Gå til innhold
Hundesonen.no

Kan menn ha Jentevenner?


Enits

Recommended Posts

Anette, det er forskjell på å gi kos/klem når man møtes, og det å ligge i mørtna i armkroken å se film! Å ha en arm over skuldra/om livet mens man snakker sammen i all offentlighet er også normalt for meg om mine venner, gutter som jenter. Jeg hadde verdensbestesupervenn (gutt) og vi så gjerne film sammen, vi overnattet ofte hos hverandre og greier, men vi lå ikke i armkroken til hverandre, og heller ikke i samme seng om vi ikke måtte. Men vi satt glatt i fanget til hverandre, hadde interne kommentarer og humor og var sammen omtrent konstant. Han hadde endel sjalu kjærester, tom jenter jeg kjente før ham, men det ble jentenes problem, ikke vårt. Og ja, han byttet kjæreste som vi andre bytter undertøy, så det var turbulente tider innimellom..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 72
  • Created
  • Siste svar

Anette, det er forskjell på å gi kos/klem når man møtes, og det å ligge i mørtna i armkroken å se film! Å ha en arm over skuldra/om livet mens man snakker sammen i all offentlighet er også normalt for meg om mine venner, gutter som jenter. Jeg hadde verdensbestesupervenn (gutt) og vi så gjerne film sammen, vi overnattet ofte hos hverandre og greier, men vi lå ikke i armkroken til hverandre, og heller ikke i samme seng om vi ikke måtte. Men vi satt glatt i fanget til hverandre, hadde interne kommentarer og humor og var sammen omtrent konstant. Han hadde endel sjalu kjærester, tom jenter jeg kjente før ham, men det ble jentenes problem, ikke vårt. Og ja, han byttet kjæreste som vi andre bytter undertøy, så det var turbulente tider innimellom..

Jeg ser forskjellen ja men jeg har fortsatt sett på film med guttevenner i sofaen i armkroken uten at det var noe mellom oss, men det var ikke mørkt og sånt da :D har jo delt(sovet sammen) seng med venner også.

Nå viser jeg Enits bilder av gjengen og hun ler av oss :D

Glad jeg har den gjengen som er så kosette og er sånn jeg :lol: og jeg gleder meg alt til neste treff/dataparty.

Jeg ble faktisk sittende å diskutere dette på skype med Thorstein nå og han er helt som meg (vi er jo fra samme gjeng) i polar er det normalt, og ingen bryr seg. Med andre er det andre grenser.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har noen gode guttevenner, vi snakker om litt av hvert og det er ingen intresse fra fra noen av sidene, derved er det veldig avslappende å være rundt de. Men jeg synes ikke det blir helt som jentevenner. Har en veldig god jentevenn, og der er alt helt naturlig og vi snakker om mer personlige ting og følelser osv, enn jeg gjør med kompisene.

Jeg tror gutt-jente kan være utrolige gode venner, men ikke bestevenn sånn som av samme kjønn. Jeg har en i klassen min, gutt. Han har samboer, er ingen flørter/player men flyter mer naturlig inn med jentene i på skolen. Så han er stort sett bare med jentevenner da, og det er overhode ikke noe flørting eller noe slikt bak :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er forskjellige ting om kjæresten til personen er der eller ikke.

Her stusser jeg litt da. Hvorfor er det forskjell? Min mening er at man kan gjøre ting som man gjør når kjæresten er til stede.

Ellers tror jeg muligens jeg skal holde kjeft :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her stusser jeg litt da. Hvorfor er det forskjell? Min mening er at man kan gjøre ting som man gjør når kjæresten er til stede.

Ellers tror jeg muligens jeg skal holde kjeft :lol:

om vi har bedt et par på besøk bytter vi liksom ikke plass var det jeg skulle frem til :D Men på TG og polarparty kan jeg fint sitte i armkroken til en god kamerat og se på scene showet om thorstein er over alle hauger, og ingen av oss har noe problem med det :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle har jo forskjellige grenser og syn på intimitet, hva som er forbeholdt kjærester osv. For meg er å ligge inntil hverandre eller å sitte i armkroken en kjæresteting, eller noe jeg gjør med en jeg er interessert i. Hadde absolutt ikke likt å se en annen dame i armkroken på kjæresten min!

