Gå til innhold
Hundesonen.no

Awesome Odin og Masithela's Red Kovu


simira
 Share

Recommended Posts

Om under en uke skjer det endelig. En lenge etterlengtet valp og hund nr. 2 kommer i hus. Vi har snakket med en god del oppdrettere og sendt mange mailer, men til slutt er det Kovu fra kennel Masithela som flytter inn hos oss. Kovu er en rhodesian ridgeback fra et kull på 7, som har vokst opp på et gårdstun sammen med sauer, katter, hester og såklart andre hunder. Foreldrene er flotte og omgjengelige familiehunder som er med på det meste. Og vi har mye vi skal prøve oss på med denne rakkeren.

Men først skal vi vennes til og minnes på hvor mye arbeid det er med en valp, med stuetrening, alenetrening, båndtrening, og alt som høres med. Etter bare en uke starter vi på valpekurs hos Canis. I tillegg er det såklart mye trening både med og uten Odin, og ikke minst med hundene sammen. Vi håper jo at hundene vil trives sammen og kan lære mye bra og minst mulig dårlig av hverandre!

Kovu har alt fått egen hjemmeside på http://kovu.err.no, med link til bloggen og galleriet, som hundene har felles. Fredag ettermiddag er den store dagen, da oppdretter skal til Oslo til double-utstillingen på Bjerke, og er så snill å ta med seg Kovu for oss. Vi gleder oss utrolig til å møte denne krabaten som skal ta del i livet vårt framover.

Endret av SoppenCamilla
Endret tittel på tråden.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Vel hjemme fra England var vi på bursdagstur i Maridalen med venner: Og så var vi på Morokulien, der begge fikk prøvd seg. Odin gikk helt supert, men disket pga småfeil fra enten ham eller

Litt over snittet “spennende dag for Josefine” i dag. Jeg og hundene labbet rundt Breisjøen, som vi gjør iblant. Ganske tidlig på turen møtte vi en jogger, en ung jente, som stoppet og fortalte meg at

Vi har vært på ferie! Odin er ganske bereist og kulturell av seg fra før, nå har begge vært gjennom ørten land, besøkt museer, slott, ruiner og puber. De er helt herlige å ha med på tur, taklet en 14

Posted Images

I går kom Kovu hjem. Vi møtte oppdretter på en parkeringsplass ved Gardermoen, og byttet penger mot en liten pelsklump. Skikkelig suspekt! Vi satser dog på at ansiennitet (oppdretters 18. kull) og godt rykte veier opp for de noe mangelfulle forberedelsene med å møte oppdretter på forhånd.

I buret i bilen lå tre søsken og sov søtt da vi møttes, og det er jo alltid litt hjerteskjærende å ta en valp bort fra søsknene sine. I bilen på vei hjem var det litt "kvekking" og gråting, men mesteparten enten satt han og tittet, eller gnagde på Tollef. Odin satt i buret i bagasjerommet og kom ikke med en lyd. Vi stoppet ved et grøntområde på vei hjem, og luftet dem litt, uten at de fikk hilse.

Odin synes igrunn ikke noe særlig om dette vesenet som har inntatt hjemme hans. Han vokter pute og seng og tyggeting. I løpet av den første formiddagen har vi hatt de løse sammen, og Odin holder seg litt unna Kovu, og demper når Kovu kommer for nærme. Kovu er flink og respekterer det! (og hvis han kommer litt for nære, så får han beskjed!)

Ingen uhell inne, og Kovu sov hele natten! I motsetning til meg, som var halvvåken, klar til å ta ham ut så snart han reiste seg opp. Og jeg begynner å innse hvor mye jobb det er å ha valp. Det har jeg nemlig glemt siden sist...

P1000239.JPG

P1000242.JPG

P1000250.JPG

P1000252.JPG

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 year later...

Haha, her var det bra med oppdateringer!

Han har vel fått noen bildetråder og blogginnlegg da. I fjor høst ble han røntget fri for HD.

