Gå til innhold
Hundesonen.no

Innbilt valp


SaraS

  

20 stemmer

  1. 1.

    • JA
      13
    • NEI
      7


Recommended Posts

Skrevet

Selma har en innbilt valp nå. En stygg rottebamse som jeg kjøpte på trippelutstillingen. Hun vil ikke gå ut på tur eller være for lenge borte fra den. Hun steller og vasker ørene på den ( :P ). Og hun er i det hele tatt ganske komisk, men bør jeg ta dette litt seriøst? Bør jeg ta rotta fra henne? Jeg leser forskjellige ting på nett og føler at dette er noe jeg kan lite om.

Hun har hatt en innbiltvalp før også, men da var hun ikke like opptatt av den som nå. Da var "valpen" både drakampleke og valp om hverandre ;) . Nå merker jeg at hun er litt mer seriøs. I skrivende stund ligger hun i en kurv på soverommet med rottevalpen godt plassert mot magen. Hun pleier til vanlig å ville være sammen meg på stua, men nå har hun tydeligvis valpekasse på soverommet.

valpen002.jpg

Så erfarne kloke hundesonenfolket, help?

Skrevet

Har opplevd det samme med vår andre hund. Selv om det kan være vanskelig så ville jeg tatt den fra henne. Vår var helt fra seg når vi gjorde det, og det var mer enn en gang hvor vi holdt på å gi etter når hun gikk rundt og kalte på "valpen" sin. Men det gikk heldigvis over med tiden.

Bare husk å faktisk kvitte deg med leken. Vi glemte det så når hunden snublet over samme leken to år senere var det på an igjen ;)

Skrevet

Jeg har overhodet ingen erfaring, men har lest at om man lar den beholde valpen, så kan hunden utvikle melkeproduksjon (om hun ikke har det alt) og brystbetennelse (siden ingen patter). Pluss at det såklart oppmuntrer og nok forlenger det som jo egentlig er en plage.

Skrevet

Jeg lot Milla få ha valpen sin, jeg.. En stygg lang grønn gummikrokodille (dårligste jeg noensinne har oppdrettet!)

Den "lever" fortsatt i beste velgående, og Milla har aldri brydd seg om den igjen. Men hun var litt sånn: ute av syne = ute av sinn, så når hun ikke fant den umiddelbart så kunne hun til nøds ta med seg en av de andre lekene, men var ikke sååå opptatt av de, da.

Det holdt på et par/tre uker, og så var hun seg selv igjen. Det plaget ikke meg noe, og hun så da ut å være fornøyd med ordningen hun også...

Susanne

Skrevet

Jeg har latt henne bare beholde de andre gangene, fordi det har aldri plaget meg i hverdagen... Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;):P

Skrevet

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt. Jeg hadde nok tatt den fra henne.

Skrevet

Dina har fått beholde valpen sin når hun har vært innbilt. Det er et par dager hvor hun syns det er viktig at den er med på soverommet når vi legger oss, ut i stua igjen når vi står opp, og at den må sjekkes når vi kommer hjem fra tur, og så er det over. Jeg ser ikke noen grunn til å gjøre noe med det så sant det ikke blir et stort problem - og nei, det har ikke eksalert på noen måte for henne selv om hun får ha "valpen" sin.

Skrevet

Mine tisper har ikke hatt liksom valper, eller hatt antydning til det, men det begge har hatt en god del jur og melkeporduksjon. Min forrige tispe ble ikke veldig endret, bortsett fra gemyttet at hun ble mer usikker og utagerende.

Tispa jeg har nå har mye jur og melk og blir tykkere og dorsk/lat. Bruker liksom all energien på å produsere melk. Jeg har ikke bamser eller pipedyr til hundene heller, tror jeg ville ha fjernet dette hvis det hvis hunden ble veldig opptatt av det og overdriver, og heller økt på aktivitetsnivået for å tappe hunden mer.

Skrevet

Takk for svar.

