Gå til innhold
Hundesonen.no

Trening


Monica123

Recommended Posts

Hei alle kloke soniser

Siden jeg er ny i det og trene hund er jeg litt nysgjerrig på hvor eller hvordan dere begynte å trene hund for og komme dit dere er i dag?

Gikk dere mange kurs eller trente dere sammen med andre dere kjente,meldte dere inn i trenings klubber?

Kom igjen fortell nå så kanskje jeg også får noen gode ideer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med min første hund gjorde jeg ikke så mye egentlig. Det var først med min andre hund det begynte å ta av. Da startet jeg på valpekurs hos schäferhundklubben avd Oslo og gikk ferdig bronsemerket, der ble jeg fanget opp av noen fra NRH, og jeg begynte å trene med dem, samtidig ble jeg kjent med lp-folk og gikk ett kurs der, brått fant jeg meg selv fanget mellom LP og NRH :lol:, og brått hadde jeg c-godkjent lavinehund (vi hoppet av der, da min interesse ikke var helt å ligge i snøhuler vinteren lang), og elite hund *ler* Lurer på hvor intensiteten min ble av jeg... *savne*

Med min første hund trente jeg altså i NRH, gikk kurs i regi av schäferhundklubben, trente privat med Emilie Prytz.

Nå trener jeg mest privat, men også i klubben i Askim.

Jeg har gått ett utall kurs for stadig å forbedre meg, og jeg har ikke tall på hvor mange jeg har tatt. Kurs er en enorm inspirasjonkilde for meg, så jeg går på det jeg kan, men ymse resultat ;)

Edit: La til litt

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med Foxi begynte jeg i Tønsberg Hundeklubb på valpekurs. Deretter gikk vi 7 lydighetskurs på rad over et par år. Når hun var 1,5 begynte vi med agility og trente det fast noen år, samtidig som vi trente lp. Var også på diverse helge og påskekurs i regi agility. Samtidig var vi med i sporgruppa litt.

Med Amiga gikk vi valpekurs og påfølgende 2 kurs etter hverandre frem til jul. Har også gått sporkurs med henne og skal på blodspor kurs og ukes kurs i spor/rundering. Vi har også trent litt i NRH :lol:

Er gjerne mer jeg skal ha gjort om pengene strekker til ;)

Edit:

Har som regel fått venner i treningsmiljøet i klubben og trent med de. Men håper å være med på sonis treningene i oslo osv når vi flytter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gjorde som labbis. Med Sari begynte i den lokale hundeklubben med utstillingskurs, valpekurs, grunnkurs, bronsemerkekurs. Etter en konkurranse våget jeg å snakke med en av elitefolkene. Dermed fikk jeg bli med på hennes private treningsgruppe.

Med Rina trente jeg alene det første året (lp-miljøet i Los Angeles er ikke noe å skryte av), trente overalt, blant annet i hundeparker, på parkeringsplasser osv.

Kom hjem til Norge, og trente litt med den lokale hundeklubben før vi debuterte. Trener for det meste alene (pga at jeg bor idiotisk til), men av og til med andre personer, og en sjelden gang hos den lokale hundeklubben.

Elsker å gå kurs, så prøver å få med meg så mange som mulig, og av alle typer :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var mest aktiv med min første hund. Da prøvde jeg ut alt mulig. Meldte meg inn i brukshundklubben, schæferhundklubben og var med å starte dobermannklubb avdelig. Gikk forskjellige kurs, valpekurs, sporkurs, agillitykurs, rik kurs og var på rik samlinger. Prøvde utstilling og gikk mentaltester. Ja gjorde egentlig det meste :lol: Det er min første hund som har gjort at jeg har lært alt jeg kan nå og som la grunnfundamentet for min hundeinteresse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min mor har lenge vært interessert i hund, og det var vell hun som fikk meg med. Jeg drog på treninger med henne, fikk låne andre sine hunder, min mor sin hund og robothunden min :) Senere fikk jeg min egen. Da gikk jeg på utstillingstrening, som jeg fant ut av gjennom en oppdretter i nabolaget vårt. På utstillinger deltok jeg også i barn og hund som gjorde at intessen for handling ble fremmet. Jeg deltok på juniorhandling, og ble etterhvert step in handler for oppdretteren til en venninne :)

