Gå til innhold
Hundesonen.no

Ditt beste råd?


Enits

Recommended Posts

De blir gode arbeidshunder. Det som står i annonsen. SKal sjekke hva foreldrene brukes til, og også hva de ser for seg blir det beste for valpene.

Gode arbeidshunder til hva da ? For alt som står i en annonse er selvsagt dønn sant :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 161
  • Created
  • Siste svar

Fant annonsen etter en stund surfing: link til finn

7 nydelige blandingsvalper til salgs.

Det ble 5 hannhunder og 2 tisper.

De får 2 ormekurer og skal vaksineres og chippes før salg.

Mor er blanding mellom Elghund og Shäfer mens far er blanding mellom Sibirian Husky og Alaska Malamut.

Det kan derfor se ut som om de kommer til å bli velegnede arbeidshunder.

Valpene er vant til barn, bilkjøring og sosial omgang med andre dyr.

Per dags dato driver vi å tilvender valpene til å ha på seg halsbånd og gå små turer i bånd.

Ved salg medfølger en valpepakke.

Valpene er leveringsklare uke 45.

Av alle blandingsannonsene så er dette den første som sa de chippa og ga valpene ormekurer, men fortsatt er jeg høyt skeptisk til blandingen :ahappy: Om du på død og liv vil ha blandingshund så er det mange andre lettere blandingshunder samt som sagt, 400+ renrasede hunder i Norge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fant annonsen etter en stund surfing: link til finn

Av alle blandingsannonsene så er dette den første som sa de chippa og ga valpene ormekurer, men fortsatt er jeg høyt skeptisk til blandingen :ahappy: Om du på død og liv vil ha blandingshund så er det mange andre lettere blandingshunder samt som sagt, 400+ renrasede hunder i Norge.

Helt lov å være skeptisk :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Når du starter utspørringen av tispeeieren og hannhundeieren så gjør dette med advarslene fra folk, bl.a. som har milelang erfaring med polarhunder, friskt i minne. Be om å få navn på eiere av søsken til tispa og hannhunden.

Ta kontakt med de som har søsken til tispa og hannhunden for å spørre hva slags lynne og temperament disse hundene har.

Dette var et bra tips! Hvis du gjør dette, så vil du nok få et større innblikk i hvordan valpen kan bli.

Når skal du besøke moren og faren? :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er hunden vant med og være i stallen som valp, og opp så skal ikke det med jaktinnstinktet være noe problem, jeg har snakket litt med pysekatt uten om gruppen, og h*n er utrolig klar i hva h*n vil gjøre med hunden og ikke, h*n vet at det er en krevende hund, og har til og med snakket med en slekning som vil hjelpe h*n og ta med hunden på jakt, så det med jakt innstinktet vil da ikke bli noe problem.

Jeg har ikke lest hele tråden, men vil anbefale deg å tenke nøye igjennom det som blir skrevet her og å sjekke opp hvordan søsken av foreldrene er også.

Jeg kan jo fortelle litt om min erfaring med polarhundblanding.

Selv har jeg ei alaska huskytispe, blandingshund (som alle ah er), hvor hun er en (stor)del sibbe, en del mynde og en del vorsteh. Begge hennes foreldre kjennte jeg veldig godt og de var flotte ah'er som gikk løse, og som hadde lite jaktinnstinkt. Min lille frøken har mye, og ja, hun dreper. Hun har vært med i stall, fjøs, vært med katter, kaniner og andre dyr fra hun var liten. Hun jakter ikke hester jeg rir, men jakter andre hester vi møter eller de som står i utegårder. Hun lærte fort at katta til naboen (der vi bodde før) var out of limit inne, men hun ville nok drept ham om hun hadde fått sjansen. Hun jakter hele tiden, tilogmed i buret i bilen.. Og hun har en fantastisk hukommelse, hun husker hvor hun så noe jaktbart flere måneder tilbake. På tur jakter hun mus og andre smågnagere om hun er i bånd og ikke er i arbeid (trekk). Hun har tilogmed klart å ta en hare med tung kløv på ryggen. Om det skulle bryte ut krig vil hun i alle fall ikke ha noe problem med å overleve på fjellet alene! Så noe godt er det jo. Det er ikke så lett å la henne få løpe løs heller, det finnes ikke så mange inngjerdede områder som har høyt nok gjerde til at hun ikke hopper over, og det er veldig få steder her i nord hvor vi ikke har rein, sånn er det bare. I boligområder jakter hun kaniner og katter.

