Gå til innhold
Hundesonen.no

Salukivalper


Tøfflus

Recommended Posts

  • Svar 255
  • Created
  • Siste svar

De har ikke akkurat blitt styggere,bare fått laaange fine bein. :D

Og de lange beina skal du snart få løpe etter når du skal hente dem inn fra utbryter-hagen sin :D

:D *tenke egoistiske tanker* Gudamejsånydeligedemer *sukke henført*

Er litt bådeog på dine egoistiske tanker jeg da, hihi...

*ønske noen en million*

:D

*ledig*

Nydelige :D

Vokabularet mitt virker ikke når jeg ser sånne søtinger, så jeg sier bare: Awwww! :D

Samme her :D Awwww :lol:

Nyyyydelige! :)

De var helt nydelige! :D

Næmmen, herregud hvor søte de er blitt :D

Tusen takk ;)

*og fnis over vokabularmangel, hihi...*

Nåmmin :D Sort hanne 2 og 3 var jo bare nuuudelige da! :D

*ledig*

Ååååhh, jeg vil ha sort hanne nr. 3! :D :D :D

*ledig*

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

Tusen takk, hyggelig å høre fra en annen saluki-eier :P

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Tusen takk :D

Vet du, de har vært mine "wannabees" hele veien også. Men ellers er jeg veldig fornøyd med helheten i kullet, ingen av dem som skiller seg nevneverdig ut hverken den ene eller den andre retningen. De er jevne og typelike hele bunten :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er slitsomt å selge valper...

Oppmøte ca 9 + sammen med vet'en som skulle vaksinere og chippe og alt det der. Dette går greit, tenkte vi, svipp å svupp, og deretter vente på nye eiere. Men det tenkte ikke valpene :icon_redface: Noen hadde antakelig puttet speed i frokosten for de raste rundt i hagen i mange timer og var klin umulig å fange og iaf ikke få til å stå stille lenge nok til at man fikk satt en vaksine nei. Endelig roet de seg og vi fikk huket tak i førstemann.

Så ringte tlf’en, Synnøve hadde ”surret” litt med veien (bombe). Mens jeg står og forklarer titter jeg ut av vinduet og der spretter en italiensk mynde rundt sånn helt for seg selv. Eh..der skal da ikke den være! Vet’en slapp det hun hadde i hendene og bevæpnet med raslelyder og godbiter bega hun seg ut på jakt og heldigvis, godbitene lokket mer enn friheten og inn igjen med den.

På’n igjen med valpene og så dukket Synnøve opp. STOR gjensynsglede da Caius oppdaget hvem som kom. Og Kevin da, han ble høyt elsket med en gang. Så var det foto-tid, valper på bordet og knips, knips. Innimellom alt dette drev vi og byttet hunder i diverse hundegårder, inn med mine, ut med husets og omvendt, samt løpe rundt og tørke litt tisseflekker og sånn. Halvveis i foto-session oppdaget jeg brått at hestene kom vandrende sånn mellom bilene og hadde retning mot huset. Øh…sto ikke de i den øverste hagen da? Joda, de STO der, men nå var de her. Igjen, slipp hva man holder på med og ut på hestejakt. Gikk forholdsvis greit det og de fant seg å bli dyttet inn i nederste hage. Mens vi ennå var på beina var det på tide med et hundegårdsbytte igjen og seff klarte den ene salukien å smette ut på jordet. Og den der får man søren ikke tak i før den er ferdig med å løpe altså, og det kan ta timer, hvis den ikke hopper over gjerdet og stikker til skogs da. Løsning: ut med Hottie også så kan de løpe sammen. Og det gjorde de til gangs helt til Hottie var varm og fant en deilig nestenfersk hestemøkk å kjøle seg ned i. Grrr....

Valpene syntes dette var sååå interessant at de forsøkte klatre gjennom gjerdet for å være med. Ok, en passer valper og to går ut og jakter saluki. Denne gangen var fiskekakene, direkteimportert fra Bergen (takk Synnøve, gode var de og pakken er straks tom :D ), til god hjelp. Salukiene lot seg fange inn og freden var igjen opprettet. Omsider var alle valpene fotografert og Synnøve/Kevin satte snuten hjemover. Resten av gjengen sovnet.

