Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?

[Anita F]

Sklir inn på et bananskall her. Mannen min traff på en på bybanen som hadde en gordon setter som han påstod at var 23 år. Var rolig og tålmodig, men ellers som andre hunder. Tror ikke den var spesielt grå i pelsen eller noe..

Er det vanlig at gordon settere blir så gamle? (er det mulig..?)

23 mnd kanskje??

Nei, jeg tviler på at den var 23 år, den gamleste hunden jeg har sett var vel nesten 17 år, og så ble min venninnes GS 16 år, samt at jeg så en 16 år gammel GS som ble avlivet i sommer.

[Vicek]

Joda, jeg vet at noen - både folk og hunder - blir grå før de regnes som gamle. Kjenner noen (en gutt) som ble grå som 16åring... Men jeg skjønner ikke helt hva det har med saken å gjøre. Og så skjønner jeg heller ikke hva bildet skal vise? Den hunden der er jo ikke grå; jeg ser fint lite grått på den jeg..?

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

Hun var ikke så veldig grå på det bildet. Vet mange reagerer på maskin og blir grå, men Fiona er grå der hun ikke er klippet med maskin og hun har veldig mye hår som er grå fra rot til spiss.

[MonicaT]

Gamlehunden min ( Golden R ) ble 13 år. Forventet levealder er 10-12 år. Merket det veldig en periode når han var rundt 8 år ( han mistet livsgnisten en liten stund ). Men så våknet han til igjen og det var kun det siste året han var merkbart "gammel". Traff ei som ikke trodde på meg da jeg sa at han var 11 år - hun trodde han var 2 år Han var hvit, så grå ble han aldri. Siste året slutten han å bade ( han elsket å bade ), siste mnd begynte han å se og høre dårlig, så jeg kunne ikke slippe han løs ( han gikk alltid løs 2-3 meter bak meg ). Og da valgte vi å avlive han. Han kunne kanskje levd litt tid, men da med såpass redusert livskvalitet at jeg lot han slippe.

Toya er 9,5 år og er de siste to årene blitt mer gammel i pels fargen, tror nok noe av det har sammenheng med steriliseringen også.

Jeg merker stor forskjell på henne denne høsten kontra i fjor. I fjort klarte hun å løpe om kapp med Amigo, mens i år har hun ikke sjans. I fjor jaktet hun stort og fint, i år var det mest smått og sakte med enklete bra slag.

Men hun er frisk og rask ellers, så hun er med på alt ( snørekjøring, jakt trening etc ). Jeg tar det bare i hennes tempo. Gjennomsnitts alder er 12-15 år tror jeg. Både moren og bestemoren hennes ble 14 år.

Ikke så mange andre jeg kjenner som har en snart 10 år gammel jakthund som er like sprek og frisk som Toya, så det synes jeg er positivt.

Et av de siste bildene av Rusken, tatt dagen før han sovnet inn

Toya januar 2006

Toya i sommer:

Hun har fått en veldig dårlig pels etter steriliseringen, samt at den er blitt mer brun. Før var hun flekkete, nå er hun nesten helt brun.

[Bell]

Tviler sterkt på at mannen snakket sant... Da ville nok guinness rekordbok skrevet om han Verdens eldste nålevende hund er visst 23 år (fant etter et kjapt søk på google - veit ikke om det stemmer per dags dato...)

Kanskje den var 23 hundeår?

Mannen min har sikkert hørt feil eller så var det hundeår ja

[Maria]

Jeg merker ikke noe på alderen til Chessea ift. hvordan hun oppfører seg. Men jeg ser at hun blir eldre! Hun begynner så smått å få mer klokskap i øynene, er litt gråere om barten og er mer behersket enn tidligere. Nå skal det sies at hun "bare" er 5,5 år gammel, men hun blir allikevel mer voksen.

Bestemoren til Chessea ble 12 år gammel. Hun ble blind (nesten) et par år før hun døde pga. PRA. Så det satte en demper på hva hun fikk til å gjøre. Men herre, så utrolig det var å se den hunden leke med de små, unge pøblene som ingen ting. Fine, gamle hunden.