I april i år debuterte han i utstillingsringen med Excellent, 2UKK, CK og 3BHK.

Og i dag, 12. mai, har vi endelig fått gå MH! På tredje forsøket med påmelding og tross hund som kastet opp litt dagene før og bil med motorstopp, så dro vi med pigg hund og lånt bil til Kongsvinger i dag.

Det var veldig morsomt å se Kovu i aksjon. Han var seg selv lik, på godt og vondt. Den største overraskelsen for min del var motet, at han ikke oppsøkte figurantene på egenhånd uten støtte.

Ellers gikk det meste som forventet.

Skjema her: http://kovu.err.no/KovuMH.html

Film kommer, det tar bare så himla lang tid å laste opp den lille versjonen på 200 MB... noen som vet om noen gode verktøy for videokomprimering?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 7 months later...

Humtidum...

Så har vi stilt et par ganger til, uten noen store resultater å vise til. Og jeg har innsett at det å få utstilllingschampionat på en rr når det var rundt 20 kull samme året er antageligvis ikke gjort i en fei. Så vi får se hvor langt vi kommer.

Siden sist har vi også startet på kurs med Lundqvist, og skal straks starte på videregående kurs der. Vi har ikke lært så voldsomt mye nytt, men strukturen og instruktørene er bra, så støtten i den videre treningen kommer godt med.

Odin skal også få inkluderes i tråden, siden han tydeligvis ikke har sin egen fra før. Hjemmesiden hans er http://odin.err.no, men begge sidene mangler litt oppdatering på resultatfronten. Akkurat nå er vi litt i vakuum, vi mangler litt finpuss på å starte offisiell lp, og et par øvelser for å fortsette i klasse 3 i rally. Foreløpig har vi meldt oss på konkurransekurs hos Canis, som vi igrunn har gått jevnlig hos det siste året nå. Vi trives veldig godt med Aase som instruktør, og det skader ikke at hun nå har fått innendørs lokaler for vintertrening! :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I jula var vi hos mine foreldre i Molde, der hundene alltid er hjertelig velkomne. Jeg vil gjerne dele noen av mange fine bilder jeg fikk derfra. Ikke at jeg så veldig mye til hundene, med unntak av de to første dagene hadde jeg nemlig helt hundefri. Hundene var på tur med tanter og søsken, og jeg fikk mer tid til riding og avslapping.

På vei oppover kjørte vi Østerdalen og via Rena. Slik så bilen ut etter å ha kjørt over fjellet...

P1040536.JPG

På "Veaskogen", pappas sted der han henter ved. Han og en slektning har satt opp en gapahuk der og har en bålpanne og kaffekjel, så drar de innover og hugger litt og drikker kaffe i helgene. På julaften dro vi innover tidlig på dagen så hundene fikk base seg litt.

P1040542.JPG

P1040545.JPG

P1040560.JPG

P1040572.JPG

P1040577.JPG

Familiebilde:

P1040584.JPG

Soloppgangen(!) på vei hjem

P1040598.JPG

Et par timer senere... (Kovu i kurven som foreldrene mine har kjøpt til Odin. Han insisterer på at den er stor nok.)

P1040600.JPG

Kovu ble helt utslitt av all gaveåpningen på kvelden

P1040621.JPG

Ny dag, ny positur i kurven.

P1040626.JPG

Andre juledag, første ridetur. Fikk to dager med riding i romjula av tante (som driver rideskolen der oppe). Spesielt Tollef trenger litt mer trening til vi skal på en ukes rideferie i mars. Vi fikk dessuten ri de to hestene jeg hjalp til med å kjøpe. Meg til høyre, Tollef ved siden av.

P1040635.JPG

Fjerde juledag, andre ridetur. Undervisning i hallen. Jeg var mye mindre sliten enn forventet, tror kanskje jeg er i bedre form enn jeg tilogmed var i tenårene da jeg red regelmessig!

