Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor driver du med utstilling?


Diffi

Recommended Posts

Ja, nå spør jeg helt av uvitenhet, så ikke bli fornærma om jeg er helt på jordet :(

Lurer litt på hvorfor folk flest driver med utstilling?

Er det først og fremst for de som tenker å bruke hunden sin i avl, har noen fått pålegg av oppdretter om å være på x antall utstillinger eller er utstilling rett og slett som en hundesport for mange? Eller er det helt andre gunner?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kjempemorro rett og slett. Har da litt konkurranseinstinkt og i tillegg har jeg mange gode venner jeg møter på slike arenaer. Og valpen jeg venter nå er den mest lovende i kullet - den får jeg nettopp fordi hun kommer til å bli stilt. Så vil tiden vise om hun er noe å avle på i tillegg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er en hobby, møter mange venner jeg har fått gjennom miljøet. Og såklart avlsmessig, både for å få resultater på egen hannhund - men også for å se hvordan eventuelle tisper han skal parre eller avkom han har blir bedømt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunnen til at jeg drar på utstillinger er fordi jeg syntes det er utrolig spennende. Det er veldig interessant og ikke minst lærerikt å høre hva en dommer mener om hunden din, og hvordan den er i forhold til andre hunder av samme rase. Du får jo også muligheten til å se andre hunder live, bli kjent med dem og eiere, og slik også bli bedre kjent med rasen og linjene. Du får også mer informasjon om spesifikke hunder om du ønsker det.

I tillegg er det jo en flott sosialsammenkomst, og enda jeg er ny i gamet kjenner jeg at jeg har blitt kjent med endel mennesker, og at jeg møter flere og flere. Man skaper seg rett og slett et nettverk.

Jeg har også stor interesse for handling, vet ikke helt hva det er, men noe ved å klare å presentere en hund best mulig. Klarer ikke helt å sette ord på det, men jeg koser meg ihvertfall i ringen, og ønsker å stille flest mulig hunder for å få mest mulig erfaring :(

Selvfølgelig syntes jeg også det er viktig med hensyn til avl, for å bedømme både foreldredyr, avkom, søsken og annen slekt. Men det er andre ting som er viktigere i avgjørelsen av en mulig kombinasjon, som gemytt, helse og egenskaper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hobby rett og slett. Begynte i begynnelsen av tenårene med det etter at jeg ble kjent med noen som hadde holdt på i noen år og ble raskt bitt av basillen og begynte da med egen hund og å reise land og strand i Norge, ble kjent med andre "hundeungdom" og reiste på kurs osv... Det ble til slutt en livstil når jeg flyttet inn til en oppdretter, og etterhvert til en annen oppdretter og jobbet med det 24/7. Lært mye av forskjellige mennesker, og vært veldig spennende!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er artig at så mange sier de gjør det som hobby/for moro!

De jeg har nevnt det for at jeg kunne tenkt meg å prøve utstilling på moro ser bare rart på meg og sier at utstilling er dritkjedelig og sært :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet om dette på hjemmesiden min, det er langt å klippe inn, så jeg lenker i stedet:

Hvorfor gå på utstilling med din hund?

De fleste av disse argumentene er også gyldige for meg personlig.

Det var interessant å lese!

Nå føler jeg meg nesten forpliktet til å ihvertfall prøve én gang!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har skrevet om dette på hjemmesiden min, det er langt å klippe inn, så jeg lenker i stedet:

Hvorfor gå på utstilling med din hund?

De fleste av disse argumentene er også gyldige for meg personlig.

Kan jeg få lov å linke til siden din i bloggen min? Skal snart lage et innlegg om utstilling (før Bø) litt rettet mot jaktfolket.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kan jeg få lov å linke til siden din i bloggen min? Skal snart lage et innlegg om utstilling (før Bø) litt rettet mot jaktfolket.

Selvfølgelig.

Om du ser på hjemmesiden min, står det også noen artikler om det praktiske ved utstilling - påmelding, velge klasse, hvordan stille hunden, etc. Om du trenger mer stoff :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvfølgelig.

Om du ser på hjemmesiden min, står det også noen artikler om det praktiske ved utstilling - påmelding, velge klasse, hvordan stille hunden, etc. Om du trenger mer stoff :rolleyes2:

Tusen takk, dette var artig lesning :( Nå lærer jeg jo masse selv også!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg forhandla om å få kjøpe Aiko, sa oppdretteren at hun helst ville at hun skulle komme til en eier som ville stille henne ut. Jeg og trollbolla hadde allerede valgt hverandre, vi, så da var det bare å begynne å stille da. :rolleyes2:

De første valpeshowene bare svima vi rundt, lekte og koste oss, og så begynte skjelettdefekten hennes å gjøre seg gjeldende, og da var det ikke så gøy å stille en hund som løp og spratt hjemme, og som bare humpa rundt og så ut som jeg banka henne så fort vi kom i ringen. Men da hadde jeg jo blitt kjent med de andre shibaeierne, heia på hundene deres og ikke minst blitt kjent mef andre utstillere, så da fortsatte vi å gå på utstillinger uten å stille. Når man har en rase som utgjør færre enn 500 individer i landet, blir det ekstra verdifullt å treffe andre. Nå har jeg en ny rød fare og vise fram, og fellesskapet med andre shibaeiere og ikke minst det nettverket jeg føler meg som en del av, gjør at jeg gleder meg til utstillingsåret 2011!

