Gå til innhold
Hundesonen.no

Når fammiliemedlem ikke liker hund


Djervekvinnen

Recommended Posts

I jula kommer min storesøster nordover for å være sammen med familien min. Hun har med mann og sin nye baby. Han er nesten 1 år på den tiden. Søsteren min er ikke glad i hunder, og er litt "nedlatende" mot dem. -Bare en hund- går det mye i. Jeg begynner å bli litt små bekymret for jula om jeg får feiret sammen med familien min pga hundene. Det jeg tror er at hun ikke vil ha hundene mine der sammen med oss pga babyen. Jeg bor et stykke unna så hvis jeg ikke tar de med må de ligge alene en hel dag, noe jeg ikke ser så lyst på for da vil jeg bare tenke på dem, stresse litt og føler jeg ikke kan være der så lenge. (hundene er jo ikke så glade i å være alene heller)

Søsteren min har ingen erfaring med hunder, og hun er jo selvsagt redd for babyen sin. det forstår jeg godt. Men hundene mine er jo ikke babyspisere heller, og hvis jeg får tatt de med, tilrettelegger jeg det så godt jeg kan med å ha bur , lufte de godt, og avsperre områdene i huset, selv om det er et lite hus.

Spørs om det er nok til å berolige henne, så derfor lurte jeg på om dere har noen gode argumenter for å ha hundene sammen med familien? :aww: feks at det ikke er vanlig at hunder biter babyer, babyer har godt av å være rundt dyr i tidlig stadie osv osv. Eller er det liten vits og jeg må belage meg på feiring alene? :blink: hehe. (satt litt på spissen) Hadde vært kjekt å hatt noen gode argumenter på lager til den tid. :console: Resten av familien har ingenting imot hunder, det er kun henne, tror hun er litt redd dem generellt (spesiellt nå som hun er mor).

Er det flere som har familie som er imot hundene deres? Isåfall hva gjør dere i slike familiesammenkomster? Hadde vært moro å hørt hvordan dere gjør det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ha de i bilen? (Sette inn en varmeovn, hvis det er kaldt)

Ha med bur, et eller annet sted innendørs? Med en god aktivitetsrunde på forhånd bør de godt takle det.

Sette de på kennel, evt. hos venner den kvelden?

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når venner eller andre er redde for hund eller er allergiske, er det lite man kan gjør for å forandre på det. Juleselskap er i hvert fall ikke tid og sted for å gjør folk tryggere på hund hvis de er redde. Å komme over redsel er en større affære, og vedkommende må virkelig ønske det selv. Irrasjonell skrekk er det vanskelig å finne gode argumenter mot. Ref. flyskrekk..

Man ordner seg som du har gjort, eller setter på kennel/hos bekjente som ikke skal ha familieselskap. Vær glad for at det blir respektert i din familie at hundene kan være i huset på de fornuftige premissene dine. Det bør du kunne forvente, at de stoler på at du har kontroll på hundene, og at unger respekterer grensene du setter opp. (når det gjelder større barn, da.) Men travelt kan det bli. Selv setter jeg gjerne hunden på kennel av den grunn. Hunder har gudskjelov aldri forstått det der med julenissen, mens det å få leke et døgn med andre hunder kan være riktig stas...

Allergi er det mer vanskelig å "ordne seg" i forholde til. Men da har de jo vanligvis problemer med selve hundeieren også? Og å desinfisere seg kjemisk før man går i juleselskap er utopisk for de fleste.

Har f.eks hørt om besteforeldre som ikke får være sammen med barnebarn fordi disse er allergiske, og som blir kritisert av foreldrene fordi de "velger" hunden framfor barnebarna. Skal de ta livet av hunden sin, liksom? Eller?....... slikt er virkelig vanskelig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sist julaften hadde min bror(1) og de litt samme type dilemma.. Eller her er hunden likt av hele familien, men konen til min andre bror(2) blir lett stresset pga datteren (min niese) er skeptisk til hunder, pga møte med en GAL hund for en stund siden.. Ble litt avansert skrevet men håper dere følger med..

