Gå til innhold
Hundesonen.no

Salukivalper


Tøfflus

Recommended Posts

Skrevet

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

  • Svar 255
  • Created
  • Siste svar
Skrevet

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Skrevet

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Heelt Enig! :lol:

Skrevet

De har ikke akkurat blitt styggere,bare fått laaange fine bein. :D

Og de lange beina skal du snart få løpe etter når du skal hente dem inn fra utbryter-hagen sin :D

:D *tenke egoistiske tanker* Gudamejsånydeligedemer *sukke henført*

Er litt bådeog på dine egoistiske tanker jeg da, hihi...

*ønske noen en million*

:D

*ledig*

Nydelige :D

Vokabularet mitt virker ikke når jeg ser sånne søtinger, så jeg sier bare: Awwww! :D

Samme her :D Awwww :lol:

Nyyyydelige! :)

De var helt nydelige! :D

Næmmen, herregud hvor søte de er blitt :D

Tusen takk ;)

*og fnis over vokabularmangel, hihi...*

Nåmmin :D Sort hanne 2 og 3 var jo bare nuuudelige da! :D

*ledig*

Ååååhh, jeg vil ha sort hanne nr. 3! :D :D :D

*ledig*

De er så nydelige at de er til å spise opp :-) Vinklene bak gjør enhver boxereier grønn av misunnelse. De lårbuene og knevinklene da! Misunner de som er så heldig å få en slik med seg hjem.

Tusen takk, hyggelig å høre fra en annen saluki-eier :P

Sånn uten å ha peil på Saluki standaren var det brun hann 1 og sort hann 1 som utmerket seg litt hos meg. Nydelige var de iallefall alle sammen!

Tusen takk :D

Vet du, de har vært mine "wannabees" hele veien også. Men ellers er jeg veldig fornøyd med helheten i kullet, ingen av dem som skiller seg nevneverdig ut hverken den ene eller den andre retningen. De er jevne og typelike hele bunten :P

Skrevet

Det er slitsomt å selge valper...

Oppmøte ca 9 + sammen med vet'en som skulle vaksinere og chippe og alt det der. Dette går greit, tenkte vi, svipp å svupp, og deretter vente på nye eiere. Men det tenkte ikke valpene :icon_redface: Noen hadde antakelig puttet speed i frokosten for de raste rundt i hagen i mange timer og var klin umulig å fange og iaf ikke få til å stå stille lenge nok til at man fikk satt en vaksine nei. Endelig roet de seg og vi fikk huket tak i førstemann.

Så ringte tlf’en, Synnøve hadde ”surret” litt med veien (bombe). Mens jeg står og forklarer titter jeg ut av vinduet og der spretter en italiensk mynde rundt sånn helt for seg selv. Eh..der skal da ikke den være! Vet’en slapp det hun hadde i hendene og bevæpnet med raslelyder og godbiter bega hun seg ut på jakt og heldigvis, godbitene lokket mer enn friheten og inn igjen med den.

På’n igjen med valpene og så dukket Synnøve opp. STOR gjensynsglede da Caius oppdaget hvem som kom. Og Kevin da, han ble høyt elsket med en gang. Så var det foto-tid, valper på bordet og knips, knips. Innimellom alt dette drev vi og byttet hunder i diverse hundegårder, inn med mine, ut med husets og omvendt, samt løpe rundt og tørke litt tisseflekker og sånn. Halvveis i foto-session oppdaget jeg brått at hestene kom vandrende sånn mellom bilene og hadde retning mot huset. Øh…sto ikke de i den øverste hagen da? Joda, de STO der, men nå var de her. Igjen, slipp hva man holder på med og ut på hestejakt. Gikk forholdsvis greit det og de fant seg å bli dyttet inn i nederste hage. Mens vi ennå var på beina var det på tide med et hundegårdsbytte igjen og seff klarte den ene salukien å smette ut på jordet. Og den der får man søren ikke tak i før den er ferdig med å løpe altså, og det kan ta timer, hvis den ikke hopper over gjerdet og stikker til skogs da. Løsning: ut med Hottie også så kan de løpe sammen. Og det gjorde de til gangs helt til Hottie var varm og fant en deilig nestenfersk hestemøkk å kjøle seg ned i. Grrr....

Valpene syntes dette var sååå interessant at de forsøkte klatre gjennom gjerdet for å være med. Ok, en passer valper og to går ut og jakter saluki. Denne gangen var fiskekakene, direkteimportert fra Bergen (takk Synnøve, gode var de og pakken er straks tom :D ), til god hjelp. Salukiene lot seg fange inn og freden var igjen opprettet. Omsider var alle valpene fotografert og Synnøve/Kevin satte snuten hjemover. Resten av gjengen sovnet.

