Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Nå er det en uke siden jeg var i Tsjekkia for å hente hjem det lille vidunderet mitt. :)

De første dagene etter reisen var hun litt slapp og trøtt som forventet, men det tok ikke lange tiden før hun våknet til live og ble en skikkelig liten piraya.. også som forventet.. :P

Hun er en skikkelig deilig liten valp, utrolig milijøsterk og en real tøffing. Skal bli spennende å se etterhvert som hun vokser opp :P

Men nå... litt bilder.. :)

SDC11898.jpg

snuse litt rundt...

SDC11899.jpg

SDC11890.jpg

SDC11893.jpg

"lek med meg da.."

SDC11925.jpg

SDC11902.jpg

SDC11924.jpg

SDC11900-1.jpg

SDC11915.jpg

SDC11926.jpg

  • 3 months later...
  • 2 weeks later...
Skrevet

Oppdatering ja.. hehe.. Jeg er ikke så flink til det, ei heller noe særlig flink å ta bilder... Men.. :aww:

Det går veldig bra med Anita. :aww: Og jeg syntes jo selvfølgelig hun er verdenst nydligste og fantastiske hund. :lol:

Stor er hun blitt, godt over 20 kg sist jeg veide henne og hun er nok sikkert blitt tyngre siden den gang...

Som hund (og rase) er hun alt og jeg håpte på og forventet meg, og mer til, både på godt og vondt.

Hun er utrolig milijøsterk, lærevillig, ufattelig sta, en skikkelig klovn innendørs, høylytt utendørs innen lek og "arbeid", utolmodig, hengiven, utholden, lat til tider, frekk, leken, brelete, hard, tøff, voldsom, pen, sjarmerende, vanskelig, smart, spesiell, kosete, og så er jeg overbevist om at dyret har sin egen sans for humor.. hihi :icon_confused:

Litt bilder, er jo det som pleier å være kjekkest uansett.. hihi :)

Jeg er forresten superdårlig til å ta bilder så... Og modellen min står sjeldent i ro.. dårlig kombo.. hihi :P

001.jpg

Et bilde fra litt idligere i høst/vinter...

005.jpg

Frisbee er gøy..!

029.jpg

Ute i snøen nå nylig :)

074.jpg

Anita er veeldig glad i å rulle seg i/over ting... Hun ruller seg over bl.a over pinner, hestemøkk, spennende gresstuster, småstein.. og nå også snø...

079.jpg

038.jpg

:lol:

  • 4 months later...
Skrevet

Kanskje på tide med litt nye bilder nå som våren er kommet :) :)

turihystadmarken069.jpg

Må smake litt på treet ^^

turihystadmarken075.jpg

Smake litt mer på ett annet tre...

turihystadmarken053.jpg

Rulle seg litt... :)

turihystadmarken027.jpg

plaske litt i dammen...

turihystadmarken116.jpg

før man prøver seg i sjøen, men det var forsatt litt kaldt syntes Anita... hihi ^^

turihystadmarken098.jpg

så da spiser man litt på en pinne

turihystadmarken090.jpg

Men pinnene som andre har smaker alltid best...

turihystadmarken006.jpg

Og så hopper man litt rundt for å tørke pelsen :):)

  • 2 weeks later...
Skrevet

Ja hun er en skikkelig flott hund. På alle måter... :wub:

Men nå ser det desverre kanskje ut som jeg må omplassere henne.

Noe jeg finner kjempetrist :icon_cry:

Det har jo lenge vært en drøm for meg å få en Catahoula og etter jeg fikk henne har jeg ikke vært et sekund skuffet, det er en fantastisk rase. Og min "lille" Anita har ikke vært noe unntak... Hun er en kjempegod hund. Og jeg var hundre prosent overbevist om at jeg hadde funnet rasen for meg.

Men ting går ikke alltid som planlagt, og nå pga jeg har fått diagnosert en kronisk sykdom kan ikke jeg ha en så aktiv og krevende hund i lengden.

Jeg har vel egentlig ikke helt valgt å innse dette selv enda. Og jeg får meg ikke til å legge henne ut for salg. Hun er jo drømmen min som gikk i oppfyllelse!

Så det er jo skikkelig trist...

Men begynner det å synke mer og mer inn at dette kanskje ikke kommer til å fungere.

Hun kommer ikke til å få det hun trenger/fortjener og jeg får ikke fullført visjonene mine treningsmessig med henne...

Så hva gjør man da? Hvordan skal man klare å selge den hunden man er blitt så ufattelig knyttet til og glad i? Jeg aner ikke. Slike ting er alt for tungt.. :(

Skrevet

Utrolig trist, jeg har vært på grensen der selv, og vet hvordan det føles. :( Men én ting gjør det ihvertfall lettere, du VET at hunden får det bedre! Det er en tanke som hjelper meg veldig mye når jeg har vurdert ihvertfall.

Er det noen oppdretter/klubb i utlandet som kanskje har vært kontaktet av interesserte nordmenn?

Skrevet

Men kan du ikke ordne en type fôravtale, for eksempel? Sånn at du kan ha henne i perioder om det er slik at sykdommen gjør at du føler deg ganske langt nede (uten at jeg vet hva du har)?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...