Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

  • Svar 571
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Og her kommer Shy - Maiskis Obsidia! Da er Shy på norsk jord, trygt forvart i Casa DeepEyes og jeg aner en medeier som kommer å ha tungt for å gi slipp.. Hun virker vanvittig fin - uredd,nysgjerrig,

Begynner å bli stor gutt Strider nå, muligens verste fjortis-alder. Han har markert inne en gang (fikk øyeblikkelig veldig negativ respons på det, og så langt, har det ikke gjentatt seg). Og så har vi

Idag har vi hatt med kamera på tur, så da må det jo inn i tråden her! Men starter med litt utenomsnakk. Vi har begynt å kalle Strider for Psykopaten (!) Han savner visst ikke Tomsingen i det hele t

Posted Images

Skrevet

Husker du ikke Asti som fikk dype groper i overkjeven pga trangt bitt? Måtte renses og styres veldig med. Vokst seg så fin atte :ahappy:

Jo! Det husker jeg veldig godt! Og deilig å høre altså!

Men nå skal jeg ikke snakke om tenner men heller vise frem Alcatraz, avd Sør-Odalen.

Det er ikke lett med Strider, han er ikke bare særdeles foretaksom men også svært svært atletisk og bevegelig. Jeg har ikke lyst å putte han i bur mens vi er på jobb. Han kommer å være en del timer våken og den unge viltre kroppen der kan ikke ligge pal i 10 timer. Vi har heller ikke noe "nøytralt" rom vi kan stenge han inni - kjøkkenet kommer ihvertfall ikke på tale siden han åpner skuffer, skap etc (og barnesikring funker kanskje på barn, men vi hadde en gang en schäfer-blanding som pulveriserte alt av barnesikring - tviler ikke på at Strider kan det samme..) Så her sikres det!

Jeg er fortsatt litt nervøs for i løpet av disse ukene vi har hatt ferie annen hver gang gubben og jeg, så har vi sett at han roter seg oppi ting vi ikke har forutsett. En gang satte han fast leppa i en skrue som altså sitter under bordplaten på spisebordet vårt - visste ikke at det var skrue der en gang jeg - og enda mindre at det faktisk var mulig å sette noe fast der - men Strider'n klarte det han. Så har han satt seg fast bak vedkista og under sofaen, men dette er ting jeg tror han har skjønt. Og så klarte han å få hodet gjennom hanken på en vedpose full av ved - slepte rundt på en diger pose med ved rundt halsen.. Sånne ting.

Nåja - nedenfor kan jeg vise en del av sikringstiltakene vi har. Jeg glemte å ta bilder av alle møbler/ledninger med Tabasco - men det smøres omhyggelig med Tabasco her altså!

Først er grinda mellom kjøkken og stue/spisestue - legg merke til øvre sikring! Å befinne seg på feil side av grinda i forhold til mobil-tlf eller hvis det banker på døra er en helt egen øvelse i stress-fikling! (Fangene på fortet gå hjem og vogg..!)

kjokken_grind.jpg

Så har vi bredbåndsboksen - umulig å flytte (ledningen kommer gjennom veggen der) så gubben har buret inn den...

bredbnd_sikring.jpg

Viderehar man jo alltid ledninger rundt TV/stereo etc - der har jeg for første gang vært glad for de digre, tunge høytalerne - de er glimrende til å kile fast kompostbinge-gitter! (Forresten nipsen foran der er ryddet bort nå.. og legg merke til lampens plassering - langt bak slik at han ikke kan nå den uten videre! Vi drar den frem om kvelden når vi trenger lys..)

stereo1.jpg

Og så har vi andre ledningssteder også - feks:

vindu_sikring.jpg

Så forhåpentligvis kan ikke den unge mannen skade seg når han har huset for seg selv mens vi er på jobb! Han skal få tyggeting også da.. og så sover han faktisk en del også - men ikke 10 timer, og våken-tid=aktivitetstid i hans hode.. Jeanette sa så betegnende at sånne små kelpier i den alderen var som 3-åringer på speed som aldri ville sove! Og man merker at Strider egentlig er uvillig til å sove - akkurat som små valper er han fremdeles slik at han ofte sovner plutselig "i farta", bikker bare rett over for da nyttet det visst ikke å være våken lenger. Unntaket er når han legger seg for natten, for det gjør han. Han er litt helikopter og så går han faktisk og legger seg. Nå venter jeg bare på at det skal smitte over på dagtid også!