Ville selfølgelig ikke at dette skulle ødelegge julekvelden, så de passet på å "slite" Frost ut godt før kvelden kom.. Selvom dette er veldig krevende da Frost er lykkelig *1000.. Men i allefall hadde hun i bånd til hun var roet seg ned og fikk etterhvert hilse forsiktig på min niese siden hun er litt skeptisk og redd.. Men med engang hun ble for voldsom eller de så min niese ikke klarte å slappe ordentlig av fjernet de Frost.. Satt hun i bilen litt med motor i gang så hun fikk varme (bilen sto innestengt så ingen hadde fått den ut der i fra og vi hadde oversikt heletiden).. Etterhvert utover kvelden klarte alle å slappe av og Frost tilpasset seg og forsto at hun ikke skulle være voldsom eller så mye rundt min niese så hun holdt seg litt unna..

Hunder er nok ganske god til å fange opp slike ting, sikkert flinkere enn hva vi mennesker er... Og alt kan fikse seg, jeg vil si hundene er en like stor del av familien som alle andre er..

Håper i allefall du finner ut av dette, kan jo stenge av slik at man fortsatt ser de og slikt.. :console:

Lykke til..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da Laika møtte min samboers niese var svigers og foreldrene til den lille sikkelig på høyspenn (egentlig med god grunn siden Laika på den tiden var veldig voldsom av seg) men Laika skjønte fort at hun var for liten til å bli herja med og når svigers og foreldre klarte å slappe av lekte den lille og Laika fint sammen.

Den lille var litt redd for den stoe voffen i starten men det gikk fort over, sist vi var på familietreff var de to uadskillelige, Laika passet godt på den lille, var kjempe forsiktig med henne og den lille syntes det var KJEMPEGØY å "gå tur" med hunden og dele lekene sine med henne (les, putte dem i munnen på Laika).

Vi var selvfølgelig alltid der og passet på når de var sammen.

Jeg vil tro at det vil gå fint hvis de bare får "bli kjent" med hundene og skjønne at de ikke vil gjøre babyen noe, JEG hadde ikke nølt med å ta med bikkja mi uansett hva de andre sier (ville selvfølgelig tatt ehnsyn til allergi, redsel for hund med mindre den var san at de fikk panikk bare de så en ville jeg tilrettelagt så hunden ikke kom bort til vedkommende med bånd feks.), blir det for mye oppstyr rundt det får bikkjen ligge på gangen/badet ect.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å ha med kompostgrinder til slike sammenkomster der jeg veit hunder er bare delvis velkommene, og så bruker de å få et hjørne for seg selv. Ingen vits å påtrenge folk hunder de ikke liker, men om de forventer at jeg skal være der mer enn et par timer, så får de tillate at hundene får et hjørne inne.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker å ha med kompostgrinder til slike sammenkomster der jeg veit hunder er bare delvis velkommene, og så bruker de å få et hjørne for seg selv. Ingen vits å påtrenge folk hunder de ikke liker, men om de forventer at jeg skal være der mer enn et par timer, så får de tillate at hundene får et hjørne inne.

Jepp, støttes fult og helt! De er kanskje våre små babyer, men vi må ta hensyn til andre som ikke helt skjønner greia. Så med en kompostgrind, ett par bein og selskap utenfor kompost grinden har alle det bra, inkludert de som ikke liker hund så godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar :) Ja jeg tenker litt sånn selv at når det er snakk om en hel dag, burde hundene får være med, men da litt i bakgrunnen. Hadde ikke tenkt å la dem herje rundt blandt folkene og styre, men bare det at de får være sammen med oss i samme hus og kan se oss. Søsteren min er ikke direkte redd hund, men mer usikker siden hun ikke er vant til hund og vet hvordan hun skal være rundt hund. Men redsel for babyen blant hund forstår jeg, jeg bare håper hun kan stole på meg. Hun kommer jo litt før juledagene så da kan man jo bruke dagen på å "tilvenne" henne litt :) hehe.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Jeg er muligens litt mer tolerant i forhold til å forlange at hele familien og alle jeg kjenner skal like hund, for jeg påtvinger ikke andre mine hunder. At jeg har valgt å ha hund skal ikke gå ut over mine foreldre, søsken og andre i min omgangskrets som ikke liker hund - da tar JEG hensyn.

