Lære valpen å sove hele natten UTEN bur

[Poter]

I disse burdebattider.... Av interesse, hvordan lærer dere som ikke vil bruke bur, valpen å sove hele natten -uten å tygge på ting eller å gjøre fra seg inne? Vil gjerne høre deres praktiske forslag/tilnærminger.

[Gjest]

Har valpen på soverommet sammen med oss, fjerne / beskytte ting vi er redd for. Også bare sover man. Hvis valpen blir urolig = klappe litt beroligende på den til den sovner igjen. Sovner den ikke - vurdere en nattlig luftetur og så prøve igjen. Hvis man har grunn for å tro at valpen egentlig ikke må ut, bare tuller; ha litt tålmodighet og ignorere.

Om den tisser på gulvet litt i starten gjør det ingen verdens ting, det kommer automatisk sammen med at valpen modnes.

[tulip]

Valpesikrer, dvs rydde vekk og pakke inn alt den kan få tak i, og sover med et halvt øye åpent om valpen ikke sier ifra selv om den vil ut. Noen står opp og lufter en gang på natta uavhengig av om valpen sier ifra eller ikke.

Valpis sa fra selv, men det var vel bare første uka hun måtte ut på natta, og jeg hørte det godt fra gulvet/sofa jeg.

[SFX]

Når du kjøper en valp, vil den ha en størrelse som bare er en brøkdel av den voksne versjonen.

Alt på valpen har mindre størrelse enn den voksne hunden den etter hvert skal bli.

Alt inkluderer også blæra - derfor er det for mange valper regelrett umulig å holde seg syv-åtte-ni timer gjennom en natt, blæra blir rett og slett full og de simpelthen må bare få tømt den. Har valpen stor nok plass, slipper den å ligge i tissedammen.

Jeg tror ikke alle valpeeiere tenker over de fysiologiske begrensningene som ligger til grunn for valpens handlinger.

Metode varierer fra valp til valp, noen er rolige, noen er herpere - men vi kan jo ta X'en, den siste, som eksempel. Den første uka sov jeg og samboer annen hver natt på madrass ute i gangen. I gangen hadde vi fjernet alt vi var redd for. Gangen der vi bodde da var også stor, så det var god plass for en hund å flytte seg for å velge nytt sovested, ha en vannskål der uten å måtte sove i vannsøl, legge seg et annet sted når lyset siver inn av vinduet, etc.

Når og hvis valpen ble urolig, sto vi opp og gikk ut med valpen. Den ble luftet i bånd, og vi sto rolig på et sted til valpen hadde tisset - så den skulle skjønne at vi ikke gikk ut for å leke, trene, gå tur eller ha moro. Når tissing var unnagjort, var det rett inn for å sove videre.

Etter en uke flyttet vi tobeinte inn på soverommet, hadde døra åpen, men en grind sto i døråpningen så ikke valpen skulle komme inn til oss. Med en gang hun ble urolig var det samme prosedyre - kjapt ut for å tisse, inn for å sove uten noe mer dikkedarier.

Hvis en av oss menneskene våknet og måtte tisse luftet vi også valpen - hun våknet jo av at vi våknet, og da var det greit å gi tissetilbudet, framfor å høre sildringen når du har fått lagt deg under dyna igjen.

Og nei, vi var ikke raske nok hver gang, vi hørte henne ikke hver gang hun måtte tisse, noen ganger rakk hun ikke å si fra, og da hun fikk urinveisinfeksjon havnet vi en måned tilbake i renslighetstreningen.

Men målet var heller ikke å komme gjennom samtlige netter uten uhell - målet må være å komme gjennom natta med en valp som sover trygt i sitt nye hjem, og som ikke får ødelegge altfor mye i nattlig virksomhet. Renslighet kommer etter hvert som blæra vokser - valpen har ikke noe ønske eller strategi om å tisse inne, men de tisser der de er når de må.

Om natta sover vi - hvis eier(e) er rolig, blir hunden roligere. Etter en nattlig tissetur var X'en mye mer leken og våken om vi koste litt og pratet litt på sengekanten, enn om vi bare gjorde kjapp affære med tissingen. Ingen dilling, ignorere valpens forsøk på lek og kontakt, dra dyna over hodet for å unngå skarpe valpetenner som drar i håret for å få oppmerksomhet, og bare bestemme seg for at nå sover vi, da er vi rolige og stille. Og da legger valpen seg også, for de nye eierne er jo dritkjedelige på natta, og det skjer ingenting, så da kan en jo like godt sove.

