Student og mer enn en hund!?

[madam mim]

Også som et lite sidespor - En bør kanskje sette opp et realistisk budsjett slik at man klarer seg selv uten å måtte tenke på å måtte låne av foreldre.

[Poter]

Har ikke lest hele tråden... Jeg har vært student med 3 hunder på det meste, vi var 2, da, men begge studenter. Det var KNABERT! Vi hadde bil og leilighet. Vi gikk i null og gjerne i minus hver mnd. Det var ikke rom for utskeielser, kunne ikke spise like bra, kjøpe klær (kanskje en gang i året?) og fester etc. ble det vel heller lite av, men nå drikker jeg ikke og røyker ikke, så da "sparer" man jo litt penger på det.

Det jeg tenkte på den tiden var at det var snakk om prioriteringer. Jeg VILLE ha hund og prioriterte deretter. Men jeg gjør det IKKE igjen!

Du skal være student i 2 år? Det går rimelig fort og jeg mener at man kan greie å ha ekstremt dårlig råd for en periode. Men vær oppmerksom på at det tærer på ellers i livet, det ER slitsomt å ha dårlig råd. Virkelig. Men nå er ikke 2 år så himla lenge, så det tror jeg at man kan greie hvis man går inn for det og vet hvorfor man prioriterer som man gjør. Hund gir jo så mye glede, så det kan veie opp for det at man lever skikkelig knabert.

Det blir til at man prioriterer hundene først. God mat til dem, dårlig mat til oss. Turklær istedenfor "finklær". Nå fikk jeg en syk hund også, hvordan vi greide veterinærutgiftene er et under, spør du meg.

Det jeg vil råde deg til er å sette opp et budsjett over absolutt alle utgiftene du har i løpet av en mnd. Se over det nå, så vet du sånn ca hvordan det vil bli.

[Hampus]

Jeg ville seriøst ikke skaffet en hund til før studier og bosted var på plass. Selv om du har studert før, så tar det litt tid å komme inn i ting. I tillegg er det ikke "bare en hund", men en unghund som du ikke vet hvordan vil ha utviklet seg til da, og som uansett vil kreve mer det kommende året enn en voksen hund vil gjøre.

Selv om Stjørdal er på landet er det fortsatt i "studentland", og hybler med tillatt hund og deltidsjobber vokser ikke på trær. Du risikerer fort å måtte ha en dyrere hybel for å kunne ha hunden(e) der.

Jeg ville ikke tatt sjansen, men det er jo ditt valg.

Veldig enig.

Ikke har du skaffet deg bosted, og ikke har du skaffet deg jobb.

Så du vet i grunnen bare to ting sikkert, og det er hva du får i studielån samt at 2 hunder er i beste fall dobbelt så dyrt og drifte som 1 hund.

Hvor langt studielånet strekker vet du jo faktisk ikke før du har skaffet deg et sted å bo, og eventuelt en deltidsjobb.

Og da synes jeg det vil være lite fornuftig å skaffe en hund nr to FØR du har dette på plass.

Jeg skjønner at foreldrene dine synes det er dumt av deg å skaffe enda en hund i den fasen av livet du er nå.

Du sier jo selv at de må trå til om det skjer noe uforutsett med feks syk hund.

Regner med at du da også trenger hjelp av dem om du får andre store uforusette utgifter.

Har selv en datter som er i etableringsfasen.

Vi har ikke noe problem med å hjelpe henne økonomisk om det skulle skje noe.

Men ikke for å finansiere luksus.

Og hund er for meg luksus...

Det er en tid for alt, og man skal gjennom mange faser i livet der man faktisk ikke kan få alt mn ønsker seg.

[SiriEveline]

Ikke no stress å være student og ha en hund.

Ganske stress å være student og ha bil - særlig når forsikring og årsavgift skal betales.

Vanskelig å være student og ha bil OG hund.

Nå studerer jeg slik at jeg ikke kan jobbe, ettersom jeg syns det blir helt teit å ha hund bare for å gå tur med ham og så stikke på jobb (jeg er lite på skolen i forhold til de andre på studiet mitt - og jeg er her 7-8 timer daglig pluss noen helger). Nå håper jeg egentlig at du har tenkt å studere noe som er litt mindre tidskrevende, sånn for din egen skyld

Mitt budsjett:

Husleie: 3500

Mat: 1500 (tilsvarer ca 50 kr/dagen - knapt!)