Angående å sitte på fanget på fest, så tenker jeg også at det er forskjell på gutter og jenter. Som singel sitter jeg gjerne på alles fang, men i forhold så holder jeg meg unna guttefang. Altså, jeg har ikke intensjon om noe som helst annet enn å SITTE, men :D Og ja, jeg syns det er forskjell på gutt og jente i en sånn situasjon.

Føler meg plutselig veldig gammeldags og snerpete her :lol:

Jeg er nok minst like snerpete og gammeldags som deg da.

For jeg hadde definitivt ikke likt om gubben, som jeg har vært sammen med siden i 1988, hadde begynt å ha andre jenter i armkroken for å se på film.

Og jeg hadde nok steila om han begynte å chatte med kvinnfolk på nettet og bestemte seg for æ møte dem...alene...

Det hadde jeg syntes virka litt sært.

Tulleting i fylla som å sitte i armkrok / på fang osv, det betyr fint lite, sånt skjer da... :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fylla er aldri noen unnskyldning.

Og det med å sitte i armkroken til kameratene mine var noe jeg gjorde som 18-19-20-åring. Noe jeg tror er mer typisk for unge mennesker som finner ut av verden (uten at det trenger å være noe annet enn vennskapelig interesse for den personen). Å gi dem en god klem når vi møtes er derimot en selvfølge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Snerp her å!

Jeg har ikke problemer med venninner han hadde før meg og som han fortsatt prater med den dag i dag, men jeg sliter litt med venninner han har fått sånn i ettertid. Eller det er litt følelsen rundt de nye også for min del. Jeg kan akseptere enkelte, mens andre igjen får jeg en ekstremt dårlig følelse rundt. Jeg har lært at man skal stole på mavefølelsen sin :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fylla er aldri noen unnskyldning.

Og det med å sitte i armkroken til kameratene mine var noe jeg gjorde som 18-19-20-åring. Noe jeg tror er mer typisk for unge mennesker som finner ut av verden (uten at det trenger å være noe annet enn vennskapelig interesse for den personen). Å gi dem en god klem når vi møtes er derimot en selvfølge.

Enig. Før (ung.sk) var jeg i en vennegjeng (som nå er spredd over hele landet), som var veldig "fysisk". Vi kunne ligge i hverandres armkroker og se en film, ikke noe problem. Men nå er flere av oss i faste, langvarige forhold, og den tiden hvor vi satt og koste er forbi. En god klem deler vi enda, men ikke så mye mer. Vgs var også en sånn tid, og jeg hadde aller fleste guttevenner. Å ligge i en armkrok eller dele en seng med noen var helt vanlig, uten at det trengte å bety noe mer. Det var fint. :D Men nå er ting annerledes.

Jeg godtar at mannfolket har jentevenner, men hvis han skulle begynt å møte de alene sånn på egenhånd og på fast basis, ville jeg begynt å stusse. Jeg er ikke en spesielt sjalu type, men ser jeg bilder fra en fest han har vært på alene, hvor jenter sitter i fanget hans og klenger, kjenner jeg at det ikke er helt ok. Nå tror jeg ingen av oss ville vært utro, men jeg liker ikke at andre jenter "tar seg til rette". :D Så jo, jeg er snerpete og gammeldags jeg også. Jeg liker forresten ikke påfallende mye oppmerksomhet fra andre mannfolk heller (typisk på fest), og noen ganger føler jeg at de kan gå litt over grensen i forhold til hvor interesserte de er (uten at det blir noe fysisk, det bare "lyser" av dem), og da blir jeg snerpete og gammeldags igjen (dvs prøver å virke avvisende og uinteressert uten å være uhøflig), noe som noen visstnok finner "mystisk" og "spennende". :lol: Burde lære meg en ny teknikk tror jeg... :D

Men tillit i et forhold er i alle fall alfa og omega. Før jul var jeg en tur til Finland for å sjekke ut noen hunder, og eieren deres var en gutt på min alder. Mannfolket var ikke med, men det er klart at hadde han vært av den sjalu typen kunne han blitt mistenksom. Heldigvis kjenner vi hverandre så godt nå at sånt ikke er noe problem, men det høres jo unektelig litt merkelig ut (i alle fall for søsteren min som var med), at jeg skulle til Finland for å møte en gutt som jeg hadde funnet via internett.. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg godtar at mannfolket har jentevenner, men hvis han skulle begynt å møte de alene sånn på egenhånd og på fast basis, ville jeg begynt å stusse.

