Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunder i bil


SusanneL

Recommended Posts

Et tema jeg er veldig usikker på... Har diskutert dette i det ”vide og brede”, men blir ikke særlig klokere av den grunn.

Nå i helgen ble det etterlyst eiere til en bil som hadde en hund i seg (utenfor Letohallen). Det var visstnok en schäfer, og de visste at hunden hadde ligget der i alle fall i over 4 timer. Det var ca 15 minusgrader ute.

Forrige helgen vet jeg om flere som hadde hunder i bilen hele helgen (utenfor Exporama). Da var det rundt 10 minus på søndagen (rundt 0 på lørdag).

Også nå til NKK Bø – Da har jeg med meg 3 beardiser (i rel. full pels) men skal kun stille lille bostonfrøken Moxy.

Vil man kunne sette igjen beardisene i bilen mens man springer inn og stiller Moxy (tar kanskje en times tid, kanskje to), eller er det heeeelt uforsvarlig?

Jeg har store bilbur, og planlegger å legge inn litt ekstra med tykke pledd som de kan ligge på. Jeg har ikke nok vamedekken til alle, og det føles kanske litt vel hysterisk å sette på dekken på en beardis med nærmest bakkelang ullpels også..

Hvordan vet man egentlig at de ikke fryser og lider? Hvor mye skal hunder som til vanlig bor innendørs i vanlig hjemmetemperatur faktisk kunne tåle av kulde?

Og hvor kaldt blir det egentlig i en bil med flertallet hunder, de må da varme opp innemiljoet litt i bilen de også?

Noen som har sjekket, eller har noen tanker kring dette?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For veldig lenge siden - da jeg var student - hadde jeg også hund. Tjorven (briard) lå veldig ofte i bilen mens jeg var på universitetet, det kunne være endel timer i slengen. Dette var før hundebur var "et must", Tjorven lå derfor lett henslengt i baksetet. Om vinteren når det var kaldt hadde hun en tykk dundyne over seg. Når jeg kom tilbake til bilen lå hun som oftest slik jeg forlot henne - under dyna med kun snuten stikkende ut! Tror hun hadde det riktig fint der jeg :whistle:

Så - kanskje tipset er å investere i noen dyner (eventuelt kjøpe nye til eget bruk og la hunden(e) få de gamle?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har faktisk tenkt tanken selv også, spesielt nå i helga da det var så bitende kaldt (og ja, jeg kjefta på enkelte som hadde sine hunder i bil... :whistle:*.

En langpelsa hund i god pels burde greie ganske bra med kulde sålenge den ikke er våt og underlaget er tørt. Problemet i en bil er jo at lufta fort blir litt fuktig når flere hunder ligger der og puster og sender ut kroppsvarme, men samtidig blir jo lufta noe varmere også. Også har man selvsagt momentet med at hundene ikke er vant til det når de til vanlig bor innendørs.

En løsning er faktisk å legge slike varmepads man får kjøpt på Clas Olsson til en billig penge i bunnen av buret. Jeg gjorde det da jeg kjørte nordover før jul. La tre slike pads under teppet i bunnen av buret, og de varmet utrolig bra opp faktisk. Ellers er det jo viktig å isolere mot veggene i bilen om man bare har blikkvegger (min Hi-Ace skal vel ikke påstås å være direkte godt isolert liksom *ler*).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

vet i hvertfall at jeg har blitt utrolig glad i forsvarets ulltepper tykke og store. til nå har dem ligget så hunden kan ligge på et sant og en gang hadde vorsteh dekken i tilegg. Kan ikke si det finnes noe fasitsvar på hvor lenge en hund kan ligge i bilen alt kommer ann på hund/rase og bil

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er ikke noe problem hvis hundene er vandt til å være ute om vintern. Det blir som å være i et hundehus ute - det er lunt og de kan ligge på noe varmt, men det er kald luft rundt.