Buss: 350

Telefon: 200

Fôr: 500 (har ikke fryserkapasitet og opphoggingsplass sånn at jeg får brukt 20 kgs blokker V&H, gir Orijen)

Da har jeg den fantastiske summen av 550 kr som skal fordeles på veterinærutgifter, leker, godbiter, kurs, diesel, nye truser og sokker, sparing til årsavgift og forsikring på bilen samt hundeforsikring, skolemateriell, tamme forsøk på å være sosial student, osv. Lure meg avklarte med foreldrene mine før jeg kjøpte hund om at de hjelper meg hvis jeg får store veterinærutgifter (og hittil har det blitt tilsammen noe sånt som 5000 veldig uforutsette kroner). Gøy med våteksem og 1390 kr i veterinærutgifter når man har 550 kr å ta av! Hadde spart opp 20.000 før jeg kjøpte Nansen - det var borte i løpet av 2 mnd pga kjøp, forsikring, utstyr, vaksiner, osv.

Jeg tror ikke du klarer hund og bil (for ikke å snakke om to hunder og bil) på egen hånd som student, med mindre du jobber hver lørdag og søndag, feks. Og selv da blir det trangt, og du kan nok ikke dra på mange fester eller kjøpe mye klær eller ta så mange kurs med hundene som du sikkert gjerne vil. Dessuten er det ikke lett å få sånne helgejobber på studiesteder, for du er definitivt ikke den eneste som vil ha de jobbene...

Men som labbis sier, hvis du bare vil, så får du det nok til. Akka bakka bonka rakka - prøve en gang til!

Ingen av de to studiene jeg har gått, har krevd 7-8timers skoletid for meg. Men en del lesing i sofaen på kvelden, ja!

Og det er allerede nevnt at hunden er førstepri, og bilen kommer langt ned i rekka.

Jeg ville seriøst ikke skaffet en hund til før studier og bosted var på plass. Selv om du har studert før, så tar det litt tid å komme inn i ting. I tillegg er det ikke "bare en hund", men en unghund som du ikke vet hvordan vil ha utviklet seg til da, og som uansett vil kreve mer det kommende året enn en voksen hund vil gjøre.

Selv om Stjørdal er på landet er det fortsatt i "studentland", og hybler med tillatt hund og deltidsjobber vokser ikke på trær. Du risikerer fort å måtte ha en dyrere hybel for å kunne ha hunden(e) der.

Det er mange her som kommer med gode innspill. Og mange sier at det går. Men om du må ha ekstrajobb for å greie det - og mest sannsynlig vil ha noe reisevei til denne jobben fordi du bor i gokk, hvis du greier å få en jobb - har du da nok tid til en unghund i tillegg til Tinka? Du sier at dette er en sjanse du ikke vil gi slipp på - men tenker du da på hunden som vil måtte betale for det om du enten må bruke masse tid på ekstrajobb for å få penger til å beholde den, eller ikke ha råd til det den trenger?

Jeg ville ikke tatt sjansen, men det er jo ditt valg.

Bosted har jeg jo allerede her i Bærum, og jobb for den saks skyld. Det er av eget valg jeg tenker å reise til Stjørdal for å studere der, bo der og jobbe der

Det er jo faktisk mulig å begynne å planlegge slike ting på forhånd, før man flytter. Man kan jo faktisk søke jobber tidligere, og se an. Dessuten vet jeg jo ikke om jeg kommer inn på skolen før slutten av juli

Vil bare si at mine hunder absolutt ikke må betale for at jeg bor i gokk og både jobber og går på skole. Jeg tror hundene er pri 1 for de fleste her inne, og da går ikke slikt utover hundene. Dessuten vil Tinka ha selskap når du er på jobb/skole. Det kommer veldig an på hvordan studiet ditt er, men jeg sitter aldri på lesesalen på skolen. Jeg drar rett hjem og går tur/trener og deretter leser jeg på sofaen med en hund på fanget og en i hver armkrok. Jeg har mulighet til å ta med valpen på jobb om nødvendig, og det er noe du også burde sjekke opp i, Siri. Jeg flyttet fra byen til gokk pga hundene, og de trives mye bedre her selv om jeg får lengre reisevei og kommer hjem en time senere enn tidligere. Jeg vil også påstå at de får mer trening enn den gjennomsnittlige hund, og allikevel blir det tid til å sløve foran tven noen kvelder.

