Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det en uke siden jeg var i Tsjekkia for å hente hjem det lille vidunderet mitt. :)

De første dagene etter reisen var hun litt slapp og trøtt som forventet, men det tok ikke lange tiden før hun våknet til live og ble en skikkelig liten piraya.. også som forventet.. :P

Hun er en skikkelig deilig liten valp, utrolig milijøsterk og en real tøffing. Skal bli spennende å se etterhvert som hun vokser opp :P

Men nå... litt bilder.. :)

SDC11898.jpg

snuse litt rundt...

SDC11899.jpg

SDC11890.jpg

SDC11893.jpg

"lek med meg da.."

SDC11925.jpg

SDC11902.jpg

SDC11924.jpg

SDC11900-1.jpg

SDC11915.jpg

SDC11926.jpg

  • 3 months later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering ja.. hehe.. Jeg er ikke så flink til det, ei heller noe særlig flink å ta bilder... Men.. :aww:

Det går veldig bra med Anita. :aww: Og jeg syntes jo selvfølgelig hun er verdenst nydligste og fantastiske hund. :lol:

Stor er hun blitt, godt over 20 kg sist jeg veide henne og hun er nok sikkert blitt tyngre siden den gang...

Som hund (og rase) er hun alt og jeg håpte på og forventet meg, og mer til, både på godt og vondt.

Hun er utrolig milijøsterk, lærevillig, ufattelig sta, en skikkelig klovn innendørs, høylytt utendørs innen lek og "arbeid", utolmodig, hengiven, utholden, lat til tider, frekk, leken, brelete, hard, tøff, voldsom, pen, sjarmerende, vanskelig, smart, spesiell, kosete, og så er jeg overbevist om at dyret har sin egen sans for humor.. hihi :icon_confused:

Litt bilder, er jo det som pleier å være kjekkest uansett.. hihi :)

Jeg er forresten superdårlig til å ta bilder så... Og modellen min står sjeldent i ro.. dårlig kombo.. hihi :P

001.jpg

Et bilde fra litt idligere i høst/vinter...

005.jpg

Frisbee er gøy..!

029.jpg

Ute i snøen nå nylig :)

074.jpg

Anita er veeldig glad i å rulle seg i/over ting... Hun ruller seg over bl.a over pinner, hestemøkk, spennende gresstuster, småstein.. og nå også snø...

079.jpg

038.jpg

:lol:

  • 4 months later...
Skrevet

Kanskje på tide med litt nye bilder nå som våren er kommet :) :)

turihystadmarken069.jpg

Må smake litt på treet ^^

turihystadmarken075.jpg

Smake litt mer på ett annet tre...

turihystadmarken053.jpg

Rulle seg litt... :)

turihystadmarken027.jpg

plaske litt i dammen...

turihystadmarken116.jpg

før man prøver seg i sjøen, men det var forsatt litt kaldt syntes Anita... hihi ^^

turihystadmarken098.jpg

så da spiser man litt på en pinne

turihystadmarken090.jpg

Men pinnene som andre har smaker alltid best...

turihystadmarken006.jpg

Og så hopper man litt rundt for å tørke pelsen :):)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja hun er en skikkelig flott hund. På alle måter... :wub:

Men nå ser det desverre kanskje ut som jeg må omplassere henne.

Noe jeg finner kjempetrist :icon_cry:

Det har jo lenge vært en drøm for meg å få en Catahoula og etter jeg fikk henne har jeg ikke vært et sekund skuffet, det er en fantastisk rase. Og min "lille" Anita har ikke vært noe unntak... Hun er en kjempegod hund. Og jeg var hundre prosent overbevist om at jeg hadde funnet rasen for meg.

Men ting går ikke alltid som planlagt, og nå pga jeg har fått diagnosert en kronisk sykdom kan ikke jeg ha en så aktiv og krevende hund i lengden.

Jeg har vel egentlig ikke helt valgt å innse dette selv enda. Og jeg får meg ikke til å legge henne ut for salg. Hun er jo drømmen min som gikk i oppfyllelse!

Så det er jo skikkelig trist...

Men begynner det å synke mer og mer inn at dette kanskje ikke kommer til å fungere.

Hun kommer ikke til å få det hun trenger/fortjener og jeg får ikke fullført visjonene mine treningsmessig med henne...

Så hva gjør man da? Hvordan skal man klare å selge den hunden man er blitt så ufattelig knyttet til og glad i? Jeg aner ikke. Slike ting er alt for tungt.. :(

Skrevet

Utrolig trist, jeg har vært på grensen der selv, og vet hvordan det føles. :( Men én ting gjør det ihvertfall lettere, du VET at hunden får det bedre! Det er en tanke som hjelper meg veldig mye når jeg har vurdert ihvertfall.

Er det noen oppdretter/klubb i utlandet som kanskje har vært kontaktet av interesserte nordmenn?

Skrevet

Men kan du ikke ordne en type fôravtale, for eksempel? Sånn at du kan ha henne i perioder om det er slik at sykdommen gjør at du føler deg ganske langt nede (uten at jeg vet hva du har)?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...