Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • 3 weeks later...
  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Skrevet

Bare en liten oppdatering - Strider og jeg har jo vært på LP-konkurranse kurs, særlig den konkurranse-biten er det viktig å få med seg! *ler godt, vi er jo så ikke i nærheten av noe konkurranse-nivå*

Jeg har lagt ut i det vide og brede om kurset sånn generelt under trådene i bildeforum, så her blir det mer fokus på ekorn-gærningen..

Strider er fantastisk altså - instruktør sa jo også det - at han hadde en enorm arbeidskapasitet (det har han uten tvil, vanvittig mye han kan rekke over fort på super-kort tid og siden han kan holde på lenge superfort så blir det mye "arbeid"unnagjort, ref feks kaffebesøket..), at han plukket opp ting kjapt (jepp, skal ikke klage på det nei! Vi bor i Alcatraz liksom) og at han var sånn herlig gærn (det er muligens en litt ambivalent kompliment.. men høyst korrekt da).

Han er uten tvil kvikk i hodet. Strider har lett for å voffe og jeg fikk tipset om å ta han inn under kommando når han gjorde det - for da holder han kjeft. Fungerte som søren det - nå prøver han seg med å stille seg opp foran meg, ser litt spekulativt på meg - og så voffer han! Voffing= få beskjed om å ta kontakt - og tar man kontakt da kan det fort vanke en belønning da, og sist men ikke minst er det jo litt action og små Stridere synes action er alle tiders (eller: vi har fått baklengskjedet voffing! Ikke helt da, jeg lar meg ikke lure i baklengskjedning-fella lenger! Lille basenji var også ram på det i sin tid..)

Alle syntes (vel sa ihvertfall) at han var så flink og kjapp (nå lider muligens de andre kursdeltagerne av oppfatningen av at Strider aldri har gått fvf før kurset.. og det spørs jo hvordan man definerer det da.. men vi har shapet mye - godbit for kontakt og å følge med meg når han tilfeldigvis gjorde det, og så "følge-leken" da- man går litt tulling rundt og belønner for at bisken henger med).

Det ble en del bilder tatt av Ingvild, Monica og Siri - og jeg har egenhendig rappet dem, så her er noen.

strider4.jpg

For et nydelig bilde av han, ikke sant? Finingen det..

strider5.jpg

Og her ser man interessert på hva de andre gjør, man er da en oppvakt elev!

fvf2_1303.jpg

Og her er fvf - uten bånd. For meg er nok det det aller største.. han går for langt ut etc men han er uten bånd. For det sliter jeg skikkelig med - jeg er såååå redd for at det skal skje Strider noe, tar liksom ikke sjanser. Men han er jo egentlig veldig veldig lydig - men den der siste 1 % sjanse for at han ikke lyder, gjør at jeg har tungt for å hekte av han bånd der det er potensielle farer - og midt i byen (nesten) der er det mye farlig der! Så det bildet der viser egentlig en seier for meg - jeg våget uten bånd (og det gikk jo aldeles glimrende - Strider synes jo det er dritkult å gå fvf han)

strider_borte_bsiri.jpg

Og ups - der slo ekorn-genene til igjen :lol:

Men dette kurset ga veldig mersmak - var jo kjempegøy - og nå blir det jo snart vår (kanskje) og lettere å dra på ting, så lille Strider skal nok mer på kurs ja!

Skrevet

Jeg dåner litt av det øverste bildet. Vakker! *Nesten* så han blir basenji-vakker, men bare nesten altså :lol:

Herlig å følge med på utviklingen hans :) Kanskje vi til og med ser dere på konkurransebanen???