Akkurat sånn tenker jeg også

Tror jeg skal se mye til deg for tips og slikt

Også som et lite sidespor - En bør kanskje sette opp et realistisk budsjett slik at man klarer seg selv uten å måtte tenke på å måtte låne av foreldre.

Det er allerede nevnt og i tillegg har jeg allerede sagt at jeg skal sette opp et slikt budsjett

Veldig enig.

Ikke har du skaffet deg bosted, og ikke har du skaffet deg jobb.

Så du vet i grunnen bare to ting sikkert, og det er hva du får i studielån samt at 2 hunder er i beste fall dobbelt så dyrt og drifte som 1 hund.

Hvor langt studielånet strekker vet du jo faktisk ikke før du har skaffet deg et sted å bo, og eventuelt en deltidsjobb.

Og da synes jeg det vil være lite fornuftig å skaffe en hund nr to FØR du har dette på plass.

Jeg skjønner at foreldrene dine synes det er dumt av deg å skaffe enda en hund i den fasen av livet du er nå.

Du sier jo selv at de må trå til om det skjer noe uforutsett med feks syk hund.

Regner med at du da også trenger hjelp av dem om du får andre store uforusette utgifter.

Har selv en datter som er i etableringsfasen.

Vi har ikke noe problem med å hjelpe henne økonomisk om det skulle skje noe.

Men ikke for å finansiere luksus.

Og hund er for meg luksus...

Det er en tid for alt, og man skal gjennom mange faser i livet der man faktisk ikke kan få alt mn ønsker seg.

Som nevnt, bosted og jobb har jeg. Men jeg hadde tenkt å starte utdannelsen nå til høsten (siden det er første gangen jeg kan prøve grunnet alder). I tillegg vil jeg også ha klart å spare opp en del til da, som kan lagres som en slags buffer.

For meg er ikke hund luksus, det er rett og slett livet mitt. Alt jeg driver med dreier rundt det momentet, tilogmed utdannelsen er med hund i bakhodet. Helt ærlig så hadde jeg ikke vært der jeg er idag om det ikke hadde vært for hunder!

Hva gjør en person som ikke får støtte fra noen andre, og plutselig får noe store uforutsette kostnader?

Må faktisk si at jeg syntes det er idiotisk å komme med kommentarer som å vente med hund nr 2 i denne tråden, da jeg i startinnlegget presiserte at dette er noe som skjer uansett. Og i tillegg har jeg presisert det flere ganger videre

Og de som har fulgt meg en stund, vet at hund nr 2 har vært et ønske svært lenge! Og har allerede blitt utsatt.

[Ingvild]

Jeg kvitter meg jo ikke bilen med en gang jeg har signert kontrakt akkurat da. Men ser an litt og sjekker behovet for bilen

Det er jo greit nok, men du kan ikke i det ene sekundet si at du kvitter deg med bilen for å redusere kostnadene (og dermed få råd til å bo, studere og ha to hunder), når du i neste innlegg sier at du vil se an hvorvidt du trenger bilen eller ikke. Skjønner du hva jeg mener? Tidligere i emnet skrev du at du gjerne kvitter deg med bilen for å få bedre råd, men hva om du ender opp med å bo slik til at du faktisk MÅ ha bil for å komme deg til og fra skolen? Det vil jo være en strek i regningen, sant, og vips er det ikke bare å kutte bilutgiftene likevel.

Bosted har jeg jo allerede her i Bærum, og jobb for den saks skyld. Det er av eget valg jeg tenker å reise til Stjørdal for å studere der, bo der og jobbe der

*klipp*

Som nevnt, bosted og jobb har jeg.

Jeg tror ikke poenget var at du har leilighet og jobb NÅ, men at du foreløpig ikke har bosted eller deltidsjobb i Stjørdal, og det kan du heller ikke være sikker på å få til den husleien du ser for deg før du faktisk har signert kontrakt et eller annet sted. Det er lett å si at du kan flytte inn tidligere, eller at du kan sette inn annonse og prøve å få et sted på den måten, men hva når det begynner å dra på, du kommer til helga før første skoledag og du fremdeles ikke har noe sted å bo? Da kan du bli nødt til å takke ja til en leilighet til 5000, sånn at du i det minste har tak over hodet, og det sprenger jo budsjettet ditt helt. Hva gjør du da? Og hva gjør du når det går et halvt år fra du begynner å lete etter deltidsjobb til du faktisk får det, bare fordi alle vgs-elevene kaprer deltidsjobbene rett foran nesetippen din?

