uforenlige? Burde jeg heller bruke kun én av dem?
    • En han. Har merket meg at andelen testosteron på kurs og trening er påfallende mye lavere enn østrogen. Ofte er det eneste testosteronet til stede i følge med sin mykere halvdel, som har dratt dem dit. Resten av testosteronet kom ferdig utlært og er ute med hundene løse i parken, hilser på fremmede i bånd, og deler villig sin ekspertise med random damer som antakelig ikke kan like mye om hund som dem selv.  #notallmen men når den taggen føles nødvendig..
    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...