Gå til innhold
Hundesonen.no

Sirkus Samurai - Photoshoot s. 15


SandyEyeCandy
 Share

Recommended Posts

Vakre hunder :wub:

På det siste bildet ligner Aiko og Kiri veldig på hverandre (kan være noe med jaktsituasjonen å gjøre). Og ser at hu har like draget på gutta som det tante har. Kiri er vill etter mannfolk :icon_redface:

Og Imouto er jo så nydelig :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 377
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vi var ute på en helt fantastisk tur med @Arcticaa på lørdag, hvor jentene fikk gå løse og helt nakne i mange timer, og resultatet blei mildt sagt magisk. Gud hjelpe meg, jeg har så pene og flinke hun

Knertisen er fortsatt harkefri, og Aiko er så i storslag at hun framstår like sprek og aktiv som lillesøster. Jeg har gått 10 mil hittil i januar, og skulle gjerne gått lenger for å virkelig slite dem

Aiko har det helt strålende om dagen på sin medisin, er veldig til stede med kos, tigging, lek og lykkelig sprett på tur og er helt vanvittig blid hele tida. Hun er jo ganske fjern og liker å styre si

Haha, Aiko er ei skikkelig flyfille. Vi går på gata, og hun stopper logrende foran helt ukjente menn, liksom. En shiba. :blink: Aiko ligner veldig på de andre Najanin-jentene, og jeg har tenkt før at Kiri og henne ligner. :)

Imouto er virkelig dritkul og søt om dagen. Nå ligger hun og vasker sofaen min på jobben. Veldig flink. :wub: I slutten av måneden skal vi begynne med blodspor! Gleder meg til å se hvordan de kicker på det! :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...
  • 3 weeks later...

Jeg liker ikke at Aiko helt tydelig er stiv og rar i venstrelåret sitt... :hmm: Hun halter ikke i tradisjonell forstand, men drar liksom litt på beinet mer enn hun pleier, og sånn har det vært i noen dager nå. Tidligere i dag spurta hun og Imouto rundt som mongiser, og det er helt utrolig å se på Aiko når hun løper, hun beveger seg som et kattedyr, vrir seg i lufta, tar noen helt vanvittige svinger og har et utmerket leddutslag. Dette til tross for at hun ikke klarer å skritte normalt, og foretrekker å passe framfor å trave... Jeg er redd hun har vendt seg sånn til å ha smerter at hun ikke lenger veit om noe annet. Men da er det vel tvilsomt at hun ville likt å kappløpe og herje? Det er stort sett hun som egger til lek med valpen. :wub:

Hun holdt på sånn her i fjor sommer også. Jeg måtte bære henne ned alle trapper, og jeg var sikker på at jeg måtte ta henne når vinteren kom, for kulde og ledd er ikke akkurat noen super match... Men hun klarte seg helt utmerket, og det er først nå det starter opp igjen. :icon_confused:

Aiko og Kiyomi jakter på Imouto:

DSC_4015.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ja, jeg renner ikke akkurat ned denne tråden...

Imouto er nå 11 mnd, og har avslutta sin utstillingskarriere som valp. Det endte ganske greit:

9 x BIR valp

1 X BIS2 valp

2 x BIG1 valp

2 x BIG2 valp

2 x BIG3 valp

2 x BIG4 valp

Hun har ofte vært aleine i rasen, og da er ikke det å bli BIR noen voldsom prestasjon. Men det gjør meg desto stoltere at hun alle unntatt en gang har plassert seg i gruppa, og ofte også veldig høyt oppe.

Imouto viser tydelig hva hun synes om premiene sine og det å sitte stille:

DSC_4525.jpg

Så Aiko blir med også, for å vise hva jeg egentlig mente, mens Imouto dør på seg:

DSC_4516.jpg

I tillegg har hun blitt vist litt som junior, og gjør det jevnt over bra, er flink på bord, og beveger seg fortsatt helt fantastisk. Hun tok cert i Sverige på sin første utstilling i Norden.

Aiko har også fått børsta støvet av seg som utstillingshund, og fikk en fin, blå Very Good på sin første (og siste) utstilling etter fylte to år. Jeg hadde meldt oss på 4 blodsporprøver denne høsten, men må bare innse at tida ikke strekker til, og at det er vanskelig å komme seg til prøveplasser uti gokk uten bil. :P

Vi har det veldig, veldig fint sammen, sjøl om Aiko er litt streng innimellom, og Imouto overhodet ikke tar et hint. :rolleyes2: Jeg orker nesten ikke ha bånd på Aiko om dagen, for da er det rett og slett umulig å bevege seg, nemlig. Idet jeg klipser av kobbelet, kan hun fint galloppere lystig forbi med sprelske og lykkelige hopp, eller forsvinne ut i sidesynet mitt fordi en skrekkelig fin blomst måtte luktes på. Makan... Hun er også fantastisk å trene lydighet med om dagen, noe lillesøster ikke skjønner stort av. Knertis kan godt trene litt innkalling og bli, og tilbyr mye fin fvf, men er ellers et lykkelig, kjærlig og uoppdragent naturbarn. :wub:

I sommer har jentene lært sin vesle "kusine" Sookie å leke fint, eller i alle fall prøvd:

"Jamen, Aiko, jeg eeelsker deg jo! Se meg da, se meg da!"

DSC_5245.jpg

I tillegg har vi vært på agilitykurs, og deltok også på Marka24.

