Gå til innhold
Hundesonen.no

Å leve med en mynde


Flyfilla

Recommended Posts

Jeg har en forkjærlighet for mynderasene.... :) Utseendemessig er de flotte alle sammen, mens gemyttet til f eks Whippeten er jo veldig tiltalende :D Min AH har en whippetbestis hun løper mye med. Eneste hunden som klarer holde følge med henne :D

Men slipper vi de i skogen, klarer whippeten å kutte seg opp bestandig :D Og den skader seg med jevne mellomrom, selv på store gressplener, i tærne ol. I tillegg er det like morsomt å trene den som en kjøkkenstol, når det kommer til lydighet/triks.... :innocent:

Så da tenker jeg at jeg får holde meg til vhorster eller lignende neste gang. Litt mer hardført og bittelitt mer i hue :banana: (og ja, den skal bli med meg på jakt) Men hver gang man ser en mynde så får man jo lyst på en like vel.... :D

Så dere som har mer greie på mynder: Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Som eier av saluki og kun de siste 5 månedene med erfaring vet jeg ikke om jeg kan bidra med noe. Orientalske mynder kan nok ikke sies å være mest "allround" i gemyttet. Der vil jeg tro whippet og greyhound er enklere.

Salukien min er ikke spesiellt givende å trene. Hun blir lei sånn ca med en gang :banana:

Men gud så herlig hun er likevel :)

Salukien min får ofte små rift under buken pg mellom lårene når hun er i skogen og løper. Ikke de store skadene, men små risp og skrubbsår. Nå skal det sies at jeg har en korthåret saluki som nok har enda kortere pels enn den sletthårete.

Jeg gjetter på at whippeten er enklere å trene enn min hund. Det sies nå at whippeten er den mynden som er minst "myndete".

Men det du sier om at vorsteh har bittelitt mer i hue går jeg ikke helt med på. Salukien min er mye kjappere å finne løsninger på problem enn boxeren min. Hun orker bare ikke å gjøre det om jeg sier hun skal gjøre det. Hun er selvstendig og vil bestemme selv når hun skal utføre noe. Jeg har helt slått fra meg myten om at mynder har en hjernecelle og at den som regel er på ferie liksom :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja,at de er like moro å trene med som en kjøkkenstol vet jeg ikke helt om jeg er med på selv om de er noe ganske annet enn en BC. Jeg har min andre whippet nå og vi har akkurat startet med agility,noe jeg også drev litt med min forrige. Og helt klart,man må være mer kreativ,ha mer tålmodighet og ikke de høyeste ambisjonenen om man skal trene med en whippet,men de er slettes ikke umulige. Man må bare innse at de ikke gidder allverdens med repetisjoner og at de må ha god belønning for innsatsen,de jobber som oftest ikke gratis nei.

Men jeg vet også at det er store forskjeller på whippeter hva lekelyst angår,og har du en lekegal whippet så ER det lettere å trene med den enn den som ikke helt ser det store i en pølsebit.

Ang skader så er det ikke til å unngå at de får litt småsår og rifter av å frese rundt som de gjør og uten noen som helst beskyttelse av pels,fett eller tykk hud. Men jeg har ikke hatt store skader på mine. Den forrige som ble 5 år løp mye løs og måtte sy en gang. Min nåværende har sydd to ganger iløpet av sitt snart 3-årige liv. Mulig det er mye det,men såpass må man tåle som whippeteier hvertfall :banana: Jeg synes ikke det er et problem. Jeg vet også at en del oppdrettere fjerner ulveklør,men begge mine har/hadde sine i behold og har aldri hatt problemer med dem.

Alle myndene tåler å være i skogen,den som vil takle det dårligst må vel være italieneren som nok vil slite litt på vinteren. Min er i skogen nesten hver dag og løper villmann,både sommer og vinter(men krever et godt dekken på vinteren). De større myndene vil jeg anta er enda mer hardføre enn whippeten,hvertfall de med litt mer pels vil jo tåle mer kulde.Det eneste jeg mener vil skorte på hvor hardfør en whippet er vil være kulda på vinters tid. Men det kan fikses med gode dekken. Ellers er de fit for fight som jeg har erfart det.