Skrevet

Som det ser ut da :aww:

Jeg tror jeg advarte deg om hvem dette var fra kullet, og jaggu ser det ut som jeg har fått rett :ahappy:

OM du syns det er bra eller dårlig at han er som han er vet jeg ikke helt om jeg skal spørre om før om rundt 6-12 mnd :wub:

Skrevet

:lol:

Og nå føler jeg at jeg plutselig har fått en veldig enkel og ukomplisert valp, i forhold til den der! Ops som til og med var "verstingen" i kullet. Liksom :ahappy:

Men altså, Stridern gir god sonenunderholdning han :wub::aww:

Skrevet

Jeg måtte linke dette til kjæresten :aww: Slik det kan bli i hjemmet vårt en dag om vi får en like ille valp. Forhåpentligvis så tenker Jeanette i nye baner neste gang etter å ha innsett hva dette kullet ga :ahappy: Valper som skubber uskyldige damer på isen, terroriserer huset, ligner på en lemur, ekkorn og dovendyr. :wub:

Skrevet

Som det ser ut da :P

Jeg tror jeg advarte deg om hvem dette var fra kullet, og jaggu ser det ut som jeg har fått rett :ahappy:

OM du syns det er bra eller dårlig at han er som han er vet jeg ikke helt om jeg skal spørre om før om rundt 6-12 mnd :lol:

Flir.. må huske på at det var vel akkurat dine advarsler som fikk oss å bytte fra standhaftig tispe-standpunkt til 1 stk terrorist med snopp :P Yepp, jeg tror han lever opp til dine forutsigelser! Jeg er sååå spent på hvordan han kommer å være når han er voksen! Han er så mye mer hund enn vi noen gang har hatt tidligere - men så langt koser vi oss glugg ihjel med han - og ler en masse!

:lol:

Og nå føler jeg at jeg plutselig har fått en veldig enkel og ukomplisert valp, i forhold til den der! Ops som til og med var "verstingen" i kullet. Liksom :wub:

Men altså, Stridern gir god sonenunderholdning han :lol::lol:

:P Strider er helt ukomplisert han altså! Ikke noe komplisert i å spise opp ting eller åpne ting vel :P

Jeg måtte linke dette til kjæresten :D Slik det kan bli i hjemmet vårt en dag om vi får en like ille valp. Forhåpentligvis så tenker Jeanette i nye baner neste gang etter å ha innsett hva dette kullet ga :aww: Valper som skubber uskyldige damer på isen, terroriserer huset, ligner på en lemur, ekkorn og dovendyr. :P

:P Ser nok litt voldsomt ut kanskje.. men ikke alt skal tillegges ekorn-gærning da, man skal huske på at jeg har en gubbe som liker å bygge ting.. :lol: Selv så mente jeg at kjøkkendør-avsperring kunne fikses med 2 gitter hektet på noen kroker tvers over og ikke alt byggverket rundt liksom. Og avsperringen av bredbåndet.. vel.. jeg tror det hadde holdt med litt tabasco egentlig! Men gubben sa at dette kunne han fikse, og det har han jo forsåvidt gjort - vår helt egne Alcatraz!

Uansett - Strider er verdt det altså! Maken til sjarmerende drittsekk (ja, han er drittsekk også, ingen tvil om det) skal man lenge lete etter! Men han er kjempegrei også, lett å snakke til og lyder jo øyeblikkelig, omgjengelig med alle hunder han har møtt så langt (hadde et litt nervepirrende møte med gatas skrekk ista, men Strider la seg paddeflat og smisket så han overlevde. Eier kom løpende etterhvert og sier at Tikko er så glad i valper.. er ikke sikker jeg, er så nifs den bikkja der.Men så ut til at Strider visste å omgåes han så det håper jeg fortsetter!) Noen mennesker voffer han litt til, men så legges ørene ned og halen settes på maks logring og så slikker slikker slikker man og vrikker og vrir seg, helst helt opp i armene til folk. Hele grenda her er heeeelt forført av lille brune apekatt.. (og jeg lar være med å nevne hopping.. ekorn er ekorn)

Og en av de flotte tingene med Strider er at, selv om han er mye mammadalt, så er han også "pappas kosegutt" (ler meg ihjel av den der.. gubben er nok ikke bevisst at han sier sånt for da ville han dødd av flauhet tror jeg..) Når gubben kommer hjem fra jobb, og har spist, så ligger han i sofaen og ser på dagsrevyen - og pappas kosegutt gjør det også - Strider ligger på gubben og bare kooooooser. Hver kveld gjør de det. I det hele tatt, innimellom 1001 % full rulle, så er Strider enormt kjælen. Han elsker å få komme opp på fang og bare sitte der og bli kost med.. :)

Skrevet

:ahappy: Lupin og kasko hilser og kaller strider for Amatør! Det er nemlig null stress å fiske ledninger gjennom kompostinger. Så det så. :wub:

Har alcatraz avdeling Rena jeg, og lurer på om jeg kan få låne mannen din litt? :aww:

Morsomt å lese om Stridern. :lol:

Skrevet

Som det ser ut da :D

Jeg tror jeg advarte deg om hvem dette var fra kullet, og jaggu ser det ut som jeg har fått rett :lol:

OM du syns det er bra eller dårlig at han er som han er vet jeg ikke helt om jeg skal spørre om før om rundt 6-12 mnd :D

Ehh ja... broren jeg har her begynner jeg virkelig å lure om er fra samme kull! Vi har -en- kompostgrind vi. Som står løst! Men joda, det rampes hver kveld - men han har ikke klart halvparten av Striders meritter!

