Gå til innhold
Hundesonen.no

Når er det greit å ringe nødnummeret?


SoppenCamilla

Recommended Posts

Dette er noe jeg tenker ofte på, av uviss grunn. :lol: Jeg har aldri ringt noen av nødnummerene selv.

Brannvesenet er kanskje åpenbart, hvis det brenner, ta en telefon.

Ambulanse er litt mer i gråsonen, kanskje? Når ringer man de? Når man har brukket et bein? Når man føder og ikke visste at man var gravid? Når det fosser blod ut av alle kroppsåpninger?

Politiet er egentlig den jeg er mest nysgjerrig på. Når ringer man politiet? Inni mitt lille (men å, så innholdsrike) hode, så ringer man politiet hvis noen løper etter en med en øks. Eller hvis man blir ranet. Eller hvis man har vært i bilulykke. Men hvor alvorlig må det egentlig være før det er "greit" at man ringer?

Har du noen gang ringt ett av nødnummerene "unødvendig"?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler du at behovet er der så ringer du. Enkelt og greit.

De som sitter å tar slike tlf klarer "sile" tlf og evt gi deg råd.

Jeg ringte selv Politiet da jeg fikk oversvømmelse i kjelleren som kom fra naboleiligheten, som står tom, for å få råd om hva jeg kunne gjøre.

Og etter en kort forklaring så satt Politiet meg over til brannvesenet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sykehuset er skjeldent noe resultat i å ringe med mindre det er ulykker av noe slag, de gadd ikke komme å hente min kreftsyke far fordi vi ikke var autorisert personell. Han døde senere den dagen etter mamma skrek seg til at de henta han, det kunne jo hende de kunne hjulpet til eller holdt han lengre i live om de kom når vi ringte og ikke 5 timer etterpå. Det var bare min digresjon over hvorfor jeg hater 113 litt. Det er ganske ofte her i området de har latt vær å komme å hente folk som har dødd etterpå så når ting først skjer skjeller jeg de gjerne nå godt nok ut til at de kommer, nekter å gi meg. (de foreslo f.ex vi skulle få han inn i en bil når han knapt klarte å sitte oppreist og kjøre han dit selv om vi var så bekymra).

Sykebilen ringer jeg når folk holder på å dø, bilulykker, påkjørselser, skader ol. Og ja,når det fosser blod ut av deg.

Politiet har jeg ringt når leirstedet jeg og noen fler var ansvarlige for ble angrepet av en pøbel gjeng som vandaliserte, ringt de når ekle menn går rundt huset, når polakker går og kjenner på husdøra

brannvesenet ringer du når det brenner i hus,ting, og i f.ex ulmebrann i søppeldunk har jeg ringt for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En periode måtte jeg ringe politiet flere ganger pga sinnsyke naboer (som sloss og holdte et ****** leven 24 timer i døgnet)

... Da fikk jeg delte tilbakemeldinger, alt ettersom hvem som tok telefonen. Noen ble irriterte og sa at de ikke kunne rykke ut for alt og ingenting, mens andre tok meg alvorlig osv. Det endte med at den ene naboen ble hentet og bært ut av leiligheta over oss av 4 uniformerte politimenn... En i hver arm, og en i hver fot O_o Da hadde jeg vel ringt 6-7 ganger den siste uka eller så.

Er glad vi kom oss ut derifra noen dager etterpå... *puh*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vil si det er bedre å ringe èn gang for mye, så får heller de på sentralbordet da vurderingen :lol:

Jeg har ringt nødnummeret tre ganger. Første gangen da jeg så noen bryte seg inn i nabohuset, så det var jo liksom ikke noe vanskelig valg :D Andre gangen ringte jeg fordi en mann var blitt ranet og trengte hjelp, så syns liksom det var sin plass å ringe da også.

Forrige uke ringte jeg nødnummeret fordi en av byens "løse fugler" hadde segnet om på stortorget, hadde altfor lite klær på seg, og som knapt responderte når jeg snakket til ham. Følte liksom ikke at jeg kunne la stakkaren bare ligge der :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selv ringt ambulanse en gang. Det var når jeg jobba i en butikk på et kjøpesenter og mannen på nabobutikken falt om.