Etter ca 1/2 time kom neste ekvipasje for å hente sin valp og igjen var gjensynsgleden stor. Og klart våknet hele bunten igjen og sirkuset ute i hagen startet nok en gang. Og mens vi sitter der og forsøker å nyte en kopp kaffe og synet av glade valper ser vi to hesteromper forsvinne inn i skogen. Men søren da, har de rømt igjen!

Vet’en og halve besøket dro på jakt og besøket kom tilbake med buksen godt innsmurt av gjørme og vann samt et flott sår i hånden. Man kan si det var bittelitt glatt og skittent ute i hestehagen så boms, der datt’n gitt. Så denne måtte kjøre bukseløs hjem. Og siden deres valp ble en smule bilsyk sånn med en gang, sørget hun for å spy ned hele fanget til den med bukse så da ble det to bukseløse som kjørte hjem. Heldigvis ble de ikke stoppet i tollen, hadde unektelig sett litt komisk ut med to halvnakne svensker på tur fra Norge :lol:

Og innimellom alt dette var det sol og regn og sol og hagl og regn igjen så jeg løp som en strikkball ut og inn og lukket/åpnet bilvinduer, plumpet i elven som vannet hadde laget over tunet og ble igrunn skikkelig våt og møkkete.

Så skulle vet’en hjem (alle valper friske og fine, vaksinert og chippet, og alle gutta har steiner nede) og jeg fulgte ut i bilen. Inn igjen, bare for å finne et stk voksen saluki oppå bordet inne i valpedelen av huset, med snuten godt begravd i kakefatet. Og jeg som akkurat hadde holdt en laaang tale til nye eiere om at de måtte passe seg for langsnutene og bord og benker og sånn. Jeg ga opp. Kl var 20.30, gjørme og poteavtrykk hadde for alvor inntatt huset, ispedd med vått gress og andre uhumskheter, det regnet, det var blitt mørkt og jeg var sliten. Og jeg ventet ennå på siste par ut.

Endelig så jeg to billys i det fjerne. Valpene hadde sloknet skikkelig og bare lå og gryntet i de merkeligste stillinger, en diger kladeis av søte små var de. Etter en lang og hyggelig prat var det på tide at også disse dro, og det var da jeg fant ut at jeg hadde sendt med feil forsikringspapirer til begge de to som hadde vært og hentet. Febrilsk taste meldinger og ”du sender hit og jeg sender dit” så var det i orden. Makan til surrehue av en oppdretter da....

Så lot et stk trøtt valp seg lett putte i bilen og vinke, vinke.

Endelig kom husets eier hjem og jeg kunne snute meg hjemover til meg selv. Hjemme ved midnatt og fryktelig trøtt. Fy for en laaaang dag med mange, noen unødvendige, happenings. Men for en hyggelig dag egentlig da. Glade valpekjøpere, verdens beste faktisk, og de var så flinke til å melde underveis hvordan turen gikk. Blir så glad av sånt jeg :lol: Og for noen hjem disse små får, kan det bli bedre? Neppe.

Vel hjemme, da fortjente jeg et glass rødt, en film og en deilig strekk på soffan. 17 timer i våken tilstand er mye gitt. Jeg hadde jo tenkt jeg skulle hatt en sofadate mens jeg ventet på folkene, men det tenkte ikke valpene, og de voksne hundene og hestene, de sørget for å holde meg sysselsatt godt og vel hele dagen de.

Det er slitsomt å selge valper ja...

Skrevet

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :wub:

Skrevet

Hahaha - for en herlig historie om hvordan ting alltid ordner seg til slutt, på et vis... :D

Jeg har holdt meg litt unna denne tråden, for FY søren så vakker liten skapning brun hann 2 er, jeg håper virkelig han har fått et godt hjem han også, hvis ikke kommer jeg og knabber! :D

Han venter fremdeles på nytt hjem :wub:

Skrevet

:) takk for en god latter!

Når lille frøken Brun har blitt litt eldre så kanskje hun har lyst på en liten playdate med Bomsen?

Skrevet

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Skrevet

Du kødder?!?? :console:

Nei

...og slik gikk det til at kennel show them fikk sin første saluki :console:

JEPP!

:console: Hehe, snakk om impulskjøp! Men det er jo flere oppdrettere her inne som har hatt noen impulskjøp i det siste, så vi følte vi måtte slenge oss på bølgen.. :icon_cry:

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

Skrevet

Nei

JEPP!

Enig!

Nei, lille Noor Inca Bar Caramel venter fremdeles på nytt hjem. Han kalles visst "Kahlua" enn så lenge. :console:

:console: What a coincidence! :console: Har nå sørfet nettet, og funnet i alle fall èn annen som driver med komboen springer/saluki, så det er visst mulig. :console: Da må bare gubben overtales først, og det tror jeg dessverre holder hardt, for han er ikke den som faller for mynder. :icon_cry:

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...