Angående farge som blir grå. Det er jo ikke akkurat noen nyhet at noen raser har pels som blir grå. De fleste pudler blir mye fortere grå enn andre raser. På min rase varierer det skikkelig genetisk. Foreldre som blir tidlig grå får barn med den samme egenskapen, noen blir kjempegrå etter to år, andre er helt svarte hele livet (slik faren til min hund er). Chessea er relativt svart over hele ennå, men den grå fargen som kommer med alder er helt annerledes tenker jeg, da. Den er jo typisk forekommende på ørene, langs munnvikene og foran på snuten, ofte også på labbene. At pudler blir grå er liksom ikke helt det samme.

[Peers]

Edit: En annen ting er at noen hunder reagerer dårlig på maskinklipping, og pelsen blir rett og slett grå der den er klippet med maskin. Ser det tidvis med springere; de blir gjerne grå på ørene når de klippes med maskin. Går man over til å klippe med saks, får de tilbake fargen sin. Siden du har puddel kan jo det være relevant også tenker jeg.

OT: i mine øyne er det der en myte. Mulig at det stemmer, men jeg har hørt mange delte meninger om dette og i det siste har jeg snakket med flere og flere som mener at maskinklipping har null å si med tanke på "gråhet". Orry ble gråere på innsiden av ørene mens jeg klippet med saks (allerede fra 2-års alder), men jeg har ikke merket noen forskjell den ene eller andre veien etter at jeg begynte å klippe med maskin. Norma er maskinklippet på ører og hals fra hun var valp, og er brun fremdeles. Jeg tror dette med gråhet er mer avhengig av individ og arvelighet enn maskinen...

Tilbake til topic!

Orry er 8,5 år gammel nå. Han er jo ikke "gammel" helt ennå (springeren kan jo bli en del eldre enn det), men han er på vei til å bli en eldre herremann i hvert fall Han er fremdeles ganske sprek, fjollete og kan være med på det aller meste. Han løper, leker av og til (han er ikke spesielt leken med andre hunder, sånn har han vært de siste 5 årene), synes det er moro å trene og å finne på ting, han har startet LP i høst med mye fart og glede og er generelt i fin form. Han er dessverre litt stiv, mest sannsynlig på grunn av forkalkninger i hofter/rygg (han skal røntges om kort tid). Han har alltid vært stiv, men har blitt hakket verre det siste året (antakelig en kombinasjon av alder og en liten periode med overvekt).

Han har blitt en god del roligere det siste året, det kan skyldes alderen, eller en kombinasjon av alder og kastreringen i fjor sommer.

Utseendemessig er han fremdeles fin synes jeg. Han er fremdeles sterk og fin i kroppen, men har nok fått litt "slappere" mellomhender.

Fargemessig er han også ganske uforandret, han er bare litt gråere på haken

[Huldra]

Jeg merker ikke noe på alderen til Chessea ift. hvordan hun oppfører seg. Men jeg ser at hun blir eldre! Hun begynner så smått å få mer klokskap i øynene, er litt gråere om barten og er mer behersket enn tidligere. Nå skal det sies at hun "bare" er 5,5 år gammel, men hun blir allikevel mer voksen.

Bestemoren til Chessea ble 12 år gammel. Hun ble blind (nesten) et par år før hun døde pga. PRA. Så det satte en demper på hva hun fikk til å gjøre. Men herre, så utrolig det var å se den hunden leke med de små, unge pøblene som ingen ting. Fine, gamle hunden.

Angående farge som blir grå. Det er jo ikke akkurat noen nyhet at noen raser har pels som blir grå. De fleste pudler blir mye fortere grå enn andre raser. På min rase varierer det skikkelig genetisk. Foreldre som blir tidlig grå får barn med den samme egenskapen, noen blir kjempegrå etter to år, andre er helt svarte hele livet (slik faren til min hund er). Chessea er relativt svart over hele ennå, men den grå fargen som kommer med alder er helt annerledes tenker jeg, da. Den er jo typisk forekommende på ørene, langs munnvikene og foran på snuten, ofte også på labbene. At pudler blir grå er liksom ikke helt det samme.

Død av PRA? Nå må du forklare litt.