Også har jeg blitt ringt ambulanse til selv, jeg tryna over et hinder med hest og de kom å henta meg med sirener og greier. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Vepsen elsker meg men jeg elsker ikke den. Så ja jeg har ringt 113 noen ganger. Når jeg iekk hadde med meg medisin, når jeg ikke kom fram til legvakta og når legekontoret nærmest var sengt og legevakta ikke var åpen enda. 113 har vært veldig greie med meg. Det detter ut av meg det viktigste dem skal vite også dar vi det andre etterpå. Hat t.o.m kjørt med blålys

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ringt en gang på en narkoman som jeg tenkte det var best at fikk legehjelp i tilfelle overdose. Tror Oslosamfunnet er blitt så kynisk at de ikke brød seg nevneverdig, men det sa de ikke til meg da... De sa jeg bare kunne dra og at de skulle sende en bil. (og siden det var sent på natta og jeg var alene i mørket så gjorde jeg det.)

Også har jeg ringt 112 da vi fant en død mann i skogen. Da var det ihvertfall riktig å ringe, i tilfelle noe kriminelt.

Tror ikke du trenger å være redd for å ringe unødvendig, med mindre du går inn for å tulle...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som flere her sier, ring når man føler behovet, så får de sile samtalen og eventuelt henvise videre.

Har ringt ambulanse noen ganger. Folk som har fått etsende stoff på øyner/ansikt, en som fikk en bjelke i hodet og blodet fosset ut.

Politiet én gange. Noen hadde kjørt utfor en sen lørdagskveld, og var tydelig fulle samt ble aggressive når vi stoppet for å spørre om de trengte hjelp.

Brannvesenet har jeg måtte ringe en del ganger. Noen ganger for å prøve å stanse dem fra å rykke ut unødvendig (alarm som går direkte til brannstasjonen som hadde blitt utløst ved uhell). Én gang pga oversvømmelse på et lager.

Én gang fordi jeg satt fast i en heis og det var ca 35 grader ute. Ble reddet ut av hete brannmenn da, som lurte på om jeg trengte CPR :D

Og en gang kom jeg ut av dusjen og fant ut at badet var fylt med røyk. Jeg fant ikke noen åpenbar grunn til all røyken, og fikk ikke tak i de vanlige personene jeg ringer når ting er krise. Så ringte brannvesenet for å spørre om råd. De skulle sende en person for å se på det, og endte opp med å sende brannbil med blålys, og politibil med blålys. Naboene fikk noe å snakke om da :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ringer jeg politi og ambulanse ganske jamnlig egentlig. Det har vært alt fra døde folk, til mennesker med store hodeskader, trafikkulykker, døddrukne folk som er kort vei til å fryse i hjel, hente folk som ikke kan gjøre rede for seg, kriminelle handlinger, forsøk på gruppevoldtekt mm.

Noen ganger ringer jeg legevakta og rådfører meg med de om de anser det er vits å sende ambulanse. Ellers tar de som sitter der avgjørelsen om de trengs å sendes ambulanse. Eneste som er litt vanskelig å prate med, er brannvesenet synes jeg. De har jeg bare hatt bruk for noen få ganger, men de slår virkelig på stortromma med biler og det hele om man trenger litt hjelp for å avgjøre en situasjon. Jeg har forårsaket en full førstelinjeutrykning for ingenting en gang, bare for at jeg spurte om de kunne sende EN mann for å hjelpe meg i en situasjon. :lol:

Ang politi så har man telefonnummeret 02800 man kan bruke om det ikke er kjempekrise.

Men uansett er det bedre å ringe en gang for mye, enn en gang for lite. Det er en grunn til at vi har de nødnummerne, uten at man skal gå inn for å misbruke de. Er man usikker, så ring...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ringer jeg politi og ambulanse ganske jamnlig egentlig. Det har vært alt fra døde folk, til mennesker med store hodeskader, trafikkulykker, døddrukne folk som er kort vei til å fryse i hjel, hente folk som ikke kan gjøre rede for seg, kriminelle handlinger, forsøk på gruppevoldtekt mm..

I all verden :lol: Du må jo bo enda lenger ut på østkanten enn meg jo :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har også tenkt tanken på hvor ille det må være før jeg kan ringe. Men får jeg panikk for ett eller annet, burde jeg ringe :lol: Tror man skjønner det når man burde..