Men kan du møte guttevenner på fastbasis alene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men kan du møte guttevenner på fastbasis alene?

Okei, jeg må redigere meg litt. :D Jeg har møtt guttevenner på restaurant, men som oftest drar vi sammen på sånt dersom vi kan, selv om det er mine venner. Jeg kan fremdeles dra alene, dersom det skulle være aktuelt. Mannfolket har ingen jentevenner fra tidligere, så skulle han plutselig begynt å møte noen nå, ville jeg stusset for å være helt ærlig. Hadde han møtt noen han kjente fra før, ville det nok vært annerledes ja. :lol:

Men nå skal det sies at da vi bodde i byen dro han veldig ofte på fest uten meg, og hvem han møtte der aner jeg jo ikke.. Bildene fra studentfester med "Hore&Hallik-tema" var jo litt både òg kan man si, så jeg vil ikke påstå at jeg har noe som helst dårlig samvittighet for at jeg spiser alene sammen med en kompis, hvis det er noe sånt du prøver å insinuere? :D Tvert imot synes jeg det sier litt om hvor lite sjalu jeg er, når jeg tillater at typen får dra på slike fester alene. For min del kunne han også fått dra på gutteturer til syden hvis han ville, og han har jo vært på tilsvarende sydenturer med jobb, uten at jeg har vært med. Så ja, jeg ser på det som en selvfølge at jeg får "lov" å møte mine guttevenner alene.

Nå har tidene forandret seg litt, vi har blitt gamle og grå ( :D ), og "fester" foregår som oftest hjemme hos enten oss eller andre venner. Flere kommer i faste forhold og færre har behov for å ut på byen, det er jo egentlig bare kjedelig uansett. I tillegg har vi jo flyttet fra steder som har noe særlig uteliv, så sånn sett har det blitt færre alene-fester for mannfolket kan man si. Uten at jeg har hørt noen av oss klage på dèt. :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Okei, jeg må redigere meg litt. :D Jeg har møtt guttevenner på restaurant, men som oftest drar vi sammen på sånt dersom vi kan, selv om det er mine venner. Jeg kan fremdeles dra alene, dersom det skulle være aktuelt. Mannfolket har ingen jentevenner fra tidligere, så skulle han plutselig begynt å møte noen nå, ville jeg stusset for å være helt ærlig. Hadde han møtt noen han kjente fra før, ville det nok vært annerledes ja. :lol:

Men nå skal det sies at da vi bodde i byen dro han veldig ofte på fest uten meg, og hvem han møtte der aner jeg jo ikke.. Bildene fra studentfester med "Hore&Hallik-tema" var jo litt både òg kan man si, så jeg vil ikke påstå at jeg har noe som helst dårlig samvittighet for at jeg spiser alene sammen med en kompis, hvis det er noe sånt du prøver å insinuere? :D Tvert imot synes jeg det sier litt om hvor lite sjalu jeg er, når jeg tillater at typen får dra på slike fester alene. For min del kunne han også fått dra på gutteturer til syden hvis han ville, og han har jo vært på tilsvarende sydenturer med jobb, uten at jeg har vært med. Så ja, jeg ser på det som en selvfølge at jeg får "lov" å møte mine guttevenner alene.

Nå har tidene forandret seg litt, vi har blitt gamle og grå ( :D ), og "fester" foregår som oftest hjemme hos enten oss eller andre venner. Flere kommer i faste forhold og færre har behov for å ut på byen, det er jo egentlig bare kjedelig uansett. I tillegg har vi jo flyttet fra steder som har noe særlig uteliv, så sånn sett har det blitt færre alene-fester for mannfolket kan man si. Uten at jeg har hørt noen av oss klage på dèt. :D

Ikke ute etter å gi noen dårlig samvittighet nei. Men det virker tidvis som om det er større aksept for at jenter har guttevenner de møter alene, enn at gutter har jentevenner de møter alene. Selv om det ene ikke kan skje uten det andre (så sant man ikke bare har homofile guttevenner). Så for meg er det ekstremt dobbeltmoralsk å kreve å møte sine venner av motsatt kjønn, men nekte partneren å gjøre det samme.

