Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

Skrevet

Men ok...sjekk den komla!

Er det lagt ved et bilde i innlegget ditt...? Jeg ser ingenting jeg... er det bare hos meg jeg ikke ser bildet?

  • Svar 251
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Er det lagt ved et bilde i innlegget ditt...? Jeg ser ingenting jeg... er det bare hos meg jeg ikke ser bildet?

Jeg fjerna det,for jeg hadde for mange bilder.... var ikke plass!

Skrevet

Emnet er flyttet, da det hører bedre hjemme under "Avl og Oppdrett".

Mod. Huldra

Gni det inn! ahahahah :P :P :P

Hadde forresten en interessant tlfsamtale med en lokal "helt" som er kjent for mastiffmixing...

Jeg sa rett ut at jeg er imot mastiffmixing,og at det ikke ville bli noe salg av hund der i gården.

Snakke meg om sur tone og nesten hyling og gaping i tlf! Girte seg opp til de grader! :)

Hahahaha,det ble helt latterlig.

Vedkommende sa jeg var uhøflig,men det var jeg da overhodet ikke,noe jeg hadde vitne på...jeg var ærlig,rolig og saklig,og økte kun stemmeleiet når personen flippa!

"Jeg kan få hund fra hvor jeg vi,NÅR jeg vil så det står ikke på det,men den tonen din når jeg ringer og sier du har fine valper og at en venn er interessert"

Jeg svarte at det er da ikke noe frekkt og si at mastiffmixing har jeg ikke noe til overs for!?

Dette var et uhell,og jeg er ikke så bastant på det at jeg dreper alle valpene pga det...jeg vil bare ikke BEVISST med vilje avle på det! Stor forskjell .

Ehh,ja..Uansett..en venn som var interessert?!venner som det har nok planer.Og hvis en venn var interessert så hvorfor ikke ringe selv? HELL NO! Jeg tror jeg avskriver de nærmeste fylker som aktuelle for plassering av valp ,hahahah ;):P :P

Skrevet

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Skrevet

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Skrevet

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Hei!

Fornermet blir jeg ikke,men meningen min skal jeg si :-D

Det handler altså om å finne normale mennesker,og jeg håper da virkelig det finnes normale mennesker som vil ha mastiff.

Man trenger ikke være supermann for å ha en mastiff..

Får man derimot en nervøs hund,uansett rase...så må man jo være litt begavet om man vil lykkes.Men de aller fleste som har Corso og nappe har greie hunder.

Om jeg skulle merke noen merkelige tendenser på valpene at de er mer spooked enn ønskelig eller noe så blir det straks byebye darling.Foreløpig virker alt normalt,de er små enda...time will show.

Når det gjelder utvikling av gemytt så har jeg tilgode og oppleve adferdsforandring...Jeg har min sterke tvil om at mor eller far blir noe annet enn hva dem er,det er ganske mye tyngde i hvordan dem er ,og det er ikke noe de bare bytter ut.Jeg tør vedde på at de hundene jeg har idag har jeg om 3 år,har aldri opplevd noe annet...må innrømme jeg har aldri skjønt de som har det heller.

Når det er sagt så har jeg et syn på den saken...Hva som kan være grunnen til at noen opplever at hundene forandrer seg...

De raser/typer som er sent utviklet,og som kanskje i tillegg har vakt/frosvar/skepsis bør utsettes for det miljø og de former den skal leve i jevnlig til den er drøyt 15 mndr.

Det er i mine øyne ikke nok og sosialisere slike hunder fra de er 2 mndr til de er 6 mndr og tro man er ferdig,og kan trekke seg tilbake.

HVIS man gjør det er faren stor for å få en hund som forandrer seg,tror jeg,,og den får da får reaksjoner etc fordi den har ikke opplevd/blitt formett og shapet under utviklingen/modningen sin. Det den hadde fått av input som valp holder ikke når den modnes til unghund med de egenskaper den har/skal bære.

