Gå til innhold
Hundesonen.no

Å finne balansen


Kitano

Recommended Posts

For å starte med poenget: Jeg er ute etter å vite hvordan dere lever et liv med hund ved siden av andre arbeidsoppgaver som skole, jobb, trening, sosialisering (med mennesker), ferie og kanskje også andre familiemedlemmer (inkludert flere hunder).

Da valpen kom i hus tok jeg likegjerne to måneder fri fra jobb. Jeg fant også ut at jeg droppet universitet totalt. Valpen var en god unnskyldning til å utelukke alt for en god stund. Så jeg sa opp jobben etter ferien. Så solgte jeg leiligheten og flyttet til slekt. Hadde jo valp og den kommer jo først. Som de ofte gjør.

Så nå sitter jeg her på natta og henger på sovende internettsider og lurer på hvordan mennesker med normale arbeidsoppgaver administrerer hundelivet. Hvordan tilsynelatende supermennesker klarer å ha en krevende jobb eller krevende studie - eller begge deler - samtidig som de trener og presterer med opp til flere hunder. Ta en viss moderator for eksempel.

For dagene og nettene der undertegnede kan vandre bekymringsløs i tomme gater med løshunden sin uten å tenke på morgendagens forpliktelser er snart omme. Så hva gjør jeg da?

Eller: Hva gjør du?

For jeg har en del år igjen med både studier og jobb foran meg, gjerne samtidig. Jeg har også ambisjoner med hunden, selv om jeg er supern00b og glad i å dedikere timesvis til lesing, yoga og noe godt i glasset. Den balansen der hadde vært kul å finne.

Har du balanse og overskudd, eller brenner du lyset i begge ender for å atter en gang kunne spikre opp en ny sløyfe på veggen samtidig som du avanserer i jobb/og eller studier, tar vare på familien og/eller venner, og prøver å puste ut mellom slagene?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja

Jeg jobber i turnus to helger i mnd, da er jeg stort sett på jobb hele helga og sover der, da har mamma Cosmo og snart hund nr to eller typen

Nå for tiden bor jeg hjemme og har det veldig enkelt.

Planen når jeg flytter til sommeren er at samboer eller mamma tar hundene de helgene jeg jobber og de dagene jeg jobber ekstra om jeg skal jobbe lenge.

Jeg er lite på ferie annet en diverse events (musikkfreak og er en del ute å reiser for å ha det morsomt).

Da kan f.eks opdretter av Cosmo passe han om ikke sambo (osm ikke deler samme interesse:P) eller mamma kan.

Jeg studerer via internett så er jo da hjemme og jobber når det trengs. Cosmo klarer seg fint alene noen timer omdagen om jeg skal treffe venner. Skal jeg på fest så drar jeg enten rett på byen etter å ha vors her hjemme, ellers så passer mamma eller sambo han.

Nå er det ikke sånn at Cosmo er på masse treninger da han trives best med skogtur og bare fjas, mens GDn skal trenes mer målrettet, men ser ikke problem med å få tiden til å strekke til med to pluss jobb pluss skole pluss fest pluss reise på festivaler/events =)

Noen ganger virker det håpløst, men syns det har gått helt supert hittil =)

Cosmo har lært seg at om jeg er syk/sliten/drittlei eller trenger pause så sover vi heele dagen omtreng og koser oss under dyna med litt snacks.

Så har vi dager hvor vi holder på hele dagen og det er helt greit.

Hunden må tilpasse seg akkurat som vi!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når jeg er aktiv og inne i en god periode på motivasjonsfronten og slikt går det mye tid på hund. Jeg har ca. 8-16 jobb og lufter hunden før jeg drar på jobb og når jeg kommer hjem, går jeg enten på tur eller drar på trening. Kommer hjem, spiser middag, henger litt på sonen og ser på TV.. deretter legger jeg meg.

Treninger er sånn ca. 1-3 ganger i uken.

I februar og mars skal jeg i tillegg gå på ringsekretærkurs en gang i uken. Da vil det trolig gå 2-4 dager i uken med på hunderelaterte aktiviteter. Nå møter jeg mine "venner" på treninger som regel, og ellers på utstillinger eller lignende hendelser i helgene som for eksempel hundetreff.