Jeg gikk valpekurs hos min mor. Med tiden tok jeg et agilitykurs i den lokaleklubben, begynte å trene her, starte konkurranser og fikk øynene opp for andre klubber. Jeg meldte meg senere inn i en annen klubb og begynte å trene både agility og lydighet der. Med tiden håper jeg å få gått noen rundering eller spor kurs i denne klubben, og tenker å kanskje dra på sommerkurs hos dem også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg begynte i en alder av 14 år me min første egne hund. Han ble godkjent ettersøkshund på skadet vilt og vi var også på en del jakt.

Hund nr to gikk jeg på valpekurs med og begynte i Norske redningshunder og trene. Da kom også hund nr 3 - voksen - og brukte den også litt i redningshund.

Nå i høst startet jeg jevnlig trening me hund nr 3 i en hundeklubb. Målet er å gå opp til første prøve nå i juni, samt begynne å trene jevnere nå så vi kanskje kan ta en ny prøve under NM i år.

Jeg har også kjøpt meg hund nr 4. Hun trener jeg i hundeklubben..

Ser ingen vits å bruke penger på valpekurs eller andre vanlige lydighetskurs når jeg selv vet hva som må til, hvordan jeg skal gjøre det og har hundeklubben å trene i.. Bruker heller pengene på kurs innen grenen jeg trener..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var med som tilskuer på flere kurs da familiens første hunder var valper/unghunder, og gikk et bronsemerkekurs med en av oppdretters hunder som bodde hos oss i en periode for miljøtrening, da var jeg ca. 12 år. Jóga var min første egne hund, og vi gikk aldri noen kurs, men var med på noen få fellestreninger på skolen. Hun fikk sølvmerket i kl.I, men manglet noen poeng på opprykk. Trente inn de fleste øvelsene i kl.II også, men hun var ingen enkel hund å trene (vedlig myk), så vi ga oss med konkurranser. Saeta (datteren hennes) fikk overta, men vi begynte ikke å trene lydighet før hun var 8-9 mnd., og det var veldig sporadisk. Hun debuterte i kl.I da hun var 18 mnd., og det ble nesten et år til neste stevne. I alt startet vi vel kl.I 4 ganger fra oktober 2006, og opprykket fikk vi i oktober 2009. Vi har gått ett kurs i lydighet, det var høsten 2008, ellers har vi vært på noen fellestreninger, en del oftere nå etter at jeg fikk meg lappen og bil, men jeg skal innrømme at vi trente ekstremt sporadisk fram til vi hadde opprykk til kl.II, da begynte jeg å få litt mer inspirasjon. Vi debuterte i kl.II i juni 2010 og fikk opprykk til kl.III i september. Har netopp debutert i kl.III. Vi har også et helgekurs i agility, og har bronsemerket i AG, og har startet en gang i AG og hopp. Med Villa gikk jeg et unghundkurs, noe jeg strengt tatt fikk veldig lite igjen for. Lærte hverken noe nytt eller fikk noe mer ut av det enn jeg hadde klart hjemme. Tibra har kun vært på Sølenkurset (bruks) i fjor, noe jeg håper vi får til i år også. Så alt i alt har vi trent veldig mye på egenhånd, og det synes sikkert :) I år blir det forbedring, jeg har allerede to kurs i siktet første halvåret, deretter er det Sølen og så får vi se hva vi får til utover høsten.

Edit: la til litt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med familiehunden gikk jeg et bronsekurs og tok bronsemerket og 4 utstillinger. Jeg hadde lyst på mer, men når jeg ikke hadde lappen eller noe hundemiljø rundt meg så stoppet det der.

