Hva er de enkleste rasene?

[SiriEveline]

Nå kommer jeg og ødelegger at setterdiskusjonen er over.

Men jeg har hatt mye med settere å gjøre det siste året, blitt godt kjent med 8 individer av alle sortene både tisper og hanner. Og jeg er enig med Kristiin i at man kan kjøpe seg en annen rase om man ikke skal jakte. Greit nok at de kan fungere som båndhunder for familier, men jeg syntes både hunden og familien kunne hatt det hakket bedre om de valgte seg en annen rase til det formålet.

Har jeg sagt noe annet? Jeg ville aldri anbefalt jakthund om den ikke skal brukes, men det er realitet at jakt er sesongbasert, pluss at vi har denne båndtvangen fra 1.april til 20.august.

I den perioden er det faktisk en båndhund, på lik linje som alle andre hunder i hele Norge.

Kjenner en godt som er eier av cocker (trener agility og blodspor) og har en familie som driver oppdrett av am cocker som bare er familiehunder. Trener også sammen med en am cocker som trener litt agility.

Det var faktisk det jeg trodde, og da skjønner jeg at du ser på dem som mindre kompliserte. De hundene du kjenner er nok blitt stimulert og trent godt fra bunnen av. Du kan jo spørre eierene hvor mye stimulering de har gitt hundene utover oppveksten, hvor mye stimulering de får daglig?

[Papillon]

Har jeg sagt noe annet? Jeg ville aldri anbefalt jakthund om den ikke skal brukes, men det er realitet at jakt er sesongbasert, pluss at vi har denne båndtvangen fra 1.april til 20.august.

I den perioden er det faktisk en båndhund, på lik linje som alle andre hunder i hele Norge.

Det var faktisk det jeg trodde, og da skjønner jeg at du ser på dem som mindre kompliserte. De hundene du kjenner er nok blitt stimulert og trent godt fra bunnen av. Du kan jo spørre eierene hvor mye stimulering de har gitt hundene utover oppveksten, hvor mye stimulering de får daglig?

Nei, hundene til familien hans er bare rene familie/utstillings/turhunder.

[SiriEveline]

Nei, hundene til familien hans er bare rene familie/utstillings/turhunder.

Da hørtes det ut som de får nok mosjon og stimuli ja. For han trener dem vel til utstilling og slik vil jeg tro? Samt at de får bruke seg både på tur og mentalt vil jeg tro.

Uansett jeg vet lite om amerikansk cocker, min erfaring er med engelsk, bare så det er sagt

[Papillon]

Da hørtes det ut som de får nok mosjon og stimuli ja. For han trener dem vel til utstilling og slik vil jeg tro? Samt at de får bruke seg både på tur og mentalt vil jeg tro.

Uansett jeg vet lite om amerikansk cocker, min erfaring er med engelsk, bare så det er sagt

Men poenget er jo at de ikke får mere enn en gjennomsnittelig familiehund... Altså, de er ganske ukompliserte For meg er det ikke mentaltrening å løpe litt rundt i ring og bli stillt opp.

[SiriEveline]

Men poenget er jo at de ikke får mere enn en gjennomsnittelig familiehund... Altså, de er ganske ukompliserte For meg er det ikke mentaltrening å løpe litt rundt i ring og bli stillt opp.

Bare det å dra på utstilling er jo utrolig krevende for hunden. Og ringtrening kan være utrolig krevende, münsteren her i hus er ihvertfall litt tyngre i hodet etter en utstillingsøkt, på lik linje som lydighet.

Men som sagt, jeg kjenner til engelsk, ikke amerikansk, så det er godt mulig at am.cocker er enkle hunder. Selvom den ene jeg har jobbet med var unntaket.

[MonicaT]

Når jeg sier at setter er "vanskelig" å ha løs så mener jeg at de ofte løper mye ute av syne og dette synes normalt hvermanns er vanskelig. De liker å se hunden hele tiden og vil ha en hund som rusler foran deg på stien - det får du skjeldent med en fuglehund. Det er ikke like lett å slippe de i båndtvangs tiden, som en del gjør med andre raser.

Jeg har mine mye løs.

De er ofte innom, men jeg går mer alene enn sammen med de. Jeg opplever det ikke som noe problem, men jeg vet at mange andre gjør det.

I setter diskusjoner høre man ofte om løse settere og eiere som kommer langt bak. Om man synes det er greit er det ikke noe problem.

Synes selv jeg har ganske god kontroll på mine hunder, med unntak av når de jager rådyr/hare. De kommer på innkalling - men så klart - når hunden er 100-300 meter inn i skogen tar det litt tid å komme på innkalling.

