Gå til innhold
Hundesonen.no

En eventuell hund nr 2


Cloudberry

Recommended Posts

Vi har veldig lyst på en hund nr 2, men er ikke av typen som forhaster oss inn i noe som helst. Det er godt over ett år siden tanken om en pinscher snek seg inn i hodet, og tanken vil ikke slippe taket :icon_cry:

Dere som har to (eller flere) hunder, eller eventuelt har avslått tanken på å ha to hunder; hvilke vurderinger har dere gjort i denne sammenhengen? Hva har vært viktige argumenter for og imot?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg skal ha en vorsteh en dag, ønsket var nå i sommer. Men jeg bestemte meg for å vente fordi jeg har en litt ustabil situasjon, og er litt usikker på hva jeg skal gjøre fremover (unntatt at jeg skal jobbe et år, men etter det..)

Tinka er helt grei å ha med i disse forandringene, men en hund til, som krever veldig mye mer, er ikke så greit. Altså, hadde det vært snakk om en liten hobbyhund, hadde nok saken stilt seg veldig annerledes.

Men det er mulig at jeg overtar mine foreldres hund istedenfor, for å prøve ut det å ha to hunder det neste året.

Konklusjonen min er vel, hvis man føler at man klarer det, og er innstilt på at det er masse arbeid (selvom det kan vise seg å være mindre) + at man har en nokså stabil situasjon.. da burde det gå greit.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det tar ekstra tid med trening, men turer tar man jo sammen. Pelsstell er jo heller ikke det store temaet på mops eller pinscher. Har dere lyst på to hunder og ekstra tid til trening, så hvorfor ikke? Ser her at de har veldig mye selskap i hverandre noe som er greit de dagene jeg er litt slapp og utafor. Lite sannsynlig at jeg kommr til å ha bare en hund i gangen igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er noe av det jeg/vi har tenkt når vi har økt antall hunder:

For:

- selskap til hund nr 1

- jeg har trengt en hund nr 2 å trene med fordi hund nr 1 har vært syk

- dobbel glede

- da har vi to å snørekjøre med

Mot:

- mye mer pels overalt

- større utgifter til mat, forsikring, veterinær, utstyr osv

- flere å finne pass til når vi vil utenlands eller skal noe de ikke kan være med på

- dobbelt så mange å trene og aktivisere og det tar dobbelt så lang tid

Det jeg tenker er vesentlig er motivasjonen for å ha to, tiden og økonomien. Har du lyst, tid og penger har du lov :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hva du gjør det til...

To er dobbelt opp med utgifter og mange ganger glede synes jeg,de har selskap av hverandre når jeg ikke er her.

De har også stor glede av hverandre på turer og ellers.Jeg kommer nok aldri til å ha bare en hund noengang,men jeg ville ha tenkt gjennom hvordan rasene passer hverandre. Kunne f.eks.ikke ha hatt en frysepinne hund sammen med mine kulde elskere...

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forlengst bestemt meg for å ha en tredje hund,bare den dukker opp.... :icon_cry:

Jobber med saken... :whistle:

Jeg er enig med det de andre sier her, om økonomi og tid.

En må også ta en vurdering på kjønn - det er fordeler og ulemper ved å ha en av hver og å ha to av samme.

En annen ting jeg tror enkelte brenner seg på, er at de tror de skal få en til av den de har - men glemmer at hunder også er individ, og at de kan få en som ikke er lik den de allerede har.

Og det virker som om noen lett glemmer hvordan det er å ha valp, og får seg noen overraskelser over den relativt lange tiden hvor hundene har vidt ulike behov - begge kan ikke få en mils tur i skogen samtidig fra første dag. Også er det viktig å huske på at den sist ankomne også må trenes og sosialiseres på egenhånd, slik at den ikke blir helt avhengig av den andre hunden. Det betyr at det den første tiden er mer krevende å ha to hunder, men det går seg til og blir lettere etter hvert.

Så er det også andre punkt en må tenke over, som er avhengig av hvordan en lever. Orker du å reise med to hunder på bussen, om du reiser kollektivt? Har du plass til to hunder i bilen, om du har bil? Bor du stort nok til at hundene kan få ha privatliv fra både dere og hverandre ved behov, eller må alle klore seg fast i en krok på 20 kvadratshybel?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi skal ha hund nr. 2 til høsten. Odin er 4 år, og relativt veloppdragen.

