Gå til innhold
Hundesonen.no

Når merket du at hunden din begynte å bli gammel?


Huldra

Recommended Posts

Skrevet

"Blandingshunden Julius er kanskje Norges eldste hund.

Dersom det ikke skjer noe spesielt fyller Julius som er halvt yorkshire terrier og halvt dachs, 18 år den 25. april, 2010 skriver eier Arild Spaniland i en e-post.

Spaniland forteller at Julius ser og hører litt dårlig, men når han får sine daglig turer fra 2-7 km hopper og spretter han som en valp.

Den godt voksen hunden skal være en skikkelig sofagri, og er familiens minste barn - trass sin anselige alder."

Julius

Så vidt jeg vet er Julius still going strong! (Tilhører en i familien)

Jeg møtte en alaska husky i Karasjok som var 18år, om den fremdeles lever, så er den 19 nå :wub:

Ani, eldste dama vår er 11år, blir 12 i april. Vi som eier henne merker at hun er gammel, men andre tror hun er en unghund. Hun liker ikke lengre å gå ut i all slags vær, hun er litt stiv i bakben, hører litt dårlig, ser trolig litt dårlig. Hun er ikke veldig grå i fjeset, og når hun leker i vann så er hun som en 2åring! Henni på 7år er veldig grå, og kommer fra en kennel der hundene blir tidlig grå^

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Den forrige hunden vår, Tussi, var ganske sprek helt til like før hun fylte 13. Hun døde sommeren 2008, 14 år gammel. Forventet levealder for buhund er vel 13-15 år.

Vinterferien 2007 (en måned før hun fylte 13) klarte hun plutselig ikke å løpe etter meg på ski (og hun som alltid pleide å løpe så fort). Senere ble hun også litt stivere i kroppen og gikk mye langsommere på tur. En tur jeg bruker 25 minutt med Luna, brukte jeg tre kvarter-en time med Tussi da hun var gammel. Hun orket ikke å gå så mye, hvertfall ikke fort. Hun begynte også med en hvileløs vandring i huset. Men snill var og ble hun, og apetitten var også alltid som den hadde vært.

Døden kom brått, plutselig ble hun syk og to dager senere døde hun. Savner henne så fryktelig, gode, snille vennen min! :rolleyes2:

Vi gjorde aldri noe spesielt med henne, sånn som agility osv, men hun var med på nesten alt vi gjorde, dvs mye tur i skog og mark, mange båtturer og litt gåing i fjell. Og hun var alltid glad og snill, og tiden uten henne er tung.

PA160139.jpg

Skrevet

Til dere som har eller har hatt hunder med litt god alder; når begynte dere å merke at hunden deres begynte å bli gammel? Og hva la du merke til?

Vil gjerne vite hvor gammel hunden var, rase, og forventet levealder for rasen. Eventuelle tips - utover bra mosjon og god fôring - for å holde en hund "evig ung" tas også gjerne imot! :rolleyes2:

Dvergschnauzeren min ble 13,5 år. Og vi merket vel ikke at han var begynt å bli gammel før han var nærmere 13. Han var en skikkelig spreking, og vi ventet nesten hele livet hans på at han skulle bli voksen.

Da han nærmet seg 13 begynte han å bli stiv i ledd, foretrakk varme steder, tempoet sank og han klarte ikke lenger å gå så lange turer som før. Etter noen måneder oppdaget vi at han hadde kreft, og siste tiden gikk han på smertestillende. Tror det var kreften som gjorde at han hadde roet seg i utgangspunktet.

Søsteren hans ble 1 måned eldre enn hva han ble, og hun var sprek og valpete til det siste. Hun døde av hjertesvikt/infarkt, og viste veldig få tegn på alderdom før den tid.

Aner ikke hva forventet levealder for ds er. Og jeg har ingen gode tips å komme med. Bonzo, ds'en, fikk mye trim hele livet, men også en del godteri og matrester som ikke var så bra for hund. I tillegg ble han bitt av huggorm en gang som ung, noe som hadde påvirket leververdiene hans. Tror han levde lenge mot alle odds og at det rett og slett var genetisk :huh:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...