Skrevet
:) Helt i orden! Men sier noen til meg at jeg har dårlig oppdragelse på rabagasten, så sier jeg bare at det ligger i genene hans :)

Det er alltid oppdretterens feil :D

Ohhhhh, jeg er alt for dårlig til å kommentere i sånne hunde-tråder, men storkoser meg når jeg leser om flinkeste lille Strider som tok alle med storm på kurset :D

Skrevet

Fineste Stridulf! Han har da blitt ganske så brun, eller hva sier oppdretteren? Syntes han var veldig rød som liten valp. Hvor stor/tung er han blitt? Hilsen spørre-og-grave-jordmor-tanten :lol:

Guest Jonna
Skrevet

Fineste Stridulf! Han har da blitt ganske så brun, eller hva sier oppdretteren? Syntes han var veldig rød som liten valp. Hvor stor/tung er han blitt? Hilsen spørre-og-grave-jordmor-tanten :lol:

Har vel egentlig ikke tittet så hardt på underpelsen hans :P

Men det ser ut som alle blir mørke eller mørkere enn anntatt.

Han er så >--< stor og har en vekt ja :lol:

Skrevet

Har vel egentlig ikke tittet så hardt på underpelsen hans :P

Men det ser ut som alle blir mørke eller mørkere enn anntatt.

Han er så >--< stor og har en vekt ja :lol:

Synes han virket mye mørkere nå enn som baby ja (blir vel feil å si da han var liten, for han er vel fortsatt ikke stor). Så godt at han er tung nok til å tidvis holde seg på bakken da, ihvertfall :lol:

Skrevet

Jeg dåner litt av det øverste bildet. Vakker! *Nesten* så han blir basenji-vakker, men bare nesten altså :lol:

Herlig å følge med på utviklingen hans :) Kanskje vi til og med ser dere på konkurransebanen???

:lol: Nei, han er vakker på en helt annen måte han.. men han har en del basenji-egenskaper innimellom der også - vi verdsetter jo hyssene hans høyt (! Man må kanskje ha vært basenji-eier for å elske sånt, men i basenji-verden er jo mer hyss jo mer status liksom :aww: Men det kan ikke være trivielle hyss - det skal anes en "evil mind" bak - Strider er glup som en basenji, men mye mer utadvendt - og så synes han at vi mennesker er mye mer spennende enn det en liten basenji synes)

Fine fysaken sin det :wub:

Ja ikke sant? Hils Talli og si godt jobbet!

Fineste Stridulf! Han har da blitt ganske så brun, eller hva sier oppdretteren? Syntes han var veldig rød som liten valp. Hvor stor/tung er han blitt? Hilsen spørre-og-grave-jordmor-tanten :lol:

Klart jordmor må få info! Jeg tror ikke Strider er rød (men underullen hans er lysere enn dekkpelsen altså), han har en nydelig varm brun farge som er litt lysere enn Balrog og Harly og Ikke såvidt jeg kan se.. tror jeg.. øh.. kanskje..

Vektmessig vet jeg ikke. Han veide 11.8 kg 24/1 - og jeg tror ikke han er blitt så mye tyngre jeg.. det er i så tilfelle kun 1 kg eller noe sånt. Faktisk synes jeg han begynner å se tynnere og mindre valpeaktig ut (men det er bare utseendemessig - ikke adferdsmessig! :lol: )

Han er uansett verdens beste fysak! Vi burde kanskje hatt kelpie for lenge siden vi, kelpie og basenji - besteste de!

  • 1 month later...
Skrevet

Må bare servere litt uhildet kelpie-fakta her.. igjen. Nå ligger lille apekatt og sover så søtt, han har hatt en anstrengende dag men jeg kunne egentlig godt tenkt meg å gått ut og trent litt med han akkurat nå. Vel, han må vel få sove så da kan jeg heller skrive litt om han her, for noen ganger flommer bare hjertet over og sonen er jo en god oversvømmelses-mottaker.

Idag har Strider gått sine første spor. Har hatt planer om det de siste dagene etter vi begynte å finne barmark her i skauen, men det ble først til i dag. Det aller første sporet ble bare kludder - men nyttig viste det seg.