Mine kan ligge mange timer i bil om vinteren. Er det veldig kaldt, så slenger jeg på dem et dekken.

I bø for noen år siden kom familien min innom etter å ha vært på fjellet. Moren min bandt familiens langhåra schäfer ute (et stykke unna biler, folk og hunder) i en times tid og fikk MASSE kjeft av NKK fordi de mente han frøys... Det var mildere enn -10, ikke noe vind, og han har bodd utendørs hele livet... Det er alltid noen som kommer til å bry seg å mene at ditten og datten er dyreplageri, men oppegående folk vet best selv hva hundene er vandt til og hvordan de reagerer på å være ute i lang tid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan skjønne at folk blir usikre. Det er jeg selv med mine når jeg skal ha de i bilen, dog ikke i 10 minus, når jeg kler på de masse. Spesiellt på kurs har jeg syns det har vært vanskelig og har latt bilen stå på tomgang i jevne mellomrom for å få varme i bilen.

Men hunder med masse pels og underull tåler jo endel. Selvfølgelig tåler de mindre de som ligger i stua hele dagen,kontra de som står litt ut om dagene. En i området her har en golden retriever som ligger ute i snøen nå og da, så det beviser bare hvor mye pels selv de har. I en bil er det jo helt vindstille, og har man itillegg pledd/skinn etc, tror jeg en schæfer med normal pels eller en briard for den sags skyld fint kan ligge i 4 timer i en bil. Man kjenner selv sin egen hund best, og vet hvor mye kulde den tåler.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi kjøpte saueskinn på kid,skeidar? husker ikke helt. Var på tilbud. Dytter det inn i bunn av buret, da ligger de som regel helt nedmoset i de og koser seg. Brukte mye i høst når det var masse sur vind og kaldt (-10 og iskald vind). De gangene jeg må gå ifra de i bilen når det er kaldt legger jeg inn noen av hundepledda våre som er av fleece. Da pleier de å ligge med det over seg og ligger og ha det lunt og varmt rundt seg.

Nå har ikke jeg langhårede hunder da, men mine setter iallefall pris på når jeg legger inn litt ekstra pledd :whistle:

Har vurdert å kjøpe back on track sånn matte i fremtiden, ev noe varmematte av noe slag.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var av de som ikke turte å ha hunden i bilen i helga, og heller hadde henne i bur ringside (men venner fikk lufte henne flere ganger gjennom dagen, og jeg tok henne ut når jeg hadde pauser). Men jeg jobbet jo som ringsekretær, og var der fra ni på morgenen til fem på ettermiddagen, altså ti potensielle timer i bil. Det hører også med til historien at hun er totalt nedrøytet og ikke eier underull for tiden. Men jeg tror uansett jeg hadde tatt henne inn - da jeg våknet søndag var det nesten 30 kuldegrader, og det skal litt til før det da blir "varmt" i en iskald bil.

Men, dette er første gang jeg har hørt på utstilling at en advarer mot å ha hunder i bilene ute, det er vanligvis et sommerfenomen. Og det var ekstremkulde i helga, jeg kan i hvert fall ikke huske tilsvarende tilstander, med frosne biler, Falck-hjelp, folk som må ha starthjelp for å komme seg både til og fra utstillingen, veldig mange ikke møtt-hunder, også videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er alltid noen som kommer til å bry seg å mene at ditten og datten er dyreplageri, men oppegående folk vet best selv hva hundene er vandt til og hvordan de reagerer på å være ute i lang tid.

Problemet er vel at det tilsynelatende befinner seg svært mange mindre oppegående folk på en hundeutstilling... Det er overraskende mange som overhodet ikke burde ha selvstendig ansvar for egen hunder.

I en bil er det jo helt vindstille, og har man itillegg pledd/skinn etc, tror jeg en schæfer med normal pels eller en briard for den sags skyld fint kan ligge i 4 timer i en bil. Man kjenner selv sin egen hund best, og vet hvor mye kulde den tåler.