P1040663.JPG

Odin tilbrakte en stor del av jula slik:

P1040636.JPG

eller sånn:

P1040655.JPG

og sånn:

P1040665.JPG

De har også en låve som brukes som lager og grov-verksted for tiden. Hver jul lager mamma og pappa en utstilling med nisser der. Mamma og bestemor har strikket klærne deres, og pappa og bestefar lager møbler og rigger. Nytt av året er "vedovnen". Utstillingen er rett innenfor låvedørene, og dørene står åpne så man ser dem fra veien, så folk kommer innom og titter. Veldig koslig! Nissene har såklart risengrynsgrøt og gløgg der de sitter rundt bordet, og en boks med pepperkaker som folk kan forsyne seg av. Av og til har det på mystisk vis dukket opp sjokolade og andre saker også!

P1040638.JPG

P1040641.JPG

P1040644.JPG

P1040646.JPG

P1040647.JPG

Vi spente Kovu foran gamle trekjelken med webmasteren og litt provisorisk ordning. Han trakk veldig fint, selv om han ble litt urolig da han først oppdaget at noe fulgte etter ham (etter ca. 10 minutter :P ).

P1040648.JPG

Det ER plass, for tenk!

P1040666.JPG

Kvart over tolv på nyttårsaften. Ikke noe stress å spore her.

P1040669.JPG

Godt nyttår alle sammen!

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 months later...

Ja, da har vi omsider debutert i LP1 da. Avstandskommandering kan vi fortsatt ikke, resten var det på høy tid med!

Jeg er veldig veldig fornøyd med innsatsen vår i ringen. Været var fint for hundene, overskyet men ikke for grått og ingen nedbør. Dessverre for oss mennesker blåste det kald vind, og som start nr. 29 ble det leeeenge å vente! Dette medførte også at Odin var litt sliten før vi startet, noe som ikke er så bra når vi er avhengig av ganske høy intensitet for at han skal henge med. Men han var med hele veien og gikk relativt bra.

En ting jeg er veldig bitter for, og det er at han brøt fellesdekk for første gang på en evighet! Jeg skylder litt på underlaget (tørket gjørme på gressfotballbane) og at stevnet gikk mot slutten, så det var mye trafikk langs ringen av folk som var ferdige og pakket sammen. Han var helt klart ukomfortabel med det.

Den korte versjonen:

Tannvisning: 10
Fellesdekk: 0 Hevet albuene etter 10 sekunder omtrent, og gikk etterhvert opp i sitt. Men ble sittende da nabohunden beinet avgårde!
Lineføring: 8 Kjempefornøyd! Dette er en enten-eller-øvelse, siden han ofte snuser mye, og i dag gikk det bra.
Dekk fra holdt: 0 Albuene manglet igjen. Fortsatt i tørket søle-område. Denne fikser vi neste gang.
Innkalling fra sitt: 9, trekk på grunn av "armer og bein hos fører". Fy!
Stå under marsj: 8,5. Husker ikke helt, men var sikkert på grunn av bruk av kroppsspråk her også.
Hopp over hinder: 9. Mere armer og bein. Jeg forklarte at vi går rally, og der kan man bruke så mye armer og ben man vil...
Avstandskontroll: 0. Som vanlig. Jeg ga meg etter et forsøk på kommando.
Helhet: 7,5
Totalt 109,5.

Jeg VET vi kan greie både fellesdekken og dekk fra holdt til minst en 8-er, og resten er jeg knallfornøyd med! Vi prøver oss igjen så fort det kommer et stevne i Oslo som jeg har tid til å delta på.

For de spesielt interesserte så kommer det film etterhvert.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med finfin debut! Kjempegøy å se dere i dag. Synes dere jobbet bra og den lineføringa var en fryd å se på! :ahappy:

Takk, og takk for hyggelig samvær og moralsk støtte! Gleder meg til å se dere i klasse 2 neste gang. ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...