Gå til innhold
Hundesonen.no

Det er med stor uro og skam at jeg må meddele


Inustaff

Recommended Posts

  • Svar 253
  • Created
  • Siste svar

Emnet er flyttet, da det hører bedre hjemme under "Avl og Oppdrett".

Mod. Huldra

Gni det inn! ahahahah :P :P :P

Hadde forresten en interessant tlfsamtale med en lokal "helt" som er kjent for mastiffmixing...

Jeg sa rett ut at jeg er imot mastiffmixing,og at det ikke ville bli noe salg av hund der i gården.

Snakke meg om sur tone og nesten hyling og gaping i tlf! Girte seg opp til de grader! :)

Hahahaha,det ble helt latterlig.

Vedkommende sa jeg var uhøflig,men det var jeg da overhodet ikke,noe jeg hadde vitne på...jeg var ærlig,rolig og saklig,og økte kun stemmeleiet når personen flippa!

"Jeg kan få hund fra hvor jeg vi,NÅR jeg vil så det står ikke på det,men den tonen din når jeg ringer og sier du har fine valper og at en venn er interessert"

Jeg svarte at det er da ikke noe frekkt og si at mastiffmixing har jeg ikke noe til overs for!?

Dette var et uhell,og jeg er ikke så bastant på det at jeg dreper alle valpene pga det...jeg vil bare ikke BEVISST med vilje avle på det! Stor forskjell .

Ehh,ja..Uansett..en venn som var interessert?!venner som det har nok planer.Og hvis en venn var interessert så hvorfor ikke ringe selv? HELL NO! Jeg tror jeg avskriver de nærmeste fylker som aktuelle for plassering av valp ,hahahah ;):P :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Herlighet. Man har ingen garantier her i livet, alt man kan gjøre er å følge magefølelsen og håpe på det beste. Syns det er utrolig kynisk å si man skal avlive kun fordi man ikke er 100% sikker på at alt vil gå på skinner med disse hundene i 15 år fremover. Det er en viss risiko uansett hvilken hund og rase man skaffer seg, uansett hvilke eiere disse valpene får.

Skjønner tankegangen din, men håper du har lest litt, og ikke bare litt, om disse to rasene. En "smule" spesielle raser det her er snakk om og det er inustaff veldig veldig klar over. Hun blir garantert ikke fornærmet over innspillet til tab. :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alle valper er søte. Problemet er jo at du ikke har kontroll på hva du har "laget". Du kjenner kanskje gemyttet til hannhunden og har forhåpentligvis testet han og røntget han. Noe som gir litt info om hva han eventuelt vil gi fra seg. Når det kommer til tispa så bør du kanskje røntge henne fort som F. Mentalt vet du jo ikke da en ettåring av så store raser sjelden eller aldri viser sitt sanne jeg mht drifter, mot, koordinasjon og avreagering.

Derfor bør du hele tiden vurdere fortløpende om valpene har en fremtid. Det er ikke alle valper som har livets rett hvertfall ikke hvis du ikke er 100% kontroll på og er fornøyd med valpekjøpere som VET at hundene kan ende opp med både det ene og det andre. Den kombinasjonen kjøpere kjenner jeg ikke til personlig, fordi de ville ikke kjøpt slike valper med de forutsettinger.

Nå høres dette sikkert ut som svært negativt og det forstår jeg. Men tenk realistisk over dette. Hvilken fremtid skal valpene ha? Hvilke sykdomer er de disponerte for? Hva med gemyttet? Er du 100% sikker på at dette blir trivelige, tilgjengelige hunder uten uønsket skarphet? Og vil du finne SERIØSE kjøpere som føler opp valpene og kan gi dem de stimuli og behov som du mener er riktig? Jeg vet om mange oppdrettere av rasehunder som firer VELDIG på kravene når det blir vanskelig å få solgt valpene til ønske kjøperene.

Vurder alternativer. Vurder avliving på de valpene du ikke kan GARANTERE for

Lykke til.

Hei!

Fornermet blir jeg ikke,men meningen min skal jeg si :-D

Det handler altså om å finne normale mennesker,og jeg håper da virkelig det finnes normale mennesker som vil ha mastiff.

Man trenger ikke være supermann for å ha en mastiff..

Får man derimot en nervøs hund,uansett rase...så må man jo være litt begavet om man vil lykkes.Men de aller fleste som har Corso og nappe har greie hunder.

Om jeg skulle merke noen merkelige tendenser på valpene at de er mer spooked enn ønskelig eller noe så blir det straks byebye darling.Foreløpig virker alt normalt,de er små enda...time will show.

Når det gjelder utvikling av gemytt så har jeg tilgode og oppleve adferdsforandring...Jeg har min sterke tvil om at mor eller far blir noe annet enn hva dem er,det er ganske mye tyngde i hvordan dem er ,og det er ikke noe de bare bytter ut.Jeg tør vedde på at de hundene jeg har idag har jeg om 3 år,har aldri opplevd noe annet...må innrømme jeg har aldri skjønt de som har det heller.

Når det er sagt så har jeg et syn på den saken...Hva som kan være grunnen til at noen opplever at hundene forandrer seg...

De raser/typer som er sent utviklet,og som kanskje i tillegg har vakt/frosvar/skepsis bør utsettes for det miljø og de former den skal leve i jevnlig til den er drøyt 15 mndr.

Det er i mine øyne ikke nok og sosialisere slike hunder fra de er 2 mndr til de er 6 mndr og tro man er ferdig,og kan trekke seg tilbake.