Jeg synes også at Tulla virker eldre enn før, selv om hun også bare er 5,5 år. Ikke gammel og døden nær akkurat, men det er et trekk jeg føler hun har fått i det siste. Mer voksen, ikke så ung og vilter liksom. Og så lurer jeg av og til på om hun begynner å bli grå. Og det gjør meg i grunnen veldig trist. Alt sammen. At de ikke varer evig.

OT: i mine øyne er det der en myte. Mulig at det stemmer, men jeg har hørt mange delte meninger om dette og i det siste har jeg snakket med flere og flere som mener at maskinklipping har null å si med tanke på "gråhet". Orry ble gråere på innsiden av ørene mens jeg klippet med saks (allerede fra 2-års alder), men jeg har ikke merket noen forskjell den ene eller andre veien etter at jeg begynte å klippe med maskin. Norma er maskinklippet på ører og hals fra hun var valp, og er brun fremdeles. Jeg tror dette med gråhet er mer avhengig av individ og arvelighet enn maskinen...

Tilbake til topic!

Orry er 8,5 år gammel nå. Han er jo ikke "gammel" helt ennå (springeren kan jo bli en del eldre enn det), men han er på vei til å bli en eldre herremann i hvert fall Han er fremdeles ganske sprek, fjollete og kan være med på det aller meste. Han løper, leker av og til (han er ikke spesielt leken med andre hunder, sånn har han vært de siste 5 årene), synes det er moro å trene og å finne på ting, han har startet LP i høst med mye fart og glede og er generelt i fin form. Han er dessverre litt stiv, mest sannsynlig på grunn av forkalkninger i hofter/rygg (han skal røntges om kort tid). Han har alltid vært stiv, men har blitt hakket verre det siste året (antakelig en kombinasjon av alder og en liten periode med overvekt).

Han har blitt en god del roligere det siste året, det kan skyldes alderen, eller en kombinasjon av alder og kastreringen i fjor sommer.

Utseendemessig er han fremdeles fin synes jeg. Han er fremdeles sterk og fin i kroppen, men har nok fått litt "slappere" mellomhender.

Fargemessig er han også ganske uforandret, han er bare litt gråere på haken

Jeg har hørt at forskjellige individ reagerer forskjellig på maskinklipp. Noen tåler det bra, og blir ikke grå, andre tåler det dårlig og blir grå. Jeg har selv sett en hund som ikke tålte maskin og ble grå, men han klippet de nå med saks og han var brun. Men ha vet vel jeg? Jeg har en som tydeligvis tåler det...

Orry så jo fin ut! Man ser jo at det er snakk om en voksen springer, men har så slett ikke gammel ut!

[Artemis]

Død av PRA? Nå må du forklare litt.

Jeg tolket det som om hunden ble blind av PRA noen aar foer den doede... Ikke at hunden ble blind og doede av PRA.

[Maria]

Jeg tolket det som om hunden ble blind av PRA noen aar foer den doede... Ikke at hunden ble blind og doede av PRA.

Korrekt tolket, det. Jeg ser den setningen var dårlig formulert. Hunden hadde optigen C, derav PRA i godt voksen alder. Men det var ikke PRA hunden døde av, den sovnet stille inn av seg selv, antakelig vis av alderdom.

[SusanneL]

Eldste hunden jeg noensinne har kjent var faktisk den aller første Coton De Tulear i Skandinavia - hun rakk akkurat å fylle 18 år før hun tydelig bestemte seg for at "nok er nok". Den hund jeg har hatt som ble eldst mener jeg rakk å fylle 14.

Men jeg synes det er vanskelig å fastsette akkurat når de ble gamle. Min Moby (blir 9 nå i januar) er jo ikke særlig annerledes nå enn for 5 år siden, synes jeg.. Om beardisene blir gråe i pelsen eller ikke synes heller ikke, da..

Moby oppfører seg likt han alltid har gjort, han.. Kaaaanskje blitt litt roligere og snorker høyere når han sover. Men nei, ikke den virkelige forskjellen på han ennå.

Beardiser blir sånn 11-12 år oftest. Noen få kanskje 15-16, men får man ha de til 12-års alderen får man være fornøyd...

