Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvis du mister mat..


Djervekvinnen

Recommended Posts

Skrevet

Spørs hvor han er i forhold til maten det...han bryr seg ikke om han er litt vekke og evt slapper av eller no. Er han rett ved siden av, har han lært seg å be om lov før han evt tar det..

-å be om lov = å se på meg med de støøørste bambiøynene...hehe.. :)

Skrevet
Jeg rekker ikke å oppfatte at jeg har mistet den jeg' date=' før den er borte.[/quote']

joiner på den...toya hiver seg ettern...

Skrevet

Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Skrevet
Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

dæven da hadde je fått sjokk...

flinke jenta...

Skrevet
Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Det var FLINK hund!

Skrevet

tror ikke han hadde merka det selv at jeg mista noe. har mistet noe rett foran nesa hans da, men jeg rakk å ta den før han vant å reagere. :)

Skrevet

Loke ligger som et tent lys på plassen sin når jeg spiser.Han får stort sett alltid matrester etter at jeg har spist og de får han bare når han ligger stille på plassen sin :) Så hva enn som skjer ved bordet så rikker han seg ikke...Om jeg så hadde mistet en hel steik så hadde ikke han kommet bort tror jeg..(tror jeg...)

Men hvis jeg spiser et sted han ikke har senga si så tigger han.(noe han egentlig gjør når han ligger i senga si og sikler også,bare på en annen måte :wink: )Og uten å ha testet det er jeg rimelig sikker på at brødskiva aldri hadde truffet gulvet hvis jeg mistet den :wink:

Guest Hyper_Bærta
Skrevet

Hvaaa? Hvilken mat bit?

Her hjemme så tar matstøvsugeren vår ALT før vi ser det.En gang tok han toasten min.. #-o Åsså kjefta jeg på han og heiv den..Gikk og kasta den..Etter fem minuttr så kom han ut fra kjøkkenet med en STOR skalk... [-X

Han stjeler som bare det.Mister vi noe-så er han tvert på plass...:)

Skrevet

Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

Skrevet
Buster ligger parat når vi spiser ( særlig når slipphendte meg spiser :oops: ) å så åler han seg bort å støvsuger vekk hver minste bit som har falt ned. Selv smuler har et kort liv på gulvet. Alt skal bort 8)

det og hørtes kjent ut... :)

Skrevet

i det jeg sier det, så ser jeg en hund som slikker seg rundt munnen jeg :)

hvis hu er langt unna, så klarer jeg å kontrollere henne, men er hu ved beina... da er det lettere sagt enn gjort...

Skrevet
Min hund rører den ikke. jeg tar den da opp og så evnt. gir den til ho. Eller ikke. Noen ganger ligger ho å stirrer intenst på godbiten og tenker: så nær så nær, men alikevel så fjern.... :D

Det rareste hun har gjort er da vi stekte vaffler en dag og vi mistet en vaffel bit på gulvet uten at vi merket det selv. Etter en stund kom Hera bort til oss med vaffelbiten i munnen og la biten på fanget. Er det mulig?? Gjør virkelig hunder sånn? Ble helt målløs! DET er jenta si det!!! :) hihi

Næ!?!?!? Helt utrolig :mrgreen: =D>

Her hadde den matibiten forsvunnet før den traff gulvet :wink:

Skrevet

Nja. Det spørs..

Det er jo ikke all mat Diego vil ha, og tenke seg til å spise noe fra gulvet.

Fysj. Hehe. Neida, men det virker som han mener det noen ganger.

Men denne teorien måtte jeg teste ut.

Jeg stakk inn på kjøkkenet, hentet en pølsebit, også gikk jeg tilbake med Diego i hælene for han fant ut at jeg hadde en pølsebit.

Satt å småspiste litt på den (iallefall tror han det) også "mistet" jeg den på gulvet, først gikk Diego bort til den, lukta litt på den, tenkte seg nøye om.

Så så han opp på meg, ingen reaksjon fra meg.

Da satt han seg ned og prøvde å se på meg med bambi øyne.

Enda ingen reaksjon, altså ingen vær så god fra meg..

Så begynte jeg å skrive dette innlegget, da la han seg ned, og nå prøver han å stirre i senk pølsebiten.

