Strider og Shy

[Raksha]

:lol: Fantastisk! Kom hit så skal jeg knipse julebilder av Stridern for dere (vi later som at jeg ikke er grønn etter å hilse på han uansett).

[Gjest]

Ble jo ganske bra det ene der da.

[TonjeM]

En stund siden man har skrevet her om lille lømmel. Og det er dumt for går det for lenge så glemmer man jo hyssene – og de opptrer jo jevnt og trutt! Han gjentar dem stortsett ikke. I år har han feks ikke drevet å skrudd av ovnene slik han gjorde forrige vinter. Siste hysset jeg kan komme på er knyttet til at det muligens bor en avholdsmann i Strider’n. Eller omvendt, han er egentlig disponert for alkoholisme..

Vi har en gjeng små ølbokser lagret i det ene sovrommet. Døren inn dit står åpen rett som det er når det kaldt pga jeg har planter der inne som overvintrer. Den døren har stått åpen mange ganger, og det er ølbokser der stadigvekk (har ikke plass til dem i kjøleskapet og det går ikke så mye øl her i huset heller). Strider har aldri brydd seg, men det har nok bare vært fordi han ikke har rukket over tidligere skjønner jeg nå. Jeg kom inn på stua og syntes det luktet rart, veldig rart. Etter litt neseprøving kom jeg frem til at det luktet øl. Med Strider i hus har man etterhvert blitt en kløpper til å legge sammen 2 og 2 i en lynende fart, og "Ølboksene!" var den første tanken som for gjennom skolten.

Og riktignok, på soverommet fant jeg 12 punkterte ølbokser og en helsikes øl-aroma, det luktet som den fyllebula der inne. Kunne vært verre selvfølgelig – godt at småen ikke røyker! Strider var med meg inn og kikket på ødeleggelsene og opprydningen med en slags akademisk interesse, ikke det minste skyldbetynget nei! Det har faktisk vært et strev å få bort lukta, vasking og vasking – og en skål med eddik som har fått stå der og dunste. Men nå er det noenlunde presentabel atmosfære der inne, tror jeg.

Han er nå snart 20 måneder. Han har hatt en periode med sporadisk demens under trening, men det hjalp veldig når man kuttet trening tvert når han surret rundt - fokus kom fort tilbake. Han endrer seg nå om dagen må jeg si, er blitt mye roligere (NB! For å være Strider altså, må presisere det!) og konsentrert selv om det er forstyrrelser i omegn. Nå kan naboene vise seg ute uten at han nødvendigvis skal kaste seg rundt halsen på dem, vi har trent på gårdsplassen når nabohunder er kommet vimsende rundt løse, men han har da ignorert dem og heller jobbet.

Og så har vi vært på kurs hos Gråtass – helt suverent, enormt lærerikt – enda mer å lære om Strider og den type hund han er. Vi har feks jobbet mot tannvisning via hilsetrening. Tannvisningen i klasse 1 skal jo demonstrere tilgjengiglighet, men Strider er av typen ”over tilgjengelig” med all sin overstrømmende kelpie-løøøv, entusiasme og begeistring. Og da er det så moro å oppdage at bikkja, som kan virke blokkert i all sin sprudling, egentlig ikke er det – man kan få kontakt, man kan få han til å droppe foretagendet og heller lyde – og det ikke er vanskelig en gang bare det legges opp riktig. Vi er overhodet ikke på en tier, men det er ihvertfall ikke en null! Litt trening på det utover så sitter den altså!

Hmm.. tror jeg skal dele opp litt, mye som må sies når man ikke har oppdatert på 4 mnd! Et bilde av smukkasen først da:

[TonjeM]

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi hatt vår første kontrovers rundt dette med å ha egne meninger! Dog valgte Strider et særdeles uheldig tidspunkt for et slikt forsøk - han undervurderte totalt hvor stor motivasjon vi mennesker har for å fjerne revediare av hund som har rullet seg i revediare!

Hele bikkja var dekket av det (og noe så sinnsykt kvalmt det var!) Jeg tørket av han best jeg kunne med snø mens vi gikk tur. Så var turen slutt, jeg tar på han båndet og ser han har fremdeles en klatt på halsen, så jeg tar opp en neve snø, tar rundt snuten hans og holder hodet hans opp og begynner å gnubbe snø på. Etterhvert oppdager jeg at lille gullunge faktisk knurrer - og ikke noe sånn halvhjerta pingle knurring nei - ordentlig knurring med trøkk, veldig klar tale at det der burde jeg bare droppe! Jeg slipper et øyeblikk for det tok meg veldig på sengen, og så tar jeg han rundt snuten og holder hodet hans opp igjen - jepp - han knurrer. Men det var fremdeles lort igjen, som jeg bare måtte ha bort – protester eller ei. Da jeg reiste meg opp, fortsatte han å knurre. Så da kommanderte jeg dekk, han dekket, fikk en godbit og så var vi helt ferdig med den saken.