Susanne

[Raksha]

Har kun hatt en hund som ble gammel, hun ble nesten 12,5 år - manglet et par uker på det. Hun begynte å bli gammel da hun passerte 11 år og måtte kjempe mot en kraftig infeksjon i en tå, som endte med amputasjon. Hun begynte sakte men sikkert å ikke være så interessert i tur, hun kunne takke nei til turer med mamma, og siste sommern jeg hadde med henne, rett før hun ble 12 år så hadde hun merkbart mindre fres i seg enn tidligere.

Forventet levelader på schnauzer er vel en 10-12 år? Litt usikker faktisk.

Rexie, rett før hun ble 12

Pga. fargen så var hun "grå" hele livet, men ble blassere i pelsen med alderen, og spesielt de to siste åra. Hadde nok også sammenheng med at hun ble barbert istede for nappet fra hun var 7 år.

Truls, blandingshunden til bror er grå i ansiktet allerede - han ble 3 i sommer. Men det er vel ikke uvanlig på mørke hunder.

[Huldra]

Korrekt tolket, det. Jeg ser den setningen var dårlig formulert. Hunden hadde optigen C, derav PRA i godt voksen alder. Men det var ikke PRA hunden døde av, den sovnet stille inn av seg selv, antakelig vis av alderdom.

Åja.

[Jeanettee]

Oliver har allerede begynt å bli grå ved snuten og han er jo snart 2 år gammel, kan hende det er rasen som er sånn.. hmm

[Mardina]

Dina ble 12 år og det er vel også vanlig for Airedalen. Jeg merket alderdomstegnene på Dina da hun var 10-11 år. Hun ville ikke gå så lange turer lenger, mindre leken og generelt litt uinteressert i alt. I tillegg mistenker jeg at hun fikk kreft igjen på sine siste uker. Hun mistet nemlig mye av apetitten(hun var alltid et matvrak, så det lignet ikke henne å være matlei) og gikk ned i vekt og mistet pels...

Men grå rundt snuten ble hun faktisk aldri... Hun var like vakker helt til den siste dagen/timen

[Gjest]

Eldste hunden jeg noensinne har kjent var faktisk den aller første Coton De Tulear i Skandinavia - hun rakk akkurat å fylle 18 år før hun tydelig bestemte seg for at "nok er nok". Den hund jeg har hatt som ble eldst mener jeg rakk å fylle 14.

Men jeg synes det er vanskelig å fastsette akkurat når de ble gamle. Min Moby (blir 9 nå i januar) er jo ikke særlig annerledes nå enn for 5 år siden, synes jeg.. Om beardisene blir gråe i pelsen eller ikke synes heller ikke, da..

Moby oppfører seg likt han alltid har gjort, han.. Kaaaanskje blitt litt roligere og snorker høyere når han sover. Men nei, ikke den virkelige forskjellen på han ennå.

Beardiser blir sånn 11-12 år oftest. Noen få kanskje 15-16, men får man ha de til 12-års alderen får man være fornøyd...

Susanne

Merket aldri at vår beardis ble gammel jeg, fikk fremdeles spørsmål om hun var valp og måtte svare, nei hun er 13 år Hoppet og spratt til det siste, tipper hun kunne blitt en av de 15 - 16 åringene om hun ikke hadde fått magedreining.

Merket at hun var stivere i ryggen de to siste årene, men ikke gammel liksom

Bernern merket vi det heller ikke så mye mer på enn gemyttet, det med å høre litt mer selektivt osv, for hun ble ikke noe særlig grå. Syk og gammel virket hun først etter en tannoperasjon som ikke gikk helt bra. Ordentlig syk ble hun først den aller siste tiden da nyrene sviktet..Hun ble også 13.

[Kristiin]

Zorba merkes ikke alderen på enda, eneste gangen var i fjor påske da han dro med opp og ned fjell i flere dager, da var han still og noe halt 1-2dager etterpå. Han er ikke blitt grå, men litt lysere/bless i pelsen. Han er fortsatt like sprekk å leken. Han blir straks 11 år. Engelsk Setter. Forventet levealder 12-15år?

Mike, døde for en del år siden nå. Ble 16 år. Engelsk Setter. Han begynte å blir gammel når han begynte å bli 12/13 år, da begynte alderen virkelig og synes. Dårligere syn, mindre aktiv, stive å vonde hofter. (men han hadde HD da..). Og han ble veldig lys i pelsen. Han var hvit med kraftige brune flekker, på slutten var han bare hvit med bare omriss av de brune flekkene..