En vhorster er nok litt mer hardfør, men at de har mer i hue er jeg faktisk ikke helt med på :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvem er mest givende å trene og er mest allround i gemyttet?

Og hvem tåler best å være mye ute i skogen?

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare :)

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre :D

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på :innocent:

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da :banana: Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om? :innocent:

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men hvorfor skader de seg så lett? Casper er like kortpelset som en whippet, like lite under magen, og han freser rundt i skogen som en villmann, men (bank i bordet) har han aldri fått noen skader, ikke noen rifter engang. Så hva er det som gjør at mynder skader seg så lett? Er det noe i myten om at hvis man slipper dem løs, så løper de helt til de kræsjer i et tre eller faller død om? :innocent:

(edit; hadde ikke lest hele tråden før jeg svarte, det har jeg nå)

Nei, jeg er faktisk ikke med på at mynder er spesielt utsatt for skader. Det er også veldig individuelt. Akkurat som med folk, er noen hunder (deriblant regnet mynder) mer klumsete enn andre. Jeg har hatt tre whippets: To som knapt nok har skadet seg noen gang, og en som fikk rifter og kutt nå og da.

Når det er sagt: Risikoen for skader øker selvsagt proporsjonalt med fart, hvor vanskelig terreng hunden løper i, og hvor fokuserte de er på det de jager. Og, ja, selvsagt fungerer vektstangprinsippet på de lange beina dersom de skulle komme til å stikke et av dem ned i et gjerdehull mens de er i full fart. MEN: Mynder har som regel også både hode og reaksjonsevne som matcher farta de er bygd for (i de fleste tilfeller).

Man må dessuten veie det positive opp mot det negative: Andre skjelett- og muskelskader, HD, AA, belastningskader på grunn av vekt eller rask vekst, samt patellaluksasjon er temmelig lite utbredt blant myndegruppens raser sammenlignet med en del andre grupper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal du trene? Det er litt vesentlig å vite før man kan svare :D

Hva mener du med allround i gemytt, hva er du ute etter?

Og hva er mye ute i skogen, hva skal de tåle?

Naturlig nok vil en korthårshund skrubbe seg mer enn en lang da de ikke har den samme pelsbeskyttelsen så det er nok ikke noe myndefenomen det her. Heller at de faktisk ER så hardføre at de utsetter seg for litt skrubb og rubb da det bryr dem mindre :D

At de ikke har noe mellom øra går vel mer på det at de ikke alltid gidder gjøre det vi vil de skal gjøre når vi vil det, men heller gjør det når det passer dem, OM det passer dem da. Men du vil nok fort finne ut at den ikke er så "dum" når den lurer deg trill rundt på noe du trodde du hadde kontroll på :D

Ellers er det hyggelig å lese at du liker mynderasene da :D Selv kan jeg ikke være foruten saluki og de er ikke bare vakre, men brukandes også til det jeg liker å gjøre :innocent:

Hadde jeg eid en mynde så hadde det nok for det meste blitt litt enkel lydighet og triks. Må nok bli en "ekstrahund", som får mye mosjon. Men med trenbarhet så kommer innkalling inn. Og det virker som det f eks er lettere å kalle inn Grey og Whippet, med Whippet på god førsteplass. Men her er det bare å trene mye så klart. Godt vant med å trene løpedyr med jaktlyst fra før, selv om de fungerer på litt annen måte :D

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

Salukien er aldeles nydelig :banana: En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også :D Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem :)

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har selv sjekket litt rundt litt mer "førerorienterte" mynde raser.

Og kom fram til har Spansk Galgo er en litt mer sosial type enn de andre mynde rasene (etter å ha hilst og mailet med oppdrettere).

Har også undersøkt litt rundt Ungarsk Mynde, som også skal være av en litt mer orientert type. Men har ikke fått det bekreftet ved personlig møte enda.