Vi reiser en del, og det krever litt mer logistikk å få pass til en hund til, spesielt ettersom den er større.

Vi har ikke bil, og det blir dermed en del mer styr med offkom.

En valp/unghund trenger MYE individuell trening og tur, alenetrening, osv. Planen er at vi i hovedsak trener og går tur med hundene separat de første 4-6 mnd.

Kurs, vil man jo gjerne gå med begge hundene. Pris er en ting, får den andre nok oppmerksomhet den dagen den første er på kurs/trening? Greier man å følge opp treningen til begge?

Noe av tankene vi har vært borti ihvertfall. Men en hund til blir det...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har planlagt hund nr 2, 3, 4, 5 og 6 allerede :icon_cry: Vel, alle får nok ikke bo hos meg, og det er ikke sikkert at alle blir noe av. Men hund nr 2 er forhåpentligvis på vei.

Har ikke eid to hunder samtidig før, bare passet en venninnes hund over lenger tid, hvor jeg trente aktivt med begge. Ser for meg at jeg vil få dårlig samvittighet, spesielt ovenfor Rina, når jeg trener med hund nr 2. Men håper det går seg til. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for mange fine svar :icon_cry:

Det dukker egentlig ikke opp noe vinkling eller problemstillinger som vi ikke har tenkt på. Jeg merker at alle "problemene" jeg ser med å ha to hunder, er ting som antagelig ikke vil være problemer i det hele tatt, det er bare min måte å helgardere meg på, at jeg har tenkt gjennom og vurdert alle scenarier. (Og om noen lurer, vi er slett ikke så omstendige med allting, men hunden skal vi tross alt leve sammen med i mange år fremover). For eksempel dette med dobbelt så mye pels. Jeg trodde det skulle bli et av de store problemene med å få den første hunden i hus. Joda, det er pels overalt, men det får liksom så lite betydning. Det er jo så mye koseligere å ha hund og pels i huset, enn å ikke ha det :whistle:

Det eneste punktet jeg dveler litt ved, er motivasjonen. Hvorfor har vi egentlig lyst på en til hund? Fordi vi egentlig ønsker oss noe mer enn mopsen er, vi ønsker oss en hund som er mer hund! Da vi kjøpte mopsen vår hadde jeg helt og fullstendig noia for at vi skulle ta på oss for mye ved å kjøpe hund. Det var mye av bakgrunnen for at vi valgte nettopp mopsen, den er morsom og sjarmerende, og krever ikke flere timers aktivisering hver dag. Nå både trenger og trives hunden vår med mer aktivitet enn jeg hadde sett for meg, og det har vi egentlig satt stor pris på. Hun har også lært oss hvor moro det faktisk er å trene hund, noe jeg aaaldri hadde sett for meg på forhånd. Men jeg undervurderte oss kraftig som hundeeiere, og vi ønsker oss mer av en hund enn vi kan kreve av lille mopsefjolla. Samtidig er jeg (fortsatt) redd for å gape over for mye, og å ende med en hund som ikke trives. Eller, at vi skal bli så opptatte av hund nr 2 at Sita havner i kulissene.

Av praktiske hensyn har vi plass nok, vi har økonomi til det, og vi har massevis av hundepassere på lista. Tid? Vi har jo begge krevende jobber, mer enn ei vanlig 40-timersuke liksom. Men fortsatt mener jeg vi har mer enn nok tid. Det er jo ikke utenkelig at det dukker opp en unge eller to iløpet av årene som kommer, men så lenge man tilpasser seg kan jeg ikke forstå at det ikke skal gå rundt.

Jeg tror det vil gå fint jeg.. Men skummelt lell! :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns jo at med to hunder blir det mye mer tid som blir brukt. Jeg må gjerne bruke to omganger når det kommer til hundene. Og noen dager må de gå tur hver for seg (de har godt av det), og tiden den flyr. Jeg har hatt hundene alene noen dager nå, og så har jeg jobbet itillegg (vanlig dag) og jeg sier bare: dette hadde jeg aaaldri orket hvis jeg bodde alene. Men det er jo meg, jeg vil gjerne slippe å bruke ALL min fritid og energi på hundene.

