Gå til innhold
Hundesonen.no

En eventuell hund nr 2


Cloudberry

Recommended Posts

Vi har veldig lyst på en hund nr 2, men er ikke av typen som forhaster oss inn i noe som helst. Det er godt over ett år siden tanken om en pinscher snek seg inn i hodet, og tanken vil ikke slippe taket :icon_cry:

Dere som har to (eller flere) hunder, eller eventuelt har avslått tanken på å ha to hunder; hvilke vurderinger har dere gjort i denne sammenhengen? Hva har vært viktige argumenter for og imot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha en vorsteh en dag, ønsket var nå i sommer. Men jeg bestemte meg for å vente fordi jeg har en litt ustabil situasjon, og er litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover (unntatt at jeg skal jobbe et år, men etter det..)

Tinka er helt grei å ha med i disse forandringene, men en hund til, som krever veldig mye mer, er ikke så greit. Altså, hadde det vært snakk om en liten hobbyhund, hadde nok saken stilt seg veldig annerledes.

Men det er mulig at jeg overtar mine foreldres hund istedenfor, for å prøve ut det å ha to hunder det neste året.

Konklusjonen min er vel, hvis man føler at man klarer det, og er innstilt på at det er masse arbeid (selvom det kan vise seg å være mindre) + at man har en nokså stabil situasjon.. da burde det gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar ekstra tid med trening, men turer tar man jo sammen. Pelsstell er jo heller ikke det store temaet på mops eller pinscher. Har dere lyst på to hunder og ekstra tid til trening, så hvorfor ikke? Ser her at de har veldig mye selskap i hverandre noe som er greit de dagene jeg er litt slapp og utafor. Lite sannsynlig at jeg kommr til å ha bare en hund i gangen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det jeg/vi har tenkt når vi har økt antall hunder:

For:

- selskap til hund nr 1

- jeg har trengt en hund nr 2 å trene med fordi hund nr 1 har vært syk

- dobbel glede

- da har vi to å snørekjøre med

Mot:

- mye mer pels overalt

- større utgifter til mat, forsikring, veterinær, utstyr osv

- flere å finne pass til når vi vil utenlands eller skal noe de ikke kan være med på

- dobbelt så mange å trene og aktivisere og det tar dobbelt så lang tid

Det jeg tenker er vesentlig er motivasjonen for å ha to, tiden og økonomien. Har du lyst, tid og penger har du lov :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva du gjør det til...

To er dobbelt opp med utgifter og mange ganger glede synes jeg,de har selskap av hverandre når jeg ikke er her.

De har også stor glede av hverandre på turer og ellers.Jeg kommer nok aldri til å ha bare en hund noengang,men jeg ville ha tenkt gjennom hvordan rasene passer hverandre. Kunne f.eks.ikke ha hatt en frysepinne hund sammen med mine kulde elskere...

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Jobber med saken... :whistle:

Jeg er enig med det de andre sier her, om økonomi og tid.

En må også ta en vurdering på kjønn - det er fordeler og ulemper ved å ha en av hver og å ha to av samme.

En annen ting jeg tror enkelte brenner seg på, er at de tror de skal få en til av den de har - men glemmer at hunder også er individ, og at de kan få en som ikke er lik den de allerede har.

Og det virker som om noen lett glemmer hvordan det er å ha valp, og får seg noen overraskelser over den relativt lange tiden hvor hundene har vidt ulike behov - begge kan ikke få en mils tur i skogen samtidig fra første dag. Også er det viktig å huske på at den sist ankomne også må trenes og sosialiseres på egenhånd, slik at den ikke blir helt avhengig av den andre hunden. Det betyr at det den første tiden er mer krevende å ha to hunder, men det går seg til og blir lettere etter hvert.

Så er det også andre punkt en må tenke over, som er avhengig av hvordan en lever. Orker du å reise med to hunder på bussen, om du reiser kollektivt? Har du plass til to hunder i bilen, om du har bil? Bor du stort nok til at hundene kan få ha privatliv fra både dere og hverandre ved behov, eller må alle klore seg fast i en krok på 20 kvadratshybel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal ha hund nr. 2 til høsten. Odin er 4 år, og relativt veloppdragen.