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men :banana:)

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en :innocent:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Jeg har og sett endel på Spansk Galgo. Den blir jo skrytt opp i skyene, men siden disse ofte er til omplassering, eller hos ferske eiere, så pleier jo ting å bli litt vel rosenrødt. Hadde egentlig bestemt meg for at om det ble en mynde med størrelse, måtte det bli en slik eller en Grey. (Sistnevnte krever jo en varebil men :banana:)

Litt redd det å eie mynde blir som med huskylivet. Helt umulig å bare holde seg til en :innocent:

De Galgoene som ofte er til omplassering er uregistrerte hunder som er hentet fra Spania. Hunder som er dumpet som løpshunder, og reddet av "tilfeldige" eller rednings organisasjoner.

Jeg hadde nok reist og hilst litt på de før du forkaster de helt. Jeg har vært så heldig at jeg har møtt 3 stk i hverdagen, hos forsjellige folk. Og endel på utstilling. Noen av de voksene importene er litt mer skye, men jeg tror det har like mye med sosialisering å gjøre. Skjeldent jeg har sett det på de som er født i norden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De er absolutt ikke forkastet :innocent: Gemytt og størrelse putter de i "vil ha" kategorien. Har og sett på Greyhound fra kenneler som driver med løpshunder. Greys herfra er jo mindre, med mer løpsfasong i kroppen. Noe jeg syns er penere enn mange av de ekstremt dypbrysta utstillingsgreysa.

Mynder er virkelig undervurderte familiehunder

Lenke til kommentar
Del på andre sider

*trening*

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden :innocent:

Med gemytt tenker jeg på at det f eks er forskjell på en Aztawakh kontra en Grey.Hvor reservert osv

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Salukien er aldeles nydelig :banana: En hvit eller lys brun korthår står på ønskelisten også :D Bor endel av de i nabolaget her jeg bor, og man får jo lyst til å pelle en med seg hjem :)

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag :D Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

Mener ikke at vhorster er smartere, eller at myndene er dumme, det var dårlig formulert hehe Mer det at myndene KAN, de føler bare ikke behovet :D

:D:D

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enkel lydighet er ikke uoverkommelig med de fleste mynderasene, noen er bedre, andre verre. Og jeg vil mene at en whippet ligger et hakk foran de fleste og muligens afgansk mynde hakket verre (men ingen regler uten unntak altså). Selv har jeg en enkel hverdagslydighet på mine salukier og de er som de fleste andre hunder, er det noe som er litt mer intressant enn meg kommer de etterpå, men stort sett når jeg kaller. Jeg har hatt dem i alle sjangre, noen har tatt år og dag og snørr og tårer å få slik, andre ble "født" til det. Har akkurat fått inn en 15 mnd som aldri har vært trent og hun er pr nå den mest lydhøre av dem.

Triks har vi også fått til, men det er liksom ikke pri i min verden :D

På disse er det stor forskjell ja. Azawakhen er vel den mest "spesielle" av dem alle. De fleste mynderaser er vennlige og hyggelige hunder, dog kan være noe reserverte, altså uinteresserte, i andre enn sine egne mennesker. Mine har ikke lest standarden for saluki for de parkerer på de fleste, litt mer på enkelte som de fester seg ved.

Bare for å pirke; brun korthår tror jeg neppe det bor mange av i ditt nabolag :D Det finnes nemlig ikke, meg bekjent, noen brune korte i Norge (faktisk er det et fåtall av brune lange også). Derimot finnes det iaf to i Finland, mine barnebarn, og et par i Sverige. Derimot har vi iaf to røde korte i Norge, en i nord og en i Oslo. Det finnes også noen lyse korte, men majoriteten her til lands er lange. Og det med å pelle en med seg hjem, vi er flere som venter kull om ikke så altfor lenge, hihi. Hvor bor du?

:innocent::D

Ang spanjakkene; så absolutt en mynderase som er underpri i "familien" vår. Men, de har ofte mye mere lyd enn de fleste andre myndene. Det sies også at skotsk hjortehund er den rasen som er lettest ifht løs og holde seg i nærheten, de har ikke den store runderingen som mange av de andre. Whippen er vel også kjent for å være lett å ha med å gjøre i så måte. Saluki er ingen umulius, men det finnes mange versjoner av den.

