Gå til innhold
Hundesonen.no

Strider og Shy


TonjeM
 Share

Recommended Posts

  • Svar 572
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

  • 3 months later...

En stund siden man har skrevet her om lille lømmel. Og det er dumt for går det for lenge så glemmer man jo hyssene – og de opptrer jo jevnt og trutt! Han gjentar dem stortsett ikke. I år har han feks ikke drevet å skrudd av ovnene slik han gjorde forrige vinter. Siste hysset jeg kan komme på er knyttet til at det muligens bor en avholdsmann i Strider’n. Eller omvendt, han er egentlig disponert for alkoholisme..

Vi har en gjeng små ølbokser lagret i det ene sovrommet. Døren inn dit står åpen rett som det er når det kaldt pga jeg har planter der inne som overvintrer. Den døren har stått åpen mange ganger, og det er ølbokser der stadigvekk (har ikke plass til dem i kjøleskapet og det går ikke så mye øl her i huset heller). Strider har aldri brydd seg, men det har nok bare vært fordi han ikke har rukket over tidligere skjønner jeg nå. Jeg kom inn på stua og syntes det luktet rart, veldig rart. Etter litt neseprøving kom jeg frem til at det luktet øl. Med Strider i hus har man etterhvert blitt en kløpper til å legge sammen 2 og 2 i en lynende fart, og "Ølboksene!" var den første tanken som for gjennom skolten.

Og riktignok, på soverommet fant jeg 12 punkterte ølbokser og en helsikes øl-aroma, det luktet som den fyllebula der inne. Kunne vært verre selvfølgelig – godt at småen ikke røyker! Strider var med meg inn og kikket på ødeleggelsene og opprydningen med en slags akademisk interesse, ikke det minste skyldbetynget nei! Det har faktisk vært et strev å få bort lukta, vasking og vasking – og en skål med eddik som har fått stå der og dunste. Men nå er det noenlunde presentabel atmosfære der inne, tror jeg.

Han er nå snart 20 måneder. Han har hatt en periode med sporadisk demens under trening, men det hjalp veldig når man kuttet trening tvert når han surret rundt - fokus kom fort tilbake. Han endrer seg nå om dagen må jeg si, er blitt mye roligere (NB! For å være Strider altså, må presisere det!) og konsentrert selv om det er forstyrrelser i omegn. Nå kan naboene vise seg ute uten at han nødvendigvis skal kaste seg rundt halsen på dem, vi har trent på gårdsplassen når nabohunder er kommet vimsende rundt løse, men han har da ignorert dem og heller jobbet.

Og så har vi vært på kurs hos Gråtass – helt suverent, enormt lærerikt – enda mer å lære om Strider og den type hund han er. Vi har feks jobbet mot tannvisning via hilsetrening. Tannvisningen i klasse 1 skal jo demonstrere tilgjengiglighet, men Strider er av typen ”over tilgjengelig” med all sin overstrømmende kelpie-løøøv, entusiasme og begeistring. Og da er det så moro å oppdage at bikkja, som kan virke blokkert i all sin sprudling, egentlig ikke er det – man kan få kontakt, man kan få han til å droppe foretagendet og heller lyde – og det ikke er vanskelig en gang bare det legges opp riktig. Vi er overhodet ikke på en tier, men det er ihvertfall ikke en null! Litt trening på det utover så sitter den altså!

Hmm.. tror jeg skal dele opp litt, mye som må sies når man ikke har oppdatert på 4 mnd! Et bilde av smukkasen først da:

strider_sitt.jpg

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi hatt vår første kontrovers rundt dette med å ha egne meninger! Dog valgte Strider et særdeles uheldig tidspunkt for et slikt forsøk - han undervurderte totalt hvor stor motivasjon vi mennesker har for å fjerne revediare av hund som har rullet seg i revediare!