Ringte for første gang brann ifjor, da nabohuset var fylt med røyk og dame løp rundt og skrek. Her jeg bor har vi ingen adresse, så man må begynne å forklare veien. Og så tar det sååå lang tid før de kommer. Jeg håper jeg ikke får innbrudd eller lignende for politiet bruker jo en halvtime bare på å komme, og enda lengere tid utenom arbeidstid og i helgene. Heldigvis er folk snille her :D

Tror det kan være lurt å lagre nummeret til politikontoret eller det nummeret som var nevnt. Da jeg bodde i byen var det to hunder som ble bundet i et par flaggstenger på fortauet utenfor et hotell, mens eieren var på jobb hele dagen. De stod der og ula og bjeffa dagen lang. Skjedde mange dager, midt på sommeren, så da ringte jeg det :ikke-hast nummeret for å gi beskjed. Pga sommerstid, hadde de seff ikke kapasitet til å ta seg av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg gikk førstehjelpkurs for en stund siden sa instruktøren at folk flest har alt for mye respekt for nødnumrene. Folk er livredde for å ringe dem hvis det ikke er spørsmål om liv eller død. Han sa at man kunne ringe dit hvis man trengte hjelp og gode råd i en vanskelig situasjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Typen min ringte politiet da han hørte bråk fra leiligheten ved siden av. Hørtes ut som om noen slo og mishandlet en kvinne. Det var mye lyder og hørtes ut som om ting ble slengt i veggen. Gråt og hyling. Jeg hørte det til og med når jeg snakket med han på Skype..!

Så alt etter av hva du føler for. Hvis du har en dårlig følelse på noe så ville jeg ikke nølt med å ringe. De kan ikke komme å kjefte på deg hvis det ikke var noe alikevel liksom.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har ringte politiet to ganger. Første gang når eg fant en gutt drita full sovende i et busskur, men då ville ingen ta ansvar og eg måtte vente med han i en time mens eg prøvde å holde han varm. Verken de ambulanse eller taxi kom når de sa de skulle.

Andre gangen ringte var eg i byn og en gammel mann kom i bil og lurte på kor han var. Mye styr med han stakkars mannen. Endte opp med at eg ringte politet og de var kjempe glad for at eg ringte. Han var ikkje farlig på noen måte men bare veldig tullete.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ambulanse, Brann, Politiet. Er du i tvil - RING! Er du usikker - ja så forklar nettopp det, og hvordan du oppfatter nettopp den usikre situasjonen eller miljøet rundt deg! SOm nevnt tidligere - alt for mange har stor respekt for nødnumrene i dette landet,men er du i tvil - ring først og la heller hovedredningssentralen eller ditt lokale politikammer ta den beslutningen for deg om hvorvidt det er nødvendig å rykke ut. Vi skal ikke være "redde" for å ringe nødnumre.. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ringt politiet to ganger, begge gangene i forbindelse med løshunder. Den ene gangen var i Bergen, og da jeg lurte på hva jeg skulle gjøre med hunden eller om de hadde fått melding om en savnet hund, fikk jeg beskjed om å slippe den og la den finne veien hjem selv. Den andre gangen var her, og halv tolv selveste nyttårsaften. Jeg spurte politiet om hvem jeg skulle kontakte ang denne hunden, siden jeg da visste det ikke var deres oppgave. Fikk tips om Viking, som ikke har noe hittehund-opplegg her, og et hundepensjonat. Det ble hundepensjonatet som skulle ha ansvaret, men heldigvis hadde eier etterlyst hunden og de ble gjenforent før hundepensjonatet klarte å komme og hente den. Det var forresten en grei nyttårsaften sånn sett; både Tulla og Aynï hadde løpetid, og siden elghunden hadde begynt å synes at et helt samlet nabolag som skøyt opp raketter ble litt mye, tok jeg den inn, og dermed var jo alle smell glemt... :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig i at man ringer når man lurer på om man skal ringe. Det er bedre å ringe en gang for mye enn en gang for lite, tenker jeg. Så fremst man ikke tulleringer :lol:

Politivakta ringte jeg en gang da jeg kom over en ensom hund på tur. Den løp bjeffende rundt ved en sterkt traffikert vei og det kom ingen eier. Så da ringte jeg dem og spurte hva jeg skulle gjøre og om det var greit jeg tok den med hjem. Det ble de glad for at jeg ville og noen timer senere kom eieren og hentet den.