Mine hunder er IKKE velkomne hos mine foreldre - rett nok har de passet en og annen hund for meg innimellom, men min mor synes det er helt pyton mens min far koser seg glugg ihjel. Min brors hund er der på feriepass flere uker hver sommer, og de koser seg med henne men hun er svært stille og rolig av seg og veldig lydig. Mine hunder er også lydige, men ikke fullt så rolige - det er mer action og de er mer av typen som vil være med der det skjer og sånt synes min mor er pes pga. parketten osv.

Jeg er ikke sur på mine foreldre av den grunn, jeg har full forståelse for at de ikke vil ha de inne - så i jula, i bursdager og andre sammenkomster så sitter mine hunder i bilen. De luftes godt før vi drar og så får de løpe litt i hagen til mamma og pappa og så slapper de av i bilen de timene jeg er sosial med mine foreldre.

Er det ekstremt kaldt så får de komme inn i gangen, men det er skjelden så ekstremt kaldt og ned mot -10 til -15 klarer de godt sålenge de har tørre tepper i burene og det er trekkfritt.

Forøvrig er det bare to steder jeg frekventerer sosialt at mine hunder får være med inn. Det ene stedet er de bare med inn når jeg skal være over - det andre stedet får de være med inn fordi de faktisk er ønsket. Utover det - uansett hvem jeg besøker så sitter mine hunder i bilen - og det spiller ingen rolle om jeg er hos hundefolk eller ikke. Jeg ser ikke noen grunn til å insistere på at mine hunder MÅ få være med inn fordi jeg skal på besøk.

Nei - hundene er IKKE barna mine, de er hunder. Jeg har aldri skjønt det der med at hundene MÅ være med inn til alle og jeg tror ikke jeg kommer til å skjønne det heller.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enig med siste taler. Familien min består av blanda drops - noen elsker hunder og andre jkan ikke fordra dem. (De sistnevnte er helst fam. til mine søskens ektefeller) Det er ikke så ofte jeg behøver å være i selskap mwd dem, men uansett: Jeg tar aldri hundene inn i huset til folk som ikke uttrykkelig sier at jeg skal.. Det har med høflighet og hensyn å gjøre, og dessuten gidder jeg ikke å sitte i fam.besøk og få høre hvor umoden jeg er, som driver med hunder fremdeles...Mine mange hundevenner tar heller iekke med sine hunder inn i mitt hjem uten at jeg ber dem .

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har famillie som er glad i hunder, men desverre blir veldig veldig allergisk pga sykdom.

Jeg har løst det ved at jeg har veldig stort bur til mine hunder og plass til på sette inn en varmeovn "fritt" bak buret. Når jeg kommer på besøk blir også deres bil jaget ut av garasjen og jeg får den plassen.

Ettersom det er snakk om rimelig heftig allergi så må jeg faktisk prøve blir "steril" for hundehår får jeg kommer inn. Så her brukes vaskerommet og jeg har med meg to sett med klær som jeg bruker hos dyrene. Og rene klær innafor vaskerommet igjen.

Det meste kan løses om bare viljen er der egentlig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Veldig enig med BP, men samtidig så MÅ faktisk folk akseptere at jeg har hunder også. Og hvis jeg ikke har hundepasser til dem, råd eller anledning til å betale for kennel - så må de faktisk få være med i BILEN.

Men nei - de må selvsagt verken herje fritt og villt inne hos folk eller engang være med inn. De kan stort sett alltids bli igjen i bilen. Og som sagt tidligere, hvis det er veldig kaldt kan man sikkert få låne litt strøm og sette inn en varmeovn til dem. SÅPASS kan sikkert vertskapet "sponse" for hundene (for å slippe å få de med inn)..

(Hvis man ikke har bil, skal overnatte eller bare bli der leeeenge er det jo kjekt å ha vent hundene til bur, så de kan roe seg ned en stille krok i huset/leiligheten - hvis det er okey for de som bor der.)

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I vår familie er det slik:

mamma&pappa, 2 hunder

meg, 2 hunder

søster (1), liker ikke hunder

bror, ok med hund men liker ikke sikling

yngste søster (2), 1 hund

Så når familien møtes er noen av hundene bundet, noen av hundene er i bur og de hundene som er i hjemmet sitt ligger på plassen(e) sin(e). Og så er vi med hunder ute regelmessig for tur/trening og/eller lek.

