Gå til innhold
Hundesonen.no

Q&A: En valpeeier stiller banale spørsmål


Kitano

Recommended Posts

På fredag overtok jeg en 52 dager gammel Golden-valp. I forkant av dette leste jeg noen tusen sider om hundehold og var innom alt fra klikkertrening til kroppsspråk. Det jeg ser nå er at jeg, som er førstegangseier, ikke hadde erfaringen som var nødvendig for å huske mye av det jeg leste. Av en eller annen grunn er ofte det mest grunnleggende som glemmes først, sannsynligvis fordi jeg bagatelliserte de "enkle" kapitlene.

Jeg har registrert at utrolig mange brukere på hundeforum svarer mer kompetent på mange problemstillinger enn forfattere som skriver om hund, og det akter jeg selvfølgelig å benytte meg av.

Så jeg håper alle som har noe å tilføye, biter på. Og ha meg på forhånd unnskyldt for alt tilsynelatende enkle jeg vil ha svar på.

Ellers vil jeg legge til at det går sykt bra til nå og jeg har all grunn til å tro at det fortsetter slik. Men jeg tror erfaringer fra andre hundeeiere i ekstremt mange tilfeller er bedre enn populistisk litteratur og som fersk hundeeier er jeg utrolig ydmyk over de av dere som er langt mer rutinerte.

***

Akkurat nå lurer jeg på følgende:



  1. Jeg bruker stort sett godbiter som belønning og jeg belønner mye. Når bør jeg begynne å bekymre meg over vektøkning? Jeg har til nå halvert dagens siste (av tre) måltider.

  2. Jeg bor på 11. plan og har således en liten jobb med å løpe inn og ut med valpen for å gjøre den stueren. Det jeg har gjort mye til nå er å ta han med ned 4 etasjer til parkeringshuset og la han gjøre fra seg på betongen. Ettersom det ofte tar litt tid er jeg redd betongen sliter på fysikken hans. For det er mye asfalt og betong her i Trondheim sentrum. Er dette noe jeg bør bekymre meg over? Og bør jeg la ham lære å gjøre fra seg i bånd først som sist? Jeg lar nemlig kompisen løpe fritt så mye det lar seg gjøre.

  3. Han blir gira når vi leker (eller når han leker alene) og dette leder ofte til bjeffing. Ettersom jeg i aller høyeste grad ønsker å trene positivt, har jeg problemer med å se hvordan effektivt renske bort uvaner (og ja, jeg har lest 100% positiv hverdagslydighet, og ja, jeg har glemt mye (=). Ettersom leiligheten min er mindre enn en post-it-lapp er ikke "fjern valpen fra situasjonen" det mest gjennomførbare, men det er nå det jeg bruker. Andre ting? Bøker som blant andre Fra valp til voksen hund baserer seg for eksempel nesten kun på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre - og at grensesetting er veien til Rom - og hvis dette er faktum, har jeg (til nå) et lite problem. Noen som er flinke til å balansere positiv trening med grensesetting? (Dette er et eksempel på de banale spørsmålene (=)

  4. I går gikk han på døren og høyre hofte forsvant inn i kroppen hans. Veterinær ba meg vente til over i natten. I dag er han tilsynelatende like hel. Hvor stor er sannsynligheten for at en valp bærer på en akutt skade uten å vise tegn til det eller syte over det? Jeg frykter nemlig for hoftene hans, noe som sannsynligvis er et resultat av all HD-praten på bl.a. goldens. Hvis han er uheldig og er disponert for HD, vil jeg ikke gjøre det verre liksom. Begge foreldre er HD-fri btw, men dog.

  5. Hvor mye aktivitet tåler en valp? Det jeg har fått med meg og tatt for god fisk er at de som regel ikke sier nei til aktivisering, selv om de burde. Det som imidlertid er diffust er hvilken og hvor mye aktivisering en valp tåler. Her hadde det vært konge med eksempler fra dere på hva dere har erfart er "riktig".

  6. Til nå lar jeg ham bite i det meste, men biter han meg, hyler jeg lavt. Det plukket jeg vel opp fra Victoria Stilwell. Er det egentlig noen grunn til å ikke la en valp bite frem til valpetennene er borte? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de ikke skal få lov til å lindre kløe (hvis det er derfor de biter, noe som er mitt inntrykk).

  7. Jeg har bur - det største buret på konsumermarkedet i Trøndelag - men har egentlig ikke lyst til å bruke det. Grunnene til at jeg bruker det er følgende:

    - Det er enklere å gjøre ham stueren. Hadde jeg bodd på bakkeplan hadde jeg ikke hatt bur.

    - Jeg har valpesikret leiligheten nesten til det ekstreme, men jeg har tre ledninger som er tilgjengelige. En til en lampe, en til en radio og en til TV. Disse har jeg ikke fått skjult på en god måte. Er valpen alene hjemme, vil jeg føle meg trygg på at den ikke får 220 volt gjennom skrotten.

    - De fleste "profesjonelle" hundetrenere jeg har vært borti via litteraturen, anbefaler bur. De fleste argumenterer med at buret blir hundens "hule" og at det er naturlig for en hund å "gjemme seg litt bort", noe jeg for øvrig ser i praksis når valpen legger seg under puter, møbler o.l.

    Dere som ikke bruker bur, hva gjør dere med potensielle farer når valpen er alene hjemme? Jeg tviler nemlig på at det finnes stort sikrere leiligheter for en hund å ferdes i en min, men allikevel er det farer her (de tre jeg nevnte) som gjør at jeg ikke tør å gå fra valpen.

  8. Jeg har, som mange andre, parkett. Det at det blir riper i det bryr meg ikke. Det at den regelrett ødelegges av urinen plager meg heller ikke. Det som er bekymringsverdig er at den er hard. Jeg har selvsagt teppe i gangen og på stua, men der liker han å tisse. Så det er oftere i vaskemaskinen enn på gulvet. Er dette noe å tenke på, eller er hunder bygd for hardt underlag? Jeg har en myk (pustende) parkett, men den er tross alt av tre. Jeg kommer ikke til å bruke sokker av noe slag på hunden, selv om mange anbefaler dette. Da polstrer jeg heller leiligheten med madrasser. Filosofien er at hvis vi tar et dyr inn i vår verden, skal vår verden såfremt det er mulig tilpasse seg, ikke omvendt.

***

Jeg setter umåtelig pris på svar og tror deres kompetanse kan gjøre meg til en langt bedre hundeeier :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 63
  • Created
  • Siste svar

Venninna mi hentet en 7 uker gammel puddel her om dagen fordi oppdretteren ikke gadd dem mer... *riste på hodet*

Til topic lager

En tommerfingel regel er at en godbit skal være halvparten av en lillefingernegl i størrelse, når du trener med klikker iallefall går det MYE godbiter, og det er ikke størrelsen som teller,men at det kommer en liten belønning!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valp! :P

[*]Jeg bruker stort sett godbiter som belønning og jeg belønner mye. Når bør jeg begynne å bekymre meg over vektøkning? Jeg har til nå halvert dagens siste (av tre) måltider.