Men hvis du seriøst vurderer mynde vil jeg anbefale deg å sile ut de rasene du er mest intressert i og kontakte så mange eiere og oppdrettere du kan, samt besøke dem og se og hilse på i "normale" situasjoner, ikke bare fx på utstilling.

Lykke til :D

Mente ikke at det bor brune korthår her, bare endel Salukier :banana: Og de er vel langhårede alle sammen ja :) Gått på kurs med noen av de. Cred til eier, for å starte med konk. lydighet! :D

Har ikke planer om å kjøpe ny hund på en stund, men er greit å planlegge tilfelle noe skjer. Mistet en husky brått ifjor vinter, så man vet jo aldri.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg stortrives med mynde! Jeg har ikke vært borti noen rifter på Nitro, selv om han er veldig aktiv i skog og mark og herjer villt og hemningsløst med min andre hund. Har hørt om gummihuden, at det lett kan bli rifter, men har ikke opplevd det selv. Tanken har slått meg om dette kan ha noe med arv å gjøre (kvalitet/styrke på hud, men jeg vet ikke)

Jeg syns grey og whippet er mynde nok for min smak.. Kunne ikke tenkt meg noe mer sær og reservert type hund. (har hørt at andre mynder kan være det) Har ikke møtt noen whippets eller grey som har vært speisiellt sære, reserverte eller nervøse som noen skal ha det til. Mye turbo og glede ja. Spinnvill og gira. Morsomt å se :innocent:

Jeg elsker at de er så myke og lette å ha med å gjøre. Men når man går ifra dobermann til mynde, så legger man kanskje ekstremt mye merke til dette, så kan jo hende andre syns mynder kan være en utfordring alt etter som hva de er vant til fra før. :)

Nitro er utspekulert, smart, humoristisk, sjarmerende, glad og snill. Han er litt som en hippie- make love not war. Han har vist rasens gode side, og jeg har blitt bitt av greyhound basillen! :D De kan brukes til mer enn man skulle tro. Er hardfør og liker å bruke hodet og trene. Selv om det ikke går i turbofart. (utenom når de løper) Vakre er de også! Jeg syns selv løpsgrey ikke er spesiellt fine.. :D De prioriterer ikke akkurat utseendet der, og de kan se litt forskjellig ut. Men show greys er vakre! :D

Og så må det være litt størrelse på myndene syns jeg :banana: Da blir de ekstra imponerende.

Jeg anbefaler mynde på det varmeste, ihvertall ut ifra mine erfaringer. der finnes jo mange ulike typer mynder, så jeg er sikker på du finner din type.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Hei.

Jeg stortrives også med mynde, og kunne ikke helt tenke meg livet uten.

Det er viktig at en setter seg ned å tenker på hva en vil med hundeholdet sitt, tror jeg, om en skal velge en av mynderasene.

Om en liker veldig sosiale, ukompliserte hunder, er vel whippet, greyhound og galgo español det som ligger mest i tankene. Jeg vet at også ungarsk mynde er en hyggelig rase. Iallefall de jeg har møtt, både i Norge og Spania.

Så er det størrelsen , da :innocent: Italieneren er jo superhyggelig, men liten. Renslighetsbiten kan nok også være ett problem der.

Når det gjelder skader, kommer det nok an på vilket terreng de løper i.... de er veldig flinke å sette beina rett :) Litt kutt og rifter kan det nok bli, om det er noe tett underskog, men store skader er det skjelden en ser. Men det er viktig at de får løpe ofte ! Om en mynde bare får løpe løs en gang i mnd.. er det jo ikke rart det går hardt for seg.

Og de løper ikke til de dør, eller krasjer inn i ett tre ! :D :D

Jeg har saluki, sloughi og azawakh.. og for å ta disse rasene, er salukien der som er mest omgjengelig, hyggelig mot fremmede og stort sett veldig sosial. Men det er også hun som har mest jaktinstinkt, og løper lengst fra oss, når de løper løse.

Hun er absolutt den som er værst på innkalling !

Sloughien er jo noe midt i mellom :D De er rimelig sosiale ( veldig individ avhengig ) rimelig greie på innkalling, kommer stort sett når du roper :D

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Så er det jo det rare, da.... at de er perfekte på innkalling !