Jeg har forresten trent mye med henne. Fram til hun var 1,5år trente jeg i NRH, hun er trent i spor, rundering, lydighet og agility. Det fungerte når hun selv ville... Nå er huskyen trekkhund, kløvhund og hun får trene triks og tull i langline, samt litt spor, som hun på sine godt voksne dager synes er litt morro, vel og merke i ny og ne :ahappy: Sjarmerende sak, snill og grei, men jaktinstinktet hennes er litt vel høyt. I yngre dager lærte hun seg å klippe trange halsbånd for å rømme, samt å åpne bur, låste dører, vinduer (!) m.m. De er ikke dumme de lærer seg fort det de trenger for å leve sitt liv :)

vel, nok pjatt om mitt.. Meningen mi er at selv om begge foreldrene er slik og slik, så er ikke nødvendigvis deres avkom likt. Det gjelder blandingshunder da deres genetiske variasjon er så enorm, selv innad i ett kull. Rasehunder er litt mer lett å si hva en får av å se på foreldrene, de har ikke så stor genetisk variasjon på samme måte.

Jeg for min del vet at for trekk (slede) og kløv er det ingen over polarhundene, og jeg kommer kanskje til å velge en polarhund til igjen, da jeg liker de veldig godt for det de er. Samtidig er jeg veldig glad jeg har gjeterhunden min også, som jeg kan trene aktivt med og ha løs over alt. Den sistnevnte er mer ukomplisert å lufte kjapt i alle fall!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Til helgen skal jeg møte de :heart:

skal sjekke opp i søsken og slikt også.

Lycka till :getlost: och jag vill gärna råda dig till att skriva ner allt du tänkt fråga om på ett papper du kan ha med dig, det är lätt hänt att man kan glömma endel när man väl är där för att hälsa på.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjorde du dette?:

Du skriver at du skal se på hvordan moren er, en blanding av elghund og schäfer. Du må jo også se på hvordan faren til valpene er, han som er blanding av siberian husky og alaskan malamute.

Når du starter utspørringen av tispeeieren og hannhundeieren så gjør dette med advarslene fra folk, bl.a. som har milelang erfaring med polarhunder, friskt i minne. Be om å få navn på eiere av søsken til tispa og hannhunden.

Ta kontakt med de som har søsken til tispa og hannhunden for å spørre hva slags lynne og temperament disse hundene har.

Deretter bør du tenke grundig igjennom hvordan du ser for deg at et liv med en hund som er blanding av disse fire rasene vil bli de neste 12-14 årene.

Fortell! :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da har jeg møtt hund og eiere og har bestemt meg for å ta henne. Hun var en nydelig liten sjarmør. Moren var en fantastisk hund, lydig og kunne gå løs, og man hadde ingen problemer med henne. Faren er likedan, men litt staere, så man hadde litt flere utfordringer, men ingenting man ikke kan takle. Søsknene til disse hundene er også innad i familien til de jeg kjøper hund av, og det er ingenting å utsette på noen av dem.

Så dette tror jeg skal gå fint.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du mente det sikkert ikke så krast, men fei for egen dør først du, ikke glem at du selv har en bastard, er ikke Milla en ordentlig hund? :aww:

Den ble kanskje litt kvas, var ikke meningen at den skulle ble så knas.