Har alcatraz avdeling Rena jeg, og lurer på om jeg kan få låne mannen din litt? :D

Morsomt å lese om Stridern. :D

Ja etter besøket på Lørdag og disse bildene, så er det helt klart at dere har visse innredninger til felles! :D

... men Balrog er minst like kosete som broren sin da! :D

Skrevet

Her blir det sikret ser jeg. Sjarmerende fyr, med masse hyss under beltet ser jeg:) Men 10 timer for en liten valp, var ikke det veldig lenge :lol:

Skrevet

Hehehe fart i Strider skjønner jeg :D Her er det også line på valp og å gå inn på den måten om han er teit med min Tomsing. Valpen her syns også at tomsinger er til for å mobbes og ris på... :lol: Han får selvfølgelig ikke lov. Her kan ikke valpen og tomsingen være løse sammen ute enda heller. Det ender med tomsing som ligger på siden og logrer febrilsk mens valp rir på han. Tomsingen har visst også fått det for seg at valpen kanskje er tispe. Det går seg nok til når valpisen blir stor, bare ett par år fram i tid :D

Kos dere videre med turbo-ekorn-valpen :D

Jeg har sendt link til denne tråden til de som eier Emmett også.

Skrevet

Jeg har sendt link til denne tråden til de som eier Emmett også.

Hvis de vil holde kontakt med oss som har søsken, så er det sikkert flere som er interessert i det! Vi andre har jo endel kontakt. :lol:

Skrevet

Hvis de vil holde kontakt med oss som har søsken, så er det sikkert flere som er interessert i det! Vi andre har jo endel kontakt. :lol:

Jeg vet de er venner med Jeanette og Benedicte på facebook :D Jeg sendte Tonje til dem som venneforslag :D Nå er ikke de veldig aktive på nettet generelt, men de snubler nok innom denne tråden siden jeg har tipset dem :D Jeg har en avtale om en foto-shoot med damen som eier Emmett i morgen, så da blir det forhåpentligvis noen Emmett-bilder også :D

Skrevet

Jeg vet de er venner med Jeanette og Benedicte på facebook :lol: Jeg sendte Tonje til dem som venneforslag :D Nå er ikke de veldig aktive på nettet generelt, men de snubler nok innom denne tråden siden jeg har tipset dem :D Jeg har en avtale om en foto-shoot med damen som eier Emmett i morgen, så da blir det forhåpentligvis noen Emmett-bilder også :D

Å, jeg vil også bli venn! :D

(Nok OT i tråden kanskje. :D )

  • 4 weeks later...
Skrevet

Striders første kaffeslaberas

Idag ble Strider og jeg bedt bort til en veldig søt gammel dame som bor her i grenden. Lille basenji og jeg var mye der før (jeg hadde alltid mistanke om at det egentlig var lille basenji som var invitert da.. jeg var bare med som transportør). Lille basenji pleide å sitte tilbords hun også, det var alltid dekket på til henne for hun oppførte seg så kjempefint, satt pent på stol og spiste diskret og rolig vaffelbitene eller småkakene som ble lagt på tallerkenen og fulgte forøvrig tilsynelatende interessert med på konversasjonen - ypperlige bordmanerer hadde hun. Særlig rundt jul var det slitsomt å ha lille basenji altså - det er en del eldre damer i omegn og vi ble bedt bort til dem alle.

Men idag ble altså Strider og jeg bedt bort. Jeg var litt engstelig for at det kanskje ble forventet at Strider skulle gå i basenjiens fotspor - tanken på at han skulle sitte til bords fikk meg til å grøsse langt inn i sjelen.. minnet meg på historien om Pippi Langstrømpe som var i kaffeslaberas hvor alt gikk fryktelig gærnt.

Men damen har jo hilst på Strider før, faktisk hatt han som en slags levende stola rundt halsen - stola med rengjøringsfunksjon. Så det var ikke dekket på til han - heldigvis. Men - Strider behøver å øve seg på å være i kaffeslaberas altså - på den annen side, jeg er ikke sikker på at han blir bedt igjen..