Da kan man plutselig få en hund som reagerer på ting og man tror den har "forandret seg" men saken er vel heller at man ikke har preget den ferdig,og utfallet ble at den ble feil i forhold til hvordan man ville at den skulle fungere.

Krøkkete forklart,men det er sånn som jeg anser som viktig på egentlig alle hunder,men spesielt de som modnes sent,og som har egenskaper som fort kan kræsje hvis de ikke er jevnlig utsatt for input...

Jeg mener derfor at sosialisering og preging varer til minst 15 mndr,men selvfølgelig om man er skikkelig firkanta så varer den på sett og vis hele livet..men regner med noen er med på tanken anyways...

Uansett,når det gjelder raser/mixer som dette så skal man skal ta hensyn til at de har vaktinstinkt og at de er/kan være reservert ovenfor fremmede,men sånn det kanskje virker på deg skulle en tro det var rakettforskning og ha en mastiff og at de nok er så umulige for normale folk at det nok er best og avlive dem...??Nei huffda..

At det ikke er noe for alle er helt sikkert,en Dvergpincher er heller ikke for alle,det kan bli en mektig liten djevel det ...men det gjør hunder flest hos folk som er litt vel "grønne".

Jeg selger ikke hund til grønne folk.

Og være feks førstegangseier og være grønn er to vidt forskjellige ting.Man trenger ikke være hjelpesløs og grønn selv om det er første gang man kjøper hund.Alt har med holdninger og gjøre.Man kan være vel så godt medfødt hundeflink som man er tillært hundeflink.

Om det dukker opp noen med sunn fornuft som jeg synes passer gjenstår å se når det kommer besøk...

Vanskelig å forklare hva jeg mener uten å gå for langt enten ene eller andre veien,men saken er at god gammeldags fornuft og innsikt i trening av hund holder i massevis om man tar utgangspunkt i en normal vanlig valp.

Dette er ikke monsterbikkjer,men de kan bli det i feil hender,noe som man må ta hensyn til.

Hjemmet har mest å si...men som sagt merker jeg noe merkelige tendenser/nervøsitet så får de ikke noe nytt hjem,for det å skulle forme en hund med merkelige tendenser som utgangspunkt er så si dømt til å misykkes.Det gjelder uansett rase,men spesielt en type hund som jo er vaktsom og til tider reservert/skeptisk.

Men jeg gir ikke opp av den grunn.Jeg har møtt mange Cane Corso og Napper til nå,og av alle dem så er det ikke mange som er skarpe gitt.Nå tenker jeg familiehunder som lever normalt,ikke fjernt hundehold der hundene lever i hundegård,og har lite kontakt med folk.

Men dem som har vært skarpe har selvfølgelig enten 1)vært født nervøse og spooked,eller 2) vokst opp hos helt fjerne mennesker som er heeelt grønne.ELLER 3 ) Blitt trent til å reagere som de gjør,og fått fremprovosert skarphet som da er på i arbeid og av ellers (feks IPO)

Det er helt sant at jeg ikke har kontroll på hva jeg har laget.Like lite som alle andre faktisk.

Denne blandingen og rasene er så like at de tyngre egenskapene like.Resten er en blanding av lettere egenskaper og personlighet.

Det har jeg opplevd gjennom å ha flere,og kjenne flere individer.Det er altså ikke noe automatikk at det er mer overasskelse i denne mixen enn hva som er i et hvilket som helst annet kull slik jeg ser det.

Jeg tror de vil bli like ulike/like/stabile/ustabile som et hvilken som helst annet kull,av feks renraset Nappe,eller Corso.Man vet aldri...Men typemessig så er det neppe annerledes enn om det var rase altså.

Skrevet

Noe så fantastisk nydelig! :getlost:

Gratulerer så masse med småtrolla tross omstendighetene.