Det er mulig jeg sier tenk-om og hvis-atte mer enn det som egentlig er nødvendig, og det kan kanskje virke litt hyklersk fordi jeg selv planlegger å være student med bil og hund, men det er en grunn til at jeg stiller alle disse spørsmålene.

Jeg har nemlig gått gjennom dem i mitt eget hode tusen ganger, så jeg har allerede svar til flesteparten av dem - jeg har en sparekonto som stadig vokser og som kan ta seg av hunden som plutselig må til veterinær, eller bilen som må på verksted, eller som kan betale ekstra dyr husleie til jeg finner et rimeligere sted å bo. Jeg har foreldre som - hvis alt skulle skje på én gang og jeg av en eller annen grunn ikke klarer å dekke alle kostnader selv - alltid stiller opp for meg, om det så gjelder "luksusting" (og det vet jeg at de gjør fordi de selv har sagt det, og grunnen til at de gjør det er fordi de vet at jeg ikke spør om penger med mindre jeg faktisk trenger det - jeg har for eksempel aldri spurt om så mye som femti kroner i løpet av hele mitt tjue år korte liv). Jeg kjenner flere her i Østlandsområdet jeg kan bo hos hvis jeg plutselig blir stående uten tak over hodet. Og hvis jeg ikke får meg deltidsjobb, er jeg innstilt på å bruke sommerferiene på å jobbe i stedet for å dra på tur (og jeg elsker å reise - har i løpet av de siste årene vært på 2-5 utenlandsturer hvert år, men det vet jeg nå at det i stor grad blir slutt på).

[Hampus]

Ingen av de to studiene jeg har gått, har krevd 7-8timers skoletid for meg. Men en del lesing i sofaen på kvelden, ja!

Og det er allerede nevnt at hunden er førstepri, og bilen kommer langt ned i rekka.

Bosted har jeg jo allerede her i Bærum, og jobb for den saks skyld. Det er av eget valg jeg tenker å reise til Stjørdal for å studere der, bo der og jobbe der

Det er jo faktisk mulig å begynne å planlegge slike ting på forhånd, før man flytter. Man kan jo faktisk søke jobber tidligere, og se an. Dessuten vet jeg jo ikke om jeg kommer inn på skolen før slutten av juli

Akkurat sånn tenker jeg også

Tror jeg skal se mye til deg for tips og slikt

Det er allerede nevnt og i tillegg har jeg allerede sagt at jeg skal sette opp et slikt budsjett

Som nevnt, bosted og jobb har jeg. Men jeg hadde tenkt å starte utdannelsen nå til høsten (siden det er første gangen jeg kan prøve grunnet alder). I tillegg vil jeg også ha klart å spare opp en del til da, som kan lagres som en slags buffer.

For meg er ikke hund luksus, det er rett og slett livet mitt. Alt jeg driver med dreier rundt det momentet, tilogmed utdannelsen er med hund i bakhodet. Helt ærlig så hadde jeg ikke vært der jeg er idag om det ikke hadde vært for hunder!

Hva gjør en person som ikke får støtte fra noen andre, og plutselig får noe store uforutsette kostnader?

Må faktisk si at jeg syntes det er idiotisk å komme med kommentarer som å vente med hund nr 2 i denne tråden, da jeg i startinnlegget presiserte at dette er noe som skjer uansett. Og i tillegg har jeg presisert det flere ganger videre

Og de som har fulgt meg en stund, vet at hund nr 2 har vært et ønske svært lenge! Og har allerede blitt utsatt.

Hva hjelper det at du NÅ har bosted og jobb når tråden gjelder en helt annen situasjon på en annen kant av landet der du pr i dag IKKE har hverken bolig og jobb?

Din situasjon i dag har jo ingen relevans, med mindre du bestemmer deg for å ikke flytte og bli student.

Da er jo saken en helt annen.

Beklager.

Men ting man ikke har råd til uten hjelp av andre blir for meg luksus.