Det er vel ikke ofte man hører om hunder som fryser ihjel i en bil, men det er forskjell på å overleve og å ha det behagelig også :whistle:. Mine to hunder har svært forskjellig pels - den ene har jo enorm pels og det skal mye til for at han fryser. Jeg tror trivselstemperaturen hans iallefall er under 5 minus *ler*. Gamlemor derimot har veldig tynn pels nesten uten underull, og hun fryser nok mye lettere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hunden min er med på skolen de dagene i uka jeg er på skolen, ene dagen 3timer de to andre dagenene i 2timer. Han har på dekken, og golden stripedekkenet(tykt ulldekken til hesten min) som han koser seg med. Men så er aldri gradene inne i bilen under +10 når jeg er ferdig, og virker ikke som om han har noe imot å ligge å kose seg i baksetet :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode innspill og ideer. Som vi ser her - vi har varierende meninger om dette. Kjempefint å få litt innspill fra alle vinkler.

Jeg tror jeg ser an temperaturen, jeg. Det er såklart en vesentlig forskjell 0 og minus 20, synes jeg.

Gutta mine (hvis det blir aktuelt) ligger i et delt dobbeltbur (treplate imellom) - altså får de ingen varme av hverandre. De kan få på seg hvert sitt bobledekken, ligge på saueskinn og/eller ulltepper, teoretisk sett ha tepper over seg og rundt buret.

Og det vil bli snakk om en time eller maks 2 - skulle noe skje vil man alltids kunne gå ut og hente dem inn i hallen.

Men jeg tror de skal greie det, jeg. Og hvis de synes det blir fælt - så får de glede seg over at vi har varm hytte med vedovn 15 minutter unna hallen.

(Jeg skal leke askepott og fyre ved som en gal hele helgen!)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Her er hundene med på kurs i helgene som demo-hunder, det kan bli lange dager og kaldt med bare små svippturer ut og inn av bilen uten mul for å bli gjennomvarm. Det er en bc med lite pels og en schäfer med bra underull. De har buret stående på en capo-matte (liggeunderlag), inne i burene har de : ullteppe i bunnen, dyne (billig dyne til 19 kr på ikea, funker fett) brettet i fire, fleece teppe og saueskinnsfell oppå dette, fleece teppe dekker buret over og på sidene. I tillegg bruker jeg dekken når det er 12- eller kaldere. Jeg har alltid en liten sprekk på vinduet når de er i bilen slik at luften sirkulerer og man ikke får kjøleskapseffekt inne i bilen. Da har jeg aldri opplevd kalde eller stive hunder. Min erfaring er at gamle hunder trenger mer hjelp med varme antageligvis fordi de har dårligere blodsirkulasjon enn yngre hunder. At de ser ut som prinsessen på erten er en helt annen historie :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde med 3 hunder på utstilling i helga, og de var titt og ofte i bilen. Når jeg stilte på lørdag lå min eldste alene i bilen, men dekken og flere ullpledd, pluss at jeg la et teppe rundt buret i et håp om at det isolerte :whistle: Han var varm under dekkenet, så han led nok ingen nød. Var mer skeptisk på søndagen, så da ble han med inn. Merket veldig godt ulempen med tøybur og ei bikkje man ikke stoler på at bryter seg ut... Men det gikk fint! :)

JEg tenker som så, at hunder med mye pels må vel klare seg fint? Jeg ville hatt en nødløsning. Vi kjente på våres flere ganger når de lå i bilen, og de var aldri kalde. Men om de hadde blitt det, så må man ha noe i bakhånd.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for mange gode innspill og ideer. Som vi ser her - vi har varierende meninger om dette. Kjempefint å få litt innspill fra alle vinkler.

Jeg tror jeg ser an temperaturen, jeg. Det er såklart en vesentlig forskjell 0 og minus 20, synes jeg.