Løper aldrig lenger enn at de kan se meg hele tiden, og kommer så det suser når jeg roper på dem. Det kan jo komme av at de er helt utrolige matvrak, og tar ikke sjansen på å la en godbit gå forbi :banana:

Lykke til med valg av mynde !

Hilsen Anne Merethe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her er det to greyhounder-damer. Jeg vil tørre å påstå at det er fullt mulig å ha en like god grunnlydighet på disse langbente skapningen som det er på andre hunderaser. Jeg har trent lydighet med begge og tatt bronsemerke med den eldste. Det er såpass mye jobb at det er noe for spesielt interesserte, men det er fullt mulig, ikke minst lærer man mye om sin egen motivasjon :whistle:

Angående skader så tror jeg, som flere andre her har påpekt før, at det er veldig individavhengig. Min eldste og mer forsiktige frøken skader seg svært sjeldent. Den yngste skader seg stadig vekk, men hun er også veldig klønete og elsker å løpe så fort hun kan mellom busker og trær.

Jeg synes at mynder er veldig gode allroundhunder, så lenge man vet hva man går til. Som tidligere skrevet her, noen myndetyper er særere enn andre. MEN står valget mellom en vorster og en mynde, ville jeg først og fremst tenkt meg om hva jeg skal bruke hunden til.

Det JEG synes er fint med mine to store er jo nettopp at de kan slites ut. Er vi ute et par timer, sover de godt resten av dagen. De kan selvfølgelig være med på lange turer, men de har et helt annet energinivå enn mange andre raser. De trenger ikke fem timer tur eller mental stimuli for å bli fornøyde. Det gjør dem til fine byhunder, nettopp fordi de ikke har den naturlige utholdenheten og drivkraften som mange andre raser har.

Og apropos særhet - jeg har vært veldig fornøyd med at mine to har vært som labradorvalper når de var små. Men ettersom de nå er tre og fire år, har de blitt mye særere og har fått lit mer av det "nervøse" kroppsspråket mynder er kjent for. De leker jo på en helt spesiell måte seg innimellom - løper og jakter uten at det hele blir så veldig fysisk - og er derfor forsiktige med andre store hunder som dytter og er mer rå i sin lek. Ut i fra det jeg forstår er det mange mynder som blir slik etter hvert, men jeg har aldri hørt om noen som tar usikkerheten et steg videre og blir aggressive.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Azawakhen er jo den mest ekstreme i myndeverdenen, etter min erfaring.

Utholdende, rask... og når de løper løse blir jeg ofte stående nærmest i ærefrykt og tenker bare på hvor usedvanelig vakre de er !

Grasiøse og eksplosive på en gang...

De er vakthunder . Bråker noe aldeles forferdelig når det kommer fremmede, men tier still når folk er kommet innafor døra.

Azawakhen er veldig selektiv, når det gjelder nye bekjenskaper... iallefall mine.

De behøver en dag, eller to , før de godtar fremmede som er myndevante... ellers er de helt uintresserte i andre mennesker enn de som er i familien.

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Jeg vet hva gjeterhund rasene ofte gjør om de er ekstremt reserverte og trenger tid. Men jeg lurer på om Myndene har samme reaksjon.

Også litt hyggelig å høre at jeg ikke har bommet helt på den Ungarske Mynden :whistle:

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

Her er vel det punktet der jeg opplever at det er store rase- og individforskjeller innad i gruppen. Har hørt om store mynder som slipper hvem som helst inn i huset, men kan vise veldig tydelig at de ikke vil slippe dem ut igjen! Har også opplevd mynder som er veldig vokale i sin misnøye med å ha fremmede i huset (knurring og bjeffing). Andre skygger unna. Hvordan de reagerer om man presser seg på dem, er like individuelt/raseavhengig, vil jeg tro (ikke at oppegående hundeeiere av noen rase lar fremmede presse seg på hunden sin om hunden viser at den ikke vil).