Hund er en stoooor del av livet mitt og, en livsnødvendighet nærmest.

Men jeg går forventer ikke at mamma skal dekke det om noe går galt med hundene.

Jeg skjønner at hund er viktig i livet ditt, men må du ha to?

Hva gjør man når man ikke har penger og uforusette ting skjer?

Aner ikke, har allitd klart å betale for tingene vi har hatt uten andres hjelp.

Men man får vel prøve å la vær å sette seg i en slik situasjon for ting man strengt tatt ikke trenger...

Og sett fra en mammas synspunkt, så synes jeg det virker litt lite voksent å MÅ ha en ting man kanskje ikke har råd til akkurat nå...

Så får du synes hva du vil om det og at enkelte av oss ikke synes det virker så klokt å kjøpe hund nr 2 nå.

[Carina]

Jeg forstår ikke hensikten med tråden. Trådstarter har allerede bestemt seg for å flytte, og for at hun ikke vil la denne sjansen (hunden) gå fra seg. Da er det jo bare å prøve da, enten så går det eller så går det ikke.

Jeg synes det høres beintøft ut, iallefall uten deltidsjobb.

[Kitano]

Angående hjelp fra foreldre ser jeg på det som helt normalt i en slik fase av livet (student/etableringsfasen). At folk ser på det som negativt at noen har foreldre som stiller opp hvis ting går skeis, er merkelig.

[madam mim]

Jeg forstår ikke hensikten med tråden. Trådstarter har allerede bestemt seg for å flytte, og for at hun ikke vil la denne sjansen (hunden) gå fra seg. Da er det jo bare å prøve da, enten så går det eller så går det ikke.

Jeg synes det høres beintøft ut, iallefall uten deltidsjobb.

Til å begynne med trodde jeg at det muligens var dette(understreket) hun lurte på :

Selv mener jeg at det skal gå fint, og jeg er forberedt på å leve billig. Men hva er det egentlig som bekymrer foreldrene mine?

[Pim]

Angående hjelp fra foreldre ser jeg på det som helt normalt i en slik fase av livet (student/etableringsfasen). At folk ser på det som negativt at noen har foreldre som stiller opp hvis ting går skeis, er merkelig.

Det går en pitteliten grense mellom foreldre som stiller opp hvis ting går skeis, og foreldre som stiller opp når det går skeis. Syns faktisk man er et uhorvelig bortskjemt avkom dersom man syns at det er helt greit om hvis byttes ut med når. Tenke sjæl, sa Trond-Viggo.

[Kitano]

Er litt uenig uansett hvilket ord som brukes, egentlig.

[pippin]

Vi vet jo at SiriE har hatt lyst på en hund nr. 2 lenge og at hun har tenkt mye på dette. Og nå har hun fått en mulighet som hun kanskje ikke får om en god stund, et par år osv. Med en rase hun har hatt veldig lyst på f.eks. (jeg er fortsatt nysgjerrig på rase! ) Da er det også ofte vanskelig å se den lureste avgjørelsen, når man er litt valpeblind osv. Det skjønner jeg godt!

Jeg tror også det kommer til å bli veeeldig hardt å ha jobb, gå skole og ha to hunder, og kun leve på studielån (med det første). I tillegg til å KANSKJE ha bil, bo et stykke unna skolen osv. Men går man inn for det så klarer man det meste. Man må jo tenke på om dette kanskje kan gå utover valpetiden til valpen da. Mtp. kurs osv. Det koster jo litt. Kanskje man kunne ventet med studiene til valpen var blitt voksen. Men hvis man har spart opp en del, noe som Siri gjør, så har man noe ekstra å rutte med.

Men hvis Siri virkelig går målrettet inn for å klare dette, samtidig som hun vet konsekvensene som kan oppstå, så tror jeg det skal gå bra.

[madam mim]

Angående hjelp fra foreldre ser jeg på det som helt normalt i en slik fase av livet (student/etableringsfasen). At folk ser på det som negativt at noen har foreldre som stiller opp hvis ting går skeis, er merkelig.

Målet må jo være at en greier seg selv uten økonomisk hjelp fra foreldre. Selvhjulpen og alt det der.