Jeg ville ha gjort som du gjør, kanskje halvert det ene måltidet litt. Men jeg har selv ikke tatt hensyn til det tidligere, og gitt like mye som anbefales, og allikevel ikke fått noe særlig vektøking. Du kan jo evt bare fortsette å fôre som normalt, og heller kutte ned dersom hunden blir ekstra lubben.

Jeg bor på 11. plan og har således en liten jobb med å løpe inn og ut med valpen for å gjøre den stueren. Det jeg har gjort mye til nå er å ta han med ned 4 etasjer til parkeringshuset og la han gjøre fra seg på betongen. Ettersom det ofte tar litt tid er jeg redd betongen sliter på fysikken hans. For det er mye asfalt og betong her i Trondheim sentrum. Er dette noe jeg bør bekymre meg over? Og bør jeg la ham lære å gjøre fra seg i bånd først som sist? Jeg lar nemlig kompisen løpe fritt så mye det lar seg gjøre.

Om det kun er lufting på betongen, så ville jeg ikke ha bekymret meg for det. Men veldig mye turer på hardt underlag ville jeg ha unngått så mye det lar seg gjøre :P Vil han ikke gå på do i bånd? I så fall ville jeg ha startet med det nå, slik at han ikke fortsetter med den uvanen. Om det ikke er et problem, så ville jeg ikke ha laget et problem ut av det, selv om det ikke skader å trene litt på å ha bånd på seg :ahappy:

Han blir gira når vi leker (eller når han leker alene) og dette leder ofte til bjeffing. Ettersom jeg i aller høyeste grad ønsker å trene positivt, har jeg problemer med å se hvordan effektivt renske bort uvaner (og ja, jeg har lest 100% positiv hverdagslydighet, og ja, jeg har glemt mye (=). Ettersom leiligheten min er mindre enn en post-it-lapp er ikke "fjern valpen fra situasjonen" det mest gjennomførbare, men det er nå det jeg bruker. Andre ting? Bøker som blant andre Fra valp til voksen hund baserer seg for eksempel nesten kun på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre - og at grensesetting er veien til Rom - og hvis dette er faktum, har jeg (til nå) et lite problem. Noen som er flinke til å balansere positiv trening med grensesetting? (Dette er et eksempel på de banale spørsmålene (=)

Syns du har fine spørsmål, jeg! Jeg regner med at valpen din enda er liten, så hva med å ta han på fanget når han stresser seg såpass opp? Bare ta han på fanget og klø han rolig på brystet uten å si noe. Ikke hold han hardt fast, men bare så han ikke kommer noen vei. Å fjerne valpen fra situasjonen betyr ikke nødvendigvis å stenge valpen bort, selv om mange gjør det. I mine øyne kan det ofte være mer negativt enn straff, da valpen isoleres fra flokken sin, noe som er fælt for mange. Men fjern hunden fra lekesituasjon ved å fjerne leken og evt holde valpen i ro til den har roet seg. Ellers leker jeg ikke med valpen inne når jeg ikke har små treningsøkter, slik at vi får trent mye på ro (nå har jeg hatt raser som har lett for å stresse). Men lek skal skje på dine premisser, og blir hunden for oppspilt av det og "mister kontroll", så ville jeg ha avsluttet leken. Etterhvert vil de skjønne at lek innendørs skal skje noe behersket :P

I går gikk han på døren og høyre hofte forsvant inn i kroppen hans. Veterinær ba meg vente til over i natten. I dag er han tilsynelatende like hel. Hvor stor er sannsynligheten for at en valp bærer på en akutt skade uten å vise tegn til det eller syte over det? Jeg frykter nemlig for hoftene hans, noe som sannsynligvis er et resultat av all HD-praten på bl.a. goldens. Hvis han er uheldig og er disponert for HD, vil jeg ikke gjøre det verre liksom. Begge foreldre er HD-fri btw, men dog.

Jeg ville ha vurdert å få en veterinær til å kjenne på hunden, og se om den har smerter av noe slag. Min forrige hund ødela deler av albuen sin med et hopp som valp (vi røntget og fikk det bekreftet), og var helt fin inntil han ble eldre (eller gikk veldig lange turer). Vi fikk ro i sjelen av å få vite om noe var galt eller ikke, og prøvde å tilrettelegge aktiviteten hans slik at kroppen hans ville holde best mulig. Men jeg hadde ikke nødvendigvis hastet med det. Sa veterinæren at det ikke var noe å bry seg om dersom han var helt fin? Som oftest går det jo helt bra, det er ikke sjeldent at valper går på noen smell, men det er vanskelig å si hvor alvorlig det var. At hele hoften forsvant inn i kroppen høres jo ikke veldig sunt ut.

Hvor mye aktivitet tåler en valp? Det jeg har fått med meg og tatt for god fisk er at de som regel ikke sier nei til aktivisering, selv om de burde. Det som imidlertid er diffust er hvilken og hvor mye aktivisering en valp tåler. Her hadde det vært konge med eksempler fra dere på hva dere har erfart er "riktig".

Jeg går lite tur med valp, men tar den gjerne med i parken/skogen etc og setter meg ned på en stein. Da kan valpen herje litt for seg selv om den vil og slappe av når den vil, med mindre du har en av de ADHD-valpene som heller ikke da velger å ta seg en hvil når de blir sliten :P Ellers pleier jeg å slite valpen mer ut psykisk enn fysisk. Det skader hvertfall ikke kroppen! Men samtidig må det sies at det bare er å bruke sunn fornuft. Jeg har diskutert med folk her inne som ikke tar med hunden til nabogaten før den er 1 år gammel liksom. Da er man litt for hønemor.

Til nå lar jeg ham bite i det meste, men biter han meg, hyler jeg lavt. Det plukket jeg vel opp fra Victoria Stilwell. Er det egentlig noen grunn til å ikke la en valp bite frem til valpetennene er borte? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de ikke skal få lov til å lindre kløe (hvis det er derfor de biter, noe som er mitt inntrykk).

Jeg syns selvsagt at valper skal få bite for å lindre kløe, men det trenger ikke være på meg! Det har man egne leker til :P Jeg har pleid å kjøpe tauknute som jeg legger i vann og deretter i frysen før valpen får den. Det kjøler ned hovent og kløende tannkjøtt.

Dere som ikke bruker bur, hva gjør dere med potensielle farer når valpen er alene hjemme? Jeg tviler nemlig på at det finnes stort sikrere leiligheter for en hund å ferdes i en min, men allikevel er det farer her (de tre jeg nevnte) som gjør at jeg ikke tør å gå fra valpen.

Jeg lar ikke valpen disponere leiligheten fritt, men jeg får valp på fredag og kommer til å la den ha hele kjøkkenet. Jeg får valpesikret hele kjøkkenet, men ikke hele stuen, så det er grunnen. Bruker kompostgrind til å stenge av siden jeg ikke har kjøkkendør.