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siste jeg lurer litt på (kupper tråden litt). Hvordan er myndene å leve med sammen med andre raser? Jeg har desverre ikke hørt så alt for mye bra når man har gjeterhunder og mynder sammen. Det ender ofte i knall og fall da mynden tar (biter) bakbena til gjeterhunden. Begge de tilfellene jeg har hørt har det vært Greyhound.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Jonna

Har ikke opplevd det du beskriver som noe problem (men har lite erfaring med greyhounds). Som alle andre hunder, tror jeg sosialisering med ulike raser er vesentlig. Dessuten er det forskjell på om to hunder møtes tilfeldig en eller to ganger, eller om de får tid til å lære hverandre å kjenne. Min whippet og lundehund kunne vel på mange måter knappest vært mer forskjellige, men de har lært å kommunisere og leke, og whippeten blir nå over seg av begeistring hver gang hun møter en annen lundehund. I tillegg er det nok litt forskjell på hva slags annen rase det er snakk om. Jeg opplever i hvert fall at mine whippets har vært mest glad i andre mynder, dernest settere og pudler, mens gjeterhunder og retrievere kanskje ikke er de foretrukne lekekameratene i utgangspunktet. Men det har kanskje litt med utvalget de har møtt å gjøre også.

Jeg kan kun svare ut i fra erfaringer med min egen whippet.

Jeg liker ikke å ha henne sammen med gjeterhunder (hun har vært sammen med aussie og bc) fordi de rett og slett gjeter henne.. Hun løper først, og gjeterhunden kommer etter. Det er kjempegøy helt til whipeten blir sliten og ønsker og stoppe. Ved flere tilfeller, med forskjellige hunder har jeg mått gå inn og hindre gjeterhunden i å nafse henne i beina for å få henne til å fortsette å løpe/flytte på seg etc. Så med andre ord, så har ikke problemet vært at mynden nafser på gjerethunden, men motsatt.

Min whippet går faktisk aller best sammen med bullehunder.. Staff, og amstaff er faktisk de jeg føler hun har det best sammen med. Det hender det blir litt knuffete lek for henne, men da trekker hun seg bare tilbake. Vi har også bodd sammen med amstaff, og det var bare hyggelig :icon_redface:

De jeg har hørt/pratet med har jo hatt omvendt problem. At mynden har jaktet gjeterhundene. De har altså hatt begge deler i sin eier og slitt mest med Greyhound som feller gjeterhunden.

Men jeg har vel egentlig konkludert med at mynder og gjeterhunder ikke helt passer sammen atferdsmessig :banana:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Det har jeg lurt litt på. Om en mynde "ikke liker/ikke aksepterer" den nye i huset med en gang. Hvordan oppfører de seg rundt fremmede? Skygger de unna, ligger å følger med hele tiden? Eller bare "finnes ikke" personen? Og om en person presser seg på, hva skjer da?

De vil jo ikke bli tatt på av folk de ikke kjenner. De rygger unna, men vet hele tiden hvor de er.. ligger å følger med hele tiden.

Det er ok når folk sitter nede, men Auda bjeffer når folk reiser seg fra soffaen :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Jeg har virkelig ikke prøvd å la folk trenge noen av mine azawakher opp i ett hjørne... tror ikke det er noen særlig god ide ! :banana:

Men jeg kan jo tenke med at vi ville ha ett lite angrep på gang, ja !

De prøver jo å komme seg unna, så lenge det går , men om alle utveier er stengt, ville de nok forsvare seg.

Men det er jo ikke spesielt for azawakhen... det ville nok være resultatet for de fleste raser.

Azawakhen er ikke agressiv i utgangspunket, men de har sabla kort lunte :icon_redface: !

de gir ingen varsel før det smeller !

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran :icon_redface:

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi. :banana:

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Peersen

Jeg har min grey sammen med dobermann, og de går veldig fint overens. Men jeg tror dobermannen har lært han opp litt, for han leker ganske heftig og på samme måte som henne. Type bryting. Det blir lite jaktlek, fordi Nitro alltid ligger foran :icon_redface:

Men jeg har prøvd å hatt han sammen med flere ulike hunder, også gjeterhunder, og ja det har blitt litt kræsj iblant fordi Nitro har en tendens å skal løpe de overende og lekebite i føtter. Med gjeterhunden så jeg at den ikke likte dette, så da skilte vi dem av.