Hos oss har det også fungert at valpen ikke får noe om kvelden å aktivisere seg med, for eksempel leker og tyggebein. Jeg tar heller ikke med twistpose og kortstokk når jeg skal legge meg.

Vi har hittil hatt et tosifret antall hunder, og bernerne har aldri trengt bur for å sove på natta. De tisser, ja vel, men blæra er ikke magisk. Hunder er forskjellig, men de fleste valper har det til felles at de må gro til for å bli helt stuerene. Babyer tisser også på seg i løpet av natta, men ikke fordi de vil.

[TonjeM]

Vi har pleid å ha valp i senga vi, eventuelt på en madrass på gulvet (var en gang vi hadde veldig høy seng og var redd for at den valpen vi hadde da skulle dette ut). Jeg har aldri orket å stå opp og gå ut og lufte valp om natten (samt at valpene vi har hatt - flatter og liknende særdeles livate greier - sikkert lett hadde blitt veldig ivrige og våkne av natteliv), med valp er jeg innstilt på å måtte tørke opp - så enkelt er det. På dag tid ble de selvfølgelig luftet etter alle kunstens regler, men om natten - niks. Når valpene (det har tross alt vært flere valper her opp gjennom årene) skulle tisse så ble de gjerne litt urolige i sengen og da var det bare å lempe dem på gulvet så den kunne den gå og tisse på avisene som var lagt ut (eller ikke..). Og så kom den gjerne og pep litt hvis den skulle tilbake i sengen. Begynte den å herje rundt med avis-papir eller hundeseng (vi hadde også hundeseng i rommet, hvis den skulle foretrekke det), så ble den fisket opp i senga og holdt i ro til den sovnet igjen.

Av alle valpene vi har hatt, har det kun vært Tomsingen som var urolig om natten - ingen av de andre har vært det. Men Tomsingen begynte vi faktisk med bur den første uka - oppdretter snakket så varmt for det etc osv og jeg tenkte at hvis det var så fornuftig så fikk jeg prøve denne nymotens tingest til han (første hund jeg hadde, fikk jeg i 1973 - lenge før noen hadde funnet på dette med bur..). Etter 1 uke uten søvn og masse nattekjas ble han flyttet opp til seng og det hjalp en masse - men han var urolig om natten helt frem til 1 års alder og ble ikke husren før han var 7-8 måneder. Jeg regner han som et "særtilfelle".

Man valpesikrer selvfølgelig rommet fullstendig så den kan tusle rundt hvis man skulle "sovne fra", men min erfaring med alle de andre hundene var at de gjerne sov natten igjennom i løpet av første uka - dvs man la seg jo litt sent og stod opp litt tidlig, men valp som ble luftet kl 1 og så sov til 6-7 om morgenen uten å tisse eller noe, synes jeg er å sove hele natten!

Så veldig mye greiere enn bur - først skal man lære stakkaren å ligge i bur og deretter skal den lære å sove om natten.. så mye mas synes nå jeg. Jeg vil gjerne sove om natten jeg!

[Barney]

Jeg har valpen på soverommet mitt, på gulvet. Der fjerner jeg tepper/filleryer og lignende, og andre ting jeg er redd skal tygges på/tisses på. Jeg har bare hatt små raser, så de har fått en pappeske med babydyne oppi som seng. Da gjør det ingenting om den blir gnagd på/ødelagt. Har også pleid å la det ligge fremme en tyggeleke. De valpene jeg har hatt har vært for små til å greie å hoppe opp i min seng, så de har holdt seg på gulvet, og somregel så ligger de bare og sover i pappesken sin faktisk. De jeg har hatt har begynt veldig fort med å pipe når de vil ut, somregel en gang iløpet av natten den første tiden. Noen ulykker blir det jo, men min erfaring tilsier at de blir kjapt husrene likevel.

Jeg har hundene mine på soverommet når de er blitt voksne også, men etterhvert som de blir eldre så burde det ikke være noe problem å flytte sengen deres på stua eller hvor man vil at valpen skal sove, for de som ikke vil ha de på soverommet.

Dette med tygging på ting/tissing inne, er vel bare en "fase"? Jeg har iallefall ikke hatt det problemet når de har blitt voksne, da tygger de på lekene sine og ikke på møbler osv.

[bardmand]

De har fått ligge der de vil. Det vil si i senga mi. Da sover de stort sett til jeg våkner (eller til litt senere).

[Raksha]

Hatt valpene i senga/på soverommet. Da jeg bodde i blokk la jeg ut aviser - pads så hun kunne tisse på dem. Med de andre valpene har jeg gått ut.

