Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt valp


SaraS

  

20 stemmer

  1. 1.

    • JA
      13
    • NEI
      7


Recommended Posts

Skrevet

Selma har en innbilt valp nå. En stygg rottebamse som jeg kjøpte på trippelutstillingen. Hun vil ikke gå ut på tur eller være for lenge borte fra den. Hun steller og vasker ørene på den ( :P ). Og hun er i det hele tatt ganske komisk, men bør jeg ta dette litt seriøst? Bør jeg ta rotta fra henne? Jeg leser forskjellige ting på nett og føler at dette er noe jeg kan lite om.

Hun har hatt en innbiltvalp før også, men da var hun ikke like opptatt av den som nå. Da var "valpen" både drakampleke og valp om hverandre ;) . Nå merker jeg at hun er litt mer seriøs. I skrivende stund ligger hun i en kurv på soverommet med rottevalpen godt plassert mot magen. Hun pleier til vanlig å ville være sammen meg på stua, men nå har hun tydeligvis valpekasse på soverommet.

valpen002.jpg

Så erfarne kloke hundesonenfolket, help?

Skrevet

Har opplevd det samme med vår andre hund. Selv om det kan være vanskelig så ville jeg tatt den fra henne. Vår var helt fra seg når vi gjorde det, og det var mer enn en gang hvor vi holdt på å gi etter når hun gikk rundt og kalte på "valpen" sin. Men det gikk heldigvis over med tiden.

Bare husk å faktisk kvitte deg med leken. Vi glemte det så når hunden snublet over samme leken to år senere var det på an igjen ;)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring, men har lest at om man lar den beholde valpen, så kan hunden utvikle melkeproduksjon (om hun ikke har det alt) og brystbetennelse (siden ingen patter). Pluss at det såklart oppmuntrer og nok forlenger det som jo egentlig er en plage.

Skrevet

Jeg lot Milla få ha valpen sin, jeg.. En stygg lang grønn gummikrokodille (dårligste jeg noensinne har oppdrettet!)

Den "lever" fortsatt i beste velgående, og Milla har aldri brydd seg om den igjen. Men hun var litt sånn: ute av syne = ute av sinn, så når hun ikke fant den umiddelbart så kunne hun til nøds ta med seg en av de andre lekene, men var ikke sååå opptatt av de, da.

Det holdt på et par/tre uker, og så var hun seg selv igjen. Det plaget ikke meg noe, og hun så da ut å være fornøyd med ordningen hun også...

Susanne

Skrevet

Jeg har latt henne bare beholde de andre gangene, fordi det har aldri plaget meg i hverdagen... Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;):P

Skrevet

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt. Jeg hadde nok tatt den fra henne.

Skrevet

Dina har fått beholde valpen sin når hun har vært innbilt. Det er et par dager hvor hun syns det er viktig at den er med på soverommet når vi legger oss, ut i stua igjen når vi står opp, og at den må sjekkes når vi kommer hjem fra tur, og så er det over. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe med det så sant det ikke blir et stort problem - og nei, det har ikke eksalert på noen måte for henne selv om hun får ha "valpen" sin.

Skrevet

Mine tisper har ikke hatt liksom valper, eller hatt antydning til det, men det begge har hatt en god del jur og melkeporduksjon. Min forrige tispe ble ikke veldig endret, bortsett fra gemyttet at hun ble mer usikker og utagerende.

Tispa jeg har nå har mye jur og melk og blir tykkere og dorsk/lat. Bruker liksom all energien på å produsere melk. Jeg har ikke bamser eller pipedyr til hundene heller, tror jeg ville ha fjernet dette hvis det hvis hunden ble veldig opptatt av det og overdriver, og heller økt på aktivitetsnivået for å tappe hunden mer.

Skrevet

Takk for svar.

Jeg tror jeg venter og ser hvordan dette utvikler seg. Nå har hun ikke sett til "valpen" (...eller skal jeg si valpene, dukket plutselig opp en kaninbamse også i "valpekassa" ;) ) siden i sekstiden i kveld. Så da velger jeg å bare se det litt ann.

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Skrevet

Så lenge ikke tispen begynner å beskytte "valpen" e.l. ovenfor de på 2 eller 4 ben så ser jeg ikke noe problem med å la tispen beholde den "valpen".

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Det er min erfaring også. Da blir den ikke så viktig, rett og slett..