Gutta mine (hvis det blir aktuelt) ligger i et delt dobbeltbur (treplate imellom) - altså får de ingen varme av hverandre. De kan få på seg hvert sitt bobledekken, ligge på saueskinn og/eller ulltepper, teoretisk sett ha tepper over seg og rundt buret.

Og det vil bli snakk om en time eller maks 2 - skulle noe skje vil man alltids kunne gå ut og hente dem inn i hallen.

Men jeg tror de skal greie det, jeg. Og hvis de synes det blir fælt - så får de glede seg over at vi har varm hytte med vedovn 15 minutter unna hallen.

(Jeg skal leke askepott og fyre ved som en gal hele helgen!)

Susanne

Tror det der skal gå helt fint jeg. Bare hiv inn noe tepper og slikt. Så lenge det ikke er -30 ute da :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har varebil som ikke er videre varm baki på vinterstid. Jeg har kjøpt sauskinn til bikkjene på Ikea, billig og bra! :whistle:

Så lenge underlaget og hundene er tørr klarer de seg bra en god stund med teppe + sauskinn og dekken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er pysete når det gjelder hunder i kald bil og ville nok unngått det når det er 10- eller kaldere. Hadde jeg visst at de lå rolig under en dyne kunne jeg vel kanskje tatt sjansen (med hyppig sjekking av stoda), men begge mine graver seg ut av tepper og vet ikke hvordan de skal kommer seg under igjen. Dummingene.

Jeg hadde nettopp en tankevekkende opplevelse da jeg skulle slippe Symra inn i bilburet: Tilfeldigvis kjente jeg på ullteppet som lå i buret, det var stivt av is! Hun hadde selvfølgelig dratt med snø inn forrige gang hun var i buret, ligget på snøen så den smeltet og så har dette blitt til is. Ikke veldig behagelig å ligge på i kald bil!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er bra at folk bryr seg, men det vil alltid være noen som må ta ting til det ekstreme og helst da i situasjoner de ikke vet noe om. Jeg har da bla fått kjeft og blitt kalt dyreplager osv opptil flere ganger fordi mine malamuter lå et par timer ute i temperaturer mellom 5 og 15 minus.. Noe de selvfølgelig tåler helt fint..