Om såfremt i fall ting går skikkelig på trynet kan man jo vurdere saken, men å basere seg på hjelp fra foreldre...njææææ skeptisk til det. Og når foreldre er skeptisk til prosjektet (eller deler av det) bør det ihvertfall mye til før man havner i den situasjonen at man må be om økonomisk støtte.

Slik jeg ser det.

[Pim]

Er litt uenig uansett hvilket ord som brukes, egentlig.

Så det er en selvfølge at alle foreldre stiller opp økonomisk? Selv om avkommets økonomiske uføre bunner i regelrett mangel på respekt for foreldrenes økonomi? Syns det er helt realt at foreldre hjelper etter evne og ønske dersom barna sliter, for Lånekassen har ikke akkurat budsjettert for uforutsette utgifter - men det betyr ikke at avkommet skal tenke at "pyttsann, det ordner seg, mamma og pappa betaler", og så brenne visakortet i begge ender før strømregninga er betalt. Hrmpfh!

Edit: TS - foreldrene dine er vel bare motvillige til ideen fordi de veit at det er de som må betale regninga dersom du ikke får endene til å møtes med en hund nr. 2...da forstår jeg godt at de heller vil at du skal passe Chico - han må de forsørge uansett.

[Kitano]

Så det er en selvfølge at alle foreldre stiller opp økonomisk? Selv om avkommets økonomiske uføre bunner i regelrett mangel på respekt for foreldrenes økonomi? Syns det er helt realt at foreldre hjelper etter evne og ønske dersom barna sliter, for Lånekassen har ikke akkurat budsjettert for uforutsette utgifter - men det betyr ikke at avkommet skal tenke at "pyttsann, det ordner seg, mamma og pappa betaler", og så brenne visakortet i begge ender før strømregninga er betalt. Hrmpfh!

Du skjønte at det ikke var det jeg mente.

At foreldre stiller opp økonomisk hvis det trengs, burde ikke være unormalt. Studenter flest er drittunger som skal ut i den store verden og forsøke å bli noe. Alle går på en smell en gang i blant, og alle burde kunne ringe hjem og fortelle om smellen og kanskje litt økonomisk bistand hvis det trengs. Det er ikke kjempelett å flytte hjemmefra som tenåring og plutselig skulle prestere som akademiker, deltidsansatt og personøkonomiansvarlig. Det vet alle som har prøvd.

[Pim]

Du skjønte at det ikke var det jeg mente.

At foreldre stiller opp økonomisk hvis det trengs, burde ikke være unormalt. Studenter flest er drittunger som skal ut i den store verden og forsøke å bli noe. Alle går på en smell en gang i blant, og alle burde kunne ringe hjem og fortelle om smellen og kanskje litt økonomisk bistand hvis det trengs. Det er ikke kjempelett å flytte hjemmefra som tenåring og plutselig skulle prestere som akademiker, deltidsansatt og personøkonomiansvarlig. Det vet alle som har prøvd.

Jeg har pms og kalde føtter og nekter å forstå noe som helst i dag, jeg vil bare krangle og det skal jeg fortsette med resten av kvelden. Siden du ikke vil krangle med meg mer må det nå gå utover hr. Manneting. Usolidarisk, altså

Ja - jeg er enig: foreldre bør - om mulig - støtte opp om sine barn når de går på trynet ut døra. Men jeg mener fortsatt at det er en fin grense mellom at foreldrene er innstilt på å støtte barna, og at barna er innstilt på å bli støtta av foreldrene

[Kitano]

Jeg ønsker ham lykke til

[Lotta]

Sorry, som inngrodd SGTer må jeg få si at det er det glade vanvidd å skaffe seg en ny valp noen måneder før man skal flytte som student til en annen kant av landet, med dårlig økonomi, uten å vite hvor man skal bo, uten å vite om man får en deltidsjobb eller hvordan man skal dekke ekstrakostnader/uforutsette utgifter.

Hvorfor i all verden skal man forutsette at foreldre til en 21 år gammel, juridisk voksen person, skal punge ut fordi avkommet ikke har skjønt at livet ikke er over når man har rundet 20 år, og at det ALLTID vil komme en ny valp, en ny drømmekombinasjon, en ny mulighet - antagelig bedre enn den man lot passere?