[Linepip]

Pippin, 11 år (12 til sommeren), har vært en aktiv agilityhund hele sitt liv, og det var for rundt et års tid siden jeg begynte å merke at synet er noe dårligere.

Når jeg trente agility i "skumringen"/dårlig lys, satset hun helt annerledes på hoppene - langt i fra og hoppet mere opp og ned istedenfor å flate ut. I dagslys går det forsatt helt greit å trene, men nå har hun gått sitt siste offisielle agilitystevne (Dogs4All) og da blir det lite trening på henne framover. I tillegg er selvsagt kroppen "stivere", ikke fullt så smidig, men forutenom det er hun sprek til tusen - løper tulling etter ball, er med på lange fjellturer og viser aldri tretthetstegn. En annen ting er at hun fryser lettere, og det vil jeg tro har med alderen å gjøre?

Harriba, 8 år (9 til sommeren), er som hun alltid har vært. Merker ingenting på henne i forhold til tidligere år, både syn og hørsel er like bra (eller dårlig ) som før. Hun sliter med skjevt bekken, og når det er som kaldest ute merker jeg det (blir litt stivere i ganglaget). Dette har jo ikke noe med alder å gjøre da bekkenet har vært slik i noen år nå, men det vil jo ikke bedre seg med årene, vil jeg tro.

Ikke det at 8 år er en gammel alder, da, ei heller 11 når jeg tenker meg om

Jeg bruker BOT dekken ofte, i forbindelse med trening og hvis de ligger i bilen, både vinter og sommer. Det gjør jeg også på de to yngste, 5,5 år og 5 måneder.

[Nirm]

Hvilken hund ligger opp ned på treninga og vrikker og vrir seg og bare lager ablegøyer. Ikke de som er små i hvert fall, men han som blir 9 år oppfører seg jo verre en valper.

[Peers]

Orry så jo fin ut! Man ser jo at det er snakk om en voksen springer, men har så slett ikke gammel ut!

Takk for fine ord

I dag motbeviste han påstanden min om at han ikke er spesielt leken med andre hunder lenger; vi var på tur med en del andre hunder, og han inviterte til lek med både store og små. Jeg stod med hjertet i halsen og tenkte "hjelp, nå gjør han ting han ikke kan igjen", han pleier nemlig alltid å bli halt når han en veldig sjelden gang driver med sånne krumspring

[L8 L]

Vi har en gammel amstaff"tante" på 11 år (12til sommeren). Buffy ble kastrert ved ca 6år og jeg tror dette har økt livskvaliteten hennes stort! Før dette sleit hun veldig med mye innbilt og hormonelle forstyrrelser.

Hun har alltid vært veldig leken og barnslig, men nå er hun ikke barnslig like ofte som før.

Buffy går fortsatt på helt vanlig fôr (dvs ikke senior eller light) og har aldri vært overvektig i sitt liv tror jeg. Hun er fortsatt med på det meste av turer, men når det regner eller er veldig kaldt så borrer hun hodet ned i sofaen og da får hun slippe å være med. Når man er såpass gammel får man nemlig bestemme sånt selv Ellers er hun faktisk overraskende lite stiv(klarer fortsatt å hoppe inn i bilen selv bla) , men hun har fått glukosamin et par år nå. Det er fortsatt like stor og eksplosiv innsatsvilje når det kommer til å jage katter bort fra hagen vår

Hun hører veldig dårlig nå så hun får sjelden gå løs lenger.... Men synet og nesa er det ingenting i veien med

Hvitere har hun blitt i ansiktet,men det begynte først for noen år siden. Men det ligger på linjene at de blir seint hvite.

Jeg synes det begynner å skje ting med hunder når de passerer 10år.. Da blir de brått litt eldre og ting begynner å forfalle mer. Selvfølgelig individbetinget! Men stortsett så synes jeg dette stemmer bra.

Vi har jo en amstaff til, men hun er bare "frøken" ennå med sine 9 år Dessuten skal hun bli minst 35år så 9 er virkelig ingen alder...