Det har vært mange burdiskusjoner her inne. Jeg kan gjerne ha bur stående fremme til mine hunder, men da skal døren være åpen. Grunn: 1) mange hunder går ikke på do i buret fordi de ikke vil ligge i eget tiss. Det blir gal måte å effektivisere renslighetstreningen på syns jeg. 2) valpen får ingen mulighet til å regulere temperaturen selv, om den er for varm så har den ingen mulighet til å legge seg på et kaldt kjøkkengulv. + mange andre grunner som du vil finne om du søker på "bur" her inne, men det er disse jeg syns er viktigst.

[*]Jeg har, som mange andre, parkett. Det at det blir riper i det bryr meg ikke. Det at den regelrett ødelegges av urinen plager meg heller ikke. Det som er bekymringsverdig er at den er hard. Jeg har selvsagt teppe i gangen og på stua, men der liker han å tisse. Så det er oftere i vaskemaskinen enn på gulvet. Er dette noe å tenke på, eller er hunder bygd for hardt underlag? Jeg har en myk (pustende) parkett, men den er tross alt av tre. Jeg kommer ikke til å bruke sokker av noe slag på hunden, selv om mange anbefaler dette. Da polstrer jeg heller leiligheten med madrasser. Filosofien er at hvis vi tar et dyr inn i vår verden, skal vår verden såfremt det er mulig tilpasse seg, ikke omvendt.

:D Jeg ville ha tatt inn teppene når valpen ikke lenger tisser på de, og latt parkett være parkett til da :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå lurer jeg på følgende:



  1. Jeg bruker stort sett godbiter som belønning og jeg belønner mye. Når bør jeg begynne å bekymre meg over vektøkning? Jeg har til nå halvert dagens siste (av tre) måltider.
    Vanskelig å svare på, jeg har enda ikke måttet kutte ned på vanlige måltider grunnet godbiter, men det høres greit ut å halvere siste måltid hvis mengden godbiter du gir tilsvarer ca et halvt måltid. Ellers er det ganske greit, valper skal være runde- men absolutt ikke tykke!

  2. Jeg bor på 11. plan og har således en liten jobb med å løpe inn og ut med valpen for å gjøre den stueren. Det jeg har gjort mye til nå er å ta han med ned 4 etasjer til parkeringshuset og la han gjøre fra seg på betongen. Ettersom det ofte tar litt tid er jeg redd betongen sliter på fysikken hans. For det er mye asfalt og betong her i Trondheim sentrum. Er dette noe jeg bør bekymre meg over? Og bør jeg la ham lære å gjøre fra seg i bånd først som sist? Jeg lar nemlig kompisen løpe fritt så mye det lar seg gjøre.
    Veldig greit å lære han å gjøre fra seg på betong (det nekter mine), og greit at han kan gjøre fra seg i bånd og. Å lufte hundene på hardt underlag går greit, sa min dyrlege, men trening på hardt underlag- altså, mye børning rundt, jogging, lange turer og så videre, kan man begrense i den grad det går.

  3. Han blir gira når vi leker (eller når han leker alene) og dette leder ofte til bjeffing. Ettersom jeg i aller høyeste grad ønsker å trene positivt, har jeg problemer med å se hvordan effektivt renske bort uvaner (og ja, jeg har lest 100% positiv hverdagslydighet, og ja, jeg har glemt mye (=). Ettersom leiligheten min er mindre enn en post-it-lapp er ikke "fjern valpen fra situasjonen" det mest gjennomførbare, men det er nå det jeg bruker. Andre ting? Bøker som blant andre Fra valp til voksen hund baserer seg for eksempel nesten kun på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre - og at grensesetting er veien til Rom - og hvis dette er faktum, har jeg (til nå) et lite problem. Noen som er flinke til å balansere positiv trening med grensesetting? (Dette er et eksempel på de banale spørsmålene (=)
    Ignorering pleier å være effektivt på valper. Enten som du sier å fjerne hunden fra situasjonen, eller, hvis det er lyd under lek f.eks, bli helt passiv i leken når hunden begynner å bjeffe. Som regel skjønner de etterhvert at det er morsomst når de leker stille, for da leker du tilbake og er kuul.

  4. I går gikk han på døren og høyre hofte forsvant inn i kroppen hans. Veterinær ba meg vente til over i natten. I dag er han tilsynelatende like hel. Hvor stor er sannsynligheten for at en valp bærer på en akutt skade uten å vise tegn til det eller syte over det? Jeg frykter nemlig for hoftene hans, noe som sannsynligvis er et resultat av all HD-praten på bl.a. goldens. Hvis han er uheldig og er disponert for HD, vil jeg ikke gjøre det verre liksom. Begge foreldre er HD-fri btw, men dog.
    Ville ikke bekymret meg det aller minste hvis han ikke viser noe tegn i dag. Enkle grep du kan gjøre, og som kan ha effekt i tilfelle senere utvikling av HD, er å holde hunden slank, trene variert og fysisk, men ikke overdrive på valp, ikke trene hardt fysisk på asfaltunderlag, la hunden bygge naturlige muskler med mye turer i skog og mark fra valpestadiet. Ellers er det viktig å ikke gå rundt og være redd for slike ting, men heller skyve det vekk.

  5. Hvor mye aktivitet tåler en valp? Det jeg har fått med meg og tatt for god fisk er at de som regel ikke sier nei til aktivisering, selv om de burde. Det som imidlertid er diffust er hvilken og hvor mye aktivisering en valp tåler. Her hadde det vært konge med eksempler fra dere på hva dere har erfart er "riktig".
    Valpen har ikke vondt av å bli sliten, men ikke overaktivisert (det merker du fort, da blir de hypre og irritable- iallefall ble mine det:P). Du legger jo også grunnlaget for hva du vil ha i en fremtidig hund, og det er viktig å trene på at man kan ha rolige dager også. Jeg er veldig fan av å gå turer i skog og mark, fjære og fjell med valper. Gå litt, sitte litt på en stein og la valpen utforske, gå litt til. Ellers er jo miljøtrening og sosialisering viktig, jeg har "trent" mye på kontakt og lek i alle miljøer. Stort mer enn det + slipp og kom lærer jeg ikke hundene mine før de er eldre.

  6. Til nå lar jeg ham bite i det meste, men biter han meg, hyler jeg lavt. Det plukket jeg vel opp fra Victoria Stilwell. Er det egentlig noen grunn til å ikke la en valp bite frem til valpetennene er borte? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de ikke skal få lov til å lindre kløe (hvis det er derfor de biter, noe som er mitt inntrykk).
    Hvis du orker at han biter på alt er jo det greit, men det blir jo en vane- du lærer han jo at det er lov til å tygge på møbler og sko. Det er ikke såå gøy når valpetennene forsvinner ... Hehe.

  7. Jeg har bur - det største buret på konsumermarkedet i Trøndelag - men har egentlig ikke lyst til å bruke det. Grunnene til at jeg bruker det er følgende:

    - Det er enklere å gjøre ham stueren. Hadde jeg bodd på bakkeplan hadde jeg ikke hatt bur.

    - Jeg har valpesikret leiligheten nesten til det ekstreme, men jeg har tre ledninger som er tilgjengelige. En til en lampe, en til en radio og en til TV. Disse har jeg ikke fått skjult på en god måte. Er valpen alene hjemme, vil jeg føle meg trygg på at den ikke får 220 volt gjennom skrotten.