Joda, men Milla skulle jeg jo egentlig ikke ha, skulle ikke ha blandingshund. Og jeg angrer på mange måter hva at jeg ikke valgte en registrert hund, men jeg angrer virkelig ikke på selve Milla, slik hunden er. Jeg skal ikke ha flere blandingshunder :console: Men Milla er et annet tilfelle, jeg har ikke kjøpt henne fra noe " oppdretter " . Hun kom fra noe slikt "enten tar du henne eller avliving liksom" og jeg hadde henne i 2 måneder, der jeg jobbet med henne der målt var at hun skulle omplasseres, men ingen ville ha bikkja, og jeg var glad i henne, så hun ble hos meg. Du ser at de to situasjonene er forskjellige? :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pysekatt:

Du sier ganske tidlig i tråden at du kan tenke deg å trene agility og lp ? (laang tråd, ikke skyt meg hvis jeg rabler:p)

da har du jo en viss interesse for dette da? Tenk hvis dette gir mersmak, og du har lyst til å konkurrere, så er kanskje ikke hunden helt med på det? Også er det vel noe med at blandingshunder ikke får like høy premier som blandinger? (jeg vet ikke helt hvordan det er jeg, her kan det godt hende at jeg tar feil altså, men mener jeg har lest og hørt noe om det, eller er jeg ute å kjører? :console: )

MEN, det var jo en kjempe flott valp, og det kommer sikkert til å gå bra og det kommer sikkert bli en flott hund :blink: Man må vel bare være forberedt på hva man kan få, og er villig til å jobbe masse :aww: Lykke til :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

pysekatt:

Du sier ganske tidlig i tråden at du kan tenke deg å trene agility og lp ? (laang tråd, ikke skyt meg hvis jeg rabler:p)

da har du jo en viss interesse for dette da? Tenk hvis dette gir mersmak, og du har lyst til å konkurrere, så er kanskje ikke hunden helt med på det? Også er det vel noe med at blandingshunder ikke får like høy premier som blandinger? (jeg vet ikke helt hvordan det er jeg, her kan det godt hende at jeg tar feil altså, men mener jeg har lest og hørt noe om det, eller er jeg ute å kjører? :blink: )

MEN, det var jo en kjempe flott valp, og det kommer sikkert til å gå bra og det kommer sikkert bli en flott hund :console: Man må vel bare være forberedt på hva man kan få, og er villig til å jobbe masse :aww: Lykke til :banana:

joda, jeg snakket om dette i starten av tråden. Har aldri trent verken agility eller lydighet før, er bare noe jeg så for meg å prøve på en måte. Og jeg har ingen intensjoner med å konkurrere, uansett.

Og til den som sa jeg burde få meg en renraset hund, jeg har sansen for blandingshunder, liker de veldig godt. Så for meg er dette et godt valg. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og til den som sa jeg burde få meg en renraset hund, jeg har sansen for blandingshunder, liker de veldig godt. Så for meg er dette et godt valg. :console:

Jeg er bare så nysgjerrig - hvordan kan en si at en har sansen for blandingshunder, når det finnes så mange forskjellige og stort spekter? Hva har de til felles, som du har sansen for, og som renrasede hunder ikke har, som du ikke har sansen for?

Jeg bare forsøker å skjønne hvordan du tenker :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er bare så nysgjerrig - hvordan kan en si at en har sansen for blandingshunder, når det finnes så mange forskjellige og stort spekter? Hva har de til felles, som du har sansen for, og som renrasede hunder ikke har, som du ikke har sansen for?

Jeg bare forsøker å skjønne hvordan du tenker :console:

Det ble kanskje litt feil, for jeg liker ikke ALLE blandingshunder. Men blandinger av hunderaser jeg har sansen for synes jeg er flott, de blir på en måte litt unik. som en shæfer med hengeører, som den gamle jeg hadde.

Og så liker jeg ofte bedre lynnet på blandingshunder av de jeg har vært borti da selvfølgelig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det ble kanskje litt feil, for jeg liker ikke ALLE blandingshunder. Men blandinger av hunderaser jeg har sansen for synes jeg er flott, de blir på en måte litt unik. som en shæfer med hengeører, som den gamle jeg hadde.

Og så liker jeg ofte bedre lynnet på blandingshunder av de jeg har vært borti da selvfølgelig

OK, jeg skjønner ikke et pøkk av hvordan du tenker, men jeg respekterer at vi er (vidt) forskjellige.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

OK, jeg skjønner ikke et pøkk av hvordan du tenker, men jeg respekterer at vi er (vidt) forskjellige.