[LeneG]

Både første og andre valp har sovet i senga. Har de måttet tisse eller bæsje så har de gjort det på gulvet.

Begge to har blitt renslig og jeg har sovet godt

[SiriEveline]

Jeg kan jo faktisk si at jeg startet med å ha hunden i bur om natten, da jeg ble anbefalt dette av en jeg anser som utrolig flink med hund (han er fremdeles det, men vi er uenige på akkurat det punktet).

Etter et par netter med uhell i buret, jeg sover ofte tungt og det er ikke alltid jeg hører piping, eller om hun pep i det hele tatt, for det hendte jeg våknet, ga jeg opp og hadde henne oppi sengen sammen med meg. Det var da mye lettere og jeg hørte med engang om hun pep.

Om hun prøvde å leke så gjorde jeg som Emma, trakk dynen over hodet og rundt meg ellers. Hun skjønte rett og slett at det var sovetid, og var en forholdsvis grei valp, elleeer.. Jeg har vel egentlig fordøyd det, men jeg husker jo at jeg nesten ikke natten igjen på flere uker, og var på mange nattlige tisseturer (noe som ikke er gøy når man bor i 3. eller 4.etasje, på vinteren!)

(PS. Jeg valpesikret hele rommet mitt)

[Argyr]

Med Argyr så fikk han være løs i hele andre etasje (grind mot trappa så han ikke skulle ramle nedover), han valgte stort sett å sove på gulvbelegget på kjøkkenet, rett utenfor soverommet. Senga ville han ikke oppi, nærmeste var å ligge ved siden av. Han sov om natten fra første dag han, med unntak av doturer på gulvet (har ikke ork til å stå opp midt på natta og sover som en stein når jeg først sover) og et par episoder med dorull i tusen biter overalt. Da lukket vi døra til badet.. Han ble vel husrein i normal tid, strevde ikke noe med det.

Han var vel over året før han gjorde sin første "ordentlige" skade, da han tygget istykker en lånt PDA i skinnetui. Ganske teit å legge midt på bordet og gå ifra...

Garm var en tygger, så med ham lukket vi oss alle inn på soverommet om natta (da bodde vi et annet sted). Han fikk velge mellom seng, madrass og kaldt gulv, og valgte alltid senga. Han har helt siden han var bitteliten hatt en greie med at nattatid er dritgøy, han måtte alltid gå bananas og slenge rundt seg med skarpe valpetenner når vi skulle legge oss, og den dag i dag synger han gjerne "nattasang". Men så er det natt, og da sover man. Han var grei å få husrein han og (gikk ikke ut om natta med ham heller), men vi "sleit" MYE mer med tygging og han gnagde på stolbein, bordbein, hundesenger og det aller meste han fikk tak i. Så da var det bare å valpesikre alt og bygge inn det som var vanskelig å sikre - og alltid ha et øye og øre på valpen. Om natta gnagde han bare på dynetrekket, og selv om det var mektig surt å erstatte helt ny dobbeldyne og alle trekk fordi de manglet alle fire hjørner og en del fyll, så synes jeg det var helt grei skadebegrensning. Hadde jeg ikke sovet så tungt, hadde jeg sikkert kunnet lære ham at dyner ikke er mat, men men.

Når gubben fikk sin første valp fikk han beskjed av "de store gutta" innen hundetreningen om å stenge valpen borte så den skulle lære seg å bli selvstendig og den måtte ikke få så mye kos, for da ville den bli vanskelig å trene. Etter én natt bortstengt og hylende fikk valpen komme inn på soverommet, og da ble det brått stille og fredelig med én gang.

Uansett hvordan man velger å gjøre det, så kommer man antakelig til å måtte tørke tiss og bæsj, og noe kommer til å bli ødelagt. Det er bare sånn det er å ha valp, vil man unngå det helt får man heller skaffe seg en voksen hund uten unoter.

[Yakine]

Snuppa her lå de to første ukene oppi senga mi (og neiida, jeg skulle ikke ha valp i senga! ), og når hun ville ut, så beit hun meg rett over nesa, så det var bare å åpne altandøra og slippe henne ut Når de to ukene var over, så henta jeg ei hundeseng - og da fikk hun ligge i den om natta. Og det gjorde hun

Hun hadde vel et eller to uhell på rommet mitt før hun ble ren. Og hun ligger enda i senga si hele natta, og kommer og setter seg ved siden av senga mi, og nusser meg om mårran når hun vil ut

Så det gikk helt fint å lære valpen å sove hele natta uten bur her iallefall eneste er at hun har spist litt på matta mi, men sånnt må man regne med når man har valp