Etter ca 1/2 time kom neste ekvipasje for å hente sin valp og igjen var gjensynsgleden stor. Og klart våknet hele bunten igjen og sirkuset ute i hagen startet nok en gang. Og mens vi sitter der og forsøker å nyte en kopp kaffe og synet av glade valper ser vi to hesteromper forsvinne inn i skogen. Men søren da, har de rømt igjen!

Vet’en og halve besøket dro på jakt og besøket kom tilbake med buksen godt innsmurt av gjørme og vann samt et flott sår i hånden. Man kan si det var bittelitt glatt og skittent ute i hestehagen så boms, der datt’n gitt. Så denne måtte kjøre bukseløs hjem. Og siden deres valp ble en smule bilsyk sånn med en gang, sørget hun for å spy ned hele fanget til den med bukse så da ble det to bukseløse som kjørte hjem. Heldigvis ble de ikke stoppet i tollen, hadde unektelig sett litt komisk ut med to halvnakne svensker på tur fra Norge :lol:

Og innimellom alt dette var det sol og regn og sol og hagl og regn igjen så jeg løp som en strikkball ut og inn og lukket/åpnet bilvinduer, plumpet i elven som vannet hadde laget over tunet og ble igrunn skikkelig våt og møkkete.

Så skulle vet’en hjem (alle valper friske og fine, vaksinert og chippet, og alle gutta har steiner nede) og jeg fulgte ut i bilen. Inn igjen, bare for å finne et stk voksen saluki oppå bordet inne i valpedelen av huset, med snuten godt begravd i kakefatet. Og jeg som akkurat hadde holdt en laaang tale til nye eiere om at de måtte passe seg for langsnutene og bord og benker og sånn. Jeg ga opp. Kl var 20.30, gjørme og poteavtrykk hadde for alvor inntatt huset, ispedd med vått gress og andre uhumskheter, det regnet, det var blitt mørkt og jeg var sliten. Og jeg ventet ennå på siste par ut.

Endelig så jeg to billys i det fjerne. Valpene hadde sloknet skikkelig og bare lå og gryntet i de merkeligste stillinger, en diger kladeis av søte små var de. Etter en lang og hyggelig prat var det på tide at også disse dro, og det var da jeg fant ut at jeg hadde sendt med feil forsikringspapirer til begge de to som hadde vært og hentet. Febrilsk taste meldinger og ”du sender hit og jeg sender dit” så var det i orden. Makan til surrehue av en oppdretter da....

Så lot et stk trøtt valp seg lett putte i bilen og vinke, vinke.

Endelig kom husets eier hjem og jeg kunne snute meg hjemover til meg selv. Hjemme ved midnatt og fryktelig trøtt. Fy for en laaaang dag med mange, noen unødvendige, happenings. Men for en hyggelig dag egentlig da. Glade valpekjøpere, verdens beste faktisk, og de var så flinke til å melde underveis hvordan turen gikk. Blir så glad av sånt jeg :lol: Og for noen hjem disse små får, kan det bli bedre? Neppe.

Vel hjemme, da fortjente jeg et glass rødt, en film og en deilig strekk på soffan. 17 timer i våken tilstand er mye gitt. Jeg hadde jo tenkt jeg skulle hatt en sofadate mens jeg ventet på folkene, men det tenkte ikke valpene, og de voksne hundene og hestene, de sørget for å holde meg sysselsatt godt og vel hele dagen de.

Det er slitsomt å selge valper ja...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :D

Han venter fremdeles på nytt hjem :wub:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du kødder?!?? :console:

Nei

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

JEPP!

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei

JEPP!

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

:console: What a coincidence! :console: Har nå sørfet nettet, og funnet i alle fall èn annen som driver med komboen springer/saluki, så det er visst mulig. :console: Da må bare gubben overtales først, og det tror jeg dessverre holder hardt, for han er ikke den som faller for mynder. :icon_cry:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...