Og hvorfor skal man ikke kunne gjøre nye bekjentskaper på tvers av kjønn bare fordi man er i et forhold? Venner kommer og går, og de færreste har man kontakt med hele livet. Man endrer interesser, og får nye venner på den måten eksempel. I tillegg til at par ikke nødvendigvis har bare de samme interessene. Dersom gubben er superinteressert i kunst og digger å gå på gallerier og en selv synes det er pyyyton. Hvorfor skal han ikke kunne gjøre det sammen med en jentevenn som liker det samme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke ute etter å gi noen dårlig samvittighet nei. Men det virker tidvis som om det er større aksept for at jenter har guttevenner de møter alene, enn at gutter har jentevenner de møter alene. Selv om det ene ikke kan skje uten det andre (så sant man ikke bare har homofile guttevenner). Så for meg er det ekstremt dobbeltmoralsk å kreve å møte sine venner av motsatt kjønn, men nekte partneren å gjøre det samme.

Og hvorfor skal man ikke kunne gjøre nye bekjentskaper på tvers av kjønn bare fordi man er i et forhold? Venner kommer og går, og de færreste har man kontakt med hele livet. Man endrer interesser, og får nye venner på den måten eksempel. I tillegg til at par ikke nødvendigvis har bare de samme interessene. Dersom gubben er superinteressert i kunst og digger å gå på gallerier og en selv synes det er pyyyton. Hvorfor skal han ikke kunne gjøre det sammen med en jentevenn som liker det samme?

For alle del, det skal kunne gå an. Men nå er det enklest for meg å sette meg inn i min situasjon, og den er som følger: jeg har alltid hatt masse guttevenner, flere enn jentevenner. Mannfolket har praktisk talt aldri hatt jentevenner utenom venners kjærester. Du ser vel du også at det ville oppleves litt merkelig om mannfolket da helt ut av det blå skulle få en jentevenn eller fire? Historien tatt i betraktning, ville det vært rarere enn om jeg skulle fått en ny guttevenn. Men ikke for det; mannfolket har i all hovedsak hatt kun jenter i kollokviegrupper, og han har hatt mye med de å gjøre på skolen og på studentfester. Det har vært helt greit, liksom.. Og de har gått ut og spist, vært på fest, og i det hele tatt tilbragt mye tid sammen - uten meg. Jeg har vel knapt møtt de tror jeg.

Hm, så hva skal jeg frem til? Jeg tror det har mye å si i hvilken setting disse ny vennene oppstår. Felles interesse, skole, osv er noe helt annet enn å begynne å henge med noen man treffer på en fest eller gjennom chatteside på nettet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Denne er jeg enig i.

Du vet jeg svarte faktisk Monica jeg da.

om vi har bedt et par på besøk bytter vi liksom ikke plass var det jeg skulle frem til :D Men på TG og polarparty kan jeg fint sitte i armkroken til en god kamerat og se på scene showet om thorstein er over alle hauger, og ingen av oss har noe problem med det :D

Jeg tok faktisk diskusjonen med en del datavenner igår og alle bare ja men det er jo helt normalt :D men nå er vi alle i 20 årene++-. Jeg sitter jo ikke i armkroken til BG om dama hans ER der og ser på filmen med oss, det blir jo bare helt rart :lol:

Heldigvis ser jeg det er flere som "er enig" med at de selv sa det var sånn på den alderen.

Men jeg skjønner og respekterer at for noen er akkurat å sitte i en kamerats armkrok og se på film er tabu.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de jeg har sett på som kompiser, har vært interesserte i meg, eller at jeg har følt tiltrekkning til, og de ikke mot meg, så hele situasjonen blir litt ubekvem egentlig og det har ikke gått i lengden. Tror ikke jeg har møtt noen gutter som jeg har blitt veldig god venn med som 1. ikke har vært interessert i meg, 2 jeg ikke har vært interessert i dem. hehe høres litt rart ut, men ofte kan det bli slik når man blir godt kjent og matcher bra.. Man får god kontakt og er på bølgelengde, så skal det godt gjøres å at en ikke blir sjarmert/føler interesse/tiltrekking. Møter man noen som overhodet ikke er typen for deg, og han føler det samme mot deg, og alikevel skal man fungere supert sammen, ja det tror jeg er sjeldent. (kan være hvis man har vært lenge venner, evnt vært kjærester fra før)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Huh? Og jeg quotet at jeg var enig i Monica i hennes utsagn? Hva har det med deg å gjøre?