Vanlige venner treffer jeg rundt omkring og sånn, ihvertfall en gang i uken.

Det kan nevnes at jeg for tiden trener to hunder, både for å forberede meg til å ha to stykker, og fordi jeg syntes det er morro og lærerikt å trene Chico :aww:

Jeg vil nok kunne si at hund tar opp en enorm del av fritiden min, kanskje 3/4, om ikke mer. Men jeg kunne ikke tenke meg å forandre noe av det.

Til sommeren blir dog ting annerledes, men forhåpentligvis i en positiv retning, for da begynner jeg på skole igjen :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har du balanse og overskudd, eller brenner du lyset i begge ender for å atter en gang kunne spikre opp en ny sløyfe på veggen samtidig som du avanserer i jobb/og eller studier, tar vare på familien og/eller venner, og prøver å puste ut mellom slagene?

Det blir nok litt hva man gjør det til selv, selvsagt.

Siden jeg verken har barn eller annen familie å forplikte meg overfor, så styrer jeg tida mi helt selv. Jeg har en jobb der jeg stort sett drar hjemmefra litt over 6 - og jeg forsøker å komme meg hjem til rundt halv 4. I peroder blir det en del reising ifm møter rundt omkring her på Østlandet, da er hundene enten med meg, eller husvert/nabo lufter dem for meg i løpet av dagen.

På kveldstid er det alltid hundene som prioriteres, jeg har dermed valgt bort andre aktiviteter - her går det i hund og hundetrening (enten det bare er tur eller mer konkurranserettet trening). Sommerhalvåret blir det mer konkurransetrening, mens vinteren prioriteres til fysisk fostring av både meg og hunder :lol:. Jeg kjenner liksom ikke noe behov for mer, men jeg er vel også over den alderen der man løper på byen for å feste og ture også *ler*.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har akkurat begynt på "det normale voksne livet" etter fem år som student, og to av dem med hund. Erfaringene så langt er at det er snakk om prioriteringer, og rutine. Både jeg og samboer jobber fullt, og jeg har også ganske lang veg til jobb (bruker ca halvannen time på reising hver dag), derfor legger jeg det opp sånn at jeg er så tidlig som mulig på jobb hver dag (rundt 7, får ikke betalt for noe tidligere...), slik at jeg kan gå så tidlig som mulig (dvs. rundt 15.00), og da har lengst mulig kveld sammen med Linux. Samtidig er jeg også nøye på at jobb er jobb, og at jeg tar med så lite som mulig jobb hjem. Og det betyr ofte at jeg må jobbe i lunsjen, for å få til det OG å ikke komme for sent hjem. For jeg anser kvelden/ettermiddagen som viktigst for han, for om jeg drar en time senere på jobb, så betyr det ikke så mye for han, da vet han at han bare skal sove hele dagen uansett. Men en time ekstra på ettermiddagen kan bety mye. Også prøver vi som regel å få det til sånn at samboer drar noe senere enn meg på jobb (da han bare bruker ti min. til jobb) også kommer vi hjem ca. samtidig. Så blir ikke tiden alene så lang heller.

Også er det jo sånn som noen nevner over her, at når man lever sånn, da må man prioritere hunden. Det er stort sett bare i helgene jeg kan tillate meg å gjøre noe annet enn "hund" på kveldene (hvis ikke han kan være med da), for da har jeg vært sammen med han hele dagen. Trening av meg selv kommer i annen rekke, men nå skal jeg faktisk melde meg inn på et treningssenter, og da er planen å få til trening i helgene og at jeg og samboer har en dag hver i uka hvor vi trener, og den andre går tur med Linux. Så får vi se om det fungerer.

Når det gjelder kurs og sånt så HAR jo jeg samboer, men hunden er mitt ansvar, og det er helt klart, så jeg prøver å unngå for mye ansvar på han. Selv om han ikke syns det gjør noe å ta noe...