    - De fleste "profesjonelle" hundetrenere jeg har vært borti via litteraturen, anbefaler bur. De fleste argumenterer med at buret blir hundens "hule" og at det er naturlig for en hund å "gjemme seg litt bort", noe jeg for øvrig ser i praksis når valpen legger seg under puter, møbler o.l.

    Dere som ikke bruker bur, hva gjør dere med potensielle farer når valpen er alene hjemme? Jeg tviler nemlig på at det finnes stort sikrere leiligheter for en hund å ferdes i en min, men allikevel er det farer her (de tre jeg nevnte) som gjør at jeg ikke tør å gå fra valpen.Hvis du drar ut ledningene går det jo ikke strøm i dem ... Da er det bare å smøre litt tabasco på f.eks, og håpe at han ikke ødelegger noe. Jeg har ikke orket å gå og være redd for at valpen min skal skade seg sånn, synes passiviseringen de opplever av burbruk er verre. Dessuten har jeg hørt om en valp som knakk kjeven da han satt den fast i buret ... Det er farlig å leve :P


  8. Jeg har, som mange andre, parkett. Det at det blir riper i det bryr meg ikke. Det at den regelrett ødelegges av urinen plager meg heller ikke. Det som er bekymringsverdig er at den er hard. Jeg har selvsagt teppe i gangen og på stua, men der liker han å tisse. Så det er oftere i vaskemaskinen enn på gulvet. Er dette noe å tenke på, eller er hunder bygd for hardt underlag? Jeg har en myk (pustende) parkett, men den er tross alt av tre. Jeg kommer ikke til å bruke sokker av noe slag på hunden, selv om mange anbefaler dette. Da polstrer jeg heller leiligheten med madrasser. Filosofien er at hvis vi tar et dyr inn i vår verden, skal vår verden såfremt det er mulig tilpasse seg, ikke omvendt.

Dette trenger du ikke å bekymre deg over synes jeg. Har aldri hørt om en hund som har utviklet skader fordi man har hardt gulv.

Jeg setter umåtelig pris på svar og tror deres kompetanse kan gjøre meg til en langt bedre hundeeier :ahappy:

Dette er bare svar ut i fra mitt eget hode (bortsett fra asfalt-svaret, det har jeg fra dyrlegen min), men det er sånn jeg har gjort det med mine valper, og det har fungert fint=) Mange her inne som er myye mer erfarne enn meg!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil han ikke gå på do i bånd? I så fall ville jeg ha startet med det nå, slik at han ikke fortsetter med den uvanen. Om det ikke er et problem, så ville jeg ikke ha laget et problem ut av det, selv om det ikke skader å trene litt på å ha bånd på seg :P

Det samme sa oppdretter.

Jeg regner med at valpen din enda er liten, så hva med å ta han på fanget når han stresser seg såpass opp? Bare ta han på fanget og klø han rolig på brystet uten å si noe. Ikke hold han hardt fast, men bare så han ikke kommer noen vei.

Dette har jeg faktisk gjort og ønsket å gjøre mer. På hundenotatboken min har jeg skrevet "ASSOSIASJONER" for å minne meg selv på at en hund (og forsåvidt mennesker) handler basert på assosiasjoner. Derfor er jeg redd å knytte negative ting, i dette tilfellet "ro deg ned", til meg. Men det er en konklusjon jeg har dratt selv og det er derfor meget sannsynlig at den ikke stemmer helt.

Sa veterinæren at det ikke var noe å bry seg om dersom han var helt fin? Som oftest går det jo helt bra, det er ikke sjeldent at valper går på noen smell, men det er vanskelig å si hvor alvorlig det var. At hele hoften forsvant inn i kroppen høres jo ikke veldig sunt ut.

Jeg pratet med to veterinærer på telefon og begge sa at det sannsynligvis gikk fint. "Sannsynligvis" er liksom ikke et godkjent ord for min del når det gjelder valpens fremtidige helse. Jeg har kjent på ham en del selv og anatomien kjennes fin ut. Det jeg tenkte var å få veterinæren til å ta en hoftesjekk om en måned når han skal vaksineres igjen.

Jeg går lite tur med valp, men tar den gjerne med i parken/skogen etc og setter meg ned på en stein. Da kan valpen herje litt for seg selv om den vil og slappe av når den vil, med mindre du har en av de ADHD-valpene som heller ikke da velger å ta seg en hvil når de blir sliten :P Ellers pleier jeg å slite valpen mer ut psykisk enn fysisk. Det skader hvertfall ikke kroppen!

Godt tips!

Jeg syns selvsagt at valper skal få bite for å lindre kløe, men det trenger ikke være på meg! Det har man egne leker til :ahappy: Jeg har pleid å kjøpe tauknute som jeg legger i vann og deretter i frysen før valpen får den. Det kjøler ned hovent og kløende tannkjøtt.

En stk tauknute er nå lagt i fryseren.

Det har vært mange burdiskusjoner her inne. Jeg kan gjerne ha bur stående fremme til mine hunder, men da skal døren være åpen. Grunn: 1) mange hunder går ikke på do i buret fordi de ikke vil ligge i eget tiss. Det blir gal måte å effektivisere renslighetstreningen på syns jeg. 2) valpen får ingen mulighet til å regulere temperaturen selv, om den er for varm så har den ingen mulighet til å legge seg på et kaldt kjøkkengulv. + mange andre grunner som du vil finne om du søker på "bur" her inne, men det er disse jeg syns er viktigst.

Jeg har lest flere burdiskusjoner her inne og for å være helt ærlig tror jeg en del av burmotstanderne har en tendens til å menneskeliggjøre hunden. Min valp viser ganske tydelig at den digger å være mellom og under noe. Jeg har et gedigent sprinkelbur som jeg brukte tid sammen med valpen på å lyssette og innrede riktig. Så nå er deler av buret dekket med teppe, deler med håndkle, samtidig som innsiden preges av et teppe jeg sov en del med, et teppe fra moren og søsknene, en vannskål og en biteleke. Døren står alltid åpen, unntatt delvis om natten. Kan legge til at jeg aller helst ville sovet med valpen i samme store seng, men fordi det tydeligvis skaper seperasjonsangst (noe vi ser i bl.a. denne tråden) vil jeg vente til valpen er eldre og tryggere før jeg fjerne den siste grensen.

Jeg ville ha tatt inn teppene når valpen ikke lenger tisser på de, og latt parkett være parkett til da :P

Logisk nok tenkte jeg det samme :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har lest flere burdiskusjoner her inne og for å være helt ærlig tror jeg en del av burmotstanderne har en tendens til å menneskeliggjøre hunden. Min valp viser ganske tydelig at den digger å være mellom og under noe. Jeg har et gedigent sprinkelbur som jeg brukte tid sammen med valpen på å lyssette og innrede riktig. Så nå er deler av buret dekket med teppe, deler med håndkle, samtidig som innsiden preges av et teppe jeg sov en del med, et teppe fra moren og søsknene, en vannskål og en biteleke. Døren står alltid åpen, unntatt delvis om natten. Kan legge til at jeg aller helst ville sovet med valpen i samme store seng, men fordi det tydeligvis skaper seperasjonsangst (noe vi ser i bl.a. denne tråden) vil jeg vente til valpen er eldre og tryggere før jeg fjerne den siste grensen.