Jeg har prøvd godbit-spor før og syntes det var noe ordentlig klin og tull (pølse som setter seg fast i rillene på skoene ens - HUMF - og de hundene jeg har prøvd det på har aldri skjønt noe særlig av det der med godbitene i den settingen), så jeg tenkte at vi begynner med en variant av innlæringen som jeg lærte i Norske Redningshunder en gang i tidenes morgen. Og så tenkte jeg at skjærer innlæringen seg, så skal vi jo til valpetreff hos Jeanette i begynnelsen av mai - og da sier jeg bare Piiiiiv og you fix til Jeanette og så fikser Jeanette det :aww:

Men tabber skal man jo gjøre. Min første tabbe var å bruke gubben som sporlegger.. og det andre er jo at her i skauen er det ikke noe som heter "rett frem uten vinkler", terrenget er noget ufremkommelig for å si det slik.

Planen var altså at det første sporet skulle være rett frem og superkort - ca 20-30 m og så skulle Striders elskede bite-dra-kamp-såle ligge ved spor slutt. Så vi fant litt buskas (for å skjule hvor gubben gikk), gubben fikk beskjed om å leke og terge Strider litt med sålen, så skulle han forsvinne gjennom buskene, gå 20 m rett frem, legge fra seg sålen, gå et stykke til og så svinge tilbake til oss. Og så skulle Strider få gå sporet med en gang slik at han kunne finne sålen ved sporslutt.

Men gubben er jo enda verre sporlegger enn meg.. han hadde gått ca 15 m i en C, så da vi hadde gått 5 m tok Strider lukten av sålen på overvær (kom selvfølgelig litt vind akkurat da i den forøvrig helt vindstille skogen), krysset over og fant overlykkelig sålen - og jeg bannet.

Så da måtte man jo prøve en gang til, men nå la jeg sporet - det ble 20-30 m (avstandsmål som en ku jeg, må kjøpe meg skritt-teller ihvertfall) og virre-virre-vapp-rettninger pga det nytter simpelthen ikke å gå rett frem. Så tilbake til Strider'n som stod og hoppet og skrek ved sporstart. Han satte avgårde med nesa klistret til bakken, full fart - slang etter som et beruset esel jeg - men dægern han føk midt i sporet helt presist - jeg tror han rett og slett skjønte at han skulle finne sålen sin. Og den fant han jo! Og drakamp - og så måtte vi ta et spor til (ca 100 m tror jeg) bare for å sjekke at han skjønte - og det gjorde han! Stormende jubel altså - er han flink eller er han flink lille apekatt? Neste gang skal vi gjøre det litt vanskeligere, og la sporet ligge litt også..

Og da vi kom hjem, så måtte Strider stå ute i bånd mens jeg luket jordbær-bedene.. skrekkelig slitsomt syntes Strider (han hjalp til med litt gravearbeid han, sånn at vi fant alle røttene liksom..). Det er så mye å gjøre i hagen nå, merker at vi hadde Strider-helger i fjor høst - lite som ble klargjort den gangen som må tas nå!

Men nå sover lillegull.. :wub:

  • 1 month later...
Skrevet

Og alle syntes det hadde vært en fin tur..

Idag er Strider'n 10 mnd! Stooor gutt og man må jo gratulere hans stoooore brødre og lille søster (for hun er lillesøster hun) med dagen også. Synes det er litt rart egentlig. På den ene siden synes jeg at det er som Strider har vært her bestandig men på den annen side så gleder jeg meg over han "på nytt" hver eneste dag. Om morgenen når jeg slår opp øynene så sitter han der og ser på meg - med "crazy mama"-uttrykket (ref. et bilde av Talli, sikkert arvet det uttrykket etter mammaen sin ja) og halen som går og går. Og man må bare smile for det crazy-mama-uttrykket er så fantastisk, disse kelpiene har litt av noen fjes altså.

