Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 253
  • Created
  • Siste svar

Emnet er flyttet, da det hører bedre hjemme under "Avl og Oppdrett".

Mod. Huldra

Gni det inn! ahahahah :P :P :P

Hadde forresten en interessant tlfsamtale med en lokal "helt" som er kjent for mastiffmixing...

Jeg sa rett ut at jeg er imot mastiffmixing,og at det ikke ville bli noe salg av hund der i gården.

Snakke meg om sur tone og nesten hyling og gaping i tlf! Girte seg opp til de grader! :)

Hahahaha,det ble helt latterlig.

Vedkommende sa jeg var uhøflig,men det var jeg da overhodet ikke,noe jeg hadde vitne på...jeg var ærlig,rolig og saklig,og økte kun stemmeleiet når personen flippa!

"Jeg kan få hund fra hvor jeg vi,NÅR jeg vil så det står ikke på det,men den tonen din når jeg ringer og sier du har fine valper og at en venn er interessert"

Jeg svarte at det er da ikke noe frekkt og si at mastiffmixing har jeg ikke noe til overs for!?

Dette var et uhell,og jeg er ikke så bastant på det at jeg dreper alle valpene pga det...jeg vil bare ikke BEVISST med vilje avle på det! Stor forskjell .

Ehh,ja..Uansett..en venn som var interessert?!venner som det har nok planer.Og hvis en venn var interessert så hvorfor ikke ringe selv? HELL NO! Jeg tror jeg avskriver de nærmeste fylker som aktuelle for plassering av valp ,hahahah ;):P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Skjønner tankegangen din, men håper du har lest litt, og ikke bare litt, om disse to rasene. En "smule" spesielle raser det her er snakk om og det er inustaff veldig veldig klar over. Hun blir garantert ikke fornærmet over innspillet til tab. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Hei!

Fornermet blir jeg ikke,men meningen min skal jeg si :-D

Det handler altså om å finne normale mennesker,og jeg håper da virkelig det finnes normale mennesker som vil ha mastiff.

Man trenger ikke være supermann for å ha en mastiff..

Får man derimot en nervøs hund,uansett rase...så må man jo være litt begavet om man vil lykkes.Men de aller fleste som har Corso og nappe har greie hunder.

Om jeg skulle merke noen merkelige tendenser på valpene at de er mer spooked enn ønskelig eller noe så blir det straks byebye darling.Foreløpig virker alt normalt,de er små enda...time will show.

Når det gjelder utvikling av gemytt så har jeg tilgode og oppleve adferdsforandring...Jeg har min sterke tvil om at mor eller far blir noe annet enn hva dem er,det er ganske mye tyngde i hvordan dem er ,og det er ikke noe de bare bytter ut.Jeg tør vedde på at de hundene jeg har idag har jeg om 3 år,har aldri opplevd noe annet...må innrømme jeg har aldri skjønt de som har det heller.

Når det er sagt så har jeg et syn på den saken...Hva som kan være grunnen til at noen opplever at hundene forandrer seg...

De raser/typer som er sent utviklet,og som kanskje i tillegg har vakt/frosvar/skepsis bør utsettes for det miljø og de former den skal leve i jevnlig til den er drøyt 15 mndr.

Det er i mine øyne ikke nok og sosialisere slike hunder fra de er 2 mndr til de er 6 mndr og tro man er ferdig,og kan trekke seg tilbake.

HVIS man gjør det er faren stor for å få en hund som forandrer seg,tror jeg,,og den får da får reaksjoner etc fordi den har ikke opplevd/blitt formett og shapet under utviklingen/modningen sin. Det den hadde fått av input som valp holder ikke når den modnes til unghund med de egenskaper den har/skal bære.

Da kan man plutselig få en hund som reagerer på ting og man tror den har "forandret seg" men saken er vel heller at man ikke har preget den ferdig,og utfallet ble at den ble feil i forhold til hvordan man ville at den skulle fungere.

Krøkkete forklart,men det er sånn som jeg anser som viktig på egentlig alle hunder,men spesielt de som modnes sent,og som har egenskaper som fort kan kræsje hvis de ikke er jevnlig utsatt for input...

Jeg mener derfor at sosialisering og preging varer til minst 15 mndr,men selvfølgelig om man er skikkelig firkanta så varer den på sett og vis hele livet..men regner med noen er med på tanken anyways...