Du har fått fine svar her, og får sikkert flere. Vil bare kommentere ang å ha hunden i senge og seperasjonsangst; jeg har ikke hørt om det før, og begge mine to hunder har fått sove i sengen med meg om de vil det, uten at det har bidratt til seperasjonsangst på noen måte. En normalt mentalt frisk hund utvikler da vel ikke seperasjonsangst fordi den får sove i sengen?? Hvis noen vil motsi meg på det, så er jeg veldig åpen for nye læring altså, men jeg synes det høres veldig merkelig ut. Og jeg synes det er nettopp de første nettene, når valpen har flyttet fra familien sin og alt som er trygt, at den trenger å få være nær ny(e) eier(e).

Hunden vi har nå vil forøvrig ikke sove i sengen med oss, noe som egentlig er veldig greit. Det var kos da han var valp, men nå, som nesten 30-kilos hårdott som elsker å springe i skog og fjell i all slags vær, så kan jeg faktisk spare meg for å ha han i sengen altså :P

Og ang bur, så er det ikke noen vits i å ta noen burdiskusjon så lenge man har burdøren åpen, det er jo ikke det det dreier seg om :P Forøvrig har jeg ikke brukt bur inne på noen av mine to, ikke har jeg følt behov for det, og de har heller aldri vist tendenser til å like å ligge under/inni/mellom ting.

Lykke til videre med valpen, du har masse morsomt å se frem til :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror at vanligvis handler sengdiskusjonen om hvorvidt du vil at hunden skal bli vant til å sove i sengen: for hvis den først har blitt vant til det, så er det vanskelig (og kjipt for hunden) å bli fratatt godet som voksen hund.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hoften; en grei tommelfinger-regel som blir brukt av både vet og (spessielt) jakthundeiere er at om hunden strekker bakbeine langt og godt ut så er hoftene sansynligvis helt fine. Så om valpen strekker seg godt (ser det gjerne når de våkner) så kan kanskje bekymringene dine dempes litt?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal de bare ha tre måltider shih tzu valper skal ha fire, helst til de er minst fem seks måneder. Det er lurt med valpekurs, da får du tips til hva som faktisk skal belønnes.

Varierer nok hva oppdrettere gjør :P Oppdretteren til min første ga 4 måltider pr. dag, men på min neste sa hun 3... Jeg fôrer nå 4 måltider på ho minnste (5,5mnd) og 2 måltider på ho eldste (21mnd) og kommer nok til å fôre to ganger daglig når begge er voksne. Grunden til at jeg ville ha en fôring til er for å slippe store måltider :P Så nå får hun 6dl x 4 :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider



  • En kompis har en energisk og en smule uoppdragen JRT på 4-5 år. Den er større, mye sterkere og minst like hyper. Jeg ønsker ikke at valpen blir hyper som voksen, men jeg tror det er veldig viktig med hundelek. Og denne JRT-en er mitt beste alternativ for tiden. Tåler valpen min lek med denne hunden?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Med tanke på hoften; en grei tommelfinger-regel som blir brukt av både vet og (spessielt) jakthundeiere er at om hunden strekker bakbeine langt og godt ut så er hoftene sansynligvis helt fine. Så om valpen strekker seg godt (ser det gjerne når de våkner) så kan kanskje bekymringene dine dempes litt?

Jeg kjenner til flere hunder med HD E som gjerne ligger på magen med beina rett bakover, strekker seg godt ut osv..

Det er ikke å anse som vitenskap, og er i beste fall et resultat av uvitenhet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bruker stort sett godbiter som belønning og jeg belønner mye. Når bør jeg begynne å bekymre meg over vektøkning? Jeg har til nå halvert dagens siste (av tre) måltider.

Du kan bekymre deg for det når du ser at valpen begynner å bli litt tykk :D Da kan du redusere i fôrmengden/godbitmengden. Husk at det er fôret som har alt den trenger, så reduser først på godbitene i så fall.

Jeg bor på 11. plan og har således en liten jobb med å løpe inn og ut med valpen for å gjøre den stueren. Det jeg har gjort mye til nå er å ta han med ned 4 etasjer til parkeringshuset og la han gjøre fra seg på betongen. Ettersom det ofte tar litt tid er jeg redd betongen sliter på fysikken hans. For det er mye asfalt og betong her i Trondheim sentrum. Er dette noe jeg bør bekymre meg over? Og bør jeg la ham lære å gjøre fra seg i bånd først som sist? Jeg lar nemlig kompisen løpe fritt så mye det lar seg gjøre.

Spørs hvor populært det er blant de andre beboerne at du lar ham gjøre fra seg i parkeringshuset? Jeg ville tatt ham ut både for å lære ham at man gjør i fra seg ute, men også med hensyn til de som bruker parkeringshuset. Bånd er veldig greit å ta på med en gang, noen ganger kan de få det for seg at man ikke kan gå på do når man har bånd på :D Men det er jo også fint å ha ham mye løs slik at du får trent naturlig at han skal følge deg.

Han blir gira når vi leker (eller når han leker alene) og dette leder ofte til bjeffing. Ettersom jeg i aller høyeste grad ønsker å trene positivt, har jeg problemer med å se hvordan effektivt renske bort uvaner (og ja, jeg har lest 100% positiv hverdagslydighet, og ja, jeg har glemt mye (=). Ettersom leiligheten min er mindre enn en post-it-lapp er ikke "fjern valpen fra situasjonen" det mest gjennomførbare, men det er nå det jeg bruker. Andre ting? Bøker som blant andre Fra valp til voksen hund baserer seg for eksempel nesten kun på hva valpen ikke skal få lov til å gjøre - og at grensesetting er veien til Rom - og hvis dette er faktum, har jeg (til nå) et lite problem. Noen som er flinke til å balansere positiv trening med grensesetting? (Dette er et eksempel på de banale spørsmålene (=)

Stopp leken med en gang. Leker du sammen med ham, kan du enkelt bare legge leken bort og sette deg i sofaen. Leker han alene kan du ta fra ham leken uten noen dikkedarier. Antakelig vil han spøle rundt og bjeffe, noe som er vanlig valpeatferd. Du kan da se om du evt. vil holde ham fast til han roer seg, la han spøle rundt til han roer seg (det går også an), feste ham i et bånd nært deg, putte ham i bur, sette bak grind eller på annen måte begrense arealet han har å pøble på.

I går gikk han på døren og høyre hofte forsvant inn i kroppen hans. Veterinær ba meg vente til over i natten. I dag er han tilsynelatende like hel. Hvor stor er sannsynligheten for at en valp bærer på en akutt skade uten å vise tegn til det eller syte over det? Jeg frykter nemlig for hoftene hans, noe som sannsynligvis er et resultat av all HD-praten på bl.a. goldens. Hvis han er uheldig og er disponert for HD, vil jeg ikke gjøre det verre liksom. Begge foreldre er HD-fri btw, men dog.