Ulike raser leker forskjellig, så man må bare finne rette matchen. Nitro har vært grei med mange nye hunder og prøver å ta hensyn, men han er stor og voldsom i bevegelsene, så de fleste vi har møtt blir faktisk usikker på han. Han er den hunden jeg har sett, som er "vanskeligst" å introdusere til andre hunder pga dette. Han er snill som et lam, men har mye kropp og føtter å kontrollere, samt han er veldig rask i bevegelsene og det kan bli litt "over the top" for andre hunder. Mulig han roer seg mer med alderen, han er jo fortsatt unghund som bobler over av overlykkelig energi. :banana:

Men har man hunder sammen i hus, så tror jeg nok de blir vant til hverandre og lærer hverandre å kjenne. Jeg tror greyhound tilpasser seg uansett rase man skulle ha. Vet ikke om det gjelder de andre myndene. Hva mener dere som har andre mynder?

Greyhound og whippet er de rasene som lettest kan tilpasse seg andre raser.

Orientalerne er nok litt rasistiske :banana:

de trives best sammen med sine egne. Mine 2 azawakher er alltid sammen, sover sammen, leker sammen...

Vi har hatt besøk noen ganger av en oppdretter av sheltie's, og jeg tror ikke mine hunder helt vet hva disse merkelige hårete små greiene er for noe ! :banana::hmm:

kan ikke leke med dem, bare går rundt og dytter forsiktig på dem .... akkurat som de er redd sheltiene skal gå i stykker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine whippeter kan heller ikke ha frilek med hvemsomhelst. Deres måte å leke på er mye løping om kapp, jaktlek, som noen hunder blir stressa/engstelige/irriterte av. Hanhunden min løper etter hunder, og kan nafse dem i beina om de ikke gidder løpe. Dette har det blitt konfliker av, ikke minst tror enkelte eiere at han er aggressiv når han jager. Men det er sånn de leker med hverandre! Løper gjerne bare i sirkel etterhverandre til en av dem blir slitne, da er liksom leken litt over.... Rare greier. Så de leker definitivt best med andre mynder, eller andre lettbeinte kjappe raser som f eks setter.

Tilgjengeligheten er nok også litt individuell, selv hos whippet som regnes som den lettest tilgjengelige mynden. Mine ELSKER familien, venner og generelt gjester inne hos oss, men om fremmede vil hilse på gata kan de godt bare stille seg opp å se en annen vei. Fullstendig ignorante, til enkeltes fortvilelse:-P

Hanhunden min har bronsemerke LP, og vi storkoste oss på kurs! Har nok ikke potensiale til mer enn kl. 2, men syns leken LP er ganske kult. Agility kan de også like, dog på lavt nivå.

Innkalling går veldig fint. Ingen av mine stikker av på tur (hanhunden har stukket til nabotispa med løpetid en gang eller to....), men de jakter vilt så det står etter!

Lykke til med valg av mynde, om det blir dette. De er hvertfall etter min mening verdens beste turkompiser og sengevarmere:-D Veldig sterke og utholdene, men kan også ha en inne-dag uten å stresse noe som helst..

JO, og skader. Det har vi ikke hatt, selvom det går vilt for seg. Sikkert veldig individuelt akkurat det der.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
    • Er redd noen skal tro jeg er slem med han. Har en på ett år og som fortsatt drar i begynnelsen av dagens første tur. Dermed må jeg snu rundt mye og få han til og fokusere på meg. Overhørte naboen si jeg hadde antidra bånd på hunden til andre og det syntes jeg var skikkelig ubehagelig. Jeg bytter til kort bånd vist han drar i stede får og gå rundt med langline så jeg får mer kontakt bare. Ikke noe anti dra bånd ( vet ikke hva det er men går ut i fra hun mener strammehalsbånd noe han ikke bruker men han bruker halsbånd vist han skal gå der det er vann får han elsker og bade så slepper jeg at lykta på selen skal bli ødelagt. Kan ikke akuratt trene på dette inne og jeg må trene han på det. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...