Gå til innhold
Hundesonen.no

Heljar er her!


Mari

Recommended Posts

  • Svar 127
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Gratulerer med menneskevalp! Skal litt mer til før det klør i mine eggstokker, men han var jo særs vakker til å være uten pels, da. :icon_redface:

Skrevet

Velkommen til verden lille Heljar med det store navnet!

Du er egentlig veldig heldig Heljar, ikke nok er du født i et av verdens beste land å bo i for smårollinger - men du har attpåtil fått et par gærne foreldre med masse humor - og hund! Må jo bli bra det!

Husk at foreldre er til for å slites ut!

Og så flirer jeg litt av komplimenten "veldig søt for å være en baby". Minner meg om min danske veileder på universitetet som hadde en til dels uheldig måte å formulere seg på rett som det var. På en seriøs spektroskopi-konferanse med masse tørre, nerdete forskere og professorer, ble han slått ned - rett og slett slått i bakken av en godt voksen distingvert herremann, han hadde snakket med karen en stund og avsluttet samtalen med "Du var da veldig hyggelig for tyrker å være..". Og ble slått ned. Komplimenter kan være ambivalente greier.

Skrevet

Åååååååh! GRATULERER så mye Mari! Han var bare nydelig! Herlig navn også. Spesielt og flott. Men slapp av- vi skal ikke stjele :icon_redface:

Jeg får nyte mine siste måneder som gravid på sonen ensom (?) jeg da :icon_redface:

Skrevet

Grattis Mari! Du har herved motbevist din egen tidligere påstand om at du ikke er egnet avlsmateriale! Nydelig gutt og nydelig navn!

(Da jeg så tråden så tenkte jeg: Skulle Mari ha valp nå da, det har gått meg hus forbi. Jeg tenkte ikke på at det var tid for baby).

Skrevet

Gratulerer så mye med en nydelig liten gutt! :icon_redface: :icon_redface: Han var utrolig vakker! nå fikk jeg jammen meg lyst på en til :hmm:

jeg har i grunn ikke fulgt så nøye med i det siste tiden her inne.. hehe så viste ikke at du var gravid en gang , så skal si det svangerskapet gikk meget fort! :hmm: Min minste er nå allerde 2 1/2 år.. er bare en bitte liten stund siden hun var så liten.. og nå prater hun som en foss.. NYYYYT tiden !den flyr avgårde i en kjempe fart! den er slitsomt.. men du verden som jeg savner de små deilige bollebabyene mine når jeg ser bilder av dem nå som små.. skulle gjerne krympet dem ned til den str av og til og kosemosa dem! Dem er herlige nå også selvsagt! Men er noe med den første tiden der.. .. er litt magisk denne første tiden som nybakte foreldre på en måte ,som man bare forstår når man er midt oppi det selv..

Skrevet

Velkommen til verden, vakre Heljar. Selvfølgelig er du solen og månen og tidevannet og igrunnen verdens midte :icon_redface::hmm: (Tried to tell your mum long time ago ... :icon_redface: ) Nyt livet i store slurker både mor og barn :hmm:

Skrevet

Klokka 01.32 den 12. august kom lille Heljar til verden, gurglende og vidvåken.

Det suger å føde. Det sparker rumpe å ikke være gravid lengre. Og selv nyfødte er søte når det er ens egen. :icon_redface:

Han er fryktelig liten, men alikevel så stor. Han har øyne til å drukne i. Og jeg lurer på om kynikeren i meg noen gang kommer til å våkne igjen. :icon_redface:

Jeg tror den forelskelsen i egen baby ble nevnt når du jobba med å freake ut i akkurat nå-tråden? Og jeg kan atter en gang si "hva var det jeg sa?" hehe

Verden er blitt veldig annerledes. :hmm:

4898300227_2c91b37b9d.jpg

Hallo hundesonen!

4904975114_794eab6a59.jpg

Nydelig baby, Mari! :hmm:

Skrevet

Jeg tror den forelskelsen i egen baby ble nevnt når du jobba med å freake ut i akkurat nå-tråden? Og jeg kan atter en gang si "hva var det jeg sa?" hehe

Jeg husker godt at jeg på sykehuset var overlykkelig over at jeg hadde fått den vakreste babyen av alle.. Jeg tittet ned i alle de andre kurvene, men ingen av de andre barna var like slående vakker som min.. Først etter at jeg kom hjem fra sykehuset slo det meg at den følelsen satt sikkert alle de andre mødrene også med akkurat sitt barn! :icon_redface:

Skrevet

Fra Wiki

"Heljar er et mannsnavn som stammer fra norrønt og betyr «den pene, mektige og sterke krigfører». Det var ansett som et meget navn pent og det var en stor ære å bli nanvgitt dette navnet."

Pen er han allerede (den satt langt inne, jeg liker jo egentlig ikke barn jo), mektig blir han når han får snurret dere rundt fingrene sine (aner man allerede nå et MEGET bestemt hakeparti) og sterk krigfører...må vel være når han kommer i tenårene det, og det bryter ut full krig i heimen :icon_redface:

Grattis Mari, ser deg snart rundt hushjørnene i byen da, som den selvskrevne leder for barnevogn-mafian :icon_redface:

Skrevet

Gratulerer så mye Mari og velkommen til en verden av pupp, gulp,babyskrik og bæsjebleier.

Utrolig nok så er det en deilig verden :innocent: Nyt det!

Forresten så har du ett helt nydelig eksemplar av menneskearten :)

Takker og bukker og nikker og neier! Vi synes jo han er skrekkelig søt selv, og suger til oss alle komplimenter. Jeg driter til og med i om dere juger. :)

:)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...