Er forøvrig enig i at de kan være enkle sjeler ellers.

[ida]

Skulle jeg hatt en enkel hund, ville jeg nok valgt en liten bedlingtontispe. Får hun løpe litt, trene litt på hva som helst og kanskje lekt litt med en annen liten hund, er livet godt. Ikke bjeffer de, iallfall ikke den vi hadde, de elsker alle og er kjekke å ta på armen i rulletrapper og slikt. Det er en del pelsstell, men du slipper røyting. Samtidig er det en terrier, så du får en våken og selvstendig hund.

[Papillon]

Bare det å dra på utstilling er jo utrolig krevende for hunden. Og ringtrening kan være utrolig krevende, münsteren her i hus er ihvertfall litt tyngre i hodet etter en utstillingsøkt, på lik linje som lydighet.

Men som sagt, jeg kjenner til engelsk, ikke amerikansk, så det er godt mulig at am.cocker er enkle hunder. Selvom den ene jeg har jobbet med var unntaket.

JEG ser værtfal ikke på det som krevende å være noen minutter i ringen, ei heller å trene noen minutter ringtrening hver dag Han engelske cockeren jeg kjenner godt er værtfal en utrolig grei og "blond" sjel.

Edit: Og jeg tror da at de aller fleste familiehunder får like mye aktivisering. Jeg tror en cocker (og hvem som helst annen hund) blir mye mere fornøyd med en lang skogstur enn å trene oppstilling fks.

[Huldra]

Skulle jeg hatt en enkel hund, ville jeg nok valgt en liten bedlingtontispe. Får hun løpe litt, trene litt på hva som helst og kanskje lekt litt med en annen liten hund, er livet godt. Ikke bjeffer de, iallfall ikke den vi hadde, de elsker alle og er kjekke å ta på armen i rulletrapper og slikt. Det er en del pelsstell, men du slipper røyting. Samtidig er det en terrier, så du får en våken og selvstendig hund.

Totalt OT: Minner meg om parringsturen med Tulla; skulle forflytte oss fra tog til buss i Oslo, og måtte ta rulletrapp. Hadde med en svæær koffert, og kunne jo ikke gå fra Tulla på toppen for å sette fra meg kofferten og hente henne etterpå (da hadde hun nok prøvd å bli med). Så da var det å prøve å få kofferten på rulletrappen og slenge bikkja oppå kofferten, og klare å få alt dette av når vi nådde bunnen.. Det var litt av et syn, og ganske mange stoppet og sperret opp øynene, haha! Så nei, springere er definitivt ikke "enkle hunder".

[Benedicte]

Setterne er rasen som topper seperasjonsangst-statestikken da Noe mer i den diskusjonen kan jeg ikke uttale meg om (selv om min mor holdt på å bli setter-eier i helgen, og det hadde blitt et interessant bekjentskap kjenner jeg).

I mine øyne er ikke nuffe heller enkle hunder, fordi hunder som krever gudsåinni****** med pelsstell ikke er enkle hunder i mitt hode (for meg er 3-4 timer med pelsstell i uken mye).

Når jeg skal ha enkel hund så kommer jeg til å kjøpe meg en basenji, men nå banner jeg sikkert i kirken jeg også

[SiriEveline]

JEG ser værtfal ikke på det som krevende å være noen minutter i ringen, ei heller å trene noen minutter ringtrening hver dag Han engelske cockeren jeg kjenner godt er værtfal en utrolig grei og "blond" sjel.

Det gjør ikke jeg heller, men jeg sa at det å være på utstilling er krevende. Man er der jo mange timer, ofte fra ca. kl 09-18. Det er mange hunder og lukter osv.

Er jo ganske utslitt selv etter en utstilling.

[Artemis]

Jeg vil ikke si at setteren går under kravene som trådstarter setter for en enkel hund, men jeg synes ikke at de er så krevende som kristiin vil ha det til.

Setterne er rasen som topper seperasjonsangst-statestikken da Noe mer i den diskusjonen kan jeg ikke uttale meg om (selv om min mor holdt på å bli setter-eier i helgen, og det hadde blitt et interessant bekjentskap kjenner jeg).

Gjør de? Har du hørt noe om raseforskjeller på dette mellom settere? Når jeg tenker over det så vet jeg om flere gordonsettere som har problemer med å være alene hjemme, men flere av disse er i slekt. Vi har ikke hatt noe problemer med dette på våre irske, og har ikke hørt noe ellers om det, men jeg er ikke 100% oppdatert i miljøet heller. Innbiller meg at jeg burde ha hørt noe om det hvis det er så innmari vanlig? Er jeg helt blind? Engelsk setter har heller ikke hørt noe om, men det er jo ikke min rase så det skal jeg ikke uttale meg bastant på.

