Gå til innhold
Hundesonen.no

Svart whippet


Hermes

Recommended Posts

Med én whippet i hus, så blir det gjerne flere med tiden. Har vært litt fascinert av svarte whippets (utseendemessig), men har fortsatt til gode å hilse på en. Har altså kun sett på bilde. Svart whippet virker å være litt mer "pop" i Sverige enn her i Norge? Finnes det oppdrettere i Norge med svarte whippets i flokken sin?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Svarte whippser er stor poppis i sverige og danmark. Var en skikkelig boom av sorte og blå på markedet et par år tilbake, har jeg hørt fra en dansk bekjent. Kvaliteten på disse er vist veldig varierende, mulig derfor det ikke er mange i Norge?

Synst selv både blått og sort er veldig pent på whippsene og skulle gjerne vist om det var noen her eller rett over grensen som hadde gode individer av disse. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du finner nok flere sorte whippets i Sverige ja,da de har flere individer der som blir avlet på. Har også hørt at grunnen til at det ikke er så mange sorte og/eller blå (min forrige var forresten blå og hvit)i Norge er fordi det generelt er dårligere kvalitet på dem.

Om jeg kan komme med et velmenende råd; ikke sett farge høyest. Vi har så mange gode oppdrettere og whippeter i Norge at jeg ser ikke grunnen til å dra utenlands bare for å få "riktig" farge.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om jeg kan komme med et velmenende råd; ikke sett farge høyest. Vi har så mange gode oppdrettere og whippeter i Norge at jeg ser ikke grunnen til å dra utenlands bare for å få "riktig" farge.

Det er klart, vi ser oss ikke helt blinde på dette. Hvis det stemmer at "kvaliteten" på svarte whippser ikke er helt tipp topp, så er jo det viktig å ta med i vurderingen. Men hvordan måles denne kvaliteten? Titler? Eller er de mer utsatt for sykdom, e.l.?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som sagt så vet jeg ikke helt sikkert,men har hørt dette av flere å at det da gjelder det eksteriøre. De har nok ikke dårligere helse enn resten,men så er jo whippeten er svært frisk rase også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Sorte greyhounds er ikke så vanlig heller. Selv om jeg kunne ha tenkt meg en sort grey, ville jeg ikke slått til uansett hvis muligheten ba seg. Spesiellt whippet som har blitt poppis de siste årene, bør man tenke mer på linjer og foreldre osv, med tanke på gemytt, istedet for farge. De sorte hundene vil se litt spedere ut enn andre, pga fargen forminsker inntrykket. Så har hørt at de sorte hundene ikke alltid er de som hevder seg i toppen på utstilling.

Det er svært fristende å se på farger, jeg vet, men personlihet og match er uansett viktigst.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var lenge slik at svarte og blå whippets for det meste var av kappløps- og såkalte "farge"-linjer. I dag finnes det svarte og blå whippets av utstillingslinjer også. Disse vil jeg påstå ikke er gjennomsnittlig dårligere eksteriørmessig enn whippets av andre farger. Nå finnes det jo færre av dem, så at det ikke er like mange "stjerner" som er svarte eller blå som av andre farger handler vel like mye om sannsynlighetsberegning. Man kan si mye om såkalt "fargeavl", men den har bidratt til å bevare enkelte linjer som ellers kanskje ville vært tapt (matadoravl har vært og er nokså vanlig på whippet). Har du lyst på en svart whippet, burde det være fullt mulig å få tak i en kvalitetsvalp, om du bare har tid til å lete og vente.

Tillegg: Når det gjelder "kvalitet", tror jeg det oftest refereres til eksteriøre kvaliteter hos whippet. De blå hadde problemer med pelsene for lenge siden, men det hører man knapt om lenger. Har sett at de svarte kan være litt tynnpelsa av og til, men det handler nok like mye om at det synes spesielt godt på dem (huden er lysere enn pelsen). Ellers er det ingen grunn til å tro at svarte eller blå hunder er bedre eller dårligere helsemessig enn andre whippets.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det var lenge slik at svarte og blå whippets for det meste var av kappløps- og såkalte "farge"-linjer. I dag finnes det svarte og blå whippets av utstillingslinjer også.

Vil det gjelde fortsatt?

Er det forresten forskjellige løps- og utstillingslinjer blant whippetene, eller noen oppdrettere som konsentrere seg mer om det ene enn det andre? Slik det er med greyhounden (har jeg hørt)?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vil det gjelde fortsatt?

Er det forresten forskjellige løps- og utstillingslinjer blant whippetene, eller noen oppdrettere som konsentrere seg mer om det ene enn det andre? Slik det er med greyhounden (har jeg hørt)?

I Norge er det vel stort sett bare utstillingslinjer det avles på (selv om de også brukes til LC), men spesielt på kontinentet og til en viss grad i Sverige og Finland er det en del mer rendyrka kappløpslinjer. I Storbritannia finner du også kappløpswhippets, men også det som kalles "working" whippets, som brukes mye til kaninjakt og skadedyrbekjempelse. Både blant britiske og kontinentale kappløps- og workinglinjer er det mange svarte og blå hunder.

Britiske kappløpslinjer er litt annerledes enn de kontinentale, ettersom førstnevnte reguleres etter vekt, sistnevnte etter høyde. Det betyr at britiske racing-whippets er fryktelig små, spede og (helt ærlig) mindre pene. Working whippets varierer en hel del i størrelse og utseende, mens kontinentale racing-whippets er små i høyden, men mer som vi er vant med med hensyn til substans.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...