Gå til innhold
Hundesonen.no

Veien frem mot et føll


Aya

Recommended Posts

Jeg ble for noen måneder siden spurt om jeg ikke kunne lage en oppdretterdagbok på drektigheten til hoppa mi, Fenja, og det tenkte jeg å gjøre nå- for de som er interessert i å følge med på veien frem mot et føll! Fenja er ei 18 år gammel N/L-hoppe (Nordlandshest/Lyngshest), som jeg har eid i underkant av ett år, sammen med min mor og Siri Christensen. Hun er en sprek og positiv hest, med masse fart og mot, og har et fint eksteriør. Hun har vært brukt til både sprang og dressur, mens hun nå har blitt pensjonert fra sprangen pga alder (og eier som er redd for beina hennes :getlost: ). Hingsten vi har brukt mye tid på å velge ut, heter Gonagaslas Beaivvas - Solkongen på samisk. Han er en lekker rød herremann med et flott gemytt.

I slutten av Mai ble Fenja kjørt til Tonstad (Sirdal) for å gå sammen med Beaivvas i hele sommer. Hun ble raskt bedekket, men kom opp i brunst igjen etter bare noen dager. Vi trodde muligens det kunne ha noe med det at hun ble sprøytet for å komme i brunst, og at denne brunsten bare ble en "skyggebrunst". Hun viste senere ingen tegn til å komme opp i brunst igjen, men tre uker senere var Beaivvas litt mer interessert i henne enn vanlig, så vi hadde ingen anelse om hvorvidt det hadde vært en vellykket bedekning eller ikke. I dag, tre måneder etter første bedekning, foretok vi en innvendig UL på henne, og den viste føll! HURRA! Etter mange måneder med planlegging og bekymring kan vi vel si vi har nådd vårt første delmål- konstatert drektighet:) Dyrlegen mente hun ikke var lenger enn 2 - 2,5 mnd på vei, så mest sannsynlig ble hun bedekket etter tre uker, da hingsten på nytt viste interesse for henne. Det gir termin i slutten av Mai, helt perfekt tidspunkt.

Det blir noen spennende måneder fremover, dette er helt nytt for meg - mitt første føll - men heldigvis har jeg folk rundt meg som har mye erfaring. Det blir nok mye fundering på om det er hingst eller hoppe - og på farger! Det er mange muligheter når det gjelder det siste, men jeg har nok en feeling for rød som faren.

Gonagaslas Beaivvas!

beaivvas.jpg

gonagaslasbeaivvas.jpg

Fenja!

fenjahelfig.jpg

fenjasladd.jpg

vinterfenja.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 52
  • Created
  • Siste svar

Hun er ikke pensjonert fra sprang fordi hun har problemer med beina- hun har aldri vært halt en dag i sitt liv - men fordi jeg vil unngå problemer. Før jeg fikk henne stod hun ubrukt i tre år, så da synes jeg det er skummelt å sette en hest i den alderen i aktiv sprangtrening igjen. Det er bare jeg som er hysterisk, hesten er i knallform og helt frisk, men jeg har respekt for den belastningen sprang er for frembeina til hester:) For en N/L-hest er ikke 18 år noen alder i det hele tatt, og det er ikke hennes første føll, så det er ingen grunn til at det skal være noe hinder. Heldigvis! Jeg hadde ikke villet risikere noe som helst!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fineste hestene! Dette skal bli moro å følge. :)

Takk:) De er fine, synes jeg og!

Gleder meg til å følge dere frammover, morro og spennende med føll!

Skikkelig nydelige både hoppa og hingsten!

Tusen takk for koselig kommentar:) Det er veldig spennende synes jeg, som sagt er jeg veldig ny når det gjelder avl og føll ...

Jeg ser hvor peiling jeg har på hest når jeg syns hingsten ser mer "vanlig" ut, og at jeg håper føllet blir en liten Fenja-kopi. :wub::getlost:

Hihi, men det synes jeg og! Han er finere i virkeligheten altså, masse man og staselig uttrykk, men jeg vil ha en Fenjakopi.

Så spennende! Gleder meg til å følge ;)

Takk:)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har noen bilder fra da de ble sluppet sammen også!

DSC_0012.jpg

Fenja ble plutselig veldig DAME da hun ble sluppet inn til Beaivvas!

DSC_0043.jpg

DSC_0068.jpg

Føllet kan godt arvet farens hårvekst!

DSC_0001.jpg

Dagens flotteste par:)

DSC_0037.jpg

Action;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hingsten vi har brukt mye tid på å velge ut, heter Gonagaslas Beaivvas - Solkongen på samisk. Han er en lekker rød herremann med et flott gemytt.

Litt OT, men er navnet hans på Lule- eller sørsamisk? Bøyingen av Gonagas var helt ukjent for meg, så jeg stusset litt først. Ellers, flotte hester begge to, og det skal bli spennende å se føllet :getlost: Er planen å beholde det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Krysser fingre, tær, poter og høver på hele gjengen her at det blir et velskapt føll som får sin mors vakre farge og sin fars flotte eksteriør!

Som eier av borkete hest syns jeg seff det er det flotteste! Man og hale er helt klart påkrevd. Om føllet ikke blir rød, så kan du vel få buckskin oså?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Litt OT, men er navnet hans på Lule- eller sørsamisk? Bøyingen av Gonagas var helt ukjent for meg, så jeg stusset litt først. Ellers, flotte hester begge to, og det skal bli spennende å se føllet :getlost: Er planen å beholde det?

Det vet jeg jammen ikke ... Om vi beholder det avhenger litt av kjønn og hvor lovende det virker, men det blir nok hos oss noen år iallefall!

Krysser fingre, tær, poter og høver på hele gjengen her at det blir et velskapt føll som får sin mors vakre farge og sin fars flotte eksteriør!

Som eier av borkete hest syns jeg seff det er det flotteste! Man og hale er helt klart påkrevd. Om føllet ikke blir rød, så kan du vel få buckskin oså?

Vi kan iallefall få rød, brun, bork, gul og svart. Jeg håper på bork, svart eller gul! Hva er buckskin egentlig? Takk for kryssing av fingre, dette SKAL bare gå bra!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En nordlending blir vel gjennomsniitlig 130 cm. En stor nordlending er like under 140 cm. Omtrent som islandshesten. :wub:

Litt mindre enn islendingene jeg kjenner (tror 90% er rundt 140, med flere opp mot 150 og noen over), men da er jo nordlandshesten omtrent som jeg trodde. Takk for svar :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke noen nøyaktige tall, men jeg synes 130 i gjennomsnitt høres veldig lite ut- jeg vet ikke om mange N/L-hester som er under 130, nemlig. Tipper snittet ligger på 135, det er vanlig at de er mellom 132 og 137. I vår avlsplan ønsker vi å unngå både hingster og hopper som er mye under 135- det blir fort for lavt for voksne ryttere. Det er visst ikke ønskelig med N/L-hester under 130.

I dag hentet vi hoppene hjem, etter å ha laget ny innhegning til de. Den ble bare såå fin, og det var herlig å få de hjem igjen. Fenja virker sprek og fin, og har et herlig rolig og avbalansert uttrykk i øynene for tiden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...