Uansett,når det gjelder raser/mixer som dette så skal man skal ta hensyn til at de har vaktinstinkt og at de er/kan være reservert ovenfor fremmede,men sånn det kanskje virker på deg skulle en tro det var rakettforskning og ha en mastiff og at de nok er så umulige for normale folk at det nok er best og avlive dem...??Nei huffda..

At det ikke er noe for alle er helt sikkert,en Dvergpincher er heller ikke for alle,det kan bli en mektig liten djevel det ...men det gjør hunder flest hos folk som er litt vel "grønne".

Jeg selger ikke hund til grønne folk.

Og være feks førstegangseier og være grønn er to vidt forskjellige ting.Man trenger ikke være hjelpesløs og grønn selv om det er første gang man kjøper hund.Alt har med holdninger og gjøre.Man kan være vel så godt medfødt hundeflink som man er tillært hundeflink.

Om det dukker opp noen med sunn fornuft som jeg synes passer gjenstår å se når det kommer besøk...

Vanskelig å forklare hva jeg mener uten å gå for langt enten ene eller andre veien,men saken er at god gammeldags fornuft og innsikt i trening av hund holder i massevis om man tar utgangspunkt i en normal vanlig valp.

Dette er ikke monsterbikkjer,men de kan bli det i feil hender,noe som man må ta hensyn til.

Hjemmet har mest å si...men som sagt merker jeg noe merkelige tendenser/nervøsitet så får de ikke noe nytt hjem,for det å skulle forme en hund med merkelige tendenser som utgangspunkt er så si dømt til å misykkes.Det gjelder uansett rase,men spesielt en type hund som jo er vaktsom og til tider reservert/skeptisk.

Men jeg gir ikke opp av den grunn.Jeg har møtt mange Cane Corso og Napper til nå,og av alle dem så er det ikke mange som er skarpe gitt.Nå tenker jeg familiehunder som lever normalt,ikke fjernt hundehold der hundene lever i hundegård,og har lite kontakt med folk.

Men dem som har vært skarpe har selvfølgelig enten 1)vært født nervøse og spooked,eller 2) vokst opp hos helt fjerne mennesker som er heeelt grønne.ELLER 3 ) Blitt trent til å reagere som de gjør,og fått fremprovosert skarphet som da er på i arbeid og av ellers (feks IPO)

Det er helt sant at jeg ikke har kontroll på hva jeg har laget.Like lite som alle andre faktisk.

Denne blandingen og rasene er så like at de tyngre egenskapene like.Resten er en blanding av lettere egenskaper og personlighet.

Det har jeg opplevd gjennom å ha flere,og kjenne flere individer.Det er altså ikke noe automatikk at det er mer overasskelse i denne mixen enn hva som er i et hvilket som helst annet kull slik jeg ser det.

Jeg tror de vil bli like ulike/like/stabile/ustabile som et hvilken som helst annet kull,av feks renraset Nappe,eller Corso.Man vet aldri...Men typemessig så er det neppe annerledes enn om det var rase altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange flotte valper her :getlost:

Leste oppi her et sted at en burde vurdere avlivning på valper som en er usikker på. Hvorfor ikke benytte seg av "49 dagers" - testen som både politiet og Forsvaret bruker på sine brukshunder, mener Kennel XO har sin test liggende tilgjengelig på nettet. Da vil en fort finne ut hvilke individer som ligger litt i grenseland, og hvilke tiltak en bør iverksette for å få de justert opp/ned.

Lykke til videre med de søte små ! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :wub:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :ahappy:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :lol:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :rolleyes2:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Dessverre Huldra,det har vært mange interesserte,men jeg har ikke fått noen god følelse på noen,det har vært så mange som vil avle dessverre :-((

Det har vært så mye merkelige folk rett og slett.

Jeg måtte be mange av dem å gå å lese om mastiff og sette seg litt mer inn hvorfor og hva dem vil ha,og la til at man kjøper ikke en golf om man skal trekke hestehenger,altså man setter seg inn i hva man vil ha og hvorfor...

Selv om det ikke er noe hokus pokus å ha mastiff,så handler det om holdninger som med alt annet,uansett rase.Jeg ønsker ikke plassere noe valp til noen som sier "de var søte"...

Så jeg må innrømme jeg er litt trist for tiden,og håper ikke jeg blir å angre at jeg lot dem 4 få leve opp...De er jo så utrolig herlige,glade og åpne.Jeg synes de fortjener en sjanse,absolutt.Ikke bare har de en herlig måte å være på,men de ble også utrolig flotte.

Man får bare håpe og være tålmodig...Det må da være noen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...