Her kommer litt bilder:

"Fy søren, det er ei bikkje nedi her!"

DSC_4910.jpg

"Næsj, er det sant? Jeg vil også se på'n!"

DSC_4913.jpg

"Haha, lurte deg, din lille dritt!"

DSC_4916.jpg

Øyungen, tidlig morgen:

DSC_4975.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aiko og broren Mio har blitt to år gamle:

DSC_5393.jpgDSC_5401.jpgDSC_5420.jpg

Fineste lakrisnesa mamsen sin :wub: :

DSC_5405.jpg

DSC_5436.jpg

Aiko og Kiyomi følger med på hva som skjer på agilitybanen, mens Imouto som vanlig pønsker på knertmonstertakter (og ja, tisper som ikke bor sammen kan også være venner, tilogm shibaer):

DSC_5361.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og, hvordan fikk du vekk resursforsvar? DET lurer jeg på...

Jeg har ikke trent det vekk, for det er dessverre en del av den genetiske pakka hos disse dyra, men jeg har det under kontroll, slik at de kan være sammen flere hunder innendørs og kose seg med ting, uten at det er noe tema i det hele tatt. Leker ute som jeg ikke deler med hundene (som feks baller) bruker jeg aldri, nettopp fordi ressursforsvaret ligger og koker rett under overflata. Når det er sagt, har ingen av mine hunder noengang forsvart noe overfor mennesker, og de liker godt å få kos og suss mens de spiser, og tar seg gjerne en pause for å susse litt på meg også. :wub: Aiko har heller aldri vokta matskål eller vann, men leker og godis.

Imouto var helt loco da hun var liten, og prøvde blant annet å banke opp X'en en gang hun kom i nærheten av komoden min... :blink: Villa fikk også gjennomgå fordi hun var så dristig at hun drakk av samme skål som knertis. Valpen fikk klar beskjed av meg om at det ikke var greit, ved at jeg flytta henne unna hunden hun var atal med, så strengt på henne, og snakka hardt til henne. Hun var like blid, men skjønte jo at hun hadde gjort noe galt. Timing var helt vesentlig. Akkurat dette visste jeg at kom til å gå over, fordi shibavalper ofte er ganske idioter på disse tingene. Jeg var samtidig litt oppgitt over Aiko, som lot knertis ture fram og plukke ting ut av munnen på henne, akkurat som hun ville. Imouto er mer av en samler enn det Aiko er. Dette arter seg sånn at Imouto gjerne vil ha alle lekene og beina som ligger på gulvet for seg sjøl, og bruker gjerne litt tid på å samle dem sammen og legge seg oppå dem mens hun koser seg med en utvalgt ting. Aiko på sin side, vokter i større grad. Hvis jeg ikke bryter det, kan hun ligge og stirre på knertis som tygger på et bein, mens hun har et eget liggende rett foran nesa. Det sier seg sjøl at hjemme hos oss er det ganske ryddig, med et bein hver, hehe.

Aiko har hoppa på andre pga pinner osv tidligere, og det er ikke noe hyggelig akkurat. "Heldigvis" er den som har fått hardest medfart Kiyomi, og ikke en liten hund hun fint kunne drept, og de er fortsatt bestevenninner. Dette har vært med Aiko siden hun var valp, og det har vært ganske vanskelig, inntil jeg begynte å tenke at jeg gjorde ting veldig mye lettere for meg sjøl og henne ved å alltid legge til rette for hyggelige hundemøter. ALDRI leker utendørs, og dersom en pinne dukka opp på magisk vis, fikk jeg i verste fall jaga Aiko unna de andre hvis jeg ikke fikk tak i henne, og krevd at hun satt, slapp og ga meg oppmerksomhet. Når det gjelder det å vokte på bein og godis innendørs, har jeg rett og slett brukt Kiyomi og Mio (kullbroren) som hjelp, og latt de begge ligge med gode ting begge to, og vist Aiko hvordan jeg vil at hun skal oppføre seg mens andre har noe. Hver gang hun har reist seg for å ta fra andre ting, har jeg bedt henne legge seg igjen og gitt henne sitt bein igjen. Igjen og igjen. Jeg begynte på avstand, og nå kan hun som du ser ligge oppi andre og spise på ting. Det skulle bare mangle når det gjelder Imouto som hun bor sammen med, men jeg synes det er veldig deilig alle de gangene jeg passer andres hunder (shibaer) og vi etter en liten tur ute for å føle hverandre på kroppen, kan gå inn og roe oss ned med tyggebein (og jeg med Pops :D ). Jeg har bare innprenta at hun ikke trenger å ta andres, for hun får eget, hun trenger ikke vokte, for ingen får ta fra henne ting. Nå om dagen hender det riktignok at hun murrer litt til Imouto som forsøker å gå litt utover valpelisenstida, men knertmonsteret er så frekt at jeg tillater det, som et ledd i oppdragelsen.

Jeg er så takknemlig for den fantastiske jobben Aiko har gjort med lillesøstra si, for jeg trur hun hadde vært en håndfull uten assistanse fra en firbeint ekspert, hehe. Jevnt over er de begge helt fantastiske, og jeg er så stolt av dem. Og så er det veldig hyggelig at både Tesh, Aiko og Imouto et så begeistra for hverandre, hehe. Det kan godt hende Kua blir litt mindre poppis, men det gjør ingenting, alle må ikke være venner. :)

227858_10150635284655301_792625300_18616854_823666_n.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...