HVIS man gjør det er faren stor for å få en hund som forandrer seg,tror jeg,,og den får da får reaksjoner etc fordi den har ikke opplevd/blitt formett og shapet under utviklingen/modningen sin. Det den hadde fått av input som valp holder ikke når den modnes til unghund med de egenskaper den har/skal bære.

Da kan man plutselig få en hund som reagerer på ting og man tror den har "forandret seg" men saken er vel heller at man ikke har preget den ferdig,og utfallet ble at den ble feil i forhold til hvordan man ville at den skulle fungere.

Krøkkete forklart,men det er sånn som jeg anser som viktig på egentlig alle hunder,men spesielt de som modnes sent,og som har egenskaper som fort kan kræsje hvis de ikke er jevnlig utsatt for input...

Jeg mener derfor at sosialisering og preging varer til minst 15 mndr,men selvfølgelig om man er skikkelig firkanta så varer den på sett og vis hele livet..men regner med noen er med på tanken anyways...

Uansett,når det gjelder raser/mixer som dette så skal man skal ta hensyn til at de har vaktinstinkt og at de er/kan være reservert ovenfor fremmede,men sånn det kanskje virker på deg skulle en tro det var rakettforskning og ha en mastiff og at de nok er så umulige for normale folk at det nok er best og avlive dem...??Nei huffda..

At det ikke er noe for alle er helt sikkert,en Dvergpincher er heller ikke for alle,det kan bli en mektig liten djevel det ...men det gjør hunder flest hos folk som er litt vel "grønne".

Jeg selger ikke hund til grønne folk.

Og være feks førstegangseier og være grønn er to vidt forskjellige ting.Man trenger ikke være hjelpesløs og grønn selv om det er første gang man kjøper hund.Alt har med holdninger og gjøre.Man kan være vel så godt medfødt hundeflink som man er tillært hundeflink.

Om det dukker opp noen med sunn fornuft som jeg synes passer gjenstår å se når det kommer besøk...

Vanskelig å forklare hva jeg mener uten å gå for langt enten ene eller andre veien,men saken er at god gammeldags fornuft og innsikt i trening av hund holder i massevis om man tar utgangspunkt i en normal vanlig valp.

Dette er ikke monsterbikkjer,men de kan bli det i feil hender,noe som man må ta hensyn til.

Hjemmet har mest å si...men som sagt merker jeg noe merkelige tendenser/nervøsitet så får de ikke noe nytt hjem,for det å skulle forme en hund med merkelige tendenser som utgangspunkt er så si dømt til å misykkes.Det gjelder uansett rase,men spesielt en type hund som jo er vaktsom og til tider reservert/skeptisk.

Men jeg gir ikke opp av den grunn.Jeg har møtt mange Cane Corso og Napper til nå,og av alle dem så er det ikke mange som er skarpe gitt.Nå tenker jeg familiehunder som lever normalt,ikke fjernt hundehold der hundene lever i hundegård,og har lite kontakt med folk.

Men dem som har vært skarpe har selvfølgelig enten 1)vært født nervøse og spooked,eller 2) vokst opp hos helt fjerne mennesker som er heeelt grønne.ELLER 3 ) Blitt trent til å reagere som de gjør,og fått fremprovosert skarphet som da er på i arbeid og av ellers (feks IPO)

Det er helt sant at jeg ikke har kontroll på hva jeg har laget.Like lite som alle andre faktisk.

Denne blandingen og rasene er så like at de tyngre egenskapene like.Resten er en blanding av lettere egenskaper og personlighet.

Det har jeg opplevd gjennom å ha flere,og kjenne flere individer.Det er altså ikke noe automatikk at det er mer overasskelse i denne mixen enn hva som er i et hvilket som helst annet kull slik jeg ser det.

Jeg tror de vil bli like ulike/like/stabile/ustabile som et hvilken som helst annet kull,av feks renraset Nappe,eller Corso.Man vet aldri...Men typemessig så er det neppe annerledes enn om det var rase altså.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mange flotte valper her :getlost:

Leste oppi her et sted at en burde vurdere avlivning på valper som en er usikker på. Hvorfor ikke benytte seg av "49 dagers" - testen som både politiet og Forsvaret bruker på sine brukshunder, mener Kennel XO har sin test liggende tilgjengelig på nettet. Da vil en fort finne ut hvilke individer som ligger litt i grenseland, og hvilke tiltak en bør iverksette for å få de justert opp/ned.

Lykke til videre med de søte små ! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :wub:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :ahappy:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så herlige de er! Jeg skulle ønske jeg kunne kommet og gnidd "snuten" min inn i de myke valpemagene.. :lol:

Synes også du skriver fornuftig i innlegg 9. sept. :rolleyes2:

Hvordan går det ellers, finner dere noe egnet hjem?

Dessverre Huldra,det har vært mange interesserte,men jeg har ikke fått noen god følelse på noen,det har vært så mange som vil avle dessverre :-((

Det har vært så mye merkelige folk rett og slett.

Jeg måtte be mange av dem å gå å lese om mastiff og sette seg litt mer inn hvorfor og hva dem vil ha,og la til at man kjøper ikke en golf om man skal trekke hestehenger,altså man setter seg inn i hva man vil ha og hvorfor...

Selv om det ikke er noe hokus pokus å ha mastiff,så handler det om holdninger som med alt annet,uansett rase.Jeg ønsker ikke plassere noe valp til noen som sier "de var søte"...

Så jeg må innrømme jeg er litt trist for tiden,og håper ikke jeg blir å angre at jeg lot dem 4 få leve opp...De er jo så utrolig herlige,glade og åpne.Jeg synes de fortjener en sjanse,absolutt.Ikke bare har de en herlig måte å være på,men de ble også utrolig flotte.

Man får bare håpe og være tålmodig...Det må da være noen ...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...