Når man velger å bli student, satse på en utdanning og framtiden sin, vel - da er det det man får ha fokus på - er man i tillegg så heldig å allerede ha en hund som man trivese med og som fungerer, er det egosentrisk og korttenkt å gå til anskaffelse av et ekstra levende vesen man skal ha ansvaret for, når man ikke engang vet om man har tak over hodet om et halvt år. At det er vanskeligere å skaffe seg et sted å bo når man er flerhundseier enn 1 hunds eier er vel neppe noen bombe, det heller?

- Og så lurer jeg veeeldig på hvordan man klarer å holde bil for 12000 i året? (Om ikke mamma og pappa da har kjøpt bilen, betaler veiavgift og forsikringer, dekk og servicer, OG fyller tanken, selvfølgelig )

Enlighten me, please

My 5 cents worth.

[tulip]

At foreldre stiller opp økonomisk hvis det trengs, burde ikke være unormalt. Studenter flest er drittunger som skal ut i den store verden og forsøke å bli noe. Alle går på en smell en gang i blant, og alle burde kunne ringe hjem og fortelle om smellen og kanskje litt økonomisk bistand hvis det trengs. Det er ikke kjempelett å flytte hjemmefra som tenåring og plutselig skulle prestere som akademiker, deltidsansatt og personøkonomiansvarlig. Det vet alle som har prøvd.

Totalt OT, men.. Jeg vokste opp på feil side av fattigdomsgrensen, og har jobbet mer eller mindre full tid siden jeg var 14, ved siden av skolen. Jeg bet 3500,- pr mnd på huslånet i 10 år for at familien skulle ha en plass å bo! Nå er mamma heldigvis på rett side av grensen, og alt jeg tjener er mitt. Men mye pga dette har jeg kun VGS, og fagbrevet tok jeg på voksenopplæring her i Theim. Fagbrevet kostet meg 15000 + sene kveldstimer i to år for hele 8.- kr mer pr time... Velvel, jeg tjener ikke allverdens, men jeg klarer meg fint Jeg vet nøyaktig hva en krone er verdt, og jeg vet også hvor sårt det er for foreldre som ikke KAN hjelpe barna sine med penger.

[Gjest]

Pardon me for asking, men hvorfor er det automatikk i at man ikke kan "tenke sjæl" om man blir finansiert av foreldre? Hva om man er så heldig at man har foreldre som står sterkt finansielt, og dermed ikke har noen problemer med å støtte en i å følge opp sine drømmer? For det er jo det det livet handler om. Og noen er jo faktisk så heldig at foreldre kan støtte, samtidig som man beholder virkelighetskontakt og økonomisk sans.

Sjalusi?

[Guest Gråtass]

Sorry, som inngrodd SGTer må jeg få si at det er det glade vanvidd å skaffe seg en ny valp noen måneder før man skal flytte som student til en annen kant av landet, med dårlig økonomi, uten å vite hvor man skal bo, uten å vite om man får en deltidsjobb eller hvordan man skal dekke ekstrakostnader/uforutsette utgifter.

Hvorfor i all verden skal man forutsette at foreldre til en 21 år gammel, juridisk voksen person, skal punge ut fordi avkommet ikke har skjønt at livet ikke er over når man har rundet 20 år, og at det ALLTID vil komme en ny valp, en ny drømmekombinasjon, en ny mulighet - antagelig bedre enn den man lot passere?

Når man velger å bli student, satse på en utdanning og framtiden sin, vel - da er det det man får ha fokus på - er man i tillegg så heldig å allerede ha en hund som man trivese med og som fungerer, er det egosentrisk og korttenkt å gå til anskaffelse av et ekstra levende vesen man skal ha ansvaret for, når man ikke engang vet om man har tak over hodet om et halvt år. At det er vanskeligere å skaffe seg et sted å bo når man er flerhundseier enn 1 hunds eier er vel neppe noen bombe, det heller?

- Og så lurer jeg veeeldig på hvordan man klarer å holde bil for 12000 i året? (Om ikke mamma og pappa da har kjøpt bilen, betaler veiavgift og forsikringer, dekk og servicer, OG fyller tanken, selvfølgelig )

Enlighten me, please

My 5 cents worth.

For en gangs skyld, så er jeg og Lotta helt enige..

Forøvrig skulle jeg også gjerne sett det regnestykket på bil. Jeg har de siste 18 mnd hatt verkstedutgifter på 90.000kr jeg.

