Gå til innhold
Hundesonen.no

Salukivalper


Tøfflus

Recommended Posts

Skrevet

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

  • Svar 255
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Skrevet

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Heelt Enig! :lol:

Skrevet

De har ikke akkurat blitt styggere,bare fått laaange fine bein. :D

Og de lange beina skal du snart få løpe etter når du skal hente dem inn fra utbryter-hagen sin :D

:D *tenke egoistiske tanker* Gudamejsånydeligedemer *sukke henført*

Er litt bådeog på dine egoistiske tanker jeg da, hihi...

*ønske noen en million*

:D

*ledig*

Nydelige :D

Vokabularet mitt virker ikke når jeg ser sånne søtinger, så jeg sier bare: Awwww! :D

Samme her :D Awwww :lol:

Nyyyydelige! :)

De var helt nydelige! :D

Næmmen, herregud hvor søte de er blitt :D

Tusen takk ;)

*og fnis over vokabularmangel, hihi...*

Nåmmin :D Sort hanne 2 og 3 var jo bare nuuudelige da! :D

*ledig*

Ååååhh, jeg vil ha sort hanne nr. 3! :D :D :D

*ledig*

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

Tusen takk, hyggelig å høre fra en annen saluki-eier :P

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Tusen takk :D

Vet du, de har vært mine "wannabees" hele veien også. Men ellers er jeg veldig fornøyd med helheten i kullet, ingen av dem som skiller seg nevneverdig ut hverken den ene eller den andre retningen. De er jevne og typelike hele bunten :P

Skrevet

Det er slitsomt å selge valper...

Oppmøte ca 9 + sammen med vet'en som skulle vaksinere og chippe og alt det der. Dette går greit, tenkte vi, svipp å svupp, og deretter vente på nye eiere. Men det tenkte ikke valpene :icon_redface: Noen hadde antakelig puttet speed i frokosten for de raste rundt i hagen i mange timer og var klin umulig å fange og iaf ikke få til å stå stille lenge nok til at man fikk satt en vaksine nei. Endelig roet de seg og vi fikk huket tak i førstemann.

Så ringte tlf’en, Synnøve hadde ”surret” litt med veien (bombe). Mens jeg står og forklarer titter jeg ut av vinduet og der spretter en italiensk mynde rundt sånn helt for seg selv. Eh..der skal da ikke den være! Vet’en slapp det hun hadde i hendene og bevæpnet med raslelyder og godbiter bega hun seg ut på jakt og heldigvis, godbitene lokket mer enn friheten og inn igjen med den.

På’n igjen med valpene og så dukket Synnøve opp. STOR gjensynsglede da Caius oppdaget hvem som kom. Og Kevin da, han ble høyt elsket med en gang. Så var det foto-tid, valper på bordet og knips, knips. Innimellom alt dette drev vi og byttet hunder i diverse hundegårder, inn med mine, ut med husets og omvendt, samt løpe rundt og tørke litt tisseflekker og sånn. Halvveis i foto-session oppdaget jeg brått at hestene kom vandrende sånn mellom bilene og hadde retning mot huset. Øh…sto ikke de i den øverste hagen da? Joda, de STO der, men nå var de her. Igjen, slipp hva man holder på med og ut på hestejakt. Gikk forholdsvis greit det og de fant seg å bli dyttet inn i nederste hage. Mens vi ennå var på beina var det på tide med et hundegårdsbytte igjen og seff klarte den ene salukien å smette ut på jordet. Og den der får man søren ikke tak i før den er ferdig med å løpe altså, og det kan ta timer, hvis den ikke hopper over gjerdet og stikker til skogs da. Løsning: ut med Hottie også så kan de løpe sammen. Og det gjorde de til gangs helt til Hottie var varm og fant en deilig nestenfersk hestemøkk å kjøle seg ned i. Grrr....

Valpene syntes dette var sååå interessant at de forsøkte klatre gjennom gjerdet for å være med. Ok, en passer valper og to går ut og jakter saluki. Denne gangen var fiskekakene, direkteimportert fra Bergen (takk Synnøve, gode var de og pakken er straks tom :D ), til god hjelp. Salukiene lot seg fange inn og freden var igjen opprettet. Omsider var alle valpene fotografert og Synnøve/Kevin satte snuten hjemover. Resten av gjengen sovnet.

Etter ca 1/2 time kom neste ekvipasje for å hente sin valp og igjen var gjensynsgleden stor. Og klart våknet hele bunten igjen og sirkuset ute i hagen startet nok en gang. Og mens vi sitter der og forsøker å nyte en kopp kaffe og synet av glade valper ser vi to hesteromper forsvinne inn i skogen. Men søren da, har de rømt igjen!

Vet’en og halve besøket dro på jakt og besøket kom tilbake med buksen godt innsmurt av gjørme og vann samt et flott sår i hånden. Man kan si det var bittelitt glatt og skittent ute i hestehagen så boms, der datt’n gitt. Så denne måtte kjøre bukseløs hjem. Og siden deres valp ble en smule bilsyk sånn med en gang, sørget hun for å spy ned hele fanget til den med bukse så da ble det to bukseløse som kjørte hjem. Heldigvis ble de ikke stoppet i tollen, hadde unektelig sett litt komisk ut med to halvnakne svensker på tur fra Norge :lol:

Og innimellom alt dette var det sol og regn og sol og hagl og regn igjen så jeg løp som en strikkball ut og inn og lukket/åpnet bilvinduer, plumpet i elven som vannet hadde laget over tunet og ble igrunn skikkelig våt og møkkete.