Og muligens jeg er tungnem, naiv etc, men denne kontroversen synes jeg var interessant. Jeg har hatt et langt liv med engstelige/redde hunder og har lite snøring på tøffere hunder. Og dette var slets ikke noen redd hund (det er faktisk stooor forskjell i kroppspråket) – det var en fly forbanna liten kelpie-lurv. Det var også en påminner om at det er mye temperament i den lille kroppen, vi så en del til det da han var liten i form av å feks fly brølende opp av snøen når Tomsingen forsøkte å dynke han i snøen, men så har det vært mer eller mindre fraværende. Dog det er der. Det er denne underliggende tøffheten som man aner alltid er der, uten at man helt kan sette fingeren på hvordan man vet det liksom. Veldig spennende, det er også en side av å ha en heftig hund!

Disse episodene var for mange uker side, og det har ikke vært noen fler eller antydninger til fler episoder. Ikke har han markert inne, ikke har han protestert noen gang på håndtering eller noe annet heller så jeg vet ikke om det der var en blaff eller hva. Vi får se.

Og ja – vi har vært på utstilling på Leto! Ble blå sløyfe da, litt lealøs i beinfestene både Strider og Balrog, men det kan selvfølgelig også ha litt å gjøre med småglatt underlag. Denne gangen viste jeg han selv. Egentlig var dette renspikka TonjeM-trening, jeg blir så sinnsykt nervøs av slike ring-aktiviteter. Ny erfaring: Strider lar seg ikke påvirke av at jeg får gelebein, spastiske bevegelser og sinnsykt høyt adrenalin-nivå av nervøsitet slik mine tidligere hunder har gjort. Han er en robust greie, ingen tvil om det. Det var moro med utstilling, dette skal vi gjøre mer.. funderer litt på Bjerke..

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

Og man kan jo se dødsfarlig ut også:

Endret 31. Mars 2012 av TonjeM

[MegaMarie]

Haha, han høres så herlig ut

[Guest Jonna]

Fine Strideren

[Gjest]

Takk for oppdatering

Vi har jo hunder i den verste pubertetsalderen, så det jo ikke så rart at vi merker litt til det.

Det går visst over når de er 3, så vi kan glede oss over den perioden litt til.

[Anette]

Et par bilder fra idag, har vært ute og trent og så avsluttes det med lek. Den leken der leker Strider gjerne med alene, rister den, kaster den opp i lufta etc Han synes også det er vanvittig sinnsykt fantastisk gøy om man løper etter han litt og jager han når han har den.. Så dette er i praksis noe som i hovedsak brukes etter avsluttet treningsøkt - og bare en gang i blant - som feks idag!

Issi leker på samme måten, fillerister, danser, hopper, spretter, spinner rundt osv

Fine Stridern!

[mokken]

Hahaha, de skal ha for innsatsen disse kelpiejyplingene!

[Fjollebolle]

Knallfin gutt som høres ut som om han har stooor personlighet (fantastiske beskrivelser du har!) Og lov å prøve seg litt for unge pubertetsluser så lenge det lar seg kontrollere

Og:

Og slik fortsetter oppdagelsesferden med Strider. Jeg vet jeg er motbydelig kvalm og muligens skrytete (! Selv ser jeg på det som objektive fakta..) i omtalen av han, men det blir til det når man har så vanvittig glede av denne lille karen som utvider horisonter, får en til å le og som dessuten passer så enormt godt inn i vår tilværelse.

Jeg syns bare det er herlig, og akkurat sånn det skal være (Det sier jeg sikkert bare fordi jeg kjenner meg selv igjen men det er jo så gøy når man får det sånn )

[Ingvild]

Det er så herlig å lese det du skriver om ham, du har så fine betraktninger omkring det han foretar seg!

[Guest janson]

Han høres ut som en skikkelig herlig fyr!

[Siri]

Fantastisk beskrivende . Og ikke kvalmt i det heletatt faktisk .

[TonjeM]

Å idag har vi hatt besøk av sirkus Jeanette, men Jeanette hadde med kameraet sitt og tok bilder av kelpie-gærningen. Dette bildet måtte jeg bare stjele - har dere sett en så sinnsykt vakker ung herremann? Selv med sludd, elendig vær og Strider som holder på å gå ut av sitt gode skinn av lykke over at Jeanette er på besøk.. så vakker er han Halen blir litt uklar, det blir den alltid for Strider er en logregutt han

[eva86]

Flott!

[ToneS]

Han er utrolig vakker!

[Guest janson]

Han har virkelig blitt en stilig gutt!

[Ingvild]

Han er blitt så fiiin! Skikkelig flott herremann.

[Marthe]

Vakker, rett og slett

[MonicaT]

Helt herlig

Du beskriver på en utrolig herlig måte

[Toril]

Han er virkelig vakker han der! Og dine herlige beskrivelser gjør ham om mulig enda vakrere .

[Whoopsis]

Det er ikke så mange kelpiehannhunder jeg synes er vakre, men han der er skikkelig flott. Og et veldig stilig bilde, en ekte mann tåler da litt sludd!

[Guest LXT]

Veldig fint bilde av ham der altså!

[TonjeM]

Tusen takk - og ja, ikke sant

Og han er på en måte like vakker inni som utenpå.. (hvis man har begrepet "sneaky beauty"..)

Han er så fin den bisken der, på alle måter!

[Gjest]

Litt sent ute her, men han er så vakker! Og det er mye pga utstrålingen hans ja