Valper tåler en trøkk! De er veldig myke i kroppen og faller og bumper og greier seg som oftes veldig, veldig fint :lol: Skader vil man se etter hvert på hvordan de går og beveger seg. Om de virker stive, halter etc. Det er også en fare for at man kan se seg "blind" på slik og ser "syner", så ikke bli for oppmerksom på det heller :) Man følger bare daglig med på sin hunds bevegelser og væremåte og lærer seg hva som virker normalt for den. Når det er noe som ikke er som det skal, få man det gjerne på følelsen og man ser det etter hvert på dem. Ofte kan man få en vag følelse av at noe er galt (men ofte kan man være litt for hønemor også) uten at man kan sette fingeren på hva som nøyaktig ikke stemmer. Det tror jeg man gjør fordi man lever tett med hunden og får dem "under huden". Så det der ser man. Men er du usikker, gå heller en gang for mye til veterinæren enn en gang for liten. Vi blir jo hønemoraktige på disse firbeinte barna våre :lol:

Hvor mye aktivitet tåler en valp? Det jeg har fått med meg og tatt for god fisk er at de som regel ikke sier nei til aktivisering, selv om de burde. Det som imidlertid er diffust er hvilken og hvor mye aktivisering en valp tåler. Her hadde det vært konge med eksempler fra dere på hva dere har erfart er "riktig".

Hm, det synes jeg selv er litt vanskelig å se. Som du sier, så går og går og går de jo. Det er gjerne ikke før i etterkant man ser at de har fått for mye, gjerne med at de blir stressa. I starten blir det en del prøving og feiling og jeg tror man bare må kjenne etter og se hva som virker greit for sin egen valp.

Til nå lar jeg ham bite i det meste, men biter han meg, hyler jeg lavt. Det plukket jeg vel opp fra Victoria Stilwell. Er det egentlig noen grunn til å ikke la en valp bite frem til valpetennene er borte? Jeg kan ikke helt skjønne hvorfor de ikke skal få lov til å lindre kløe (hvis det er derfor de biter, noe som er mitt inntrykk).

Det er greit å lære ham at han får bite i bare noen få ting. Gi ham tre-fire leker han har lov å bite i. Så sparer du interiøret :D

Dere som ikke bruker bur, hva gjør dere med potensielle farer når valpen er alene hjemme? Jeg tviler nemlig på at det finnes stort sikrere leiligheter for en hund å ferdes i en min, men allikevel er det farer her (de tre jeg nevnte) som gjør at jeg ikke tør å gå fra valpen.

Dette er første gang vi ikke bruker bur til valpene våre inne, så det er en litt interessant vei å gå akkurat nå. Det kjennes veldig sikkert ut å ha valpen i bur og jeg er ikke i mot fornuftig burbruk, så jeg mener at hvis man er redd for at valpen skal skade seg og at den faktisk har mulighet til det, så har man den i bur. Nå er jeg så heldig at jeg kan være mye hjemme med valpen, så han trenger ikke å være alene før han er blitt stor nok til å ikke spise på alt. Da er han også mer moden for å være alene. Frem til han har nådd dette stadiet, som forøvrig virker å være nå i disse dager, så har vi ham i bilen i buret der når han trenger å være helt alene (dvs. når vi ikke kan ha ham med oss/være med mannen på kontoret etc.). Ellers kan du kanskje sette opp kompostgrinder?

Jeg har, som mange andre, parkett. Det at det blir riper i det bryr meg ikke. Det at den regelrett ødelegges av urinen plager meg heller ikke. Det som er bekymringsverdig er at den er hard. Jeg har selvsagt teppe i gangen og på stua, men der liker han å tisse. Så det er oftere i vaskemaskinen enn på gulvet. Er dette noe å tenke på, eller er hunder bygd for hardt underlag? Jeg har en myk (pustende) parkett, men den er tross alt av tre. Jeg kommer ikke til å bruke sokker av noe slag på hunden, selv om mange anbefaler dette. Da polstrer jeg heller leiligheten med madrasser. Filosofien er at hvis vi tar et dyr inn i vår verden, skal vår verden såfremt det er mulig tilpasse seg, ikke omvendt.

Er ikke treparkett ganske mykt, da? Så lenge han har ei god seng han kan legge seg i og kanskje et gulvteppe han kan bruke også, så går det helt fint. Du vil nok se at han fremover vil velge å ligge rett på gulvet, mye fordi det er kjøligere. Så nei, det er ikke for hardt og hundene takler det helt fint. Som sagt bare han har tilgang til ei god seng han kan hvile i, så blir det bra, og ellers at han får gått tur i skogen og på gress, så blir det bra. Bruk bare sunn fornuft, akkurat som med deg selv :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takker for gode svar.

Spørs hvor populært det er blant de andre beboerne at du lar ham gjøre fra seg i parkeringshuset? Jeg ville tatt ham ut både for å lære ham at man gjør i fra seg ute, men også med hensyn til de som bruker parkeringshuset. Bånd er veldig greit å ta på med en gang, noen ganger kan de få det for seg at man ikke kan gå på do når man har bånd på :lol: Men det er jo også fint å ha ham mye løs slik at du får trent naturlig at han skal følge deg.

I teorien burde folk bry seg mindre om å kjøre over urin enn å gå over urin. Et relativt tomt parkeringshus er mindre sjenerende enn et fortau imo. Var nettopp ute med ham en stund og det er tydelig at parkeringshuset og parketten er favorittene fremfor friluft. Så dette blir garantert en uvane om jeg ikke skjerper meg.

Stopp leken med en gang. Leker du sammen med ham, kan du enkelt bare legge leken bort og sette deg i sofaen. Leker han alene kan du ta fra ham leken uten noen dikkedarier. Antakelig vil han spøle rundt og bjeffe, noe som er vanlig valpeatferd. Du kan da se om du evt. vil holde ham fast til han roer seg, la han spøle rundt til han roer seg (det går også an), feste ham i et bånd nært deg, putte ham i bur, sette bak grind eller på annen måte begrense arealet han har å pøble på.

Opplever nå, etter å ha testet det litt, at det å ha ham i fanget roer ham ned. Han bjeffet litt for fem minutter siden, nå sover han ved siden av meg.

Det er greit å lære ham at han får bite i bare noen få ting. Gi ham tre-fire leker han har lov å bite i. Så sparer du interiøret :D

Bør disse være tilgjengelige for ham hele tiden, eller distribueres ved behov? Jeg ser nemlig at mange peker på leker som blir liggende rundt omkring som årsaken til hyperaktivitet/bjeffing/overstimulering.

Er ikke treparkett ganske mykt, da? Så lenge han har ei god seng han kan legge seg i og kanskje et gulvteppe han kan bruke også, så går det helt fint. Du vil nok se at han fremover vil velge å ligge rett på gulvet, mye fordi det er kjøligere. Så nei, det er ikke for hardt og hundene takler det helt fint. Som sagt bare han har tilgang til ei god seng han kan hvile i, så blir det bra, og ellers at han får gått tur i skogen og på gress, så blir det bra. Bruk bare sunn fornuft, akkurat som med deg selv :lol:

Parketten her er relativt myk til tre å være ja. Han veksler mellom å ligge direkte på gulvet eller på ei dyne i stua. I gangen er ligger det vanligvis et teppe, men det er borte nå i disse innedo-dager.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kjenner til flere hunder med HD E som gjerne ligger på magen med beina rett bakover, strekker seg godt ut osv..