Det er sånn det er. På samme måte som en person ikke vil ha en puddel, men en annen elsker de, og man ikke kan skjønne hva som er så flott med de *flire*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er sånn det er. På samme måte som en person ikke vil ha en puddel, men en annen elsker de, og man ikke kan skjønne hva som er så flott med de *flire*

Noe sånt... Bortsett fra puddel er én ting å like/mislike, og blandingshunder er en dullion ting.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

joda, jeg snakket om dette i starten av tråden. Har aldri trent verken agility eller lydighet før, er bare noe jeg så for meg å prøve på en måte. Og jeg har ingen intensjoner med å konkurrere, uansett.

Og til den som sa jeg burde få meg en renraset hund, jeg har sansen for blandingshunder, liker de veldig godt. Så for meg er dette et godt valg. :lol:

Nei, det forsto jeg av innlegget ditt, men hvis du er litt interessert nå, så kanskje du blir veldig interessert etter et år med bare trening :aww: ? Men uansett så går det vel bra, jeg har jo selv en formening om at alle hunder kan gjøre det meste, man må bare trene :console: Masse lykke til med valp :blink:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Unnskyld meg, men det er det dummeste jeg har hørt at du synes det er bra å blande raser, at du liker dem bedre sånn (du har fult lov til å ha din egen mening, men jeg synes den er dum.enkelt og greit). Tenker du ikke over alle sykdommer som kan komme? Tenker du ikke på at det er useriøs oppdrett, vil du spise kjøtt som er kombinert av masse forskjellige slag kuslag? Som kan være helt random i hver eneste pakke du spiser, samme med fisk, rosagul fisk med grønne knapper liksom, folk hadde klaget... Blanding av raser har ofte gitt mange bra hunder, er ikke det jeg sier men at du bevist går ut og leter etter blandingsraser skjønner jeg ikke.

Du sier du er intresert etc i lydighet ag etc. Jeg var 0 intresert i lydighet, 0 i utstilling etc, men gjett hva, jeg kjøpte meg en renraset hund og har hatt det kjempegøy i helga på utstilling ol. Vi trener lydighet og bruks, jeg ser mange blandingshunder i bruks, men noen av de er helt psycho i temperamentet, fordi en blanding er som en godteripose, mye surt og noe søtt.

Ja, valpen er nok søt, men du aner liksom ingenting om hvordan den blir, for alt du vet blir den liten og lav og har masse problemer med bein og hofter og alt, men det er sånne risikoer du lett kan ungå i en renraset hund. Er mange som tenker la oss ta det beste fra de to så får du 1 flott hund, men ender opp med mentale vrak, du har i tillegg 4 raser innblandet.

Du bidrar til gatemix avl, og jeg klarer ikke å tenke meg i et sekund at det kan ha vært en planlagt match av den raskombinasjonen.

Hvorfor kan du liksom ikke ha en renraset hund? Og hvor fler og fler mixer jeg ser, så er det noen som er bra, men de fleste sliter med rare ting.

jeg bare klarer ikke å fatte hvordan du går ut og leter etter blandingshunder, finner du ikke noen av de 400 renrasede hundene fine?

Jeg har lest hele topicet, og fulgt med, lest Finn annonsen ol, og jeg bare klarer ikke forstå logikken. Eneste fordel ved en blanding er at de ofte er billigere (unntatt doodle), men du kan jo ende opp med masse dårlige feil og mangler og arvelige ting, har de sjekket hundene for HD, AD, øyenlyst etc etc (det husker jeg ikke om du har skrevet men kan ikke huske å ha lest det..)?

Er det spennende med å mixe raser at du kan få en komplett psycho hund som spiser opp alt og har masse problemer eller at du kan få en snill og søt en? Er det ikke mye lettere å helle kjøpe 1 av alle rasene, da får du dekt alle behov og samtidig kan anta du får bedre individer fordi rettet avl er noe bedre enn gatemix :console:

Beklager at jeg går rett på og er krass, men du får hodet mitt til å skikkelig fundere.... :aww:

Du kom og spurte om vårt beste råd og ca alle svarte skaff den en renraset hund, så rådene våre fungerte vistnok ikke :blink:

Lykke til med valpen, blir gøy å se hva slags kombo av temperament etc det blir, og for din skyld håper jeg den blir frisk.