det lurer faktisk jeg på skrev du,så jeg trodde du trengte et svar :lol:

men du kan ha endra det eller så må jeg ha sett veldig feil,for jeg så det som jeg skrev over først.

jeg er bare et menneske :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det lurer faktisk jeg på skrev du,så jeg trodde du trengte et svar :lol:

men du kan ha endra det eller så må jeg ha sett veldig feil,for jeg så det som jeg skrev over først.

jeg er bare et menneske :D

Nå skjønner jeg ingen ting, men jeg har ikke endret noe så du må ha sett veldig feil isåfall for jeg trengte ikke noe svar fra deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hm, så hva skal jeg frem til? Jeg tror det har mye å si i hvilken setting disse ny vennene oppstår. Felles interesse, skole, osv er noe helt annet enn å begynne å henge med noen man treffer på en fest eller gjennom chatteside på nettet.

Der ligger forskjellen hos meg også. Hvor man treffes. Det er forskjell å treffes på en side som omhandler interessen sin, eller en datingside.

Hadde en ny kjæreste nekta meg å treffe jentevenner på egenhånd, så hadde jeg blitt ganske så venneløs. :D Jeg har mest jentevenner, og det blir en del festlige situasjoner av slikt. Som meget sjalu kompiser når man drar på hyttetur med 4 single jenter, eller drar på byen og andre menn kommer og kjefter på meg fordi jeg har lagt beslag på for mange jenter på egenhånd. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg sitter jo ikke i armkroken til BG om dama hans ER der og ser på filmen med oss, det blir jo bare helt rart :rolleyes2:

Men hvorfor gjør du det når hun IKKE er tilstedet da, hvis du ikke gjør det når hun er tilstede? Er det fordi hun ville blitt sur hvis hun så deg i armkroken hans? Er det bare fordi hun ikke kan se dere eller vet at dere gjør det? Er det greit for henne liksom, når dere to er alene å kikker film eller noe?

Jeg ser på meg og kjæresten min som bestevenner i tillegg til å være kjærester.. :lol: Så jeg hadde blitt litt "skuffa" eller noe i den duren hvis han plutselig fikk seg en ny venninne og begynte å henge sammen med henne. Jeg hadde følt at jeg ikke var tilstrekkelig nok jeg.. :) Er jeg ikke bra nok, eller begynner han å få lyst på andre ting enn det jeg kan tilby..? Høres ut som om jeg har utroolig dårlig selvtillitt nå :P Men jeg hadde vært redd for at han kunne funnet seg noe bedre enn meg jeg.. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange av de jeg har sett på som kompiser, har vært interesserte i meg, eller at jeg har følt tiltrekkning til, og de ikke mot meg, så hele situasjonen blir litt ubekvem egentlig og det har ikke gått i lengden. Tror ikke jeg har møtt noen gutter som jeg har blitt veldig god venn med som 1. ikke har vært interessert i meg, 2 jeg ikke har vært interessert i dem. hehe høres litt rart ut, men ofte kan det bli slik når man blir godt kjent og matcher bra.. Man får god kontakt og er på bølgelengde, så skal det godt gjøres å at en ikke blir sjarmert/føler interesse/tiltrekking. Møter man noen som overhodet ikke er typen for deg, og han føler det samme mot deg, og alikevel skal man fungere supert sammen, ja det tror jeg er sjeldent. (kan være hvis man har vært lenge venner, evnt vært kjærester fra før)

Samme her. Kommer bare på en eneste gutt jeg ser på som kompis den dag idag.. Selv han var det noe krøll med da vi var unge og fulle av hormoner. Jeg var forelsket i han på barneskolen, og han var forelsket i meg store deler av ungdomsskolen. :rolleyes2:

ALLE andre kompiser har det vært noe "mer" bak, enten fra han eller fra min side ...