Første litt uheldige ting inntraff med en gang vi kom inn av døra inn i gangen. Damen er med i saniteten og lager og selger fastelavnsris (bjerkeris dekorert med et veld av fargede fjær omhyggelig knyttet fast med ståltråd). Hun hadde desverre hele lageret sitt stående i en bøtte rett innenfor døren.. det kom litt brått på meg,men ikke på Strider - han er kjapp det skal han ha! Ene øyeblikket går man inn en dør, i neste øyeblikk forsøker man å sortere sanseinntrykk for man står nærmest i en sky av fargerike fjær som svever vakkert gjennom luften.. :ahappy: Jeg forsøkte så diskret som mulig (Strider var særdeles hjelpsom) å feste fjær igjen på ris, sette ris tilbake i bøtte, skrape sammen flis og fjærrester og slenge i bunnen av bøtta (vertinnen var på kjøkkenet, her i grenda går man gjerne bare rett inn, så hun så ikke katastrofen). resultatet ble tålig bra.. ble litt pjuskete kanskje, noe mer glissent enn opprinnelig, som om de hadde stått ute i orkan og regn, men ikke så helt forferdelig (men jeg bekjente til vertinnen allikevel).

Neste hindring var skålen med kattemat og esken med kattemat (men altså - de stod på gulvet - hva kan man vente av en sulten liten kelpiegutt liksom), synd at skålen av keramikk ble slengt i veggen og at den ikke var så støtmotstandig og litt leit at den store esken med kattemat var nesten full og fryktelig trist at den esken kun var laget av ikke-resistent papp og at Strider ikke skjønte at esken faktisk var åpen i toppen - han åpnet den i bunnen han. Sånne kattemat-pellets er små gitt! Og de triller bra utover.. så det ble mer rydding.

Nå var jeg faktisk litt svett, etter reparasjon av bjørkeris og krabbing rundt for å få opp mest mulig av kattematen (gamle damen kunne jo ikke det, og det var ikke slik at man bare kunne støvsuge opp 4 kg kattemat..) så følte jeg at jeg slets ikke var riktig antrukket for anledningen (skulle hatt på meg shorts og singlet eller noe sånt..) Men Strider skulle få løpe løs mens vi drakk kaffe og spiste vafler på kjøkkenet. *note to self: finn på grunn til at Strider ikke skal løpe løs hos andre, de har neppe de riktige sikringstiltakene og selv om de sier at det ikke gjør noe, så er ikke det så sikkert heller*

Strider fant søpla han (kan jo åpne skap han gutten..) og så ryddet han i kjøkkenskuffene, så syntes han det kunne være interessant å se hva som lå under all veden i vedkurven, deretter begynte han å demontere ved - da bandt jeg han. Og så begynte hopprennet på TV-en inni stua der katten var innestengt. Og her kommer det inn dette med at man mangler litt erfaring og bytte av miljøer.. Strider syntes det låt mistenkelig han - så han voffet - og voffet og voffet. Så voffet han enda mer, og enda litt til. Jeg fikk han ikke til å tie sånn på sparket i det hele tatt (men tenkte at jeg fikk sannelig begynne å prioritere "ti still" kommando.. men har jo ikke vært nødvendig det hittil, han voffer ikke så mye til vanlig at det er noe problem liksom). Etter 20 min konstant voffing og svært oppstykket samtale, så slang jeg innpå kaffen, sa takk for oss - og så gikk vi hjem.

Tror Strider på mange måter har overtatt stafett-pinnen til basenjien jeg, testing av yttergrensene til sosiale konvensjoner. Skal visst fortsette med det vi.. :)

  • Like 4
Skrevet (endret)

*ler*

Vurderer sterkt om jeg må dele denne i bloggen min, eller om jeg kanskje ikke burde gjøre det :ahappy:

Edit:

Har gjort det jeg så får du heller be meg slette det om det ble litt mye deling :)

Endret av Jonna
Skrevet

Haha herligste :):)

Skulle gjerne vært flue på veggen, men spørs om jeg hadde turt å være der 'in person'... :ahappy:

Skrevet

*ler*

Vurderer sterkt om jeg må dele denne i bloggen min, eller om jeg kanskje ikke burde gjøre det :ahappy:

Edit:

Har gjort det jeg så får du heller be meg slette det om det ble litt mye deling ;)

:) Helt i orden! Men sier noen til meg at jeg har dårlig oppdragelse på rabagasten, så sier jeg bare at det ligger i genene hans :)

Men han ga meg sånn veldig "basenji-følelse" følelse idag! Det der å bli litt småhektisk og pinlig berørt var rene deja vu (hvordan det nå staves..). Litt deilig også da - latteren i livet vårt døde ikke ut med lille basenji, det er en liten arvtaker her, enda så forskjellig han er fra henne!

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...