Litt kaotisk blir det jo men vi greier det og vi presser ikke hundene våre på de som ikke liker hund. Og spesielt min søster passer på å ikke være der hundene er, dvs hun tar hensyn til at hundene har sitt sted i huset..

Er jo så sjeldent hele familien er samlet sammen, så når vi først er det så tar alle hensyn :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I min familie er det jeg som har hund, de andre er hundefrie.

Mine søstre har begge barn, en har 2 barn, den andre har 3..

Min ene søster har en allergisk mann.

Dersom vi skal feire jul sammen (noe jeg er usikker på om jeg orker) får hundene bli stengt inne på et rom mens vi spiser, så får de være sammen oss etter maten.

Jeg drar ikke på besøk til folk som ikke aksepterer hund, enkelt og greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor heldigvis ikke langt unna familien så hundene kan være hjemme de timene vi har jul...

Men hvis jula blir min og ha hjemme, da blir det sånn at hundene er på gangen og de som er fisefine og ikke klarer hund får ganske enkelt holde blæra,eller tolerere at på gangen finnes det selskapssyke dyr,hihihi...

Mener at man bør respektere julefeiringen og at hvis folk vil ha den hundefri så bør de få lov til det,jeg orker ikke å ha mine hunder rundt ørene når vi har fullt av voksne og barn på ordinært besøk heller,da får de bare hilse kjappt og så blir de forvist til gangen,eller ut sånn at vi mennesker kan få ha tid for oss selv.

Jeg slapper ikke av de gangene jeg har hatt hunder med på besøk,fordi jeg føler at når jeg har hund med på besøk hos ikke hundevandte så er alt hundene gjør "feil" og jeg føler meg til bry med hundene og stresser mer enn normalt bare hundene er der.Selv om de ikke gjør noe galt egentlig så er det sånn jeg føler at hvis hunden reiser seg eller hilser på noen så "plager" den...så jeg synes det er pyton!

Best er å ha hunden der den er ønsket.

Glemmer aldri ene hunden som helt diskre stod å slikka på ei kake...Dumme dumme valp,og enda dummere menneske som hadde satt kaka i stolen mens bordet skulle ryddes for å lage plass til kaka.Men personen som satt kaka var ikke vandt til hund i huset,og jeg visste ikke kaka var i stolen,og ikke hunden heller før den passerte den og begynte å smake forsiktig på den og jeg la merke til det..Så den kaka ble avskåret en del...Det var flaut! Men alle lo,for det var jo litt morsomt!

Hundene får nok tid av oss om de ikke skal ha 100% når det er besøkstid.Jeg er ego,så når jeg har besøk havner hundene på gangen,eller ut etter at de har hilst.Its my time.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Interssant å lese hvordan dere gjør det :)

Jeg syns også det blir litt ekstra styr når hundene er med på besøk, siden man må passe på at dem ikke er til bry og få dem til å ligge iro osv. av en eller annen merkelig grunn blir alltid hundene ekstra ulydige også når jeg er på besøk også :) hehe. Så jeg foretrekker å være uten hund på besøk. Men i jula er det litt annerledes fordi både jeg og samboer skal bort sammen og det blir over lengere tid man er borte. Får bare ta det som det kommer. Man finner nok alltids en løsning tilslutt. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hundene i bilen og ser ikke noe problem med det. De blir luftet og aktivisert på vanlig måte, ligger tørt, varmt og godt og har selskap i hverandre. Nå som jeg bare har en, synes jeg det er litt vanskeligere å skulle ha ham i bilen over natten f.eks, men våre voksne hunder har klart det helt fint og det har til tider vært helt nødvendig at de har kunne bo i bilen i noen dager. Pga allergi, redsler etc. Andre ganger har de vært bak en grind eller på et eget rom.

Ellers veldig enig med Belgerpia.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har det på samme måte med en søster. Når vi er i familiesettinger hvor hundene må være med (hvis det er over litt tid...), så pleier jeg å ha den ene i bånd. Den andre er en racer på ligg/bli liggende, så han er fritatt fra båndet.. Funker fint det.