Jeg tror jeg venter og ser hvordan dette utvikler seg. Nå har hun ikke sett til "valpen" (...eller skal jeg si valpene, dukket plutselig opp en kaninbamse også i "valpekassa" ;) ) siden i sekstiden i kveld. Så da velger jeg å bare se det litt ann.

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Skrevet

Så lenge ikke tispen begynner å beskytte "valpen" e.l. ovenfor de på 2 eller 4 ben så ser jeg ikke noe problem med å la tispen beholde den "valpen".

Skrevet

Min erfaring er at de går fortere lei av "valpen" om de får beholde den, enn om man gjemmer den/kaster den. Da blir det ofte mer hysteri rundt det og hunden blir mer opptatt av den en om hun bare får styre litt selv.

Det er min erfaring også. Da blir den ikke så viktig, rett og slett..

Skrevet

Forrige hunden min fikk beholde de hun også.Var ikke så besatt og gikk ganske fort over.Eneste en gang jeg lot hun ta med den stygge plast pipe skoa på tur.Hun mistet den i elva!Ble en smule krise da gitt!Hehe

Hun jeg har nå har aldri tatt til seg noe får kun endel melk hun.

  • 4 weeks later...
Skrevet

Forrige gang derimot fikk jeg en kattunge på 6 uker akkurat når hun begynte det inbildte dillene hennes, så endte med at kattungen pattet på henne osv, så hun var "heldig" den gangen og fikk en levende valp! ;) ;)

Hehe.. Bra timing! ;)

Kahlo vekket meg kl3 om natta med en av valpene i kjeften og sa at det var min tur å passe bebisene - da forsvant de gitt.

Hahahaha! Så komisk! Jeg lo høyt når jeg leste dette! Genialt! ;)

Skrevet

Laika hadde nen kanin hun, som hun passet på og vasket hver gang dne var ute av buret. Da vi måtte avlive kaninen pga aggresjon (mot alle andre en laika) og dårlige knær var det krise i heimen. Ifølge sambo hadde hun lalgt seg inni buret til Hvit (kaninen) og pepet i flere timer...

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er mange som har hund og katt sammen, men det kommer helt an på individene, rasene og tilvenningen. Det høres ut som du har kommet litt skjevt ut allerede, og som sagt tror jeg det kan bli krevende. Når du ikke har kompetansen selv til jeg anbefale å få hjelp (direkte, annet enn tilfeldige på nett) fra noen som kan komme og hjelpe deg der du er.
    • Er det noen som faktisk har fått til å få katter og hunder sammen?  Er bare redd det blir ett vanskelig prosjekt. Og hvor lenge bør man holde på å prøve å få det til?
    • Jeg ser at det står haket av som jakthunder på NKK rasevelger.    Er det da retriever og spaniel som har minst mulig jaktinstinkt da?   Skal prøve å få hundene til å slappe av når de ser pusene.
    • De er også varslere så jeg bjeffer dessverre lett.
    • Jaktinstinkt er litt ulikt hos ulike raser. Gjeterhunder, og jakthunder som er avlet for å "drive" vilt og jage på egenhånd har høyest jaktinstinkt og har lettere for å jage dyr. Jakthunder som er avlet for å samarbeide tettere med fører, som for eksempel retrieverene og spanieler som er avlet for å apportere vilt, har jaktinstinkt, men er også ofte lettere å kontrollere rundt dyr. Selskapshunder, vokterhunder og ulike andre raser har jevnt over mindre jaktinstinkt. Men opprinnelig har alle hunder noe jaktinstinkt, og det vil variere med individ også. Jeg tenker at du kan ha fordel av å kontakte en hundetrener som kan komme å se hundene og hjelpe deg med et opplegg for tilvenning så hundene kan lære seg å slappe av rundt kattene. Å bare la de stå og bjeffe og bråke vil gjøre det verre. Du må jobbe aktivt med at hundene skal slappe av når de ser kattene. Ideelt sett på god avstand først, og nærmere når de takler det bedre. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...