Hele bikkja var dekket av det (og noe så sinnsykt kvalmt det var!) Jeg tørket av han best jeg kunne med snø mens vi gikk tur. Så var turen slutt, jeg tar på han båndet og ser han har fremdeles en klatt på halsen, så jeg tar opp en neve snø, tar rundt snuten hans og holder hodet hans opp og begynner å gnubbe snø på. Etterhvert oppdager jeg at lille gullunge faktisk knurrer - og ikke noe sånn halvhjerta pingle knurring nei - ordentlig knurring med trøkk, veldig klar tale at det der burde jeg bare droppe! Jeg slipper et øyeblikk for det tok meg veldig på sengen, og så tar jeg han rundt snuten og holder hodet hans opp igjen - jepp - han knurrer. Men det var fremdeles lort igjen, som jeg bare måtte ha bort – protester eller ei. Da jeg reiste meg opp, fortsatte han å knurre. Så da kommanderte jeg dekk, han dekket, fikk en godbit og så var vi helt ferdig med den saken.

Og muligens jeg er tungnem, naiv etc, men denne kontroversen synes jeg var interessant. Jeg har hatt et langt liv med engstelige/redde hunder og har lite snøring på tøffere hunder. Og dette var slets ikke noen redd hund (det er faktisk stooor forskjell i kroppspråket) – det var en fly forbanna liten kelpie-lurv. Det var også en påminner om at det er mye temperament i den lille kroppen, vi så en del til det da han var liten i form av å feks fly brølende opp av snøen når Tomsingen forsøkte å dynke han i snøen, men så har det vært mer eller mindre fraværende. Dog det er der. Det er denne underliggende tøffheten som man aner alltid er der, uten at man helt kan sette fingeren på hvordan man vet det liksom. Veldig spennende, det er også en side av å ha en heftig hund!

Disse episodene var for mange uker side, og det har ikke vært noen fler eller antydninger til fler episoder. Ikke har han markert inne, ikke har han protestert noen gang på håndtering eller noe annet heller så jeg vet ikke om det der var en blaff eller hva. Vi får se.

Og ja – vi har vært på utstilling på Leto! Ble blå sløyfe da, litt lealøs i beinfestene både Strider og Balrog, men det kan selvfølgelig også ha litt å gjøre med småglatt underlag. Denne gangen viste jeg han selv. Egentlig var dette renspikka TonjeM-trening, jeg blir så sinnsykt nervøs av slike ring-aktiviteter. Ny erfaring: Strider lar seg ikke påvirke av at jeg får gelebein, spastiske bevegelser og sinnsykt høyt adrenalin-nivå av nervøsitet slik mine tidligere hunder har gjort. Han er en robust greie, ingen tvil om det. Det var moro med utstilling, dette skal vi gjøre mer.. funderer litt på Bjerke..

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

leke.jpg

Og man kan jo se dødsfarlig ut også:

crazy.jpg

Endret av TonjeM
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for oppdatering :)

Vi har jo hunder i den verste pubertetsalderen, så det jo ikke så rart at vi merker litt til det.

Det går visst over når de er 3, så vi kan glede oss over den perioden litt til. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

Issi leker på samme måten, fillerister, danser, hopper, spretter, spinner rundt osv :wub:

Fine Stridern!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Knallfin gutt som høres ut som om han har stooor personlighet (fantastiske beskrivelser du har!) Og lov å prøve seg litt for unge pubertetsluser så lenge det lar seg kontrollere ;)

Og:

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Jeg syns bare det er herlig, og akkurat sånn det skal være :ahappy: (Det sier jeg sikkert bare fordi jeg kjenner meg selv igjen :lol: men det er jo så gøy når man får det sånn :D )

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 weeks later...

Å idag har vi hatt besøk av sirkus Jeanette, men Jeanette hadde med kameraet sitt og tok bilder av kelpie-gærningen. Dette bildet måtte jeg bare stjele - har dere sett en så sinnsykt vakker ung herremann? Selv med sludd, elendig vær og Strider som holder på å gå ut av sitt gode skinn av lykke over at Jeanette er på besøk.. så vakker er han :aww: Halen blir litt uklar, det blir den alltid for Strider er en logregutt han :heart:

strider_20_mnd.jpg

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...