Det jeg ikke skjønner er hvor dere får all tiden og energien fra jeg, sover dere ikke?? Jobbe, studier, hunder, treninger i tillegg til en aktiv fritid med venner, er for meg helt uforståelig.

[madam mim]

Pardon me for asking, men hvorfor er det automatikk i at man ikke kan "tenke sjæl" om man blir finansiert av foreldre? Hva om man er så heldig at man har foreldre som står sterkt finansielt, og dermed ikke har noen problemer med å støtte en i å følge opp sine drømmer? For det er jo det det livet handler om. Og noen er jo faktisk så heldig at foreldre kan støtte, samtidig som man beholder virkelighetskontakt og økonomisk sans.

Sjalusi?

Sjalusi?? Hvordan i all verden kom du på sjalusi? Av alle ting... Nei, du må nok lese tråden én gang til. :) Nope, er altfor gammel til sånt gitt. Heldigvis.

[Lotta]

Totalt OT, men.. Jeg vokste opp på feil side av fattigdomsgrensen, og har jobbet mer eller mindre full tid siden jeg var 14, ved siden av skolen. Jeg bet 3500,- pr mnd på huslånet i 10 år for at familien skulle ha en plass å bo! Nå er mamma heldigvis på rett side av grensen, og alt jeg tjener er mitt. Men mye pga dette har jeg kun VGS, og fagbrevet tok jeg på voksenopplæring her i Theim. Fagbrevet kostet meg 15000 + sene kveldstimer i to år for hele 8.- kr mer pr time... Velvel, jeg tjener ikke allverdens, men jeg klarer meg fint Jeg vet nøyaktig hva en krone er verdt, og jeg vet også hvor sårt det er for foreldre som ikke KAN hjelpe barna sine med penger.

Hats off for deg.

Pardon me for asking, men hvorfor er det automatikk i at man ikke kan "tenke sjæl" om man blir finansiert av foreldre? Hva om man er så heldig at man har foreldre som står sterkt finansielt, og dermed ikke har noen problemer med å støtte en i å følge opp sine drømmer? For det er jo det det livet handler om. Og noen er jo faktisk så heldig at foreldre kan støtte, samtidig som man beholder virkelighetskontakt og økonomisk sans.

Sjalusi?

Helt åpenbart at man kan "tenke sjæl" om man blir finansiert av foreldrene

- man tenker tydeligvis mye og godt også - på seg selv, og hvordan man skal få utnyttet andre og yte minst mulig selv.

Jeg personlig tillater meg imidlertid å mene at det er patetisk at ikke voksne folk ønsker og anstrenger seg for å stå på egne ben, og jeg er overbevist om at selvstendighet og evnen til å forsørge seg selv, spare til det man ønsker seg, gir langt større glede og stolthet enn det å kunne slå seg for brystet og si at "pappa betaler".

Sjalu, neppe. Hvorfor skulle jeg misunne ressursterke ungdommer som har allverdens muligheter og utfordringer for sine føtter, men som ikke evner å se hvor viktig mestring er?

For en gangs skyld, så er jeg og Lotta helt enige..

Forøvrig skulle jeg også gjerne sett det regnestykket på bil. Jeg har de siste 18 mnd hatt verkstedutgifter på 90.000kr jeg.

Det jeg ikke skjønner er hvor dere får all tiden og energien fra jeg, sover dere ikke?? Jobbe, studier, hunder, treninger i tillegg til en aktiv fritid med venner, er for meg helt uforståelig.

Hvor mange er det som klarer å gjøre alt dette med hederlig resultat på alle fronter? Jeg har aldri møtt noen.

[Poter]

Hvor mange er det som klarer å gjøre alt dette med hederlig resultat på alle fronter? Jeg har aldri møtt noen.

Og det var det jeg mente med at man kan leve med dårlig råd en periode, men at det tærer på resten av livet. Det kan se ut som noen mennesker er supermennesker, men det er alltid noe det går ut over. Desverre. Man kan ikke være på topp på alle felt i livet!

[Benedicte]

Vel, at noen tror det ikke finnes mennesker med mye energi som ikke lar jobb og studie hindre dem i å gi hundene et fullverdig liv og mye mer, de får bare leve i troen om at det ikke går. Men jeg vet at det funker om man virkelig vil det. Om det er bra og noe enhver bør utsette seg selv for er en annen sak.