Hva hunder tåler kommer an på litt forskjellig. Pels type, og hvor mye pels de har, hva de er vant med og ikke minst psyken. Noen liker kaldt og andre liker det bare ikke uansett hvilke forutsetninger de har med pels osv. Se an dine hunder, finn ut hva de synes er greit. Utover det så skulle hvertfall ikke jeg tro at det, i utgangspunktet, skulle være noe problem at en hund med litt pels ligger lunt i en bil, med godt varmt underlag i en drøy time :whistle: Men som sagt er det ingen fasit på dette.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har større problemer enn FVF. Skjønneste, rolige, snille og greie Ede i alle andre situasjoner går så høyt i stress når vi ankommer treningssenteret, han setter i en slags smerteskrik av rent stress.  Ikke hørt verre siden første hunden fikk panikkanfall pga aggressivt "angrep" fra annen hund. Han hadde mer legit reason til å få den typen angststress. Ede har lagd samme lyd to ganger nå, men utløsende faktor er noe så simpelt som utålmodighet ifbm en forventning om lek.  Muttern har shoppa. Magnesium og DHA/EPA legges til daglig kost, og godbiter med cannabidiol - jepp, dop - inntas i god tid før vi nærmer oss treningssenteret igjen.  Vi ble anbefalt Trikem MaxRelax, men jeg avventer pga melatonin i produktet. En kan bli irritabel av melatonin om en ikke sovner av det, derfor tror jeg det er dumt å gi det unntatt på kvelden, før lang transport eller lengre opphold i bur av andre årsaker. Resten av produktet ser bra ut til vår bruk, så får ta frem labfrakken og labbrillene og lage en egen mixtur uten melatonin til dagtid, dersom ikke det hasjplante-dopet CBD gjør susen.  Ede kan ihvertfall drite i å få lek som belønning der inne på en stund. Trenger ikke høyeste verdi godbiter heller. På cannabidiol er han antakelig fornøyd med tørre tørrforkuler til munchies, ble jeg fortalt av en venn.  Han roer seg alltid etter en stund der inne, men å gå så i taket av forventninger som han gjør på bølgetoppene er virkelig ikke bra. Trodde jeg hadde ham godt nede mot slutten av dagens "koselige" (skulle være) såkalte miljøtrening. Hadde gått så rolig og fint gjennom løypa flere ganger. Utfordret alle sine usikkerheter og på eget initiativ bare valset rett over et hinder jeg selv trodde det ville være dumt å prøve lokke utpå, pga stresset. Dette nektet han plent forrige gang. Nonchalant utpå på eget initiativ i dag.  Den lealøse plattformen var også helt kul med bare forbeina. Klar forbedring. No stress. Etter å ha blitt oppgira igjen av tunnelen, som er en klar favoritt  så tok vi det litt rolig med en nær flat balansepute som kasse å pivote rundt. Bort fra puta, og plasserte ham i en sitt. Ren rutine. Gikk noen meter. Han begynte dirre - synlig fra to meters avstand - av overivrig forventning da jeg nærmet meg tilbake, og klarte ikke holde begeistringen, men spratt opp i glede da han så hånden med godbit på tur ned, og begynte jukke av stress da han ikke fikk den fordi han hoppet opp på meg.  Det er ille. Det er virkelig ille. Derav turen innom det lyse nettets SilkRoad for å kjøpe (lovlig) dop til ham. Så voldsomt stress som det der trenger han ikke ha i kroppen mens vi trener på å senke forventningene til stedet.  Å gå ham endorfin-rolig før desensitivering på senteret kunne fungert om jeg hadde hatt kontroll på hvor hans after exercise sweet spot er. Slik vi har det nå går han i raptus om turen blir for kort før han oppfatter at den snart er over, eller han blir plutselig kaputt og trenger bæres om den blir for lang. Ingen av delene er bra før rotrening, så dop er altså løsningen muttern velger her. (Kan hende en eske cannabis-cookies til seg selv også var en stein på vektskålen i den decision making prosessen)  Ellers er Ede bare fin og rolig og snill og god, altså, selv på fulle busser og i travle gater, med og uten musikk og rare mennesker, og alskens matlukt. Han er nonchalant og tar godis overalt ellers, men stresset inne på det senteret er så ekstremt at han ved flere anledninger avviste godbiter der i dag.  Dette er målet. Stillbilde sier ikke mye, men han var avslappet, ikke sliten. Nøt livet mens vi ventet på bussen hjem etter 40 min koslig søndagskos i varmende vårsol på torg og i park. 
    • Jeg "må" begynne gi tilskudd av EPA og DHA for å hemme kortisol i valpen. Han blir så stressa når han er gira og må vente, risikerer få vedvarende endokrine problemer om jeg ikke får det under kontroll. Takk for påminnelsen!