Det blir selvsagt litt stress noen ganger, og man ER jo sliten iblant og da er det ikke alltid festlig å komme hjem til en hund med energinivået på topp, men jeg er heldig som har en hund som helt fint takler noen slappe dager hvor det bare er rusleturer og koseaktiviteter, og det er bra. Da vet jeg at han ikke har det helt fælt hvis det blir noen sånne dager. Men JEG har like dårlig samvittighet allikevel;) Og ofte tenker jeg på hvordan de som har barn i tillegg takler hverdagen. For her kan jo Linux få all oppmerksomhet vi har å gi. Men får man barn, så er plutselig 50 prosent, kanskje mer, av den oppmerksomheten borte... Og hvor man da skal få tid til å gi hunden det den trenger, det er et mysterium for meg;) Selv om jeg har vokst opp i familie med tre barn og hund, noe som fungerte toppers:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, når Amiga kom i hus var året nesten omme, og det gjenstod en eksamen. Hun var med oss overalt og døgnet rundt, og etter eksamen flyttet vi ned til slekt. Der ble hun også med overalt og på alt. I august begynte jeg å jobbe igjen men heldigvis jobber mamma skift så de er skjeldent alene hele uka, kanskje et par timer i ny og ne. Har pleid å gått 1 gang i uka på lydighetskurs, også rundering og spor i helgene. Utover det i uka så er jeg borte en kveld, men resten har hun jo meg hjemme og vi driver med vårt.

Jeg er såpass heldig at mine venner(ikke hundevenner) er glad i hunder så når jeg drar til de er hun med meg, samme på fest. Tar med en seng og noen tyggeben, men hun ender mest med å gå fra fang til fang og storekose seg :lol:

Det blir spennende til høsten når vi flytter igjen og hun faktisk blir alene hele dagen fordi jeg studerer igjen. Men fritiden går mest til hund ja :aww:

For meg synes jeg livet er i balanse nå som jeg har hund igjen, de to årene uten synes jeg var pyton.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hundene er nå der de. Vi bruker vel opptil to timer daglig på tur eller aktivisering. Ellers underholder de hverandre litt, eller er ute i hagen.

Nå er jeg så "heldig" at jeg jobber i halv stilling (pga. sykdom, derfor anførselstegnene), så de er ikke veldig mye alene. Men uansett om jeg er hjemme eller ikke så går mesteparten av dagen til soving. Sommerstid er vi alle mer ute i hagen, og i helgene er det ofte litt lengre turer eller treninger.

En gang kommer jeg forhåpentligvis ut i full jobb igjen, og da blir hundene alene 8 timer daglig. Innimellom blir de nok med på jobb, men de sover jo stort sett uansett gjennom dagen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo akkurat begynt med dette hundelivet (5 uker har jeg hatt hund nå), men jeg sliter litt med én ting. Det er å gå på forelesninger når jeg har jobb samme dag, da har jeg ikke samvittighet. For jeg jobber 16-21 og har forelesning 10-14, dvs INGEN tid til hunden. Så jeg nedprioriterer forelesninger og jobber mye hjemme.

Ellers så virker det som jeg har MER harmoni i hverdagen min nå enn jeg hadde før jeg fikk hund. Endelig gjør jeg noe, ikke bare sitter hjemme og ser ut vinduet. Jeg tar henne med om jeg skal til venner, også på voers, men skal jeg på byn blir hun hjemme (dette har enda ikke vært et tema, for jeg var forberedt på alkoholfrie måneder når jeg fikk valp i hus). Jeg har en godt betalt deltidsjobb som gir meg en brukanes inntekt og jeg jobber bare 2 vakter i uken + annenhver lørdag.

Jeg merker også at jeg prioriterer hunden først, jeg kunne nok ikke klart en baby i tillegg, ikke før hun er "voksen" (hunden altså), men jeg tror ikke jeg vil klare det heller. Så babyplaner er ute av verden akkurat nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Før jeg ble syk hadde jeg full jobb, hest, hund, en liten datter og gubbe.

På et eller annet mirakuløst vis rakk jeg over alt, nå skjønner jeg ikke helt hvordan og lurer på om døgnet kanskje hadde flere timer på den tiden... :thumbs:

Da var det opp på morran, lufte hund, gjøre klar og levere ungen hos dagmamma, jobb fra 8.30 til 16.00, hjem, middag og stell av barn,samvær med gubbe og unge til leggetid for sistnevnte, komme seg på rideskolen og stelle med og trene hesten, hjem igjen og prøve å ha litt sosialt samvær med gubben og tur med hunden igjen.

