Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 253
  • Created
  • Siste svar

Emnet er flyttet, da det hører bedre hjemme under "Avl og Oppdrett".

Mod. Huldra

Gni det inn! ahahahah :P :P :P

Hadde forresten en interessant tlfsamtale med en lokal "helt" som er kjent for mastiffmixing...

Jeg sa rett ut at jeg er imot mastiffmixing,og at det ikke ville bli noe salg av hund der i gården.

Snakke meg om sur tone og nesten hyling og gaping i tlf! Girte seg opp til de grader! :)

Hahahaha,det ble helt latterlig.

Vedkommende sa jeg var uhøflig,men det var jeg da overhodet ikke,noe jeg hadde vitne på...jeg var ærlig,rolig og saklig,og økte kun stemmeleiet når personen flippa!

"Jeg kan få hund fra hvor jeg vi,NÅR jeg vil så det står ikke på det,men den tonen din når jeg ringer og sier du har fine valper og at en venn er interessert"

Jeg svarte at det er da ikke noe frekkt og si at mastiffmixing har jeg ikke noe til overs for!?

Dette var et uhell,og jeg er ikke så bastant på det at jeg dreper alle valpene pga det...jeg vil bare ikke BEVISST med vilje avle på det! Stor forskjell .

Ehh,ja..Uansett..en venn som var interessert?!venner som det har nok planer.Og hvis en venn var interessert så hvorfor ikke ringe selv? HELL NO! Jeg tror jeg avskriver de nærmeste fylker som aktuelle for plassering av valp ,hahahah ;):P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Skjønner tankegangen din, men håper du har lest litt, og ikke bare litt, om disse to rasene. En "smule" spesielle raser det her er snakk om og det er inustaff veldig veldig klar over. Hun blir garantert ikke fornærmet over innspillet til tab. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Hei!

Fornermet blir jeg ikke,men meningen min skal jeg si :-D

Det handler altså om å finne normale mennesker,og jeg håper da virkelig det finnes normale mennesker som vil ha mastiff.

Man trenger ikke være supermann for å ha en mastiff..

Får man derimot en nervøs hund,uansett rase...så må man jo være litt begavet om man vil lykkes.Men de aller fleste som har Corso og nappe har greie hunder.

Om jeg skulle merke noen merkelige tendenser på valpene at de er mer spooked enn ønskelig eller noe så blir det straks byebye darling.Foreløpig virker alt normalt,de er små enda...time will show.

Når det gjelder utvikling av gemytt så har jeg tilgode og oppleve adferdsforandring...Jeg har min sterke tvil om at mor eller far blir noe annet enn hva dem er,det er ganske mye tyngde i hvordan dem er ,og det er ikke noe de bare bytter ut.Jeg tør vedde på at de hundene jeg har idag har jeg om 3 år,har aldri opplevd noe annet...må innrømme jeg har aldri skjønt de som har det heller.

Når det er sagt så har jeg et syn på den saken...Hva som kan være grunnen til at noen opplever at hundene forandrer seg...

De raser/typer som er sent utviklet,og som kanskje i tillegg har vakt/frosvar/skepsis bør utsettes for det miljø og de former den skal leve i jevnlig til den er drøyt 15 mndr.

Det er i mine øyne ikke nok og sosialisere slike hunder fra de er 2 mndr til de er 6 mndr og tro man er ferdig,og kan trekke seg tilbake.

HVIS man gjør det er faren stor for å få en hund som forandrer seg,tror jeg,,og den får da får reaksjoner etc fordi den har ikke opplevd/blitt formett og shapet under utviklingen/modningen sin. Det den hadde fått av input som valp holder ikke når den modnes til unghund med de egenskaper den har/skal bære.

Da kan man plutselig få en hund som reagerer på ting og man tror den har "forandret seg" men saken er vel heller at man ikke har preget den ferdig,og utfallet ble at den ble feil i forhold til hvordan man ville at den skulle fungere.

Krøkkete forklart,men det er sånn som jeg anser som viktig på egentlig alle hunder,men spesielt de som modnes sent,og som har egenskaper som fort kan kræsje hvis de ikke er jevnlig utsatt for input...

Jeg mener derfor at sosialisering og preging varer til minst 15 mndr,men selvfølgelig om man er skikkelig firkanta så varer den på sett og vis hele livet..men regner med noen er med på tanken anyways...