    • Elle melle på privattime pakketilbud og kursmeny hos naboen, som er Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund. De har et godt utvalg av undervisning og tjenester, og det er vanskelig å velge hva en skal prioritere.  Opplever å slite spesifikt med lineføring/FVF, og fikk lyst på det minikurset, selv om han egentlig ikke er gammel nok til å være målgruppen ennå.  Andre sier: "Han er bare .. liten. Vi _begynner_ ikke engang med FVF før senere. Han er veldig flink for alderen." Jeg synes ikke det. Jeg synes vi to er ELENDIGE på dette ifht forrige valp på samme alder.  Vurderte derfor minikurset i FVF - og innså hva problemet vårt er. Forrige valp ble bare klikkertrent, ikke engang korrigert med: "Nei." Fulgte Canis oppskrift til punkt og prikke.  Hun ble formet til å problemløse, for å få muttern til å bli glad og plukke godis ut av lomma. Hun ble by default tidlig tålmodig og utholdende av metoden i seg selv.  Ede ble i motsetning lokket avgårde med smil og oppmerksomhet og godbit uten å måtte finne ut av noe. Han ble rost FØR han gjorde noe. Han trengte bare være, og så plutselig kom det sånne belønninger. Han koblet ikke at det var hva han gjorde MELLOM oppmerksomhet og tilbud frem til utbetaling som var hva han fikk betalt for.  Han kommer nå inntil og snuser på hånden, men mister umiddelbart interessen og stikker ut igjen straks hånden er tom. Ingen tålmodighet med å vente på markør eller fikling med å hente fra lomma. Velger heller å sjekke inn igjen senere. I det øyeblikket godbit er servert skjener han ut eller sakker bak fordi han tror det er der tilbud om ny godis kommer. Det var jo sånn det var i utgangspunktet. Det er hva han har lært ved lokkemetode.  Spørsmålet er nå om vi klarer rette opp dette igjen med ren klikkertrening på FVF. Det avhenger av om muttern klarer skjerpe seg og faktisk klikkertrene igjen. Klikkertrening virker, om fører får til. Det er vanskelig når en begynner sause metoder. Lettere å bare bruke en. 
    • Jeg har foreløpig en utgift på 8-900 kr mnd, med max av hva jeg fikk i veterinærdekning (50k? med økende for hvert skadefrie år inntil dekning på max 90k?) egenandel på rundt 2k og 20k i livsforsikring. Better safe than sorry.  Den laveste egenandelen virker uforholdsmessig dyr. Jeg vet ikke. Ingen ekspert i å bruke forsikring. ..men har forholdsvis friskt i minne at min golden lillebror i barndommen ble påkjørt og måtte gjennom ganske omfattende kirurgi pga indre blødninger og hadde lang rekonvalesenstid med mye oppfølging fra veterinær. Typisk heslig situasjon hvor en innser at kjærligheten og selv familiens kjæreste medlem er varer for kjøp og salg - om en ikke er godt nok forsikret til å skåne seg fra naturens iboende brutaliteter. 
    • Først litt bakgrunnsinformasjon: jeg har en kleinspitz på 3 år som hadde patella grad 3/4 (det værste) og 2/3 (det nest værste) på andre benet. Vi merket det ved at hunden dro opp det værste benet når hun løp veldig raskt og lekte eller dro hardt i båndet, da begynte hun å løpe på tre ben. Ellers virket hun ikke plaget og hadde normal gange og ikke noe halting. Vi opererte det værste benet etter oppfordring fra 2 beinspesialister. Da var hun litt over ett år. Dessverre så synes jeg ikke hun ble så veldig bedre. Hun sluttet å hinke med benet, men jeg tror hun ikke greier å hinke selv om hun ville. Hun er veldig stiv i det opererte benet og hun bøyer det så vidt når hun går. Hun går som en pirat med trebein. Ellers begynte hun å hoppe opp i sofaen etter operasjon, det greide hun ikke før. Vi var hos fysioterapaut og hadde vanntrening og trente i lang tid etter operasjonen. På grunn av den dårlige erfaringen kvier jeg meg fra å operere det andre benet selv om alle vetrinærer jeg har snakket med sier at det burde jeg gjøre, og at hun kan få forkalkninger som kan gjøre amputasjon som eneste mulighet. Hun virker ikke veldig plaget og halter ikke på benet som ikke er operert men hun er stiv på det benet også. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Har forsikring som dekker operasjon og jeg vil kun det beste for hunden.    Når jeg kjenner på beinet hennes virker det som om det uopererte beinet har mindre muskler og er stivere enn det som er operert. Dette gjør at jeg nå tenker at jeg bør operere til tross for at hun ikke halter eller viser noen tydelige plager. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...