MEN, så gikk han å satt på plass ved siden av meg, så da måtte jeg bare si vær så god til han. :)

Så nå vet dere hvordan Diego reagerer. :D

Skrevet

LiLi er jo ikke så gammel, så hun er nok ikke ferdigtrent på det området. :) Men hvis jeg ser det, så ser hun bare på meg og håper at jeg skal si "værsågod", hvis jeg ikke ser det kan det være at hun spiser. :D

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Så fint at dere allerede har veileder og atferdsspesialist på laget, og at dere har testet både mer og mindre aktivitet. Det dere beskriver høres ut som en valp som ligger så høyt i grunnstress at han ikke klarer å regulere seg ned igjen. Da hjelper det sjelden med mer trening, for problemet er ikke mangel på aktivitet, men at nervesystemet aldri får landet. Det jeg ville prøvd: senk totalbelastningen kraftig i 10–14 dager. Korte, kjedelige turer, ingen søk, ingen kurs. Bytt aktiviteten mot ting som nedregulerer: tygging, slikkematter, snacks strødd i gresset. Og når han faktisk ligger rolig av seg selv, legg en godbit stille mellom labbene hans uten å si noe. Ro som blir belønnet, kommer oftere. At han blir «svart i øynene» og umulig å avlede tyder på at han er langt over terskel, og da lærer han ingenting. Nevn gjerne smerteutredning for veterinæren også, mage og ledd kan gi akkurat dette bildet. Jeg har skrevet mer om ro-trening her om dere vil ha en konkret plan: https://oslohundetrener.no/ro-trening-hund-slik-laerer-hunden-a-finne-ro-i-hverdagen/
    • Godt tenkt å forberede seg før katten kommer, det er da du har mest påvirkning på resultatet. Det viktigste er ikke utstyret, men introduksjonen. Planlegg at de to første ukene skjer bak grind eller lukket dør: la dem lukte på hverandre gjennom døra, bytt tepper mellom dem, og belønn hunden hver gang den er rolig i nærheten av kattelukt og kattelyder. Først når hunden kan se katten uten å låse seg fast, tar dere korte, rolige møter med hunden i bånd. Katten trenger alltid en fluktvei: høyder, hyller og minst ett rom hunden ikke har tilgang til. Kattedoen løser du enklest med en barnegrind hunden ikke kommer forbi, eller en hevet plassering katten lett når. Og følg med på hunden din underveis: stirring, stivhet og jaging betyr at dere har gått for fort frem, ikke at det er umulig. Gjør det kort og gøy, og gi det uker heller enn dager. De fleste hunder kan lære å leve fint med huskatten sin.
    • Gratulerer med valp på vei! I stedet for å anbefale en bestemt skole vil jeg gi deg spørsmålene jeg selv ville stilt før påmelding, for det varierer mer mellom instruktører enn mellom skoler. Spør konkret: Hvilke metoder bruker instruktøren, og brukes det noen form for korreksjon eller «konsekvens»? Du vil ha et tydelig ja til kun belønningsbasert trening, ikke et vagt «vi tilpasser oss hunden». Hvor mange valper er det per instruktør? Seks er mye bedre enn tolv. Og handler kurset om hverdagen (ro, håndtering, alenetrening, trygg sosialisering) eller mest om sitt og dekk? For en setter-valp er det første langt viktigere. Be gjerne om å få se på en kurstime før du melder deg på. En seriøs instruktør sier ja til det. Jeg jobber selv som hundetrener i Oslo, så jeg lar andre svare på de konkrete skolene, men jeg har skrevet om hva god sosialisering faktisk er, om du vil lese mer: https://oslohundetrener.no/hva-er-sosialisering-og-hvorfor-er-det-viktig-for-valpen/
    • Dette høres utrolig slitsomt ut, og jeg skjønner godt at dere er på bristepunktet. To ting ville jeg gjort først, før noe trening: en veterinærsjekk av valpen (urinveisinfeksjon er en klassiker bak plutselig tissing inne) og skikkelig rens av madrass og dyner. Vanlig spray fjerner ikke lukten for hundenesen, og så lenge det lukter toalett, forblir det et toalett. Så til bjeffingen. Akkurat nå har hundene lært at bjeffing åpner døra, så det er den vanen vi må snu, ikke hundene det er noe galt med. Men vi starter ikke om natta. Tren på dagtid: lukket dør i tre sekunder, åpne mens det er stille, belønn. Bygg langsomt opp. Gi dem samtidig en skikkelig god liggeplass utenfor soverommet som fylles med tyggeben og gode ting, så stedet får verdi i seg selv. Det er ikke noe quick fix her, men med en gradvis plan er det absolutt løsbart. Med tre hunder samtidig kan det være verdt å få en trener til å se på helheten hjemme hos dere.
    • Får bare prøve meg frem litt, skal kjøpe sånn for å se. Umulig å vite før man har prøvd 😉 Takk for nyttig info Molly.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...