Ellers signerer jeg IW. Jeg hadde sett rødt om jeg hadde funnet et kvinnemenneske i armkroke til samboeren. Muligens hadde jeg kastet opp også :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Hmm, nå var jeg på fest i helgen, da dansa jeg med alle gubbene omtrent, fordi min ikke danser. Jeg regner ikke med at damene ble sjalu for det. Derimot så var det en bekjent som ved flere anledninger grafset på meg, men ikke når kona hans eller gubben min var i nærheten, så siste gangen jeg passerte han når vi skulle gå hjem, så sa jeg høyt og tydelig;" jasså *** var ikke rumpa mi stram nok å tafse på nå da?" Da skal jeg si det var en som ble flau.. Gubben min bare flira.

Glad vi ikke er spes sjalu, men jeg er enig med MArgrete, enkelte tolererer man mer fra og andre mindre. Vi har en kamerat jeg kunne ha sittet på fanget til en hel kveld uten at gubben hadde heva et øyenbryn, mens andre er det greit å la være, mest fordi man ikke orker alt tjatet rundt, ikke nødvendigvis partnerens reaksjon.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Han er en omplasseringshund som jeg tok over for en måned siden. Har tidligere bodd hos oppdretter på landet - hvor han har løpt i timesvis rundt i fjellene og på heiene. Det er ikke det fysiske det står på. Problemet nå er at jeg ikke får gitt han det han egentlig trenger. Jeg er selv ute og løper mye - og skulle gjerne hatt ham med. Men med en gang jeg begynner å løpe begynner han å "krype" og legger seg nesten umiddelbart ned.  Det er som om han blir redd når min fart blir stor...Eller at frekvensen på skrittene mine blir høyere enn vanlig gange. Har prøvd både med sele og ha han løs.  Ingen forskjell.  Har også prøvd å sette han i hanefot med en annen hund for å skape tryggere ramme og kanskje mer motivasjon - men ingen forskjell. Må være eneste engelske setter i Norge som ikke liker å løpe.... 😆
    • Yoshi fylte 3 år den 31. august og har begynt å bli voksen selv i hode. Siden sist har vi: Deltatt i og vunnet endel blåbær, til og med 2 cuper. Også plassert seg i åpen hopp. Kommet igjennom mer enn en offisiel hopp bane, og faktisk kommet på en 3. plass. Konkurrert hos søta bror, de hadde vist merkelig slalåm så Yoshi skjønte ikke hvordan den skulle passeres 😆 Vært på japaner spesialen og fått exc og ck (mye bedre en den gule i fjor). Begynt surfetrening
    • Er det tatt røntgenbilder? Er dette et nytt problem, har det oppstått plutselig, eller gradvis? Hvor mye tur får han til daglig? Hvor langt/lenge går dere? Går dere på samme sted hver dag, eller ulike steder?  Bruker dere alltid sele?  Det er slett ingen selvfølge at det ikke er noe fysisk galt selv om veterinær ikke finner noe. Jeg ville vurdert å få en hundefysio til å undersøke grundig.  Ellers avhenger det veldig av svarene på spørsmålene over. Det kan ha med ubehagelige opplevelser å gjøre, det kan være utstyret du bruker, det kan være fysisk ubehag eller noe i området han reagerer på. 
    • 4 år gammel engelsk setter vil tidvis ikke gå på tur... Selv i svært sakte gå-tempo kan han finne på å sette seg ned midt i turløypa og setter frembeina i bakken demonstrativt. Hvis jeg kobler han løs og begynner å gå - dilter han til slutt etter på god avstand. Når han setter seg ned og jeg ber han komme, kommer han tuslende saaakte med bøyd hode. Så kan vi kanskje gå 100m i svært sakte tempo før det samme skjer igjen... Det pussige er at andre dager kan han ligge i selen og dra 2t på tur uten problemer. Akkurat som hodet er skrudd på den ene dagen, og ikke den andre. Han er undersøkt av veterinær og det er ikke noe galt fysiologisk. Så problemet sitter nok i toppetasjen... Noen som har vært borti noe liknende?
    • Wow, det er så flott å se at de får selvtillit av arbeidet. Gratulerer med debuten!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...