Dessverre er forventet levealder på amstaff ganske lav, sjeldent man hører om eldre hunder.. De dør ofte tidlig pga skader og sykdom (det er jo en hel del av dette på rasen). Skal jeg tippe så ville jeg anslå at gjennomsnittlig levealder er7-9 år..

[Huldra]

Takk for fine ord

I dag motbeviste han påstanden min om at han ikke er spesielt leken med andre hunder lenger; vi var på tur med en del andre hunder, og han inviterte til lek med både store og små. Jeg stod med hjertet i halsen og tenkte "hjelp, nå gjør han ting han ikke kan igjen", han pleier nemlig alltid å bli halt når han en veldig sjelden gang driver med sånne krumspring

Hahaha - det var dagens! Synes jeg ser det for meg; en sjokkert Anette og en barnslig Orry!

[Landy]

"Blandingshunden Julius er kanskje Norges eldste hund.

Dersom det ikke skjer noe spesielt fyller Julius som er halvt yorkshire terrier og halvt dachs, 18 år den 25. april, 2010 skriver eier Arild Spaniland i en e-post.

Spaniland forteller at Julius ser og hører litt dårlig, men når han får sine daglig turer fra 2-7 km hopper og spretter han som en valp.

Den godt voksen hunden skal være en skikkelig sofagri, og er familiens minste barn - trass sin anselige alder."

Julius

Så vidt jeg vet er Julius still going strong! (Tilhører en i familien)

[giggi]

Sasha er ca 7år..minst. Hun er blitt litt grå rundt snuten, å hun tar seg mer til rette, hun hopper i senga uten lov, sniker til seg mat på bordet, det er sjelden, men alikevel er dette noe hun aldri gjorde før, verken når det var folk til stede eller ikke. Hun er også mer kresen på andre hunder, før ville hun leke med det meste, nå er det få som får den æren, hehe. Inne er hun roligere, men ute er hun like valpete som en 1åring

Har bestilt minst 15år på henne, så hun er jo ikke hallveis enda da

Men merker hun er mer "voksen"

[raia123]

Eldstemannen her i hus er 11 år, han er blanding mellom gordon setter og elghund, kroppsmessig ser han ut som en setter.. Er vel nå først det siste året jeg har merket på han at han begynner å bli gammel. Slank variant har han alltid vært så det er som det pleier, litt grå rundt snuta. Men ikke noe som syns så veldig. Det jeg har merka mest er at han har mista den tjukke underulla han alltid har hatt, noe som har resultert i bruk av dekken nå,siden han er så slank. Og at han vingler litt i bakbeina når han har sovet eller vært på veldig lang tur...Har nylig hatt helsesjekk på han, grå stær på begge øynene,men ikke noe jeg merker på han i det daglige. Mulig også litt redusert hørsel,men nå har han alltid vært tunghørt:-)..Ellers så er han den samme bedagelige koseklumpen,har alltid vært et rolig vesen å ha i hus. Blir gjerne med på de daglige turene, men skiturer velger jeg å ikke dra han med på lenger siden ho andre voksne har et mye større tempo enn han. Ellers så syns jeg igrunn Morgan eldes med stil jeg, og hvert år framover jeg får med han er for meg en bonus:-)

[Gjest]

Vi hadde en Shetland Sheepdog som vi desverre måtte avlive pga sykdom nå i høst. Hun va da ca 9.5 år.

Allis var dessverre litt overvektig og vi merket at hun var stiv og støl, men hun hadde alltid lyst til å være med på turer og var kjempe glad. Allis var glad i og sove sammen med oss, og hvis vi sov utpå noen morgener gjorde hun det mer en gjerne sammen med oss. Når vi sto opp på morgenen for å gå på skole/jobb lå hun ofte igjen i senga. Der var hun helt til vi kom tilbake fra skole/jobb.

Hun var glad i mat og matlysten forsvann ikke med alderen. Allis ble mer og mer gretten med alderen, så små barn og andre hunder hadde hun ikke sansen for Men i sommer når jeg fikk Ullrik ble hun som en helt ny hund. Litt sjalusi ble det, men det gikk raskt over og de ble bestevenner. Allis livnet til og lekte og hang med på Ullrik's energinivå. Men så i høst ble hun desverre syk

Savner deg, god klumpen