Og så liker jeg ofte bedre lynnet på blandingshunder av de jeg har vært borti da selvfølgelig

Så da antar jeg du har møtt alle andre raser du liker som er renrasede og alle er grusomme da? Har du vært rundtom og møtt på de mixene som har gått galt? De som ikke har det bra mentalt og har masse feil og plager? Jeg kan si at de fleste jeg har møtt har vært fine i temperamentet, men har hatt mange sykdommer og plager pga gatemix "avl". Å møte 3 hunder som er fine gjør ikke alle til perfekte, og jeg sier ikke alle renrasede er perfekte heller men herregud, alle timene oppdrettere legger i mentaltesting og planlegging av kull og hva de vektlegger, så flommer Norge av useriøse mennesker som lar hunden kose seg med naboens fordi det er morsomt (jada.. har hatt den i gata også... ) etc etc. synes det er trist bare. Hvorfor skal vi gidde og drive rettet og sunn fornuftig avl da...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte jeg kunne skrive litt om våre 2 blandingshunder.

Den eldste, 13 år nå, er en snill hund, men sliter med litt forskjellig. Han har epilepsi (alle hans kullsøsken har også det) og forkalkning i ryggen. Hans søsken har også slitt med ryggproblemer, og hvertfall et par av dem har hatt kreft. Den ene broren hans var også blind, og det er ikke lenge siden de avlivet han pga sykdom (tror det var kreft).

Den yngste, snart 3 år, sliter jeg veldig med. Hun utagerer mot både folk og hunder, noe som er veldig slitsomt. Dette har nok med trening og sosialisering å gjøre, selv om jeg følte jeg sosialiserte henne bra, men likevell er det jo bevis på at lynnet til blandingshunder ikke alltid er bedre enn rasehunder.

Når jeg skal ha ny hund en gang i fremtiden, vil jeg ikke ha blandingshund, selv om jeg selvfølgelig elsker de hundene vi har nå. Dette er først og fremst fordi jeg vil kunne studere helse og gemytt til den aktuelle hundens søsken, foreldre osv. I tillegg vet man mer hva man får, med tanke på hva man kan bruke den til, størrelse, pelstype osv. Da jeg fikk Laika, den yngste hunden, hadde jeg ikke noe planer om å trene så veldig mye. Men, det var ikke lenge jeg hadde hatt henne før jeg begynte å trene litt forsiktig agility (for det meste tunell). Nå har jeg veldig lyst til å konkurrere med henne, men har noen begrensninger der med tanke på gemyttet hennes. Jeg er veldig redd for at hun skal springe ut av ringen/banen, og angripe en hund, springe etter noen folk eller noe slik, dette er en av grunnene til at jeg ikke vil starte. I tillegg er det ikke noe særlig treningsmiljø hvor jeg bor, men det har ikke noe med at hun er blanding da.

Med neste hund vil jeg også gjerne prøve meg på utstilling, noe jeg aldri har vært spesielt interessert i, men synes det hadde vært litt gøy å prøvd. Dette kan man ikke med en blandingshund.

Det er sikkert ingen som skjønner hvorfor jeg fikk meg en blandingsund nå, etter alle disse argumentene. Sannheten er at jeg hadde mast lenge på mine foreldre om hund, og til slutt sa de ja. Den eneste slagen pappa ville ha var blandingshund, fordi de var jo mye friskere og snillere enn renrasa hunder. Dette er jo som sagt ikke sant. Jeg visste ikke at jeg skulle få hund før dagen før jeg henta Laika heller, så hun var absolutt ikke planlagt...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Trådstarter får mye pes pga valget av blandingshund.

Det jeg reagerte på var selve blandingen av rasene, og tiltenkt bruk av hunden. Ikke at det var blanding.

At du skal være mindre seriøs når du kjøper en blanding, er bare tull. Raseentisiaster har ikke friskere hunder, og er heller ikke sprekere eiere :blink: Helse er et syltynt argument.

Gemytt og adferd er derimot noe helt annet :console:

Jeg er helt enig, man trenger ikke være mindre seriøs for å kjøpe blandingshund.

Poenget med innlegget mitt over her var egentlig bare å fortelle om hvordan mine to blandingshunder er, med tanke på helse og gemytt. Man vet liksom mer hva man får om man kjøper en renraset hund, fordi de somregel er sjekket for vanlige sykedommer innenfor rasen, og man har mer oversikt over gemytt, helse osv.

