Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
:lol: :lol: Fantastisk! Kom hit så skal jeg knipse julebilder av Stridern for dere (vi later som at jeg ikke er grønn etter å hilse på han uansett).
  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

  • 3 months later...
Skrevet

En stund siden man har skrevet her om lille lømmel. Og det er dumt for går det for lenge så glemmer man jo hyssene – og de opptrer jo jevnt og trutt! Han gjentar dem stortsett ikke. I år har han feks ikke drevet å skrudd av ovnene slik han gjorde forrige vinter. Siste hysset jeg kan komme på er knyttet til at det muligens bor en avholdsmann i Strider’n. Eller omvendt, han er egentlig disponert for alkoholisme..

Vi har en gjeng små ølbokser lagret i det ene sovrommet. Døren inn dit står åpen rett som det er når det kaldt pga jeg har planter der inne som overvintrer. Den døren har stått åpen mange ganger, og det er ølbokser der stadigvekk (har ikke plass til dem i kjøleskapet og det går ikke så mye øl her i huset heller). Strider har aldri brydd seg, men det har nok bare vært fordi han ikke har rukket over tidligere skjønner jeg nå. Jeg kom inn på stua og syntes det luktet rart, veldig rart. Etter litt neseprøving kom jeg frem til at det luktet øl. Med Strider i hus har man etterhvert blitt en kløpper til å legge sammen 2 og 2 i en lynende fart, og "Ølboksene!" var den første tanken som for gjennom skolten.

Og riktignok, på soverommet fant jeg 12 punkterte ølbokser og en helsikes øl-aroma, det luktet som den fyllebula der inne. Kunne vært verre selvfølgelig – godt at småen ikke røyker! Strider var med meg inn og kikket på ødeleggelsene og opprydningen med en slags akademisk interesse, ikke det minste skyldbetynget nei! Det har faktisk vært et strev å få bort lukta, vasking og vasking – og en skål med eddik som har fått stå der og dunste. Men nå er det noenlunde presentabel atmosfære der inne, tror jeg.

Han er nå snart 20 måneder. Han har hatt en periode med sporadisk demens under trening, men det hjalp veldig når man kuttet trening tvert når han surret rundt - fokus kom fort tilbake. Han endrer seg nå om dagen må jeg si, er blitt mye roligere (NB! For å være Strider altså, må presisere det!) og konsentrert selv om det er forstyrrelser i omegn. Nå kan naboene vise seg ute uten at han nødvendigvis skal kaste seg rundt halsen på dem, vi har trent på gårdsplassen når nabohunder er kommet vimsende rundt løse, men han har da ignorert dem og heller jobbet.

Og så har vi vært på kurs hos Gråtass – helt suverent, enormt lærerikt – enda mer å lære om Strider og den type hund han er. Vi har feks jobbet mot tannvisning via hilsetrening. Tannvisningen i klasse 1 skal jo demonstrere tilgjengiglighet, men Strider er av typen ”over tilgjengelig” med all sin overstrømmende kelpie-løøøv, entusiasme og begeistring. Og da er det så moro å oppdage at bikkja, som kan virke blokkert i all sin sprudling, egentlig ikke er det – man kan få kontakt, man kan få han til å droppe foretagendet og heller lyde – og det ikke er vanskelig en gang bare det legges opp riktig. Vi er overhodet ikke på en tier, men det er ihvertfall ikke en null! Litt trening på det utover så sitter den altså!

Hmm.. tror jeg skal dele opp litt, mye som må sies når man ikke har oppdatert på 4 mnd! Et bilde av smukkasen først da:

strider_sitt.jpg

  • Like 4
Skrevet (endret)

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi hatt vår første kontrovers rundt dette med å ha egne meninger! Dog valgte Strider et særdeles uheldig tidspunkt for et slikt forsøk - han undervurderte totalt hvor stor motivasjon vi mennesker har for å fjerne revediare av hund som har rullet seg i revediare!

