Gå til innhold
Hundesonen.no

Ojsann - plutselig en valp i hus!


SusanneL

Recommended Posts

"VI skulle jo bare se" - valpene var jo bare sånn 5-6 uker gamle, "et tonn" papirarbeid som må gjøres hvis man ønsker å ta inn en valp fra Danmark, ikke sikker på om man egentlig vil ha en valp nå, etc, etc. ;)

Reiser til oppdretter - og blir møtt av de herligste valper (såklart), men også supertrivelige voksne individer, folk, gjester, andre oppdrettere, etc, etc.

Valpene var dog eldre enn vi trodde (7 uker og 5 dager), og oppdr. hadde allerede søkt om innreise, etc, passene til valpene var klare, og i teorien var det bare å ta med en hjem...

At man har 100 mil hjem, skal campe på veien, ikke er forberedt på bitteliten valp i det hele tatt? Pyttsann - SÅNT ordner seg!

Kikket på valper, tenkte og vurderte - hann/tispe? stor/liten? lys/mørk? frampå/livlig/bitete/kosete? osv..

Endte opp med å ta med den lille superdelikate tispen. Det var kun to tisper i kullet, den andre var lovet bort til Belgia - men det spiller ingen rolle. (Jeg ville uansett ha valgt denne her, da..)

MÅÅÅÅ bare finne et navn til henne snart... Kan jo ikke kalle henne "hei du!" særlig lenger nå... :whistle:

Mye mer rapporter om det lille dyret kommer senere!

Susanne

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*Fniser* Så spennende med liten maskot blant hårdottene, da!

Hva med navnet Impuls? Eller Lykke kanskje?

Hva er oppdretternavnet?

Elsker sistnevnte navn og vil muligens kanskje benytte det selv en gang.

Men atte. Hva med bilder, stamtavle +++ på frøkna???

Edit: Hva med din overskrift?? Ojsann. Det må da passe bra. :whistle:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Det går ikke skjønner dere med navn som Impuls og Ojsann - Susanne må ha navn på M *ler* ..... eller skal du avvike? *fniser*

Boston terrier er kult er det - jeg drømmer om å en gang i fremtiden eie en BT som skal hete Higgins

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har vært innom og hilst på "hei du". Bitte liten, supersøt frøken. (Hentet valp i dag, jeg). Mye mindre enn min lille løwchenvalp, som bare er noen dager eldre. Spennende med den lille frøkna. Nå kan heldigvis Susanne og jeg gå på valpeshow uten å konkurere i samme rase. Vi gleder oss.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tusen takk for hyggelige svar + masse morsomme navnforslag! Vi prøver ut alt mulig på henne, men det har ikke "klikket" helt ennå. (har aldri brukt så lang tid på kallenavnet, da..)

Stamtavle og sånt. ja.

Hun heter Bogerudmyra's Lotte, (er kun forhåndsreg.), far er Int N It SM BH T S UCh Jerome mor er N UCh Amorada's Xanadu. Født 3. mai, er brindle (en av de lysere i kullet) med skikkelig fine flashy hvite tegninger.

Liten knopp av en hale, dasslokk-store ører som peker litt alle veier.

Jeg jobber med å løse probl. kamera kontra PC uten fungerende USB-porter.. Minnekortleser på annen PC som ikke kan redigere bilder.. Så bilder lar vente på seg... Har da tatt "noen" de siste to dagene, ja.

Ang. impulsmessig så var det ikke heeeelt slik. Jeg var i kontakt med oppdr for ca ett års tid siden og ba henne si ifra når hun fant noe jeg kunne like.. Men derifra til å "bare se" til å ha med valp hjem var vi helt uforberedt på, ja.

Heldigvis fikk vi låne bur, tisse-aviser, og valpepakken innneholdt bånd, fôr og sånt man trenger den første tiden.

Moro med lekene vi finner her hjemme, da - de er jo nesten like store som henne.. Stakkars - hun MÅ jo få mindreverdighetskompleks snart...

Men en utrolig morsom liten sak, da. TOTALT uredd alt mulig, og så sjarmerende at man ikke helt skjønner at det er en ekte liten hund man har foran seg.

Tiss og bærsj hele tiden - men også totalt ro og sovner så gjerne i fanget, eller midt på plenen...

GØY med valp igjen! :whistle:

Susanne

(PS - fant det mest hysterisk rosa bånd/leiebånd her hjemme - så det neste blir vel rosa bur, dekken og pusete puter... ;) )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gratulerer med valpis! Lotte er jo kjempefint. Dessuten vil en slik liten artig sak ALDRI få mindreverdighetskomplekser og hun vil utvikle seg til å være bearded collie i miniatyr. Klart hun må ha store leker og rÅsa ting!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ja, jeg har brukt silver shade-dekken til hest om sommeren, og min erfaring er positiv. Materialet reflekterer sollys godt og bidrar til å holde hesten kjøligere, spesielt på veldig varme dager. Det gir også en viss beskyttelse mot insekter, selv om det ikke erstatter et eget fluedekken. Det er viktig å velge riktig størrelse og sikre at det sitter godt, slik at det ikke gnager. Jeg opplevde at hesten virket mer komfortabel, særlig under opphold på beite i solsteiken.
    • Lyden av ordet diary..  Vurderte i går å oppdatere om suksessen med ris, havregrøt, gulrot og brokkoli mos, ren kyllingfilet og egg, med en gradvis reintrodusering av tørrfor. Etter 2x kakao kunstverk av perfekt konsistens, som bare var å plukke fra gresset uten any smear, så det ut som en suksess, og Ede fikk V&H blandet med litt gulrotmos til kvelds. I morges viste det seg at jeg var litt snar med å trekke konklusjoner i går, og min vurderingsevne før morgenkaffe er heller ikke noe å skryte av. Det første som kom ut var fint, så jeg avfeide den siste klatten med softis som ingenting. ..og jeg glemte å tenke på at Ede ikke har fått intimbarbering på en stund. Rævskjegget hadde rukket gro nok til å kunne forveksles med ansiktet på en nykonvertert islamist, noe jeg smertelig ble gjort oppmerksom på da jeg noen timer senere måtte tørke stumpen hans fra en ladning med viskositet lik brun kjøttkakesaus ved 278°K. Det som først så ut som en grei tørkejobb viste seg å være det verste tilfellet av danglebær jeg ikke har hørt om før. Ord kan vanskelig beskrive den følgende halvtimen.  Det ble tørket og vasket og lugget i det nyanlagte talibanskjegget uten antydning til å nærme seg måloppnåelse. Ede begynte bli sår i stumpen og protesterte mot behandlingen, men forstod alvoret i situasjonen og samarbeidet tålmodig for å la meg prøve fikse problemet med dobbel effileringssaks, noe som heller ikke var noen quick fix. Vurderer begynne kalle ham Harald nå, etter Harald Hårfagre. Etter at effileringssaksen hadde gjort hva den kunne, så var det fortsatt en absurd mengde småsmuler av brun sement stuck i fløyelen rundt kaviarstjerna på den heltemodige pompen. Å finne frem sjampoen hadde liknende effekt på Ede som på røverne i Kardemommeby. Den heltemodige roen og tålmodigheten slo over i engstelse og han ville ikke samarbeide mer. Fordi han er hjernevasket fra barnsben til å forbinde dusjen med mat, så gikk han allikevel med på å la meg lukke døren bak ham, i håp om lysere tider, men forstod han var fanget i en felle øyeblikket etter, da jeg skrudde på dusjen uten at det luktet mat der inne. Ikke tale om at han ville gå med på det der. Han er for stor til å kunne tvinges nå, så å få den stumpen der inn over kantene på dusjsonen var det bare å glemme. Løsningen ble å massere inn sjampoen midt på gulvet og omstendelig vaske den ut igjen med vaskekluter og håndklær i flertall, mens han benyttet anledningen til å styrketrene muskulaturen rundt halefestet for å være bedre rustet til fremtidige konflikter av samme art.  Da det begynte vibrere truende i halsbåndet var jobben heldigvis gjort.  Nå som veslefjeset er rent og pent og utenfor PSTs søkelys, så er neste oppgave på tapetet å overbevise Harald om at det å stå stille med halen hevet mens jeg romsterer rundt analåpningen hans med en oppladbar, vibrerende, rosa plastdings er nødvendig for å gjøre neste tømming av belgen til en mindre traumatisk opplevelse for oss begge. ..med gulrot- og havregrøt som "lokkemiddel". Godt han ikke kan skrive Finn-annonser for omplassering eller ringe Dyrebeskyttelsen selv. 
    • Jeg tror nok forslaget var å få ny hund umiddelbart etter du har mistet den du har, ikke før. Det er fordeler og ulemper. Og ikke minst, folk er forskjellige.  Nå kan ikke jeg få ny hund pga. sykdom, men selv om jeg hadde kunnet det hadde jeg nok brukt god tid før neste kom i hus. Nå er det to år(!) siden vi mistet våre, og jeg kjenner jeg er mentalt klar for en ny hund. Men for min del sier helsa nei da, så det blir ikke med det første. Uansett tenker jeg det viktigste er å sette pris på den tiden man har, og ta vare på minnene når de er borte.
    • Tankk. Skal sjekke Librela. Når det gjelder ny hund så har jeg faktisk fått det forslaget av en del. Men hu blir sjalu på andre hunder hvis jeg er for "overstrømmende" så det blir evt om lenge til.
    • Fin tradisjon! Har ikke pleid å sette noen spesielle mål for hundeholdet, men kanskje det kan hjelpe på motivasjonen for ulike ting. Så, her er mine ikke så ambisiøse mål for resten av 2025 (om enn litt sent, hehe): - Har en del hundebøker liggende som jeg gjerne vil komme gjennom. Jeg leser igrunn lite bøker generelt, så blir ganske fornøyd hvis jeg kommer gjennom 2 i løpet av de neste 5 månedene - Sydney har muligens ikke så altfor lenge igjen, så hovedmålet blir å gi henne en så god pensjonisttilværelse som mulig og gjøre mitt beste for å holde henne i god helse.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...