Uansett,når det gjelder raser/mixer som dette så skal man skal ta hensyn til at de har vaktinstinkt og at de er/kan være reservert ovenfor fremmede,men sånn det kanskje virker på deg skulle en tro det var rakettforskning og ha en mastiff og at de nok er så umulige for normale folk at det nok er best og avlive dem...??Nei huffda..

At det ikke er noe for alle er helt sikkert,en Dvergpincher er heller ikke for alle,det kan bli en mektig liten djevel det ...men det gjør hunder flest hos folk som er litt vel "grønne".

Jeg selger ikke hund til grønne folk.

Og være feks førstegangseier og være grønn er to vidt forskjellige ting.Man trenger ikke være hjelpesløs og grønn selv om det er første gang man kjøper hund.Alt har med holdninger og gjøre.Man kan være vel så godt medfødt hundeflink som man er tillært hundeflink.

Om det dukker opp noen med sunn fornuft som jeg synes passer gjenstår å se når det kommer besøk...

Vanskelig å forklare hva jeg mener uten å gå for langt enten ene eller andre veien,men saken er at god gammeldags fornuft og innsikt i trening av hund holder i massevis om man tar utgangspunkt i en normal vanlig valp.

Dette er ikke monsterbikkjer,men de kan bli det i feil hender,noe som man må ta hensyn til.

Hjemmet har mest å si...men som sagt merker jeg noe merkelige tendenser/nervøsitet så får de ikke noe nytt hjem,for det å skulle forme en hund med merkelige tendenser som utgangspunkt er så si dømt til å misykkes.Det gjelder uansett rase,men spesielt en type hund som jo er vaktsom og til tider reservert/skeptisk.

Men jeg gir ikke opp av den grunn.Jeg har møtt mange Cane Corso og Napper til nå,og av alle dem så er det ikke mange som er skarpe gitt.Nå tenker jeg familiehunder som lever normalt,ikke fjernt hundehold der hundene lever i hundegård,og har lite kontakt med folk.

Men dem som har vært skarpe har selvfølgelig enten 1)vært født nervøse og spooked,eller 2) vokst opp hos helt fjerne mennesker som er heeelt grønne.ELLER 3 ) Blitt trent til å reagere som de gjør,og fått fremprovosert skarphet som da er på i arbeid og av ellers (feks IPO)

Det er helt sant at jeg ikke har kontroll på hva jeg har laget.Like lite som alle andre faktisk.

Denne blandingen og rasene er så like at de tyngre egenskapene like.Resten er en blanding av lettere egenskaper og personlighet.

Det har jeg opplevd gjennom å ha flere,og kjenne flere individer.Det er altså ikke noe automatikk at det er mer overasskelse i denne mixen enn hva som er i et hvilket som helst annet kull slik jeg ser det.

Jeg tror de vil bli like ulike/like/stabile/ustabile som et hvilken som helst annet kull,av feks renraset Nappe,eller Corso.Man vet aldri...Men typemessig så er det neppe annerledes enn om det var rase altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange flotte valper her :getlost:

Leste oppi her et sted at en burde vurdere avlivning på valper som en er usikker på. Hvorfor ikke benytte seg av "49 dagers" - testen som både politiet og Forsvaret bruker på sine brukshunder, mener Kennel XO har sin test liggende tilgjengelig på nettet. Da vil en fort finne ut hvilke individer som ligger litt i grenseland, og hvilke tiltak en bør iverksette for å få de justert opp/ned.

Lykke til videre med de søte små ! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :wub:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :ahappy:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :lol:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :rolleyes2:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Dessverre Huldra,det har vært mange interesserte,men jeg har ikke fått noen god følelse på noen,det har vært så mange som vil avle dessverre :-((

Det har vært så mye merkelige folk rett og slett.

Jeg måtte be mange av dem å gå å lese om mastiff og sette seg litt mer inn hvorfor og hva dem vil ha,og la til at man kjøper ikke en golf om man skal trekke hestehenger,altså man setter seg inn i hva man vil ha og hvorfor...

Selv om det ikke er noe hokus pokus å ha mastiff,så handler det om holdninger som med alt annet,uansett rase.Jeg ønsker ikke plassere noe valp til noen som sier "de var søte"...

Så jeg må innrømme jeg er litt trist for tiden,og håper ikke jeg blir å angre at jeg lot dem 4 få leve opp...De er jo så utrolig herlige,glade og åpne.Jeg synes de fortjener en sjanse,absolutt.Ikke bare har de en herlig måte å være på,men de ble også utrolig flotte.