For et pes!

Når jeg nå ser folk rundt meg med en sånn hverdag, som da i tilleg trener bruks feks og har superlydige hunder, da tenker jeg bare SUPERMENNESKER.

Nå er hverdagen min veldig annerledes med voksen datter, ingen hester og bare noen få timer jobb ukentlig.

Har dog 4 hunder hvorav 3 bor hjemme og siste er her på dagis.

Får ikke alltid gjort alt jeg tenkte å gjøre, så hvordan jeg rakk over alt før, og folk rundt meg gjør det samme, det er ganske uforståelig... :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har to voksne hunder og en valp akkurat nå. I tillegg har jeg 100% jobb, to barn og en mann. Jeg jobber fra 08.00-16.00, dermed går all fritid til familien/hundene. Jeg gjør faktisk ikke noe som ikke er hunderelatert om jeg ikke er hjemme :P Det kan skje en veldig sjelden gang at jeg finner på noe. Nå er det jo også blitt sånn at de vennene jeg har, de trener også hund. Så samvær med venner inkluderer pelsene :thumbs: Aktiviteter vi som familie gjør inkluderer også hundene, med mindre det er snakk om ett par timer for å gjøre noe annet mens pelsene er i bilen :P Ellers tar en av oss ungene og en av oss pelsene.

Med så lang arbeidsdag jeg har reiser jeg ikke fra hundene igjen på ettermiddagen, om jeg absolutt må/vil noe uten dem er min mann hjemme. Derfor blir det kanskje en eller to ganger i året jeg gjør noe uten hund :P

Her er også hundene med på jobben for det meste. Lunsjpausen går da til lufting av hunder. Ja, det blir mye hund... men jeg har valgt det helt selv og trives utrolig godt med å ha det sånn :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har faktisk lagt om hverdagen en god del etter jeg fikk hund,men så ventet jeg med å skaffe egne til jeg hadde mulighet til det også. Jeg både jobber med hund og holder på med dem på fritiden. Trives veldig godt! :rolleyes2:

Eneste jeg har dårlig samvittighet ovenfor er en venninne som ikke er så glad i hunder, og som ikke skjønner at jeg ikke kan bli med på alt hun foreslår til enhver tid.

Tidligere hadde jeg hest også, så nå føler jeg at jeg har god tid i forhold til da. Og det er en stor fordel at mannen er like glad i hundene som meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel snakk om prioritering tenker jeg, og hva man ønsker å bruke tiden til/hvor aktiv man vil være :rolleyes2: De aller fleste hunder i norges hjem lever jo bare som "vanlig familiehunder" der det ikke skjer så mye utenom turene osv.

Her så er hundene med oss overalt, og jeg har lagt veldig mye av mitt liv opp etter dem. Helger går til utstilling og kurs, og vi velger bort kvelder med venner som ikke har hund, mot kvelder med venner som aksepterer hund :whistle: Nå venter vi baby, men her så fortsetter vi tilværelsen på denne måten, bare med en til å ta hensyn til og som blir med på ting :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror det blir veldig hva man selv gjør det til. Jeg kunne aldri ha funnet på å slutte i studiet mitt pga hund, men jeg kunne heller aldri ha gitt opp en hund pga studiet, så man må bare tilpasse seg selv og heller slakke ned på annet. Jeg vet ikke helt hvordan jeg får ting til å gå opp i opp, men jeg prioriterer hvertfall alltid hund og studier foran alt. I neste rekke kommer venner og familie ("heldigvis" bor familien langt unna, så jeg føler ikke at jeg må besøke de flere ganger i uken :whistle: ).