Det er ikke å anse som vitenskap, og er i beste fall et resultat av uvitenhet.

Sa det som en tommelfinger regel. Ikke nøyaktiv vitenskap. Selv synes jeg det er frustrerende og ødeleggende at mange fulgehundeiere ikke røntger hundene sine pga dette. Men dette kan tas som en egen diskusjon og ikke i denne tråden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • @MaskotMen alt det du nevner høres ut som amerikanske og europeiske trender. Selv om det såklart er mange som følger ulike sosiale media internasjonalt, så er det ofte ikke representativt for hva som faktisk beveger seg og skjer i de aktive hundetreningsmiljøene i Norge. Heldigvis. Dessuten, om du søker på begrep som "positive reinforcement" "fearfree" etc, så får du garantert masse innhold da også. Det handler litt om hva man velger å fokusere på, følge, og lytte til. Til en viss grad kan det være nyttig å følge med på hva som beveger seg utenfor egne kretser også, men det kan være greit å være litt bevisst på hvordan algoritmer fungerer i sosiale media. Samt at det du ser på blir også vist til din krets, så det spres ytterligere.
    • Da fikk vi trent trapp og lykkes med det Ikke en adferd vi fikk etablert med pålitelighet, men den kommer. I tillegg har vi fått trene heis, tog, roterende dører, ståk og kaos med ski og bagasje og rullestol og sikkert mye jeg ikke tenkte over. Tisse på asfalt og drite på perrong fikk hver sin ✅ på lista de også, fordi han ikke kan drite på cue ennå. Vi har altså vært på Trondheim Lufthavn Værnes i dag. Ingen trenger stille spørsmål ved mutterns motivasjon for å dra med Ede dit. View fra togvinduet forklarer mer enn et avsnitt med ord.  Allerede rett etter å ha forsert det skumle underlaget med farge og knatter og en stor sprekk i, uten å ha blitt gitt tid til å undersøke det nærmere på tur ut av toget, så møtte vi første virkelige utfordring: Jeg vurderte ikke prøve engang. Han hadde allerede blånektet de få trinnene fra sentralstasjonens hall opp til spor 1, hvor han måtte bæres av tidsnød. Manøvrerer fint i folkemengde på perrongen, men er ikke noen follower og måtte bæres ombord i toget også, av tidsnød. Ikke en god start på bekjentskapet med tog, men alternativet var å bli stående igjen på perrongen. Må man så må man. Vel inne i toget var han ikke fornøyd. Sutret og klagde fordi det var kjedelig, menneskene der inne ignorerte ham, han fikk ikke roame rundt i vognen og undersøke som han ville, men måtte ligge trangt på gulvet. Godisautomaten var skikkelig kjip og rasjonerte middagen hans som kommunistregimet i Venezuela, mens han var skrubbsulten. Hadde sikkert hjulpet om han kunne fått se ut vinduet, men hunder er forvist til gulvet, og der er det dørgende kjedelig.  Han er en skikkelig good boy. Utover litt klaging og sutring på et akseptabelt volum, bare noen få høye bjeff - forståelig som sulten og rastløs lite barn i en dørgende kjedelig situasjon hvor det duftet fulle lommer - så var han på ingen måte vanskelig å ha med å gjøre. Muttern fikk ta bilder av utsikten og tenke over hvordan dette myke, jakt-, beite- og jordbruksvennlige landskapet rundt den fiskerike fjorden full av blåskjell var et bra sted for forfedre å slå seg ned, mens stakkars liten måtte finne seg i å ligge på gulvet og kjede seg fordi dumme muttern glemte ta med noe å tygge på.    Etter å ha hastet ut av toget uten å få undersøke underlaget i tråd med HMS retningslinjer (leverte avviksmelding på den), blitt båret opp rulletrappen fra perrongen, så gikk han nonchalant gjennom den første roterende døren og fikk tisse på gress. Den neste roterende døren var heller ikke en issue. Inne i den travle ankomsthallen var det mye å ta inn, men muttern hadde et mål basert på et falskt minne om en kaffebar foran sikkerhetskontrollen på øvre plan. Viste seg at lagersjefen i hjernen hennes hadde effektivisert litt i overkant ved å sause sammen minner fra Værnes med minner fra Gardermoen. — Same/same og tar mindre plass på lageret, forsvarte han seg med. Jeg har gitt opp å krangle med ham. Det var altså ingen kaffebar oppe, men vi fikk ihvertfall tatt heis to ganger og sett og luktet mye rart, bl.a. en renholder med vasketralle som tømte en diger søppelbøtte rett foran oss og tok samme heis. Det luktet sterkt av vaskemidler fra den rare og skranglete tralla og de formene da hun åpnet den svære boksen og byttet sekkene var også store inntrykk. Heisen med glassvegger var helt ny, og Ede ble forfjamset da den beveget seg oppover. Genuint forfjamset. Tidligere har han bare tatt lukket heis med speil i, som han har antatt var en ekte sci-fi portal, uten å synes det var merkelig på noen måte. Å se heisens bevegelse var en Eureka opplevelse for ham.  Ede er god på læx lineføring gjennom søndagstravel flyplass. Passe folksomt. La inn noen sitt-ligg-stå for å stoppe en konsert han ville beære publikum med mens jeg sjekket prisene på kafeen vs Narvesen. Vi endte selvsagt på Narvesen hvor muttern tok til takke med en kjip latte fra maskin, uten sirup eller krem eller noe, og Ede fikk en wienerpølse. Ikke en hel på en gang, men muttern ble nødt til å kjøpe NOE for å bøte på sin manglende evne til å porsjonere ut en stor middag over et kjent tidsrom. Det krever gode bestikkelser å manøvrere ansvarlig sikkerhetspersonell mellom hyllene på Narvesen uten å undersøke noe. Han har en iboende pliktfølelse til å undersøke alt for å kvalitetssikre mutterns vurderinger av HMS. Vi hadde fortsatt mye å gjøre og jeg hadde vært for raus med godbitene, så wienerpølse ble en venn i nøden. Heller for mye motivasjon og glede enn for lite. Høy haleføring på trygg og selvsikker kropp i sånne miljøer er ikke noe jeg tør ta for gitt. Matserveringen hjelper trygge meg i troen på å få en miljøsterk og trygg voksen hund. Vi fikk besøkt et trangt toalett med kø av damer og Edeward lærte at det er sjarmerende og søtt å titte nysgjerrig under veggen til den fornødne ved siden av:  ✅ "Tnååå, så søt!" Vi oppdaget plutselig at roterende dører var rart, begynte bæde på dem og nektet entre. En grundigere sikkerhetssjekk ble foretatt ved å sitte på utsiden og se på et par rotasjoner, for å kartlegge mønsteret i bevegelsen. Den merkelige portalen fikk security clearance og ble ført tilbake på lista over ok ting det ikke er nødvendig å stille flere spørsmål ved.  