Jeg har ingenting imot blandingshunder, da hadde jeg nok ikke hatt det selv...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bekymringer ifht kronisk stress fra belastning på binyrer i oppvekst er fullstendig forduftet. Bekymringen kom fra kompetente som bare har sett ham i settinger han har høye forventninger til - og var fullstendig legitim gitt hans STRESS i de situasjonene - men jeg selv senker skuldrene fullstendig nå, etter en forholdsvis nydelig dag.  Han er fortsatt ung, vilter, energisk, lav impulskontroll, men fremgang er så tydelig, jeg har ingen bekymringer for å ende med en vanskelig håndterbar voksen. Han hadde i dag ingen problemer med å legge seg ned og slappe helt av på et helt nytt sted med så mange spennende distraksjoner som var mulige å få til på en gang. Fra ankomst travelt turområde med masse folk, masse unger, hunder og skrål og digre plener og lang strand - både strand og plen er noe han av vane forbinder med å få løpe og leke på - og en ujevn strøm av syklister i alle størrelser som passerte tett bak benken vi slo oss ned på - så tok det ham mindre enn 5 minutter å gå fra pesende i helspenn av forventninger til mer avslappet kroppsspråk, til å sniffe litt og så legge seg ned og faktisk slappe av - ikke bare skuespille, men faktisk slappe av - og bare følge nysgjerrig med på omgivelsene, uten noe stress. Han sladret veloppdragent på hver eneste forbipasserende, både på sykkel og til fots. Vidunderlig følelse. Alibiet for turen var verre. Vi skulle hente en pose med bakevarer fra en travel kafe, med en tett strøm av barnefamilier inn og ut, og folk på alle bordene tett utenfor. Jeg kviet, men det måtte gjøres. Ikke så naiv at jeg forventet samme avslappede ro gjennom det oppdraget der. Første stressbjeff kom allerede et par meter fra benken. Lett å håndtere med en sitt-kommando. Første ignorering av sitt-kommando kom ca 5 meter fra bordene. Valgte snu ham rundt en runde et par ganger. Kommunisere at den bjeffingen er uønsket og ikke fører dit han vil. Ventet ham ut på sitt-kommando. Det hadde effekt. Etter noen repetisjoner med full stans og krav om tyst og sitt for fremdrift kom vi oss mellom bordene, opp trappen og til døren. Ikke på slakt bånd, men uten trekking, på det såkalte trafikkhåndtaket. En ny favoritt. Super handy å manøvrere med.  Vi fikk ikke komme inn, men fikk servert på platten utenfor, hvor vi ble stående og stående og stående og stående og stående i halve evigheten. Jeg aner ikke nøyaktig hvor lenge, men antakelig i mer enn 20 minutter totalt. Det ble selvsagt noe bjeffing, og det ble selvsagt noen forsøk på å oppsøke blikkflørtere og vibbere ved bordene nedenfor, men alt i alt er jeg veldig fornøyd med unge Edeward. Det der var verdens mest distraherende miljø for ham. Jeg var kjip med bittesmå tørrforkuler kun servert for sladring og krevde veldig mye selvdisiplin av ham uten annen tilbakemelding enn ros. Han var jevnt over veldig flink til å beherske seg.  På tur derfra, etter å ha kommet oss litt bort fra bordene fjernet jeg alle krav i noen minutter, på tross av å ha en kaffe latte i hånden. Tenkte han trengte blåse litt ut med litt byks og lek. Tror det var en god vurdering å bare la ham få være i noen minutter, for han oppførte seg aldeles eksemplarisk igjen, helt på eget initiativ, innen et par minutter senere, og resten av turen, som ikke i det hele tatt ble som planlagt. INGENTING ble som planlagt, btw. Det skulle regne og det var helligdag. Vi skulle få både busser og sted for oss selv, trodde jeg, fra værmeldingen. Hadde pakket langline og leker for å ha det gøy sammen på et folketomt friluftsområde i 14 grader og regn. Istedenfor var det sol og ganske varmt og STAPPFULLT på bussen, av gniere med digre kofferter, som synes melkerute rutebuss til Værnes var bedre enn flybuss, så vi stod som sild i tønne på kokeplate. Ede oppførte seg SÅ fint på den kvelende varme og stappfulle bussen. Han imponerte de andre passasjerene. Den settingen der er noe han mestrer med glans. Ikke mange forsøkene på sniffing av underliv og sko jeg trengte: –Æppæpp'e for avbryte. Resten aldeles eksemplarisk adferd.  