Gå til innhold
Hundesonen.no

Noen hunder her inne som er blodgivere?


sham

Recommended Posts

Noen her inne som har en hund som er blodgiver? (er bare nysgjerrig egentlig :poke: )Skulle gjerne hatt min hund som blodgiver, men hvis jeg ikke husker feil må de være over 25 kg. :rolleyes2:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

spennende :rolleyes2: Hva kreves det av tester osv før slikt??

Det tror jeg varierer fra klinikk til klinikk. På en klinikk krevde man at hunden var mellom 1-8 år gammel, litt avhengig av rase. Hunden måtte veie over 25 kg og være frisk. Hunden må ikke ha reist i utlandet, og være oppdatert med vaksiner samt aldirg ha mottat blodtransfusjon.

Når man ikke har blodbank, og behov for blodtransfusjon NÅ så tror jeg det viktigste er å få gitt blod. Det er ganske vanlig at hunder som tilhører ansatte på klinikken gir blod i slike nødstilfeller. Hør med de som ønsker blod, de vet helt sikkert hva akkurat de krever;O)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I Hundesport stod det at de må være mellom 1 og 5 år, over 27kg, kun oppholdt seg i Norge og Sverige, ikke hatt kull, ha et rolig temperement, tilsynelatende frisk.

Det vil si at Baghera er for gammel, Lima er for ung (og lett), og Nemi har hatt valper. :rolleyes2: Kan jo hende det er mindre strengt på lokalklinikker, da, det vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gross har gitt blod en gang...

Direkte overføring hvis det er noe som heter det :rolleyes2: For å hjelpe en annen hund til å kunne opereres,hun måtte ha opp blodprosenten...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, da må Tinka legge på seg veeeldig mye. Det var synd, skikkelig dårlig gjort syntes jeg!

Hunden min får ikke gi blod, og selv får jeg heller ikke lov å gi blod (fordi jeg har bodd i Mexico!) selvom jeg har kjempelyst!

Og hvor mye blod tror du de får tappet ut av Tinka? Nok til et lite hamster? :rolleyes2:

Det er jo en grunn til at de ønsker store hunder, for ellers vil de ikke få store nok mengder blod ut av en tapping.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Og hvor mye blod tror du de får tappet ut av Tinka? Nok til et lite hamster? :rolleyes2:

Det er jo en grunn til at de ønsker store hunder, for ellers vil de ikke få store nok mengder blod ut av en tapping.

Hehe, nei, bare dårlig gjort at verken noen av oss får gi blod! Men tja, min feil at jeg kjøpte liten hund, og har bodd i Mexico. Men neste hund blir jo stor, så da er det jo mulighet :poke:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hmm, da må Tinka legge på seg veeeldig mye. Det var synd, skikkelig dårlig gjort syntes jeg!

Hunden min får ikke gi blod, og selv får jeg heller ikke lov å gi blod (fordi jeg har bodd i Mexico!) selvom jeg har kjempelyst!

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :rolleyes2: ( og eg som elsker skalldyr :poke: )

Akita kan heller ikke gi blod siden ho er for liten.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skulle gjerne hatt en blodgiverhund jeg om hunden hadde vært tung nok, men det er han jo ikke. Er vel like viktig med hundeblodgivere som menneskeblodgivere vil jeg tro, men er helt sikkert færre hunder som gir blod. Har de blodbank for hund slik de har for mennesker?

Selv er jeg egentlig blodgiver, men flytter og reiser slik at det blir noe ujevn giving. Karantener og annet morro er jo kjekt å ha. Visste forøvrig ikke at Mexico ga evig utestengelse fra blodgiving, sikker på at det stemmer og at det ikke bare er karantene?

Alle som kan bør jo gi blod og slik burde det kanskje være for hunder også`?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :banana:

Så kjedelig, for å gi blod har vært min beste kur mot lave blodverdier :wub:

Når jeg begynte hadde jeg 12,5 (som er grensen) og før dette hadde jeg stort sett ved alle blodprøveanledninger ligget rundt 12,3- 12,6. Men etterhvert som kroppen min ved ujevne anledninger har blitt tappet for blod har verdiene bare steget. Sist lå jeg på 14, ett eller annet så vidt jeg husker

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :wub: ( og eg som elsker skalldyr :wub: )

Frost er nok for ung til det, og ikke vil hun veie over 27 kg når hu blir voksen heller så da er hu for lett. Jeg får heller ikke gitt blod, dels fordi jeg har hatt meget lav blodprosent en gang og dels fordi jeg sliter med magen iblant, og om man er dårlig i magen på blodgiverdagen så må de bare hive blodet :banana:

Norge er verdens strengeste land når det kommer til blodgivere, men de tilfellene dere beskriver over her må være noe slags misforståelse. Allergi er ikke til hindring på noe slags vis, ikke om man tar allergimedisin heller. Mageinfeksjon er verre, men om man er dårlig den dagen man skal gi blod kan man vel bare få utsatt timen..? Det gjelder alle mulige infeksjonssykdommer. Dersom man blir syke i tiden etter man har gitt blod (inntil ei uke) skal man ringe og gi beskjed om at blodet må destrueres. En person som har behov for blodoverføring er ikke akkurat i tipp topp shape, og en forkjølelse/mageinfeksjon/whatever er det siste de trenger. Men igjen, det er ikke verre enn å få utsatt timen.