Livet mitt har veldig lite rutiner, men jeg har blitt god på å kombinere hund og studier. Når jeg begynte på veterinærhøgskolen fikk jeg problemer med å kombinere like mye som jeg pleier, så jeg flyttet "ut i gokk". Selv om jeg har 1 og en halv time ekstra reisetid hver vei, så er det enklere å disponere tiden jeg har. Hver dag drar jeg inn til NVH og har forelesninger mens jeg leser både på trikken, mens jeg venter på bussterminalen og på bussturen som tar 1 time. Man får ganske mye gjort bare på den tiden. Når jeg kommer hjem hender det at jeg går rett ut på tur med hundene, rett ut på trening eller jeg bare leser noen timer til. En vanlig dag her på det nye stedet er jeg på skolen i 3-4 timer, er ute med hundene i ca 2 timer og leser pensum i 5-6 timer. Innimellom dette ser jeg på tv, spiser middag og sitter på facebook og sonen. En halvtime hver kveld leser jeg en bok som er noe annet enn pensum. I helger er jeg enten på kurs, stevner eller på fest. Ofte drar jeg på stevne f.eks lørdag og drar ut lørdag kveld - da er hundene godt slitne.

Jeg er et sosialt menneske, men får utløp for det når jeg er på skolen (har mange gode venner der), når jeg stikker innom noen i byen på vei hjem eller i helger (enten jeg drar ut med ikke-hundevenner eller drar på kurs/stevne med hundevenner). Ca en gang i uken prøver jeg også å dra på fellestrening så da blir det et par timer mindre lesing den dagen. Jeg har også fri hver onsdag så tenkte å søke deltidsjobb et sted hvor jeg kan ha med hund :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her i huset har jeg nok blitt nødt å nedprioritere hundene, ettersom jeg har over 2 timer tur/retur jobb om dagene. Og min kjære går samtidig som meg og er hjemme noen min før meg hver dag. Så hundene er mye alene synes jeg. Mellom 8,5 og 9 timer. Kjenner mye på den frustrasjonen jeg har med tanke på at jeg føler hundene fortjener så mye mer. Ikke noe god følelse.

Og i vinterhalvåret pleier det å være relativt lite aktivitet i hundemiljøet. Men en liten prioritering har jeg gjort for mine to firbeinte. Lumi får trene agility en gang i uken, samme får Ace (så lenge helsen hans er ok).

I helgene er vi stort sett med hundene. Drar aldri noen steder uten de.

Selve kabalen i ukedagene går delvis opp ved at min kjære har hovedansvar for hundene. Han turer de om morgenen, gir de mat og turer de i det han kommer hjem fra jobb. På kveldstid prøver vi alltid å få til en times tur sammen, eller treningen som vi begge er på. Så vi har vel gått oss i en rutine der. Det blir heldigvis bedre nå når det blir lysere og dagene lengre. Samtidig har jeg søkt meg jobb nærmere, så da blir det mer tid til hundene også. Og i tillegg skal jeg snart ut i mammapermisjon, så det tror jeg blir en flott tid for hårballene. :whistle: De får nok ikke så veldig mye mer hodetrim, men turer og leve familiehundlivet skal de nå få gjort :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortiden går jeg mitt tredje år på videregående skole hvor mandag, tirsdag og torsdag varer fra 08:00-15.30, onsdag 08:00-12:45 og fredag 08:00-13:40. I tillegg har jeg et godt stykke til skolen min som tar ca en time hver vei. Mandag, tirsdag og torsdag går så og si bare til hund etter skoletid. Selvfølgelig må jeg gjøre lekser i blant og mandagen tilbringes som oftest i stallen, men her tar jeg med hunden. Jeg kan av og til dra til venninner eller kjæresten disse dagene, men da må også hunden få lov til å være med. Tirsdag drar jeg også ofte på hundetrening på kvelden. Onsdag har gått til at hunden blir med til kjæresten, samme med fredagen og helgen. Noen få ganger jobber jeg på kvelden i helgene. Da er hunden enten hjemme hos kjæresten eller hjemme her med resten av familien.

Jeg drar jo av og til på andre aktiviteter med venner som konserter, shopping, kino, fest og slikt. Da har jeg tatt meg av hunden tidligere på dagen, og jeg kommer hjem til henne etterpå. Jeg har også mange hundevenner, så hun blir gledelig med meg mange plasser.

Ellers så går helgene til utstilling, konkurranser, kurs og andre hunderelaterte ting.

For tiden kjenner jeg at ting blir litt vanskelig ettersom at kjæresten ikke er så fornøyd med å ha hunden hos seg. Da blir det vanskelig å finne dager vi kan være i lag.