Jeg stiller hund fordi jeg synes jeg har verdens vakreste frøkner, og gjerne vil vise dem fram. I tillegg mener jeg at det å ha med hunden på utstilling gir dem god miljøtrening pga den unaturlige settinga en utstilling faktisk er, men også fordi hunden lærer å bli håndtert av fremmede, å fokusere på eier og ikke minst å kunne fokusere under press. Dessuten vurderes Imouto i avl, og da må hun jo vurderes. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg ikke husker feil så hadde vi det slik at oppdretter gjerne ville vi skulle stille ut en gang eller to, i tillegg til at jeg hadde håp om å nå langt i agility og min mor om å nå langt med henne i lydighet, så da trengte vi en sløyfe om vi ville oppnå titler :rolleyes2: Nå viste det seg at jeg likte veldig godt utsilling, og den dag i dag driver jeg med det av den grunn :( Det vil jeg fremdeles gjøre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg drar på utstilling mest for det sosiale, men også fordi jeg liker å konkurrere. I tillegg liker jeg sløyfer og titler :rolleyes2: Det er absolutt den konkurranseformen jeg tar minst seriøst, så vi bare koser oss og jeg får trent på å fjerne nerver og lære valpesaken å konsentrere seg selv om jeg kanskje oppfører meg litt rart.

Også er det jo litt deilig å bare kunne løpe litt rundt i en ring, og likevel få sløyfesaker :( Selv jeg som ikke kan stille hund har klart å samle noen. Så får vi se hvordan det fortsetter.. Lenge leve deltakerrosetten!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke vært på utstilling, bare en liten valpeutstilling på Steinkjer, så jeg aner ikke hvordan det foregår. Men jeg skal komme meg på utstilling en dag. Kanskje med egen hund en dag. Men mest for å se på hunder og kanskje bli kjent med no folk. Men det ser veldig interessant ut og det er sikkert kjempemorro å stille for så å vinne noe! :rolleyes2:

Bare tenkte på det at mange stiller for hobbyens skyld og ikke har noe avl inne i bildet. "Stjeler" ikke disse noe som kanskje kunne ha hjulpet de som avler på rasen? Hvis de vinner ovenfor noen som stille pga avl mener jeg. Eller blir det feil? Ikke for å tråkke på tær her altså, så ikke skyt meg! Det var bare en tanke jeg fikk.. :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare tenkte på det at mange stiller for hobbyens skyld og ikke har noe avl inne i bildet. "Stjeler" ikke disse noe som kanskje kunne ha hjulpet de som avler på rasen? Hvis de vinner ovenfor noen som stille pga avl mener jeg. Eller blir det feil? Ikke for å tråkke på tær her altså, så ikke skyt meg! Det var bare en tanke jeg fikk.. :(

En god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund, og en god avlshund er ikke nødvendigvis en toppvinner i utstillingsringen.

En avlshund blir ikke bedre avlshund av å gjøre det bra på utstilling heller, så om noen "stjeler" noe får det ingen praktisk betydning.

Den beste skal vinne fordi den er best den dagen, uavhengig av avl, tidligere bedrifter, hva som helst.

Utstilling skal være en sport for alle, og det er bare et sunnhetstegn for en rase om det er flere hunder som kan hevde seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En god utstillingshund er ikke nødvendigvis en god avlshund, og en god avlshund er ikke nødvendigvis en toppvinner i utstillingsringen.

En avlshund blir ikke bedre avlshund av å gjøre det bra på utstilling heller, så om noen "stjeler" noe får det ingen praktisk betydning.

Den beste skal vinne fordi den er best den dagen, uavhengig av avl, tidligere bedrifter, hva som helst.

Utstilling skal være en sport for alle, og det er bare et sunnhetstegn for en rase om det er flere hunder som kan hevde seg.

Ok. Så utstilling eller ikke har ikke noe å si for avlen i det hele tatt da? Fordi i avl så spiller jo gemyttet nesten mer enn utseende. Vel det varierer vel.. Mange oppdrettere samler jo på sløyfer omtrent.. :( Det ble liksom litt motsigende.. Sikkert jeg som ikke ser helt helheten her :rolleyes2:

At det er en sport for alle er jeg enig i :innocent: Det er fint at alle får en sjanse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For meg var det først slik at oppdretter ville at vi skulle stille, fordi hun skulle bruke Merlin i avl. Merlin elsket ringtrening og jeg fikk litt lyst til å fortsette med det. Jeg fant ut hvor vanskelig det er og hvor nervøs jeg blir. Det norske Shih tzu miljøet hjelper ikke akkurat på dette:-) Litt spenning må man jo ha:-)

Men siden freestyle har mye hyggeligere miljø og er morsommere for Lillan, som ikke liker ringtreningen slik Merlin gjorde, så stiller jeg nå kun fordi jeg har tenkt å ha kull en gang i fremtiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ok. Så utstilling eller ikke har ikke noe å si for avlen i det hele tatt da? Fordi i avl så spiller jo gemyttet nesten mer enn utseende. Vel det varierer vel.. Mange oppdrettere samler jo på sløyfer omtrent.. :P Det ble liksom litt motsigende.. Sikkert jeg som ikke ser helt helheten her :lol:

At det er en sport for alle er jeg enig i :P Det er fint at alle får en sjanse.

Jo, det er et avlsverktøy, men hovedsaklig for at oppdretterne skal få en pekepinn på at de avler frem rasetypiske hunder. For en oppdretter er det ønskelig at avkommet stilles ut for å få svar på dette - og da håper man jo selvsagt på at de får gode kritikker og resultater. Men en hund er ikke nødvendigvis en god avlshund selv om den får en lang tittelrekke - det er det tittelrekkene til avkommet som forteller noe om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...