Hele bikkja var dekket av det (og noe så sinnsykt kvalmt det var!) Jeg tørket av han best jeg kunne med snø mens vi gikk tur. Så var turen slutt, jeg tar på han båndet og ser han har fremdeles en klatt på halsen, så jeg tar opp en neve snø, tar rundt snuten hans og holder hodet hans opp og begynner å gnubbe snø på. Etterhvert oppdager jeg at lille gullunge faktisk knurrer - og ikke noe sånn halvhjerta pingle knurring nei - ordentlig knurring med trøkk, veldig klar tale at det der burde jeg bare droppe! Jeg slipper et øyeblikk for det tok meg veldig på sengen, og så tar jeg han rundt snuten og holder hodet hans opp igjen - jepp - han knurrer. Men det var fremdeles lort igjen, som jeg bare måtte ha bort – protester eller ei. Da jeg reiste meg opp, fortsatte han å knurre. Så da kommanderte jeg dekk, han dekket, fikk en godbit og så var vi helt ferdig med den saken.

Og muligens jeg er tungnem, naiv etc, men denne kontroversen synes jeg var interessant. Jeg har hatt et langt liv med engstelige/redde hunder og har lite snøring på tøffere hunder. Og dette var slets ikke noen redd hund (det er faktisk stooor forskjell i kroppspråket) – det var en fly forbanna liten kelpie-lurv. Det var også en påminner om at det er mye temperament i den lille kroppen, vi så en del til det da han var liten i form av å feks fly brølende opp av snøen når Tomsingen forsøkte å dynke han i snøen, men så har det vært mer eller mindre fraværende. Dog det er der. Det er denne underliggende tøffheten som man aner alltid er der, uten at man helt kan sette fingeren på hvordan man vet det liksom. Veldig spennende, det er også en side av å ha en heftig hund!

Disse episodene var for mange uker side, og det har ikke vært noen fler eller antydninger til fler episoder. Ikke har han markert inne, ikke har han protestert noen gang på håndtering eller noe annet heller så jeg vet ikke om det der var en blaff eller hva. Vi får se.

Og ja – vi har vært på utstilling på Leto! Ble blå sløyfe da, litt lealøs i beinfestene både Strider og Balrog, men det kan selvfølgelig også ha litt å gjøre med småglatt underlag. Denne gangen viste jeg han selv. Egentlig var dette renspikka TonjeM-trening, jeg blir så sinnsykt nervøs av slike ring-aktiviteter. Ny erfaring: Strider lar seg ikke påvirke av at jeg får gelebein, spastiske bevegelser og sinnsykt høyt adrenalin-nivå av nervøsitet slik mine tidligere hunder har gjort. Han er en robust greie, ingen tvil om det. Det var moro med utstilling, dette skal vi gjøre mer.. funderer litt på Bjerke..

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

leke.jpg

Og man kan jo se dødsfarlig ut også:

crazy.jpg

Endret av TonjeM
  • Like 8
Skrevet

Takk for oppdatering :)

Vi har jo hunder i den verste pubertetsalderen, så det jo ikke så rart at vi merker litt til det.

Det går visst over når de er 3, så vi kan glede oss over den perioden litt til. :P

Skrevet

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

Issi leker på samme måten, fillerister, danser, hopper, spretter, spinner rundt osv :wub:

Fine Stridern!

Skrevet

Knallfin gutt som høres ut som om han har stooor personlighet (fantastiske beskrivelser du har!) Og lov å prøve seg litt for unge pubertetsluser så lenge det lar seg kontrollere ;)

Og:

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Jeg syns bare det er herlig, og akkurat sånn det skal være :ahappy: (Det sier jeg sikkert bare fordi jeg kjenner meg selv igjen :lol: men det er jo så gøy når man får det sånn :D )

  • Like 1
  • 2 weeks later...
Skrevet

Å idag har vi hatt besøk av sirkus Jeanette, men Jeanette hadde med kameraet sitt og tok bilder av kelpie-gærningen. Dette bildet måtte jeg bare stjele - har dere sett en så sinnsykt vakker ung herremann? Selv med sludd, elendig vær og Strider som holder på å gå ut av sitt gode skinn av lykke over at Jeanette er på besøk.. så vakker er han :aww: Halen blir litt uklar, det blir den alltid for Strider er en logregutt han :heart:

strider_20_mnd.jpg

  • Like 7
Skrevet

Det er ikke så mange kelpiehannhunder jeg synes er vakre, men han der er skikkelig flott. :wub: Og et veldig stilig bilde, en ekte mann tåler da litt sludd!

Skrevet

Tusen takk - og ja, ikke sant :D

Og han er på en måte like vakker inni som utenpå.. (hvis man har begrepet "sneaky beauty"..)

Han er så fin den bisken der, på alle måter!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...