Hund nr 2 ( og strengt min først egne hund ) var verden litt annerledes. Da hadde jeg lappen og internett var lett tilgjengelig. Toya har jeg gått mye på kurs med, mest jaktkurs, men vi har et grunnkurs i lydighet og vært på masse felles treninger. Lært masse

Hund nr 3, Amigo har jeg ikke vært på så mye kurs med. Vi går en lydighets kurs nå, mest bare for å komme igang med dressur treningen. Jaktkurs trenger vi ikke, da jeg føler vi kan det vi skal og vi må bare trene videre. Blir nok å fortsette dressur treningen på fellestrening, da vi trenger å vedlikeholde den delen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møtte opp på trening i den lokale schäferhundklubben, uten å ha filla peiling på noenting. Ble tatt i mot med åpne armer, og lærte vanvittig mye der. Dette er 3,5 år siden. :) I ettertid har jeg også gått et par kurs og fått noen gode tips, men det er schäferklubben jeg har å takke for det aller meste. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skriver du starten at vi skal fortelle hvordan vi har "kommet dit vi er nå", og jeg føler vel strengt tatt ikke at nivået på Aiko og meg er så himla høyt. Men fordi hun er en shiba, en urhund det liksom ikke skal gå an å lære noenting, og fordi hun er min første hund, er jeg ekstremt stolt av henne og det vi får til sammen, og skryter derfor uhemmet når du spør så pent. :D

Vi starta på valpekurs, noe som var fullstendig bortkasta. Aiko kunne alt fra før, henne. Vi tok 7 små 1-timeskurs i Frognerparken med en kjempedyktig instruktør spredt utover det første året jeg hadde henne, og lærte utrolig mye om samarbeid, kontakt og glede av det. Vi gikk også hverdagslydighet 2 da hun var ca 7-8 mnd gammel, og blei racere på shaping av atferd. Vi har trent veldig mye triks hjemme, men jeg har ikke vært så opptatt av lp-biten, da det har vært viktigere for meg å få i havn hverdagslydigheten, som jeg tør påstå er usedvanlig god, sammenlignet med enhver rase. Vi fikk med oss 3 handlerkurs i løpet av våren og sommeren 2010 også, noe jeg får mye igjen for med Imouto, valpen jeg har nå. Vi dro på Sølenkurs i fjor sommer, og ikke bare fikk jeg øynene opp for brukssporten, men ikke minst det å leke med hunden! Nå leker jeg masse med begge to, og har en hund som er sinnssykt god på spor. Vi trente en del spor sommer og høst 2010, og jeg bestemte meg for å bruke vinteren på å trene lydighet med Aiko, sånn at vi skulle bli klare for å starte bruks i løpet av 2011. Vi fiser rundt på fellestreninger der det går trikk eller buss, og trener også sammen med venner i helger.

Vi tok bronsemerket i lydighet går, så nå har jeg bevist for meg sjøl at jeg KAN lære trollbolla noe, og ja, VI får til ting sammen! :) Kan ikke vente med å vise henne fram i lp-ringer og på sporkonkurranser framover, mest bare til forlystelse for de rundt ringen, og ikke minst dommeren. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for svar alle sammen.Ebba og jeg skal forsette på vidre gående kurs også får jeg se om jeg føler at vi kan nok til og bli med i Drammen brukshunde klubb der er det jo egen trening så føler at vi burte kunne litt før man melder seg inn i en slik klubb. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mitt aller første møte med hundeverdenen var hundekjøring da jeg gikk på folkehøgskole, min første hund ble dermed en husky som jeg snørekjørte med og ellers ikke noe særlig trening. Det var ikke før andre hunden kom i hus, en aussie, at jeg ble mer aktiv. Jeg fikk kontakt med NRH og startet å trene sammen med dem i Trondheim. Der gikk jeg også mitt første nybegynnerkurs i klikkertrening og jeg startet så smått å klikkertrene da. Året etter tok jeg Canis sin instruktørutdannelse og etter det har det blitt en hel del kurs, både innen redning, agility, lp og bruks. Jeg har hatt en del syke hunder, så jeg har ikke noe særlig å vise til resultatmessig, nå har jeg også en ung hund (8 mnd). I Tromsø er jeg medlem av hundeklubben og har deltatt på faste treninger hos dem i flere år. For meg er det veldig viktig med kurs, et godt miljø og gode treningsvenner. Det er en stor inspirasjonskilde.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar



  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...