Gå til innhold
Hundesonen.no

Navn som brukes på hunder av begge kjønn, og/eller brukt "feil"


Lekr

Recommended Posts

Skrevet

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Guest Jonna
Skrevet

Blaze er ett navn jeg har hørt på begge kjønn.

Bocca heter Pappaen til Talli, og det er vel også en tispe her inne som heter det?

Jeg syns egentlig at begge de navnene kan brukes til begge kjønn.

Skrevet

Jeg har to hunder med navn som jeg har sett blitt brukt på motsatte kjønn. Dog mener jeg at både Bocca og Chilli er tispenavn.

Jeg er enig :)

Skrevet

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

Skrevet

Jeg vet om hunder av begge kjønn som heter Aiko og Berni(e).

Mange tror at min tispe X'en er en hannhund, men jeg antar de kanskje hadde tenkt på henne som tispe om min samboer kom med henne og sa hva hunden het. At kjønnsantagelsen er basert i en heteronormativitet og at navnet ikke oppfattes som en bokstav, men er koblet til relasjoner.

Skrevet

Jeg synes at det var forvirrende da jeg traff på en tispe som het Charlie. For meg er det et kjælenavn for Charles, og derfor definitivt et guttenavn.

Skrevet

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Jeg har tilfeldigvis en hund som ender feminint, Tinka, men det er jo så utpreget tispenavn at det ikke er noe tvil. Chico også, som faktisk betyr gutt/liten på spansk.

På neste hunden min snuser jeg på navnet Delux, som jeg føler at kanskje er mer jentete enn guttete, men samtidig kan brukes på begge kjønn. Evt. kan det være Luxern til vanlig, som i mine ører er litt maskulint.

Skrevet

Østlendingene sliter med Kahlo, og tror at jeg sier "Carlo" og da må det jo være en hanhund. I tillegg til at navn som ender på o visstnok er maskuline. :lol:

I Italia ender alle mannlige navn på O og A :)

Skrevet

Nå er det jo menneskenavn som bæres både av gutter og jenter rundt om i denne verden. Her i Norge har vi lite unisexnavn, og noen av våre tradisjonelle jentenavn, bæres av gutter i andre land. Janne eksemel er ikke akkurat noe folk hadde kalt guttungen sin i Norge. Er ikke helt sikker på at det er lov heller, vi har regler for å navnsette barna våre "korrekt" i forhold til kjønn, selv om den nye navneloven har åpnet for litt andre muligheter også i tillegg til at enkelte mennesker skal få velge navn som svarer til kjønnsidentitet (og da gå på tvers av det fastsatte lovverket).

Så det er jo ikke rart at hunder har navn som brukes både på hannhunder og tisper sånn sett. Mange av navnene er jo tross alt bare betydninger, eller vill fantasi, og mange har ikke spesielt feminin eller maskuling "klang" heller. Og da blir det personlig preferanser etter hvordan man navnsetter hunden, ergo man "bommer" litt i antagelsene når man treffer på hunder som er navnsatt av mennesker med en litt annen preferanse enn seg selv.

Skrevet

Tibben "min"(er egentlig mormor sin og hun har mesteparten av annsvaret for den men den ble beholdt av det kullet jeg hadde mot at jeg var behjelpelig med pass, turer og stell for hun ville ha selskap) heter NUSSE! skrekk og gru! Nusse er i mine øyne en katt og jente, men dette er Nusse hannhund! :blink:

Han skulle egentlig hete Amigo eller Migo. Jeg ville ha Migo da moren heter Amy og hunden vi hadde før Amy het My så da var det noen som gikk igjen. Ja Amy er mor til Nusse og My er jente.

Flatten heter Ivo, hannhund.

Sito, var den første hunden av mormor og var en gutt.

Timmy er en hannhund vi hadde da jeg var liten.

Skrevet

Forskjellige språk vil også ha alt å si.. F.eks. Janne, som er nevnt ovenfor her - i Sverige er det et helt normalt kallenavn på en mann/gutt som heter Jan. I Norge er det helt klart et jentenavn (kjenner flere).

Hannen jeg kjøpte fra Tyskland for et par år siden het Sascha - tysk mannsnavn. (Tenk han pornoskuespilleren som Alex Rosèn intervjuet) JEG ville ikke ha en hann som heter dèt, liksom... Så jeg kaller han Mac (men han reagerer på begge navn, og når han bodde et halvår hos oppdr i fjor het han Sascha igjen).

Hadde en tispe som het Villig - mange trodde det var en hann (Willy), såklart.

Antar at navnet Moxy like gjerne kunne vært på en hannhund, da.

Susanne

Guest Jonna
Skrevet

Shani het min første Tibbe gutt, men jeg har vel hørt det mest som jentenavn i ettertid. Om jeg husker rett så var han oppkalt etter en eller annen artist som min far likte.

Guest Jonna
Skrevet

Her inne finnes det jo to terver av hvert sitt kjønn som begge heter Ace. For meg er det et guttenavn, men aner ikke hvorfor.

For meg er det ett jentenavn pga Gilmore Girls :P

Skrevet

På spansk er det jo faktisk sånn, og jeg tror endel sitter igjen med slik oppfatning.

Ja, er det min stefar sier også - vi har samme diskusjon hver jul. :lol: Kahlo er oppkaldt etter kunstneren med samme navn, men siden det er etternavn så klarer han ikke få det til å bli feminint, uansett hvor mye han prøver. :lol:

Og østlendinger tenker ikke på at for meg som skarrer på r'en så ville Carlo ikke høres ut som Kahlo. Navn er vanskelige greier.

Skrevet

Lundii har jeg jo tatt fra fransk "Lundi" som betyr mandag, men jeg skriver det med to i'er for å få trykk på i'en, slik det er på fransk. Sånn at ikke det blir LUndi, som i Lundehund. :P Dette kunne jo vært maskulint også, men for meg er Lundii veldig feminint. :P

Kee-Kee heter det fordi mammaen heter Dee-Dee, og stamtavlenavnet er Doberguard's Master Key To Kingwana. Så da ble Key til Kee-Kee. :ahappy: Også feminint navn. :)

Skrevet

Hunden til noen i klubben heter Tore Hund. Og det er ei tispe. Der ble navnet bestemt før de visste hvilken hund og kjønn som ble deres. :P

Skrevet

Hender stadig vekk at jeg kommer over navn på hunder hvor jeg er overbevist om at hunden er av motsatt kjønn av det som er faktum. Er det bare jeg som har ganske bestemte oppfatninger om hva som er "riktig" og "galt" i forhold til kjønnet?

Det er ikke noe som plager meg, og folk må få kalle hundene sine hva de vil, men det er noe jeg har tenkt litt på. Det er sjeldent noe som er "riv ruskende galt", som f.eks. å kalle en hannhund for Tinka, men likevel mange ganger jeg stusser over navnevalget.

Jeg har dessverre ikke noen gode eksempler på virkelige tilfeller, men er jo noen tilfeller her inne hvor jeg har blitt litt overrasket.

Hvordan oppfatter du "Fanta"? Det blir ofte oppfattet som hanhund-navn, men det er ei tispe :)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...