Skal ikke si noe imot påstanden din, for jeg har som nevnt over hørt om flere gordonsettere som sliter med det, og vår GS likte heller ikke å være alene, men jeg ville aldri tenkt på separasjonsangst som et problem som trolig vil oppstå når vi kjøper (irsk)setter.

Når jeg skal ha enkel hund så kommer jeg til å kjøpe meg en basenji, men nå banner jeg sikkert i kirken jeg også

Hehe, jeg har også noen tanker om enkel hund som jeg sikkert ikke bør ytre før eiere av rasene kommer etter meg. Her på sonen fremstår jo nesten alle raser som kjempekompliserte og vanskelige å hanskes med...

[Benedicte]

Mrspowers: husker ikke hvilke som er mest utsatt, men Manimal har oversikten. Det er ganske vanlig, ja, også blant vorstehhunder. Det er nok enda mer utbredt enn statestikken vil ha det til også - tipper jeg. Mange med fuglehunder har flere sammen og da er det ikke et problem, og disse vil jo da heller ikke oppsøke hjelp.

[Raksha]

Når jeg skal ha enkel hund så kommer jeg til å kjøpe meg en basenji, men nå banner jeg sikkert i kirken jeg også

Næsj, ikke i min kirke. Bare få deg en basenji med kaskomentalitet det, så har du en innmari enkel og grei hund. Myrsnipe? Who? Me?

Hehe, jeg har også noen tanker om enkel hund som jeg sikkert ikke bør ytre før eiere av rasene kommer etter meg. Her på sonen fremstår jo nesten alle raser som kjempekompliserte og vanskelige å hanskes med...

Spytt ut!

Jeg syns jo både basenjien og salukien min er kjempe enkle og greie hunder. Og jeg tror hverken Kasko eller Lupin hadde vært noe særlig vanskelig for en førstegangseier. Men i følge skrekkhistoriene man hører om basenjien hvertfall, så er det nok ikke helt slik med alle.

[ida]

Totalt OT: Minner meg om parringsturen med Tulla; skulle forflytte oss fra tog til buss i Oslo, og måtte ta rulletrapp. Hadde med en svæær koffert, og kunne jo ikke gå fra Tulla på toppen for å sette fra meg kofferten og hente henne etterpå (da hadde hun nok prøvd å bli med). Så da var det å prøve å få kofferten på rulletrappen og slenge bikkja oppå kofferten, og klare å få alt dette av når vi nådde bunnen.. Det var litt av et syn, og ganske mange stoppet og sperret opp øynene, haha! Så nei, springere er definitivt ikke "enkle hunder".

De derre rullebåndene på Bussterminalen er dritekle og man kommer ikke utenom dem, heller. Neste gang sier du fra, så skal vi da komme og hjelpe dere, kan du skjønne

[Kristiin]

Jeg sier meg enig i at setteren ikke er en hund som stikker og roter seg bort, men en hund som stikker om kommer tilbake om et par timer. (Opplevd at de er borte alt fra 1 time til over en dag liksom..)

Men som Siri spør. Nei, jeg synes ikke det er greit at den stikker inni skogen og blir borte i flere timer. Jeg kan "godta" en hund som tar en veldig () snar tur inni skogen, og ut av syne (for og gjøre i fra seg f.eks).

Slik ser turen ute i marken ut med Zorba og Milla:

Milla, hun holder seg alltid innen synsvinkelen, og er veldig lett og kalle til seg.

Zorba, Springer rett inni skogen og blir borte alt fra 2 til 20 minutter før kan sjekker innom. (Men faren er, plutselig kan han få færten av noe utrolig spennende og bare stikke og komme tilbake om et par timer også..)

[Artemis]

Mrspowers: husker ikke hvilke som er mest utsatt, men Manimal har oversikten. Det er ganske vanlig, ja, også blant vorstehhunder. Det er nok enda mer utbredt enn statestikken vil ha det til også - tipper jeg. Mange med fuglehunder har flere sammen og da er det ikke et problem, og disse vil jo da heller ikke oppsøke hjelp.

Aha. Var inne på manimal sine sider nå, og fikk ikke frem noen statistikk, men i artikkelen deres om separasjonsangst har de skrevet følgende:

"Separasjonsangst er arvelig ettersom vi ser problemet oftere hos noen raser enn andre. Disse rasene er bl.a. grosser münsterländer, gordon setter og boxer. "

Så jeg var visst ikke så langt ute på viddene da jeg nevnte gordon setter...

