Gå til innhold
Hundesonen.no

Ojsann - plutselig en valp i hus!


SusanneL

Recommended Posts

"VI skulle jo bare se" - valpene var jo bare sånn 5-6 uker gamle, "et tonn" papirarbeid som må gjøres hvis man ønsker å ta inn en valp fra Danmark, ikke sikker på om man egentlig vil ha en valp nå, etc, etc. ;)

Reiser til oppdretter - og blir møtt av de herligste valper (såklart), men også supertrivelige voksne individer, folk, gjester, andre oppdrettere, etc, etc.

Valpene var dog eldre enn vi trodde (7 uker og 5 dager), og oppdr. hadde allerede søkt om innreise, etc, passene til valpene var klare, og i teorien var det bare å ta med en hjem...

At man har 100 mil hjem, skal campe på veien, ikke er forberedt på bitteliten valp i det hele tatt? Pyttsann - SÅNT ordner seg!

Kikket på valper, tenkte og vurderte - hann/tispe? stor/liten? lys/mørk? frampå/livlig/bitete/kosete? osv..

Endte opp med å ta med den lille superdelikate tispen. Det var kun to tisper i kullet, den andre var lovet bort til Belgia - men det spiller ingen rolle. (Jeg ville uansett ha valgt denne her, da..)

MÅÅÅÅ bare finne et navn til henne snart... Kan jo ikke kalle henne "hei du!" særlig lenger nå... :whistle:

Mye mer rapporter om det lille dyret kommer senere!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fniser* Så spennende med liten maskot blant hårdottene, da!

Hva med navnet Impuls? Eller Lykke kanskje?

Hva er oppdretternavnet?

Elsker sistnevnte navn og vil muligens kanskje benytte det selv en gang.

Men atte. Hva med bilder, stamtavle +++ på frøkna???

Edit: Hva med din overskrift?? Ojsann. Det må da passe bra. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det går ikke skjønner dere med navn som Impuls og Ojsann - Susanne må ha navn på M *ler* ..... eller skal du avvike? *fniser*

Boston terrier er kult er det - jeg drømmer om å en gang i fremtiden eie en BT som skal hete Higgins

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært innom og hilst på "hei du". Bitte liten, supersøt frøken. (Hentet valp i dag, jeg). Mye mindre enn min lille løwchenvalp, som bare er noen dager eldre. Spennende med den lille frøkna. Nå kan heldigvis Susanne og jeg gå på valpeshow uten å konkurere i samme rase. Vi gleder oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelige svar + masse morsomme navnforslag! Vi prøver ut alt mulig på henne, men det har ikke "klikket" helt ennå. (har aldri brukt så lang tid på kallenavnet, da..)

Stamtavle og sånt. ja.

Hun heter Bogerudmyra's Lotte, (er kun forhåndsreg.), far er Int N It SM BH T S UCh Jerome mor er N UCh Amorada's Xanadu. Født 3. mai, er brindle (en av de lysere i kullet) med skikkelig fine flashy hvite tegninger.

Liten knopp av en hale, dasslokk-store ører som peker litt alle veier.

Jeg jobber med å løse probl. kamera kontra PC uten fungerende USB-porter.. Minnekortleser på annen PC som ikke kan redigere bilder.. Så bilder lar vente på seg... Har da tatt "noen" de siste to dagene, ja.

Ang. impulsmessig så var det ikke heeeelt slik. Jeg var i kontakt med oppdr for ca ett års tid siden og ba henne si ifra når hun fant noe jeg kunne like.. Men derifra til å "bare se" til å ha med valp hjem var vi helt uforberedt på, ja.

Heldigvis fikk vi låne bur, tisse-aviser, og valpepakken innneholdt bånd, fôr og sånt man trenger den første tiden.

Moro med lekene vi finner her hjemme, da - de er jo nesten like store som henne.. Stakkars - hun MÅ jo få mindreverdighetskompleks snart...

Men en utrolig morsom liten sak, da. TOTALT uredd alt mulig, og så sjarmerende at man ikke helt skjønner at det er en ekte liten hund man har foran seg.

Tiss og bærsj hele tiden - men også totalt ro og sovner så gjerne i fanget, eller midt på plenen...

GØY med valp igjen! :whistle:

Susanne

(PS - fant det mest hysterisk rosa bånd/leiebånd her hjemme - så det neste blir vel rosa bur, dekken og pusete puter... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valpis! Lotte er jo kjempefint. Dessuten vil en slik liten artig sak ALDRI få mindreverdighetskomplekser og hun vil utvikle seg til å være bearded collie i miniatyr. Klart hun må ha store leker og rÅsa ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...