Jeg liker å tilbringe tiden min med hund og andre som har hund, og dermed har jeg ikke noe problem med at hverdagen er slik. Jeg skulle gjerne ønske jeg kunne jobbe mer og tjene mer penger, men det blir ofte vanskelig når man har hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Jeg drar opp denne igjen, fordi jeg har hatt lyst til å svare, men ikke rukket (akkurat).

Hvis jeg skal være helt ærlig, så har jeg vært j****g sliten om dagen. Konstrasten mellom dagens situasjon og hvordan livet var da jeg fikk Aiko, er enorm. Aiko var ekstremt planlagt. Jeg var nettopp ferdig med feltarbeid og skulle skrive på oppgaven min i 1 år. Jeg jobba deltid på Blindern og kunne ta henne med meg. De første 9 mnd av livet hennes var vi sammen omtrent døgnet rundt, og alt var fint og flott. Den høsten (2009) hadde vært ekstremt tung hadde det ikke vært for henne. Situasjonen gjorde også at jeg ikke fikk levert oppgaven min til forventa tid, og så måtte jeg begynne å jobbe.

Så fikk Aiko endelig påvist hva det var som gjorde henne annerledes motorisk, og det var da oppdretter tilbøy meg ny valp. Jeg hadde da begynt i ny jobb, og fikk beskjed om at jeg kunne ta med Imouto. Hurra, tenkte jeg. Og til tross for at daværende sambis ikke ville at jeg skulle få en til, overså jeg innsigelsene hans, fordi han aldri har hjulpet til uansett, og forholdet vårt var langt på overtid. Og så kom lille knertmonster, og jeg måtte begynne å stå opp noe med 06 hver dag, og lufte Aiko og henne sammen, før jeg dro på jobb. Vel hjemme hasta jeg ut med Aiko og henne, og kom inn igjen etter et par timer, prøvde å spise litt, prøvde å ikke irritere meg over sambisen og kjente på følelsen av å ikke orke å skrive på oppgave. Når jula kom fikk jeg ikke lov til å ha med knertmonsteret lenger, og den dårlige samvittigheten satte inn.

Til nå har dagene fungert som følger: Jeg dusjer om kvelden, for å kunne være så lenge ute med dem om morrans om mulig. Så drar jeg på jobb. Kommer hjem til overlykkelig heiagjeng, vasker tiss, går ut på tur og trening. Kommer hjem. Irriterer meg over all møkk og rot og skriking fra dataen. Rydder, føler på irritasjonen over at jeg ikke kan være i fred på mitt eget rom. I helgene drar jeg vekk på utstilling, kurs, eller aktiviterer med venner. Jentene er alltid med. Om vi ikke drar vekk, er vi i skauen i timesvis. Jeg føler aldri at jeg får gjort nok med dem. Masteroppgaven råtner vekk.

Men nå har jeg en ny vind i livet, som heter ensamboende! :P Så nå våkner jeg om morran av at begge jentene ligger i senga mi, for nå er det plass. :) Når de skjønner at jeg er våken, kommer begge og legger seg oppå meg, og vi koser og susser litt, før jeg går på badet og straks etterpå ut på tur. Så lager jeg mat, og hundene har fri tilgang på hele rommet nå som ikke dritt-dataen må skånes med gitter over halve gulvet. Jeg går på jobb og gleder meg til å komme hjem. Vel hjemme er det igjen lykkelig heiagjeng som venter meg, og vi går ut og koser oss sammen. Tilbake i huset er det reint, ryddig og varmt, og vi spiser mat sammen, koser, snakker om dagen (jentene er veldig meddelsomme), før jeg setter meg foran dataen kun akkopagnert av lyden fra Aiko som vasker Imouto. Jeg skriver på oppgaven min i et par timer, før vi går siste turen. Så legger vi oss alle tre, og sånn går no dagan. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt OT: men jeg er så glad på dine vegne Sandyeyecandy, det høres ut som du har fått ett nytt og bedre liv! :)

Takk takk! :P Det har ikke vært slitsomt pga bikkjene, men pga alt rundt. Hadde jeg ikke hatt dem til tider hadde jeg nok blitt spik spenna gæren. Men nå kan jeg yte dem rettferd OG være blid samtidig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda mer OT: Jeg trodde oppgaven din var ferdig for lengst. Mener å huske jeg så deg på "scenen" (?) med Torkel i Bergen (?) der du pratet om den? Eller i hvert fall innholdet i den.