Jeg sier meg enig i at setteren ikke er en hund som stikker og roter seg bort, men en hund som stikker om kommer tilbake om et par timer. (Opplevd at de er borte alt fra 1 time til over en dag liksom..)

Men som Siri spør. Nei, jeg synes ikke det er greit at den stikker inni skogen og blir borte i flere timer. Jeg kan "godta" en hund som tar en veldig () snar tur inni skogen, og ut av syne (for og gjøre i fra seg f.eks).

Slik ser turen ute i marken ut med Zorba og Milla:

Milla, hun holder seg alltid innen synsvinkelen, og er veldig lett og kalle til seg.

Zorba, Springer rett inni skogen og blir borte alt fra 2 til 20 minutter før kan sjekker innom. (Men faren er, plutselig kan han få færten av noe utrolig spennende og bare stikke og komme tilbake om et par timer også..)

Jeg har ikke noe imot at hundene mine forsvinner i to minutter, men de ville aldri funnet på å forsvinne i 20 minutter eller et par timer altså... Jeg merker jo hvor godt de følger med på meg også. Hvis jeg gjemmer meg bak en busk f.eks. så tar det ikke mange sekundene før de er der for sjekke hvor jeg ble av. Gordonsetteren vår kunne finne på å bli borte litt lenger, og hadde større radius, men hun ble ikke borte i timesvis altså.

[SiriEveline]

Aha. Var inne på manimal sine sider nå, og fikk ikke frem noen statistikk, men i artikkelen deres om separasjonsangst har de skrevet følgende:

"Separasjonsangst er arvelig ettersom vi ser problemet oftere hos noen raser enn andre. Disse rasene er bl.a. grosser münsterländer, gordon setter og boxer. "

Nå ble jeg litt bekymra! Får være litt føre var med valpisen min da, vi hadde jo sep. angst på første münster (selvom jeg vet det er to forskjellige raser).

[Djervekvinnen]

Så settere er ikke enkle hunder fordi de kan stikke langt på jakt, men alaska husky er enkle hunder . Jeg er forsovet enig i at de er ukompliserte, greie hunder, men du har jo akkurat samme greia som med setterne. Eneste forskjellen er at huskyen jakter for å drepe... Men om du f.eks. liker å jogge, sykle, snørekjøre, lange fjellturer osv og ikke syns det er noe problem å (høyst sansynlig) ikke kunne ha hunden løs er jeg helt enig i at de er enkle hunder. Det er ikke mye tull med dem og de har stort sett bra gemytt ovenfor både folk og dyr. Men hvorfor de er enkle og ikke settere kan jeg ikke forstå. Ellers må jeg innrømme at jeg oftest utelukker de mer aktivitetskrevende rasene når det spørres om enkle raser fordi de ofte ikke blir enkle når de ikke får det de trenger av aktivitet. Selv om de, som f.eks. alaska huskyen og settern, ellers er ukompliserte hunder.

Jeg sier ikke at settere er vanskelig gemytt messig, men det at de er jakthunder og har høyt jaktinstink, blandet med den selvstendigheten som gjør at de kan forsvinne langt vekk. En setter kan sikkert fungere toppers i bånd på lange fjellturer, på lik linje som en husky i bånd. Jeg føler at setterne er mer på sporet, og dermed kan forsvinne lettere. En husky, på lik linje med mine hunder, jakter mest etter synet. Det er lettere å unngå situasjoner slik, enn om en hund får teften av diverse lukter og spor overalt.

[Gjest]

Har jeg sagt noe annet? klipp

Jeg quotet deg ikke, sa bare meningen min uten at det hadde noe med dine meninger å gjøre.

Kjenner bare en setter med sep.angst og det er en G.S ja.

[SiriEveline]

Jeg quotet deg ikke, sa bare meningen min uten at det hadde noe med dine meninger å gjøre.

Kjenner bare en setter med sep.angst og det er en G.S ja.