Det ble tid til å blåse ut med lek etter så mye fokus og inntrykk. Utrolig befriende og skikkelig glad for å få hoppe og sprette og jage og kampe litt etter så mye øving på well behaved big boy gentleman rollen. En riesenschnauzer er alltid på vakt, though. Her lagde noen en lyd: ..men det var ikke noe som krevde nærmere undersøkelser. Mer heis, gullstol i rulletrapp og på egne bein gjennom roterende dører for å tisse før vi dro tilbake til perrongen med enda en failure på å gå opp liten trapp, men vellykket gjennom roterende dører og heis.  Ede ikke var super happy med å plutselig trenge drite på perrongen. Han så seg fortvilet rundt etter et bedre egnet sted, men måtte akseptere et folketomt område mot enden. Sånn kan det gå når en ikke har lært å drite på kommando ennå. Stor lettelse for ham og kanskje noen Shitbreak (American Pie) nykker redusert for fremtiden. Muttern var mest glad for at det ikke var morgendagens suppe av wienerpølse, og noterte seg at den bør siktes inn på et egnet sted.  På toget hjem påstod konduktøren over høyttaler at det ikke var lov med bagasje i midtgangen. Ede som har plukket opp at muttern tenker påføre ham stående spike hanekam (med stivelse) i puberteten, sånn bare for å kommunisere tydelig for omverdenen hvor landet ligger for tiden — han bestemte seg for å begynne øve på den rollen som teenage bøllefrø og holdt en sivil ulydighet protestaksjon. Her har konduktøren nettopp passert i den retningen:  Vi mistet bussen hjem med et simpelt minutt og fikk en hel time på sentralstasjonen, med potesokker, fordi muttern er langt mer germophobe angående togpassasjerer enn flypassasjerer.  Med en hel time til rådighet klarte Ede overkomme sin lammende frykt for trapper flere ganger. Bykset opp flere trinn. Den deilige mestringen han utstrålte da det løsnet var en vidunderlig gave. ..bare for å fryse til av skrekk og skuffelse da vi rundet hjørnet etter den første trappen og ble møtt med dobbelt så mye trapp. Trengte hjelp, men ikke like lammet av angst som før. Dette går seg til med mer trening.  Sitt og bli sittende fungerer fint i mange lange sekunder mens muttern tråkker rundt synlig på noen meters avstand i hallen. Våget på en bli stående som gikk over forventning. Reiste seg fra ligg før markør flere ganger før han koblet at min retur ikke var markøren. Det gikk seg til. Han er så flink gutt 💕 Sa fra om at han måtte tisse også. Skjønner fint forskjellen på inne og ute, selv på fremmede sentralstasjonen. Tisset dog rett på asfalten noen meter fra døren da vi kom ut, etter at jeg i mitt stille sinn hadde konstantert at her var det ingen egnede steder å tisse. Som om vi hadde en mental connection om situasjonen der, før han tok en selvstendig avgjørelse. Å klare dele soner av utendørs asfalt inn i grader av publikums aksept for å tisse på - her eller der borte - det er for mye forlangt av en 14 uker liten valp.  Jevnt over eksemplarisk adferd hele dagen, fra å stå i ro for å få på potesokker og løpe til bussen på dem hjemmefra. Har han tenkt fortsette sånn vil det være en ære å få bære ham opp rulletrapper i fremtiden. Such a good boy jevnt over, han kan få ha noen nykker. 
    • Mine videofeeds er fulle av prong collars, e-collars, absurde mengder røffe corrections for ingenting og trenere som advocater for det. Det røskes og rykkes hardt i vonde halsbånd og det strømmes. Hundene gjør nøyaktig som de blir bedt om og trenerne strutter av selvtillit, gir inntrykk av kompetanse. Guruvibber som tiltrekker følgeskarer.  Metoden deres fungerer jo. De gjør det godt i sport fordi hundene aldri vegrer å adlyde på flekken og aldri vender oppmerksomheten mot noe annet - de vet hva som skjer da - og folk lar seg forføre av at hundene opptrer som maskiner, derav populariteten.  Noe av det mest kvalmende var en video som representerte positiv forsterkning med en bøs kar utkledd som "Karen" med blågrønn parykk, med tynn pipestemme, unnskyldende kroppspråk, som klikket manisk, klikk, klikk, klikk, klikk, og ... Jeg finner den ikke igjen ved søk nå, men det var en utrolig teit og barnslig misrepresentation av klikkertrening for å latterliggjøre konseptet for menigheten, og menigheten synes det var morsomt. Flere titusen likes og mange hundre kommentarer, i hovedsak oppmuntrende til firmaet og trenerne. En må se den. Mye verre enn beskrivelsen. Det verste var at folk synes den var morsom og beskrivende og de hånlo i broderlig fellesskap av de dumme klikkertrenerne som ikke forstår at bikkja må røskes lydig. Ikke sett noe liknende fra skandinaviske content creators, her hjemme ser det greit ut på internettet, men innholdet fra over dammen vil antakelig smitte på den yngre garde. Ble vitne til det her om dagen da en dame med vesttysk frosk skulle entre en kurstime, og hunden ikke umiddelbart satte seg ved døren. Den fikk kjapt et hardt røsk i tynn kjetting helstrup som skar i ørene på 5 meters avstand. Usikker på om fører lærte det der på kurs eller fra internettet. Ikke pent ihvertfall. SÅ viktig er det ikke at hunden setter seg så intenst umiddelbart foran en dør på vei inn til trening.  Om en vil ha en titt down the rabbit hole, søk på øvelser fra ringsport og raser som rottweiler, doberman, malinois, dutch og german shepherd, så er feeden befengt med de der trenerne der på no time. 
    • Det var trist å høre, han var ung? (Heh, sjekket bloggen din, det er visst jeg som er gammel. Men trist likevel.) Ifølge Akkurat nå er det noen "motreaksjoner" mot den positive trenden:  Nå er det noen år siden jeg var aktivt inne i noe treningsmiljø selv, men jeg tenker jo at Canis og klikkertrening/positiv forsterkning fortsatt er greia, og jeg ville nå gått til de samme bøkene som for ti år siden. Men klart, noen endringer er det nok og sikkert noen nye flinke guruer kommet til, så håper noen kan bidra der!
    • Det er nå to år siden Pax vandret videre, og vi (jeg) har begynt å planlegge ny valp.  De siste årene har gått mye til småbarn, jobb og hus, så jeg har ikke fulgt noe særlig med på hva som går for seg i hundemiljøet. Det må jeg gjøre noe med, og derfor spør jeg dere på Sonen om hjelp til oppdatering. Hvis du skulle anbefalt meg, en kommende valpespekulant, noen ressurser, creators på sosiale medier jeg kan følge, bøker å lese, treningsmetoder, trender/diskusjoner som er sentrale, hva som helst egentlig, hva skulle det vært? Er det noen tema som er kontroversielle eller er alt bare fryd og gammen? Har Cæsar Millan kommet tilbake eller har verden gått videre? Hva bør jeg sjekke ut? Hva bør jeg holde meg langt unna?   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...