Så skulle vet’en hjem (alle valper friske og fine, vaksinert og chippet, og alle gutta har steiner nede) og jeg fulgte ut i bilen. Inn igjen, bare for å finne et stk voksen saluki oppå bordet inne i valpedelen av huset, med snuten godt begravd i kakefatet. Og jeg som akkurat hadde holdt en laaang tale til nye eiere om at de måtte passe seg for langsnutene og bord og benker og sånn. Jeg ga opp. Kl var 20.30, gjørme og poteavtrykk hadde for alvor inntatt huset, ispedd med vått gress og andre uhumskheter, det regnet, det var blitt mørkt og jeg var sliten. Og jeg ventet ennå på siste par ut.

Endelig så jeg to billys i det fjerne. Valpene hadde sloknet skikkelig og bare lå og gryntet i de merkeligste stillinger, en diger kladeis av søte små var de. Etter en lang og hyggelig prat var det på tide at også disse dro, og det var da jeg fant ut at jeg hadde sendt med feil forsikringspapirer til begge de to som hadde vært og hentet. Febrilsk taste meldinger og ”du sender hit og jeg sender dit” så var det i orden. Makan til surrehue av en oppdretter da....

Så lot et stk trøtt valp seg lett putte i bilen og vinke, vinke.

Endelig kom husets eier hjem og jeg kunne snute meg hjemover til meg selv. Hjemme ved midnatt og fryktelig trøtt. Fy for en laaaang dag med mange, noen unødvendige, happenings. Men for en hyggelig dag egentlig da. Glade valpekjøpere, verdens beste faktisk, og de var så flinke til å melde underveis hvordan turen gikk. Blir så glad av sånt jeg :lol: Og for noen hjem disse små får, kan det bli bedre? Neppe.

Vel hjemme, da fortjente jeg et glass rødt, en film og en deilig strekk på soffan. 17 timer i våken tilstand er mye gitt. Jeg hadde jo tenkt jeg skulle hatt en sofadate mens jeg ventet på folkene, men det tenkte ikke valpene, og de voksne hundene og hestene, de sørget for å holde meg sysselsatt godt og vel hele dagen de.

Det er slitsomt å selge valper ja...

Skrevet

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :wub:

Skrevet

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :D

Han venter fremdeles på nytt hjem :wub:

Skrevet

:) takk for en god latter!

Når lille frøken Brun har blitt litt eldre så kanskje hun har lyst på en liten playdate med Bomsen?

Skrevet

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Skrevet

Du kødder?!?? :console:

Nei

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

JEPP!

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

Skrevet

Nei

JEPP!

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

:console: What a coincidence! :console: Har nå sørfet nettet, og funnet i alle fall èn annen som driver med komboen springer/saluki, så det er visst mulig. :console: Da må bare gubben overtales først, og det tror jeg dessverre holder hardt, for han er ikke den som faller for mynder. :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det kommer an på hunden, treningen og målet.Jeg vil alltid belønne innkalling og innkallingstrening med noe av de beste godbitene hunden kan få, fordi det er den absolutt viktigste treningen. Men belønning er ikke bare godbiter. Belønning er alt hunden vil ha. For noen hunder er det kos, mange liker leker, men godbiter er ofte den beste måten å belønne presist på. I valpe- og unghundtiden ville jeg alltid hatt en godbitpose tilgjengelig på meg, og gjerne en draleke/tauleke. De fleste som driver aktivt med hund bruker godbitposer som er enkle å åpen og lukke, og som flyttes over i lommen på det man har på deg. De første par årene er det mye godbiter "hele tiden", fordi hunden skal lære så mye nytt. Hva slags godbiter kommer an på hvor matfokusert hunden er og hva den liker. Her må du prøve deg fram litt. Til enkle hverdagsøvelser som "sitt", "gi labb" osv. kan du godt bruke tørrfõr fra dagens matrasjon hvis hunden er matglad. Godbiter fra butikk eller dyrebutikk er som oftest helt ok, men å skjære opp rent kjøtt fra påleggsskiver eller ost for eksempel er gjerne billigere. Rester av pannekaker, fiskepudding, pølser osv. er fint. Skinkeost på tube er en annen variant. Variasjon er også generelt fint. Ferske godbiter er ofte mer populært og sterkere enn tørre godbiter.  Når valpen/hunden har lært en øvelse kan man fase ut belønningen, men det kan være lurt å belønne innimellom og forsterke øvelsene over tid. Om belønningene plutselig forsvinner kan hunden miste motivasjonen for det, om den ikke finner belønning i øvelsen i seg selv. Jeg belønnet fortsatt mine hunder på 13 og 17 for innkalling (alltid), og innimellom for kontakt, lydighetsøvelser osv., men ikke hver gang slik jeg ville gjort med en valp eller unghund for eksempel.
    • Hei!  Sikkert dumt spørsmål, men jeg er likevel usikker. Det står at man skal bruke godbiter og belønne alt i starten, det er jeg helt med på, men hva slags godbiter belønner man med? Tenker på helseaspektet, dette kommer jo i tillegg til for. Hva slags godbiter bruker man til valp, og har man alle lommer fulle til en hver tid, belønner man hele tiden i lang periode? Når faser man ut? Hva slags godbit bruker man? 😊
    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...