Syns forøvrig det er lurt at ett-åringen venner seg til hunder da - hvis dine er vant til barn, er det jo en ypperlig anledning å "sosialisere" barnet?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner jeg er glad familien liker hund jeg.. bl.a. så består den årlige påsketuren på fjellet av inntil 8 voksne (mennesker) og 5 hunder.

Men, resten av familien har hannhunder, og ifjor hadde Tinka løpetid midt i jula. Da var planen å ha henne hjemme de timene jeg var borte, men jeg var så heldig at min daværende kjæreste hadde mulighet til å ta henne med seg til sin mors familie og JRT.

Altså mener jeg at man bør legge til rette, men igjen man har jo et valg, og man prioriterer deretter. F.eks. kan jeg droppe å dra til en kompis etter en litt ekstra lang dag på jobben, fordi jeg prioriterer at Tinka (som ikke får være der) får seg en ordentlig tur.

Evt. kunne jeg droppet å være med denne personen i det hele tatt, men om det er et menneske man ønsker å være med, så får man det jo til på et vis.

Familie er jo dog ikke noe man pleier å velge bort, og da får man bruke andre alternativer. Men jeg mener nå at ønske om å møtes bør være gjensidig sterkt, slik at man kan komme til enighet ang. hunder. F.eks. at de er inngjerdet med kompostgrinder, et annet rom, bil el.lig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine foreldre er heller ikke ivrig på hund, og siden min søster og hennes 1 år gamle baby skal være der så kan jeg nesten garantere at de ikke synes det er kult.

Meeeen, siden jeg akkurat har fått valpis, så er jo det en overraskelse på julaften (ingen i fam vet det) og da har de ikke tid til å bli negativ :) muahahahahaha

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer ann på hvor vi drar. Noen ganger sitter dyret i bilen, andre ganger er hun med inn.

For meg er det vanskeligste når jeg skal besøke besteforeldrene mine. Min farmor er lett hysterisk (nei, jeg overdriver ikke) når det gjelder hunder så jeg kan faktisk ikke nevne at snuppedyret er med i det hele tatt! :) De siste 3-4 gangene jeg har vært der har det faktisk vært avtalt mellom meg og pappa mens farmor og farfar selv ikke har visst om det. Hun tilter helt. Merkelig det der... Gikk helt fint med min kusines golden.... :)

Men anyways... Jeg tvinger ingen i min omgangskrets og familie til å akseptere at jeg har hund, og derfor tar jeg hensyn til de i stedenfor at de skal ta hensyn til oss. Min hund er bebisen min, men hun overlever å sitte i bilen noen timer! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bor langt unna familien så de vet at om de vil ha meg i jula så må hundene inviteres. Men tar jo så mye hensyn som jeg kan da, stebror er/var redd hunder, så holdt hundene så mye unna han jeg bare kunne. Men nå har han fått seg kone som elsker hunder så da var brått ikke mine så farlige lenger. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bare lest startinnlegget, så beklager om det er sagt tidligere. Det jeg ville gjort (og har gjort i alle år mens jeg har hatt hund) er å ha med hunden, parkere den i gangen eller annet egnet sted, og så lufte hunden mellom slagene. Fungerer utmerket. Både fordi hunden får vært med og fordi familien da får et godt inntrykk av hunden, den ligger så pent og sover eller titter vennlig på folk fra plassen sin. Jeg lærer mine hunder å være parkert tidlig, nettopp så jeg kan ha dem med overalt. Ikke alle hjem/alle situasjoner det passer å la dem komme inn og farte rundt. Det å parkere dem på et teppe/håndkle i gangen er en super løsning.

I jula som var var Stella 10 mnd gammel, men lå snillt på en stol i stua så hun hele tiden så hvor jeg var mens vi spiste middag, dessert og så videre. Familien ble henrykt, og nå har Stella stående invitasjon på alle familiesammenkomster. Jeg har familie fra Iran, og en svært hunderedd onkel og fetter, og de er svært lite dyrevennlige. Så dette er fremskritt! Det fungerte ikke mens jeg hadde storpuddelhann, samme hvor snillt han lå i gangen. Han var nok noe stor og "skummel". Men han fikk være med, ingen som sa noe på det, så lenge han holdt seg der han skulle.

Lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...