Idag har vi vært på langtur i skauen, med sekk og underlagsmatte og "tapas" (dvs en tarp som det egentlig heter, men vi kaller det bare for tapasen) slik at gubben kunne leve ut litt Lars Monsen drømmer og lage "leir". Mens han strevde med å få hengt opp tapasen mellom noen trær (det var visstnok et slit, ingen trær som stod i passende avstand til hverandre visst..) la jeg et spor til Strider - ca 500 m ble det til slutt og det startet med en rimlig spiss vinkel (jeg startet gjennom noe buskas og oppdaget at det var masse myr på den andre siden så da var det bare å snu skarpt "bakover" igjen). Sporet skulle ligge en stund og vi nøt en deilig lunsj&kaffe under tapasen mens den dasket en litt i fjeset i vinden (jeg sa ikke noe om det, gubben var rimlig rød og harm da jeg kom tilbake fra sporlegging, Monsen-drømmen hadde visst fått seg et trøkk pga den teite avstanden mellom trærne som gjorde at hele greia var litt "midttung") mens Kakkelakken lå fastbundet og slappet av i skyggen og Strider tutlet rundt. Vel, dvs han gjør jo ting. Vi fant ikke termosen med kaffe med en gang, lette og lette. Jeg var helt sikker på at jeg hadde satt den ved siden av sekken, men der var den plutselig ikke lenger. Gubben mente jeg var blitt surrete men så så jeg noe blankt som stakk opp mellom noe mose - termosen! Sirlig og diskret gravd ned av we know who!

Så gikk vi sporet.. Og Strider gikk fantastisk - spiss vinkel tok han på strak arm, og overlevde at mor er kløne og fungerer mer som drivanker enn noe annet der bak i sporlina for terrenget er vanvittig vanskelig og mor er superkløne, men Strider tøffet på - idag gikk han det roligste sporet han noensinne har gått. I all optimisme hadde jeg lagt en pinne ved sporslutt (sånne små bagateller har han ikke brydd seg om så langt) men idag plukket han den opp! Da ble det lek med en ny leke (tennisball i tau) og den fikk han lov å bære hele veien tilbake til "leiren".

Vel tilbake i "leiren" drakk vi mer kaffe og koste oss og satt og så på Strider. Gubben er alltid så imponert når Strider går spor, hvordan han alltid går rett selv når man tror han går feil.. (vi bruker litt merking.. men skal slutte med det tror jeg, Strider har bevist mange nok ganger nå at han vet hva han gjør). Og vi satt og snakket om hvilken flott liten fyr han er, og så alle tiders "leirhund", der han tutler rundt (termos-episoden var for lengst glemt og tilgitt) - er aldri utenfor synsvidde og leker litt med pinner og graver litt.. Note to self: Husk at Murfy's lover er alltid tilstedeværende, også midt inni skauen en solskinnsdag. Mens vi satt og skrøt av lille flinke leirhund passet lille flinke leirhund akkurat da på å grave opp et jordvepsbol - heldigvis ikke et stort bol - men det var veps inni der. Ikke så vennligsinnede var de heller - campen fikk en meget rask avslutning. Vi flyktet hals over hode, med ting slengt raskt oppi sekken, tapasen flagrende etter (var en pine å få den løs fra trærne i vill fart!), slapp t.o.m. Tomsingen løs slik at han kunne komme seg raskere unna enn de trege menneskene. Og, lille leirhund, skyld i all dramatikken, føk rundt oss i ekstatisk glede over at endelig - endelig - hadde også vi 2-beinte skjønt hva det vil si å ha litt moro og action!

Vi kom fra det helskinnet og uten stikk alle sammen, men så mye fart og spenning på en gang tar på ..

Jeg tror vi har fått hundeverdenens versjon av Emil i Lønneberget altså, mener ikke noe vondt men det bare "blir" sånn. Men Emil ble ordfører da han ble stor han, lurer på hva Strider blir!

Gratulerer med 10 mnd dagen lille lømmel!

Skrevet

Jeg tror vi har fått hundeverdenens versjon av Emil i Lønneberget altså, mener ikke noe vondt men det bare "blir" sånn. Men Emil ble ordfører da han ble stor han, lurer på hva Strider blir!

:wub:

Kjempeherlig lesing! :ahappy:

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...