Man får bare håpe og være tålmodig...Det må da være noen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • https://www.spleis.no/project/445754 Jeg har null venner å minimalt med familie så jeg har ingen nettverk så håper på at dere kan være så snille å hjelpe meg å dele. Forventer ingenting og setter ekstremt stor pris på all hjelp vi får ❤️ Bucky kom inn i livet mitt som en liten sjarmør med et stort hjerte. Han er min bestevenn, min lille baby og midtpunktet i livet mitt. Han har gitt meg utallige smil, trøstet meg når livet har vært tøft og spredd mye glede til alle han møter Etter jeg kom hjem fra operasjon på Jack (andre hunden min) på tirsdag så jeg at Bucky ikke var i form å det var rett inn på dyresykehuset med han. Viste seg at han hadde svulst med veske i buken. Etter en rekke prøver og bilder så kom de frem til at han har kreft i leveren. Jeg tokk da valget i å prøve å gi han en kjanse da han fortsatt har mye livsglede igjen. Han ble operert på torsdag og de fikk ut hele kreften. Han mener at det er den possitive typen men vi vet ikke mer før prøvene kommer tilbake om 3-5 uker. Han så heller ikke tegn til noe flere kuler men vi må ta ct om noen uker/måneder igjen for å se om det er flere inni leveren. Men så langt så virker alt bra å jeg får kanskje hente han hjem i morgen ❤️ På tlf i sta så nevnte veterinæren at regningen er nå på nærmere 90 000kr (ink ligge over til mandag). Jeg har igjen ca 50 000kr på forsikringen i tillegg til noe på buffer konto men det er ikke nokk da jeg måtte ha en operasjon på Jack som blir delvis dekket og har måtte ut med en del penger i sommer da hvitevarer røyk og måtte spyle tett rør osv.. Så har valgt å prøve å spørre om hjelp selv om jeg syns det er flaut å ikke liker å spørre om hjelp..  Har over lengre tid prøvd å selge det jeg eier på finn uten hell så tviler på at jeg plutselig får solgt noe mer der nå, skal prøve å male bilder å selge men sliter mye med kronisk migrene utmattelse depresjon osv.. så vet ikke hvor mye jeg får til der. plukker også sopp på bestilling men var helt tørka ut når jeg skulle inn å se på onsdag så max uflaks. Har også valgt å kutte ut behandlinger,legetimer og medisiner fremover for å ta vare på Bucky å få betalt ned det jeg evt må ta opp i lån  
    • Det er masse ekle planter der ute. I områder med f.eks. borree (urt), hundegress eller boress (også gress) er det høyst sannsynlig noe plantemateriale som sitter fast i svelget. De nevnte gressartene har blader som kan forårsake skader, men det finnes mange flere gressarter som har frø med mothaker fra *******. 
    • Det kan være at strået har forårsaket et sår eller noe som holder på å gro. Hvis du er usikker, ta en telefon til dyrlegen og hør hva de sier. Jeg ville sett det an et par dager til om hunden ikke er plaget ellers.
    • For ca 3 dager siden startet hunden min å nyse noe voldsomt. Plutselig kom det masse neseblod, og mens jeg hastekjørte til vetrinæren kom det plutselig et gress-strå ut av nesa hans… Dro det forsiktig ut, og da stanset både blødning og nysing og lillemann var like kvikk og glad som ellers!  Bare snu bilen å komme seg hjem…  De siste to dagene har han gått rundt å «harket» innimellom. Det virker som om han har noe ubehag i halsen. Ser ingen gress eller noe annet som sitter bak i svelget… Såå kan det være ubehag fra strået som kom ut av nesa?  Eller bør jeg ta han til vetrinær og få sjekket? Føler meg som en hysterisk hundeeier her jeg sitter, så hvor lenge skal jeg se an «harking» før jeg ringer dyrelege?🤣 Han har ingen problemer med pust, og harkingen kommer hvis han blir litt gira 
    • Ede er bra i magen igjen, etter en lang periode på kost bedre egnet for gris enn en hund. He doesn't seem to mind ^^ Jeg uttalte nylig at det som en periode har tedd seg som Sir Edeward nå har begynt gjenoppta mange uvaner han hadde som yngre. Kampen om kjøkkenbenken, motvilje mot utgangsstlling, vil ikke slippe leker på kommando. Han har begynt te seg valpete igjen, på alle måter.  When Dickhead Awakes var en boktittel jeg lekte med da jeg planla hundeholdet. Selv om han fortsatt sitter og tisser som en jente og spiser som en toåring, så blir nok de neste sidene i denne dagboken hetende nettopp det.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...