Det vet jeg, bare presiserte det, sånn at folk ikke misforstår uttalsene mine Hadde ikke noe mer med innlegget ditt å gjøre enn det altså

[Huldra]

Sorry for at jeg kommer dumpende innom her igjen, men kan noen fortelle meg hvorfor det er "allment sonisk akseptert" å holde en alaskan husky i bånd (noe man nesten må påregne, for de kan jo ikke slippes - det vet jo alle - pga det heftige jaktinstinktet), mens en setter må for all del få løpe løs og bli brukt til jakt, og får den IKKE det, så er man neeeesten dyreplager faktisk. Hva er så vesensforskjellig mellom jaktinstinktet til en setter kontra en husky? Hvorfor er setterens instinkt noe som må få utløp, mens huskyen stakkars må holdes i bånd og få dempet sitt instinkt? For hunden har det vel nada å si om vi mennesker har bestemt at det er greiere å jakte på fugl enn på sau og rådyr vel? Eller hva?! Hva er egentlig tanken bak denne absurde logikken?!

EDIT: dette innlegget er splittet ut, ny tråd finnes HER.

[Kaja]

Grande!

De er født med huslydighet, er greie med folk og fe og veldig fornøyd med veldig lite. Definitivt enkle hunder.

Var spørsmål om hvordan GD'en var under pubertetsfasen, mine to har vært ganske forskjellige Kita var rimelig døv en periode, men ellers utrolig grei, ikke noe grensetesting o.l.

Nanti har ikke vært døv, men krevd mer tur og stimuli for å ikke bli masete

Men ser på GD'er som lettvindte greie hunder, som kan være fornøyde når de får være med å tusle på tur og være med familien der ting skjer

De har sin spøkelsesalder, som andre hunder Da kan de boffe på mye rart Men det går seg til

Veldig veldig enig.

Tesh har ikke blitt trent mye i noenting, hun kommer hver gang vi roper, hun sitter før hun skal ut (lært av Cosmo ) hun legger seg når hun får beskjed om det og ja, hun kom liksom ferdig hustrent (måtte trene litt på ikke tisse inne da men dog)Sitter rolig i bilen og titter ut, til tross for kanskje maks 6 turer i bil.

Akkurat nå har hun en liten spøkelsesperiode, å boffer på både det ene og det andre men slutter når vi sier nok.

Hun har til i dag (15 uker) ikke ødelagt noenting annet enn leker og slipper gladelig om vi tar det fra henne (uten å ha trent på det å).

Men igjen, det er en rase som blir veldig stor da.

[Nowisclee]

Golden ser jeg ikke på som en enkel hund. Spesielt hannhundene, der er det myye stress, og mye kjønnsaggressjon. Iallefall de jeg kjenner. Det er også en del seperasjonsangst på rasen. Tispene er ganske mye bedre.

Cocker er for meg en sutrete, masete, grinete rase som graver seg ut dersom den står alene i innhegning og som prøver å gnage seg ut om den står i bur o.l., klorer på dører og gnager på dørkarmer fordi den kjeder seg, men ellers en veldig trivelig liten hund, glad og hyggelig, snille og greie mot andre hunder da. Men alt det maset gjør at jeg aldri, aldri, aldri kunne tenkt meg å ha en sånn en, samt at de har ganske mye stress i seg. Nå snakker jeg først og fremst om engelsk, men am.cocker har noe av det samme, iallefall de jeg kjenner.

Settere ser jeg på som enkle hunder. Iallefall tispene, og de fleste hannhundene. Noen hannhunder kan være litt kjønnsaggressive, men. De krangler stort sett aldri med andre hunder, de løper lykkelig rundt i sin egen vimseverden, de er enkle å få til å gå pent i bånd, og de er glade og lykkelige hele tiden uansett.

De er jakthunder ja, men hvor mange mnd i året blir de brukt til jakt, de som er jakthunder? Og hvor mange av jakthundene bor i en hundegård med hus resten av året? En setter som familiehund, spesielt gordon setter, som får noen gode turer, ser jeg på som svært enkle hunder.

Men alle disse rasene bedømmer jeg såklart utifra de jeg kjenner. Jeg kjenner flest hannhunder av hver rase(da det ligger på mellom 60-80% hannhunder på pensjonatet her), og bedømmer utifra det. Så er det nok også noe med at vi stort sett får de vanskeligste hundene, for de som er enkle og ukompliserte, er det jo lett å få folk til å passe.

Edit: La til litt.

[Benedicte]

Er det bare min mor og kjæresten som bruker hundene til jakt hele året? Greit at det er en jaktsesong, men de (med mange flere i området) jakter med hundene året rundt. De har egne områder hvor det er spesialtillatelse til å jakte store deler av året, og på vinteren konkurrerer de på vinterprøver og nå vårprøver. Ellers brukes mye av båndtvangstiden til å trene ro i oppflukt osv.

Også lurer jeg litt på om det er en myte at de fleste jakthunder bor i hundegård. Og om de gjør det, betyr det at de ikke får mye aktivitet ellers?