Ede er trygg på buss og tok seg en blund på turen tilbake til byen, uforstyrret av bussens bevegelser og pratet fra passasjerene. Det var som forventet at han ville blunde etter turen. Det som ikke var forventet var å bli frakjørt av bussen som skulle ta oss hjem. Den DRITTSEKKEN av en bussjåfør så oss komme LØPENDE fra en forsinket buss vi steg av fra holdeplassen RETT FORAN HAM. Han SÅ meg veive med armene i full galopp. Det var MINDRE ENN FEM METER IGJEN da han svingte ut fra holdeplassen og kjørte avgårde. Han trengte ikke å gjøre det der. Han kunne ventet. Den ruta hans har et flere minutter langt stopp i sentrum, bare to holdeplasser lenger frem. Å vente på oss hadde ikke forsinket bussen. Den ***** DRITTSEKKEN av en bussjåfør gjorde det der fordi han ikke ville ha med hunden.  Det var TO TIMER til neste avgang. To laaaange timer med ingenting å gjøre, ikke noe mykt Ede kunne ligge på, det var meldt REGN, og Ede burde få komme hjem og sove. Istedenfor stod vi stuck i sentrum på trangt budsjett uten noe å hvile på. Jeg begynte gråte fortvilet, vel vitende om hvordan overstimulert valp pleier slå ut i ville raptuser, og hva slags dyremishandling jeg synes det er å be en hund legge seg til å sove på steinhardt steingulv inne på sentralstasjonen eller hard asfalt i regnvær utenfor.  Rusletur i sentrum fremstod som det minste ondet, så vi ruslet avgårde. Planen var å få kjøpt oss en softis og finne et sted hvor Ede kunne slappe av. Vi ruslet og ruslet og ruslet og ruslet. Ingensteds hadde noen tilgjengelig servering. Eneste servering vi fant var noen shady og overprisede matvogner uten verken kaffe eller softis, og vi fant heller ikke noen benk med gress tett nok på til at vi begge kunne raste der. Det var enten benk til meg eller gress til ham. Ufattelig lite hundevennlig by. Vi ruslet og ruslet og ruslet som forvirrede hjemløse.  Til min overraskelse kom aldri den raptusen han pleier få om jeg drar strikken for langt hva angår lengde på tur eller mengde inntrykk. Han hadde virkelig fått dosen sin av begge deler, men han var helt rolig og veloppdragen. Fremstod nesten som voksen.  Uinteressert i mer lek, ingen forventninger om godis. Vi bare gikk og koste oss i en forholdsvis folksom by, gitt helligdag og værmelding. Regnet uteble, lik den forventede raptusen.  Vi entret en park med en bråte bråkete duer og måker, ikke engang antydning til byttedrift. Så dem, hørte dem, passerte nonchalant en halvmeter fra dem. Greit nok, han var litt nysgjerrig på dem, men dette er å være avslappet i settingen:   Viser seg altså at Edeward identifiserer seg selv som bygutt. Sentrum er hans komfortsone. Har igjen for miljøtreningen i pregningsperioden.  Vi tuslet rundt i byen i nesten 1.5 timer. Kun få ganger trakk han litt mot noe spennende, ikke mot folk ✅ Som en bonus fikk vi etterpå handlet is på sentralstasjonen uten lyd og uten labber på disken. Han var super tålmodig og flink på *leave it* mens vi spiste den og han gikk pent av bussen på egne bein da vi kom hjem.  En god dag 🥰  
    • Hei jeg er på utkikk etter en hundetrener, som er god på adferd. Det gjelder tilvenning av hund og små barn, og at hunden har veldig eiebehov til eier.  kom gjerne med tips om dere har noen som kan hjelpe til med det, eller om det er noen som har tips. 😊
    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...