Vi reiser en del, og det krever litt mer logistikk å få pass til en hund til, spesielt ettersom den er større.

Vi har ikke bil, og det blir dermed en del mer styr med offkom.

En valp/unghund trenger MYE individuell trening og tur, alenetrening, osv. Planen er at vi i hovedsak trener og går tur med hundene separat de første 4-6 mnd.

Kurs, vil man jo gjerne gå med begge hundene. Pris er en ting, får den andre nok oppmerksomhet den dagen den første er på kurs/trening? Greier man å følge opp treningen til begge?

Noe av tankene vi har vært borti ihvertfall. Men en hund til blir det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planlagt hund nr 2, 3, 4, 5 og 6 allerede :icon_cry: Vel, alle får nok ikke bo hos meg, og det er ikke sikkert at alle blir noe av. Men hund nr 2 er forhåpentligvis på vei.

Har ikke eid to hunder samtidig før, bare passet en venninnes hund over lenger tid, hvor jeg trente aktivt med begge. Ser for meg at jeg vil få dårlig samvittighet, spesielt ovenfor Rina, når jeg trener med hund nr 2. Men håper det går seg til. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar :icon_cry:

Det dukker egentlig ikke opp noe vinkling eller problemstillinger som vi ikke har tenkt på. Jeg merker at alle "problemene" jeg ser med å ha to hunder, er ting som antagelig ikke vil være problemer i det hele tatt, det er bare min måte å helgardere meg på, at jeg har tenkt gjennom og vurdert alle scenarier. (Og om noen lurer, vi er slett ikke så omstendige med allting, men hunden skal vi tross alt leve sammen med i mange år fremover). For eksempel dette med dobbelt så mye pels. Jeg trodde det skulle bli et av de store problemene med å få den første hunden i hus. Joda, det er pels overalt, men det får liksom så lite betydning. Det er jo så mye koseligere å ha hund og pels i huset, enn å ikke ha det :whistle:

Det eneste punktet jeg dveler litt ved, er motivasjonen. Hvorfor har vi egentlig lyst på en til hund? Fordi vi egentlig ønsker oss noe mer enn mopsen er, vi ønsker oss en hund som er mer hund! Da vi kjøpte mopsen vår hadde jeg helt og fullstendig noia for at vi skulle ta på oss for mye ved å kjøpe hund. Det var mye av bakgrunnen for at vi valgte nettopp mopsen, den er morsom og sjarmerende, og krever ikke flere timers aktivisering hver dag. Nå både trenger og trives hunden vår med mer aktivitet enn jeg hadde sett for meg, og det har vi egentlig satt stor pris på. Hun har også lært oss hvor moro det faktisk er å trene hund, noe jeg aaaldri hadde sett for meg på forhånd. Men jeg undervurderte oss kraftig som hundeeiere, og vi ønsker oss mer av en hund enn vi kan kreve av lille mopsefjolla. Samtidig er jeg (fortsatt) redd for å gape over for mye, og å ende med en hund som ikke trives. Eller, at vi skal bli så opptatte av hund nr 2 at Sita havner i kulissene.

Av praktiske hensyn har vi plass nok, vi har økonomi til det, og vi har massevis av hundepassere på lista. Tid? Vi har jo begge krevende jobber, mer enn ei vanlig 40-timersuke liksom. Men fortsatt mener jeg vi har mer enn nok tid. Det er jo ikke utenkelig at det dukker opp en unge eller to iløpet av årene som kommer, men så lenge man tilpasser seg kan jeg ikke forstå at det ikke skal gå rundt.

Jeg tror det vil gå fint jeg.. Men skummelt lell! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo at med to hunder blir det mye mer tid som blir brukt. Jeg må gjerne bruke to omganger når det kommer til hundene. Og noen dager må de gå tur hver for seg (de har godt av det), og tiden den flyr. Jeg har hatt hundene alene noen dager nå, og så har jeg jobbet itillegg (vanlig dag) og jeg sier bare: dette hadde jeg aaaldri orket hvis jeg bodde alene. Men det er jo meg, jeg vil gjerne slippe å bruke ALL min fritid og energi på hundene.