Lykke til med jakten på valpekjøpere! :wub:

Skrevet

Mange flotte valper her :getlost:

Leste oppi her et sted at en burde vurdere avlivning på valper som en er usikker på. Hvorfor ikke benytte seg av "49 dagers" - testen som både politiet og Forsvaret bruker på sine brukshunder, mener Kennel XO har sin test liggende tilgjengelig på nettet. Da vil en fort finne ut hvilke individer som ligger litt i grenseland, og hvilke tiltak en bør iverksette for å få de justert opp/ned.

Lykke til videre med de søte små ! :wub:

  • 4 weeks later...
Skrevet

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :wub:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :ahappy:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Skrevet

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :lol:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :rolleyes2:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Dessverre Huldra,det har vært mange interesserte,men jeg har ikke fått noen god følelse på noen,det har vært så mange som vil avle dessverre :-((

Det har vært så mye merkelige folk rett og slett.

Jeg måtte be mange av dem å gå å lese om mastiff og sette seg litt mer inn hvorfor og hva dem vil ha,og la til at man kjøper ikke en golf om man skal trekke hestehenger,altså man setter seg inn i hva man vil ha og hvorfor...

Selv om det ikke er noe hokus pokus å ha mastiff,så handler det om holdninger som med alt annet,uansett rase.Jeg ønsker ikke plassere noe valp til noen som sier "de var søte"...

Så jeg må innrømme jeg er litt trist for tiden,og håper ikke jeg blir å angre at jeg lot dem 4 få leve opp...De er jo så utrolig herlige,glade og åpne.Jeg synes de fortjener en sjanse,absolutt.Ikke bare har de en herlig måte å være på,men de ble også utrolig flotte.

Man får bare håpe og være tålmodig...Det må da være noen ...

Skrevet

:) *forelska i Baltus*

Hadde jeg hatt anledning til valp, skulle jeg stjælt den gutten tvert!

Og så er jeg innbilsk nok til å tro at du hadde latt meg stjele ham..

Skrevet

:) *forelska i Baltus*

Hadde jeg hatt anledning til valp, skulle jeg stjælt den gutten tvert!

Og så er jeg innbilsk nok til å tro at du hadde latt meg stjele ham..

Enig! fineste valpene ;)

Skrevet

:) *forelska i Baltus*

Hadde jeg hatt anledning til valp, skulle jeg stjælt den gutten tvert!

Og så er jeg innbilsk nok til å tro at du hadde latt meg stjele ham..

Ja hadde det vært noen seriøse oppegående folk som kom snikende på hundenapping så skulle jeg bare smilt fint og satt ut kaker :-D ahahahaah

Ja de er skamsøte,Baltus er...aww...Baltus.."minibøgvald" men ingen av dem får noe nappehud,kun litt vanlig løs mastiffhud!

De små bastardene virker helt "perfekte" til dags dato(perfekte for meg,ahaha),jeg er veldig fornøyd med hva deres mentale side viser...

Jeg må fortelle om vaktsomheten though..ahahaha..

Vi trodde vi skulle knekke oss av latter her en periode..

Bor i gammelt hus der det lager mye lyd når man går på gulvet..

Valpene var 4 uker gamle og de lå under sjenken og sov..Når jeg da gikk forbi der og skulle på kjøkken eller gangen så hørte dem at det ristet og dunka..

Det var ikke bare at de reagerte,men det var måten.

En hørte boffingen eskalere,og de små albuene smelle mot gulvet i deres iherdige forsøk på å komme kravlende frem fra sjenken så fort som overhodet mulig..og så kom de strenende med sin kule valpeholdning wawawawa..det skjedde flere ganger,jeg ventet bare på det en stund da jeg passerte sjenken..men når de fant ut det var meg så gadd de ikke mer,og nå er de for feite og store til å komme seg under sjenken for å sove..

Men det viste mye mot for en bunch 4 ukinger og komme kravlende frem fra den trygge soveplassen for å kjefte på trollet som passerte :-P

Søtingene,men vaktsomme er de!

Skrevet

Har du funnet eiere til de søte små enda? de er kjempe nydelige, og hadde jeg hatt muligheten skulle du ikke sett bortifra at en hadde havnet her =)

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...