Bikja mi er altfor lett til å kunne gi blod, ellers skulle vi mer enn gjerne bidratt. Det som er synd med blodgiving til hund er vel først og fremst at så tenker over det/vet om behovet. Mon tro om det er noe veterinærkontorene opplyser om til folk med større hunderaser, sånn på eget initiativ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Norge er verdens strengeste land når det kommer til blodgivere, men de tilfellene dere beskriver over her må være noe slags misforståelse. Allergi er ikke til hindring på noe slags vis, ikke om man tar allergimedisin heller. Mageinfeksjon er verre, men om man er dårlig den dagen man skal gi blod kan man vel bare få utsatt timen..? Det gjelder alle mulige infeksjonssykdommer. Dersom man blir syke i tiden etter man har gitt blod (inntil ei uke) skal man ringe og gi beskjed om at blodet må destrueres. En person som har behov for blodoverføring er ikke akkurat i tipp topp shape, og en forkjølelse/mageinfeksjon/whatever er det siste de trenger. Men igjen, det er ikke verre enn å få utsatt timen.

Bikja mi er altfor lett til å kunne gi blod, ellers skulle vi mer enn gjerne bidratt. Det som er synd med blodgiving til hund er vel først og fremst at så tenker over det/vet om behovet. Mon tro om det er noe veterinærkontorene opplyser om til folk med større hunderaser, sånn på eget initiativ?

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Jeg var ikke allergisk nok jeg, så det er vel litt utifra hvordan man reagerer og hva man reagerer på tipper jeg :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eg for min del har vore i kontakt med blodbussen og vi har diskutert det. Og eg kom under dette: "Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen."

*Tatt fra hjemmesiden til giblod.no*

Dette er helt nytt for meg.. Og jeg pusher mye blodgiver-propaganda på folk! :)

Her er det jeg finner (her, på giblod.no)

I dag kan følgende ikke gi blod i Norge:

1. Personer som ikke er friske. Avhengig av sykdom vurderes permanent utelukkelse.

2. Personer under 18 år. Øvre aldersgrense for nye givere varierer, noen blodbanker praktiserer 60 år, andre 65 år.

3. Personer som veier under 50 kg.

4. Personer som bruker medikamenter fast. Viktige unntak er p-piller, allergimedisin og midler mot lavt stoffskifte. Utover dette er det behov for individuell vurdering av fagpersonell.

5. Personer som har hjerte-, lever- eller lungesykdom, eller har hatt kreft eller blødningstendens.

6. Menn som har eller har hatt sex med menn.

7. Personer som bruker eller har brukt narkotiske midler via sprøyter eller sniffing.

8. Prostituerte og tidligere prostituerte.

9. Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

10. Personer som har oppholdt seg i Storbritannia i over 1 år til sammen i perioden 1980 – 1996 eller har fått blodoverføring der etter 1980.

11. Personer født i eller har fått blodoverføring i Amerika syd for USA, pga T. cruzi-virus. Noen steder godkjennes blodgivere herfra ved negativ test og etter 6 mnd i Norge.

12. Personer som har oppholdt seg i over 5 år til sammen i Afrika syd for Sahara (dvs. gjelder ikke Egypt, Libya, Tunis, Algerie eller Marokko).

Men det er vel en individuell vurdering som er gjort på deg da Akita :wub: Stusset bare veldig over det, og greier ikke å finne info om det sånn i farta heller..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er helt nytt for meg.. Og jeg pusher mye blodgiver-propaganda på folk! :)

Her er det jeg finner (her, på giblod.no)

Men det er vel en individuell vurdering som er gjort på deg da Akita :wub: Stusset bare veldig over det, og greier ikke å finne info om det sånn i farta heller..

Synest den siden til giblod.no er grisedårlig. Du har også dette som står der inne:

Hvem kan ikke gi blod?

Blodbanken har to hensyn å ta når vi vurderer blodgivere. For det første skal ikke givningen skade blodgiveren, og for det andre skal ikke blodet skade mottakeren.

Du skal ikke gi blod hvis din egen helse kan bli dårligere som følge av givningen. Derfor skal du ikke gi blod hvis du ikke føler deg helt i form, har sovet dårlig, spist lite eller er svært sliten. Blodbankens personale vurderer helsen til hver giver nøye.

Vi må være sikre på at blodet ikke overfører infeksjonssykdommer. Derfor skal du ikke gi blod dersom du har vært i situasjoner som kan gi økt fare for smitte med HIV eller hepatitt. I mange land forekommer infeksjonssykdommer som kan smitte med blod.

Piercing i slimhinner utelukker deg fra blodgivning. Fjerner du den, kan du gi en måned etter at den er tatt ut.