Det kommer veldig an på hvilke raser man har også. Jeg har to veldig aktive, store hunder, og det merkes til tider. Jeg har noen ganger hatt 1 hund, når sambo har tatt med den ene bort noen dager, og guri så lettvindt det blir! :icon_cry: Husker nå tilbake på da jeg hadde 1 hund, og veldig mye ble lettere da. (men samtidig hadde det blitt rart å bare ha 1 igjen)

Jeg trives veldig godt med to hunder, men pga rasene jeg har blir det mer jobb, og det er mer krevende å dra omkring med dem og gå turer med begge samtidig.

En annen ting er at hundene blir veldig opptatt av hverandre. Ihvertfall yngstemann er ganske pågående på tispa og skal leke og herje HELE tida, og jeg må avbryte konstant (litt slitsomt til tider). Men jeg satser på at det går litt over med alderen..

Det er dyrere med mat og utstyr. Dobbelt opp av alt, og dyrlege sjekker osv. Igjen kommer det nok an på størrelsen på hundene også.

Folk er forksjellige, ser jo de som har 5 hunder av dobermann feks. I mine øyne uforståelig ( :whistle:), men det er ulikt hva folk vil bruke tiden sin på.

Det vil garantert merkes at du får en til hund, men så lenge du er forberedt på det meste, blir det nok en positiv opplevelse :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer nok veldig an på individer og raser. Vi går ikke separate turer med hundene, med mindre det er spesielle grunner til det(gammel hund som ikke orker å være med på de lengste turene, ung valp som ikke orker å være med på de lengste turene, syk hund, eller et spesielt problem eller annet som er lettere å jobbe med alene, f.eks. passeringstrening). Nå har ikke vi drevet aktivt med konkurranser osv, så den helt hyppige treningen(f.eks. LP) har det jo ikke blitt, og derfor har ikke det vært et stort issue.

Jeg trives veldig godt med flere hunder, mye fordi det er det jeg er vant med. Hundene får mye selskap i hverandre, og hunder som ikke liker å være alene blir ofte roligere når de har en venn. Jeg synes ikke at å ha to hunder er så mye mer tidkrevende enn å ha én, med mindre du driver aktivt med hundesport osv. Hund nr 1 trenger jo tur likevel, og det tar jo ikke noe mer tid å ta med seg to. Hvis dere nå skaffer dere en mer aktiv rase så vil det jo gjerne ta mer tid, spesielt i valp- og unghundperioden, men ellers så er gjerne ikke forskjellen så stor. Hundene kaver jo gjerne hverandre opp inne med lek og slikt, så da er det jo viktig å ha litt kustus på dem med mindre man er glad i å ha det helt texas inne. :icon_cry: Hos oss er lek ganske forbudt inne, med mindre de leker nede i gangen(robuste fliser som gulv :whistle:), eller veldig rolig lek, for ellers går det fort utover inventar og menneskeører. :whistle:

Det kan være litt styrete med flere hunder, f.eks. når du har besøk, skal holde styr på dem på tur, ta dem med på tog eller buss, flere å ta til veterinær, tar mer plass i bil, det blir fort mer lek og kaos inne osv. Og så koster det jo mer, men jeg synes jo at to hunder betyr dobbel glede jeg da. :wave:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trives også veldig godt med to hunder. Går stort sett tur med begge samtidig, men hender jeg tar en og en med på ting. Men en ting jeg syns det er viktig å tenke over på forhånd er: hva gjør du om hundene ikke går over ens? Jeg hadde heldigvis tenkt over det før situasjonen oppstod, og jeg har i dag to hunder jeg stort sett har adskilte når de er inne. Jeg vet at mange ikke hadde orket det, men for meg er det pr i dag ikke noe problem. Uhell skjer jo, og da må man ta konsekvensene av det.

Det er mer arbeid, dyrere, mer kos, mer moro, og de har selskap i hverandre. :icon_cry: Selv kranglefantene mine setter stoor pris på hverandre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg og samboeren min har to hunder. vi deler på ansvaret, og derfor har det gått veldig greit. hadde jeg vært aleine derimot, så hadde jeg nok ikke skaffet meg hund nr. to. isåfall måtte det blitt en enkel rase med lite aktivitetsbehov.

jeg er enig med det de andre sier.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...