Skrevet

Forrige hunden min fikk beholde de hun også.Var ikke så besatt og gikk ganske fort over.Eneste en gang jeg lot hun ta med den stygge plast pipe skoa på tur.Hun mistet den i elva!Ble en smule krise da gitt!Hehe

Hun jeg har nå har aldri tatt til seg noe får kun endel melk hun.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;) ;)

Hehe.. Bra timing! ;)

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt.

Hahahaha! Så komisk! Jeg lo høyt når jeg leste dette! Genialt! ;)

Skrevet

Laika hadde nen kanin hun, som hun passet på og vasket hver gang dne var ute av buret. Da vi måtte avlive kaninen pga aggresjon (mot alle andre en laika) og dårlige knær var det krise i heimen. Ifølge sambo hadde hun lalgt seg inni buret til Hvit (kaninen) og pepet i flere timer...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Vi har hittil foret vår valp på 13 uker med fire måltider om dagen og har planer om å gå ned til tre måltider om dagen. Ved fire måltider ga vi frokost ca 07-07.30, lunsj 12, middag 16 og kveldsmat 19.30.  hvilke tidspunkter forer dere valpene deres og hva har fungert for dere?
    • Hei @Betan, min erfaring strekker seg fra 2002 da jeg fikk min første bull-hund. Min første ambull ble født i 2007 og jeg har hatt mange verv i det norske raseklubbens styre, nå sitter jeg i den svenske klubbens styre. Jeg har som oftest hunder i par og jeg er utdannet innefor atferd men også jobbet som hundetrener i mange år. Nå for tiden konkurerer jeg med min ambull-tispe. Vi er i kl 3 i RL f.eks og har flere sporprøver bak oss, tatt i Sverige. Så erfaringen strekker seg fra egne hunder til mange av norges og sveriges ambuller. Holder det?
    • Med denne innstillingen kommer du til å få mange overraskelser i hundeholdet ditt i årene som kommer:) 
    • Tenker at du først og fremst må stikke fingeren i jorda å innse hva slags gener valpen din har. Alle disse tre rasene har grunnleggende mye jaktinstinkt. Alt beror seg ikke på at du er flink til å trene hunden din i valpestadiet. Om du har valp etter foreldredyr/linjer med mye stress og lite impulskontroll har du mildt sagt en jobb foran deg Jeg hadde aldri, ALDRI stolt på min amerikanske bulldog alene rundt små dyr eller katter. Det ville høyst sannsynlig blitt blodbad. Ikke fordi han var slem, ond eller dårlig trent. Men fordi han hadde ett voldsomt jaktinstinkt. Jo før du innser at det mest sannsynlig kan være tilfelle med din hund og, dess bedre er det. Tilrettelegg for minimalt med triggere for hunden din og å holde dyra skilt når du ikke hjemme eller kan følge godt med på interaksjonen mellom dem er mitt beste tips til deg. Pluss, trene på impulskontroll og konsentrasjon. Atferden på hunden din kommer garantert til å forandre seg når den går igjennom de forskjellige kjønnsmodningsfasene - kanskje spesielt dersom du har hannhund.  Fortsett å trene gjennom hele livet til hunden din så minimerer du sjansen for at noe går galt. 
    • Jeg meldte en bekymring til mattilsynet i sommer. Hadde masse bevis på at dyrene ikke hadde det bra, hadde samtaler på telefon, SMS, mailkorrespondanse med saksbehandler fra Mattilsynet, pluss jeg lagde egen googledisk-folder med bilder og videoer av forholdene som hun/de fra Mattilsynet hadde fri tilgang til. Jeg vet også at Mattilsynet var der i hvert fall en gang på befaring. Det endte i at eieren fortsatt har dyrene, noe jeg syntes er heeelt hårreisende.  Hundene hadde tak over hodet, tilgang til mat og vann - så da var det ikke skjellig grunn til omplassering. På tross av at de konstant sto ute, sloss så blodet sprutet og ikke ble møkka for... Nå har jeg flytta, men da jeg fortsatt bodde i området stod det to voksne pluss fire/fem valper i samme hundegård. Alle utenom den ene var forholdsvis store driv- og jakthunder på rundt 25/30 kilo. Tror også at Mattilsynet har sykt mye å gjøre, med lite ressurser til å gjennomføre alt, at de kun har mulighet til å befare bekymringer der dyr er døende eller har veldig, veldig kummerlige livsforhold. Det du beskriver er selvfølgelig helt ******, men trolig ikke nok til at Mattilsynet kommer til gjøre noe.. Dessverre.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...