Mange kroniske sykdommer utelukker deg også fra givning. Det gjelder for eksempel revmatiske lidelser, diabetes, epilepsi eller hjertesykdommer. Har du en kronisk lidelse, så ta kontakt med blodbanken slik at man får vurdert ditt spesielle tilfelle.

Hvis du tar medisiner, så kan noen av disse utelukke deg fra givning, permanent eller for en periode.

Har du hatt kreft vil dette i de fleste tilfeller gjøre at du ikke kan være blodgiver, selv om du av din egen lege er erklært frisk. Unntakene her er basalcellecarcinom og celleforandringer på livmorhalsen. Begge disse unntakene må godkjennes av blodbankens lege før givning.

Personer med alvorlige allergiske sykdommer kan ikke gi blod. Har du hatt en alvorlig allergisk reaksjon i forbindelse med medisinbruk eller matinntak, ta kontakt med blodbanken slik at vi kan vurdere alvorlighetsgraden av reaksjonen.

For ytterligere informasjon ta kontakt med Blodbanken.

------------------------------------------------------------------------------

Dette finner du ved å gå inne på "Å gi blod" for så å gå inn på "Hvem kan ikke gi blod"

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Har ikke fått svar på mailen jeg sendte til veterinærhøgskolen i dag, men skal fortelle om opplevelsen og opplegget hvis hunden min blir akseptert som blodgiver. :whistle:

NB! Veterinærhøgskolen trenger fremdeles flere hunde-blodgivere, da de ikke har fått inn mange nok med universaldonor-blodtypen!

Vi fikk time til screening-undersøkelse på Veterinærhøgskolen (i et hus like ved inngangen til smådyrklinikken (poliklinikken). Vi meldte oss ved poliklinikken, og gikk til nabohuset for å møte veterinæren og dyrepleieren.

C fikk gå løs rundt i undersøkelsesrommet og et par tilstøtende rom, og fikk kos og godbiter. Hun ble elegant "lurt" opp på et undersøkelsesbord som hevet seg da veterinæren trykket på en knapp. :whistle: Det gikk helt fint. ("Kult, bedre utsikt!", tenkte dyret mitt).

Oppå bordet fikk hun en generell sjekk - hjertelyd, lunger, tenner, generelt muskler, ører/øyne osv.

For å ta blodprøven (som C. ikke merket noe til, så det ut som), barberte de bort et lite stykke av pelsen på en forlabb for å treffe fint på en åre.

Dessverre viste den kjappe analysen at C. ikke hadde universalblod-typen, så hun ble sendt hjem med ros, en inskripsjon i helseboka med blodtype + en stor sekk med godt fôr. Dyrlegen og dyrepleieren sukket litt over at hun var "feil", for gemyttet var akkurat slik de gjerne ville ha på blodgiverhundene. Synd, da - men en spennende og positiv opplevelse for hundepels og eier. :thumbs:

Interessant for deg og din(e) hund(er)?? - Kontakt veterinærhøgskolen (i Oslo) på Lotte.Poulsen @ nvh.no eller spør etter dem som har med blodgivning for hunder å gjøre, på Smådyrklinikkens tlf: 22 96 49 10

De vil trenge denne informasjonen dersom de tar dere inn til testing:

Hundens navn:

Hundens fødselsdato:

Hundens kjønn:

Hundens ca vekt:

Rase:

Eiers for- og etternavn:

Adresse:

Postnummer og by:

Hjemmetelefon:

Mobiltelefon:

Vennligst medbring hundens vaksinasjonskort og evt pass på screeningsdagen.

(Hun liker dyrleger og sånt, men kan være reaktiv på avisbud og andre skumle vesen).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men det med at du bodde i mexico trenger ikke å gjøre mye, med mindre du hadde en infeksjon når du var der. Har vært litt i kontakt med blodbussen sjøl men eg får ikkje gi pga en sterk allergisk matreaksjon eg hadde. :whistle: ( og eg som elsker skalldyr :whistle: )

Akita kan heller ikke gi blod siden ho er for liten.

Se svar under

Selv er jeg egentlig blodgiver, men flytter og reiser slik at det blir noe ujevn giving. Karantener og annet morro er jo kjekt å ha. Visste forøvrig ikke at Mexico ga evig utestengelse fra blodgiving, sikker på at det stemmer og at det ikke bare er karantene?

Jeg bodde i et malaria-området, i tillegg til at det er generel en del malaria i Mexico. Det som står her stemmer vel ganske det:

Personer som har oppholdt seg sammenhengende i minst 6 mnd. i land der malaria er endemisk, dvs. har stor utbredelse (egen landliste finnes). Unntak kan gjøres dersom godkjent malariatest er negativ, men bruken av testen er uavklart.

Jeg vil jo virkelig tro at hvis de kunne få blod fra meg så hadde de utnyttet det!? Det er jo mangel på blodgivere etter hva jeg har forstått. Jeg har kontaktet dem to ganger, min mor har også prøvd, og alle gangene har vi fått avslag.

Oppholdet mitt var jo på 3år, selvom jeg reiste hjem ca. 1 gang i året. Men da har jeg jo vært der sammenhengende i minst 6mnd, ca. 11 for å være nøyaktig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...