Det kommer veldig an på hvilke raser man har også. Jeg har to veldig aktive, store hunder, og det merkes til tider. Jeg har noen ganger hatt 1 hund, når sambo har tatt med den ene bort noen dager, og guri så lettvindt det blir! :icon_cry: Husker nå tilbake på da jeg hadde 1 hund, og veldig mye ble lettere da. (men samtidig hadde det blitt rart å bare ha 1 igjen)

Jeg trives veldig godt med to hunder, men pga rasene jeg har blir det mer jobb, og det er mer krevende å dra omkring med dem og gå turer med begge samtidig.

En annen ting er at hundene blir veldig opptatt av hverandre. Ihvertfall yngstemann er ganske pågående på tispa og skal leke og herje HELE tida, og jeg må avbryte konstant (litt slitsomt til tider). Men jeg satser på at det går litt over med alderen..

Det er dyrere med mat og utstyr. Dobbelt opp av alt, og dyrlege sjekker osv. Igjen kommer det nok an på størrelsen på hundene også.

Folk er forksjellige, ser jo de som har 5 hunder av dobermann feks. I mine øyne uforståelig ( :whistle:), men det er ulikt hva folk vil bruke tiden sin på.

Det vil garantert merkes at du får en til hund, men så lenge du er forberedt på det meste, blir det nok en positiv opplevelse :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på individer og raser. Vi går ikke separate turer med hundene, med mindre det er spesielle grunner til det(gammel hund som ikke orker å være med på de lengste turene, ung valp som ikke orker å være med på de lengste turene, syk hund, eller et spesielt problem eller annet som er lettere å jobbe med alene, f.eks. passeringstrening). Nå har ikke vi drevet aktivt med konkurranser osv, så den helt hyppige treningen(f.eks. LP) har det jo ikke blitt, og derfor har ikke det vært et stort issue.

Jeg trives veldig godt med flere hunder, mye fordi det er det jeg er vant med. Hundene får mye selskap i hverandre, og hunder som ikke liker å være alene blir ofte roligere når de har en venn. Jeg synes ikke at å ha to hunder er så mye mer tidkrevende enn å ha én, med mindre du driver aktivt med hundesport osv. Hund nr 1 trenger jo tur likevel, og det tar jo ikke noe mer tid å ta med seg to. Hvis dere nå skaffer dere en mer aktiv rase så vil det jo gjerne ta mer tid, spesielt i valp- og unghundperioden, men ellers så er gjerne ikke forskjellen så stor. Hundene kaver jo gjerne hverandre opp inne med lek og slikt, så da er det jo viktig å ha litt kustus på dem med mindre man er glad i å ha det helt texas inne. :icon_cry: Hos oss er lek ganske forbudt inne, med mindre de leker nede i gangen(robuste fliser som gulv :whistle:), eller veldig rolig lek, for ellers går det fort utover inventar og menneskeører. :whistle:

Det kan være litt styrete med flere hunder, f.eks. når du har besøk, skal holde styr på dem på tur, ta dem med på tog eller buss, flere å ta til veterinær, tar mer plass i bil, det blir fort mer lek og kaos inne osv. Og så koster det jo mer, men jeg synes jo at to hunder betyr dobbel glede jeg da. :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives også veldig godt med to hunder. Går stort sett tur med begge samtidig, men hender jeg tar en og en med på ting. Men en ting jeg syns det er viktig å tenke over på forhånd er: hva gjør du om hundene ikke går over ens? Jeg hadde heldigvis tenkt over det før situasjonen oppstod, og jeg har i dag to hunder jeg stort sett har adskilte når de er inne. Jeg vet at mange ikke hadde orket det, men for meg er det pr i dag ikke noe problem. Uhell skjer jo, og da må man ta konsekvensene av det.

Det er mer arbeid, dyrere, mer kos, mer moro, og de har selskap i hverandre. :icon_cry: Selv kranglefantene mine setter stoor pris på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har to hunder. vi deler på ansvaret, og derfor har det gått veldig greit. hadde jeg vært aleine derimot, så hadde jeg nok ikke skaffet meg hund nr. to. isåfall måtte det blitt en enkel rase med lite aktivitetsbehov.

jeg er enig med det de andre sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...