Neida, den leveres i mai. :) Og jeg blei aldri med til Bergen eller Trondheim, men en paneldebatt Torkel, Jan Svennevig (som forøvrig er kollega av meg nå, litt morsomt) og jeg deltok i blei filma. Kanskje det er den du har sett? Hvis ikke, så ligger den her. (VM i OT!)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*klippe dagsrutinger*

Hørtes jo på en måte som herlige dager, siden du har fantastiske hunder som fyller dagene! :) Selvom det sikkert er slitsomt da!

Her er dagene opp om morgenen, morgenrunde på alt fra 5-30min men som regel 15min. Deretter jobb i 8 timer (jeg har heldigvis 5min reisevei). Når jeg er hjemme er det en rask tisserunde før jeg har litt innetid, og en lengre kveldstur med trening, på dager uten annet arrangement. Men som regel skjer det masse, jaktdressur, LP, freestyle er tre treninger jeg pleier å være på i uken. For tiden går jeg også ringsekretærkurs, men der har jeg med meg Tinka :)

I helgene dukker det alltid opp noe hunderelatert, utstilling, konkurranser, kurs osv. eller bare hundetreff.

Mitt liv er hund og atter hund, så balansen er mest hund, uansett hva!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

SandyEyedCandy - deilig å høre hvor fint du har fått det!

Her har hunder nok alltid gått foran.. pr idag har jeg 2 timer hver vei til og fra jobb. Men så er jeg så heldig å få jobbe hjemmeifra 2 dager i uka (det har jeg alltid hatt som krav til mine arbeidsgivere, lønna kan jeg fire på men ikke jobbe-hjemmeifra dagene.Men så er jeg så heldig å ha et yrke som ikke krever kronisk nærvær sammen med andre og som til en stor grad innebærer alene-jobbing). Og gubben min jobber hjemme 1 dag i uka - men det er 2 dager i uka hvor biskene er alene minst 10 timer (noen ganger mer - NSB og Kongsvinger-banen er ganske upålitelige greier..)

Dagene jeg skal på jobb står jeg opp 4:30, lufter lille Strider så går vi og dusjer. (ja - vi - Strider synes dusjen er dritkul og sjampo smaker deilig). Jeg gjør istand frokosten til begge hunder før jeg drar kl 05:25. Da står gubben opp og gir hundene frokost og går en liten tur med dem før han drar 6:25. De får hvert sitt margbein fyllt med v&h samt dentastix og Strider får sånn godbit-ball (Tomsingen får ikke det, han skjønner ikke noe av det stakkars og blir dypt fortvilt og ulykkelig for han skjønner det er godbiter inni der men har bare ikke peiling på å få dem ut).

Jeg er hjemme ca 16:30 til elleville bisker og da drar vi rett ut på tur ca 1 time. Så er det hjem å lage middag, gubben kommer hjem ca 18:30 og så slapper vi litt av så er det kveldsøkt ca kl 19-20 tiden (for Tomsingens del er det en liten tur for Strider involverer det alltid trening - han må ha det han for ikke å gå opp etter veggene) Noen ganger jobber jeg så en time eller 2 på kvelden (jeg er kun på jobb 7.5 timer pga jeg skal rekke tog og biskene skal ikke være alene mer enn 10 timer maks..)

Når en av oss har hjemmekontor så blir det litt annerledes. Da brukes lunsjpausen til bisker og man kan gå ut på tur kl 15..

Nå bor vi så avsides til så det blir ikke noe annet for hundene på hverdagene. I helgene forsøker vi alltid å finne på litt ekstra for at Strider (han er jo bare 7 mnd pr idag) skal få sett litt mer av verden enn bare skauen og vår lokale grend. Da er det gjerne "by-tur" (til Skarnes eller Årnes) eller noe annet. Men fytterakkern som vi elsker helgene!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...