113 har jeg måtte ringe i forbindelse med noen ulykker, det har vært godt å ha dem på tråden for veiledning.

Synes forresten 113-applikasjonen til iPhone er fin, der kommer det opp hvor du ringer fra (lengde -og breddegrad -hva heter nå det?) når du ringer til dem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

02800-nummeret har jeg også ringt flere ganger, da bilen ble beskutt av paintball-gevær, de gangene jeg har funnet løse hunder/en hund som ble luftet på taket av et hus, og en gang jeg og ei annen møtte en mann som satt i en bil, og som var tydelig beruset. Men jeg har aldri ringt noen av de tresifrede nummerene. Skjønner jo nå at jeg ikke trenger å være så redd for å gjøre det, da! :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I all verden :lol: Du må jo bo enda lenger ut på østkanten enn meg jo :D

Føler for å "hjelpe" Nirm. Han er i ett yrke som gjør at han opplever slikt relativt ofte :D

What she said. Yrket mitt har litt bivirkninger av slik sort. Privat er det ikke ofte jeg har hatt bruk for nødnummer (jeg trur faktisk ikke jeg har ringt de privat noen gang...).

02800-nummeret har jeg også ringt flere ganger, da bilen ble beskutt av paintball-gevær, de gangene jeg har funnet løse hunder/en hund som ble luftet på taket av et hus, og en gang jeg og ei annen møtte en mann som satt i en bil, og som var tydelig beruset. Men jeg har aldri ringt noen av de tresifrede nummerene. Skjønner jo nå at jeg ikke trenger å være så redd for å gjøre det, da! :D

Så lenge du ikke går inn for å tulleringe, så kommer de ikke til å ta livet av deg om det viser seg å ikke være helt nødvendig å ringe. De er jo her for en grunn, og særlig 113 kan gi deg veldig god veiledning og støtte om ting skjer. Er du ved en bilulykke eksempel, så har du de på øret helt til ambulansen kommer til stedet, du får stadige oppdateringer om hvor langt unna den er, hva du skal gjøre etc.

Noen nevnte forresten at Oslosamfunnet har blitt veldig kyniske. Men greit å huske at selv om dere opplever den ene situasjonen med en narkis eksempel, så har de på sentralene kanskje fått inn utallige meldinger om liknende situasjoner samme natt. I tillegg til at ofte skjer det mye mer enn hva vi får inntrykk av gjennom media. Det foregår ofte veldig mye i Oslo i løpet av natta, og det er ikke alltid det er biler nok tilgjengelig for en hver sak, og de må prioritere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OT: Herregud, så skummelt! Hadde aldri våget å sette min fot der igjen jeg! :lol:

Går veldig mye på øde steder i skogen nær Oslo, så har tenkt på at det kunne skje før det skjedde - og man innbiller seg kanskje at det er verre enn det er?

Det var helt uproblematisk, og jeg har gått der alene også etter den episoden. Var bare en stakkars gammel mann som hadde det vondt og ikke orket mer, så la seg til å sove uten å ville våkne igjen.

Noen nevnte forresten at Oslosamfunnet har blitt veldig kyniske. Men greit å huske at selv om dere opplever den ene situasjonen med en narkis eksempel, så har de på sentralene kanskje fått inn utallige meldinger om liknende situasjoner samme natt. I tillegg til at ofte skjer det mye mer enn hva vi får inntrykk av gjennom media. Det foregår ofte veldig mye i Oslo i løpet av natta, og det er ikke alltid det er biler nok tilgjengelig for en hver sak, og de må prioritere.

Kynisk var kanskje ikke riktig ord, men mente det samme som deg - at det er for vanlig til at de (kan) bry seg. Men det er jo uansett trist og man må jo ringe / prøve å hjelpe uansett hva slags mennesketype det er. En jeg lekte med da jeg var liten endte opp slik, og selv om han var vanskelig å være mor til da det stod på som verst, så sitter det en knust familie igjen nå mange år etter.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...