Gå til innhold
Hundesonen.no

Australsk Kelpie kull


Guest Jonna

Recommended Posts

Skrevet

28108_10150197309195072_834435071_12791331_1021847_n.jpg

Pulesveis a'la Kelpie? :wub: Utrolig fint bilde av happy kelpie, i alle fall :getlost:

Gratulerer med to vellykkede (og vellystige, høres det ut som :)) parringer! Krysser fingrene for at Tallidamen får massevis av gærne småttiser iløpet av sommern :)

  • Svar 985
  • Created
  • Siste svar
Guest Belgerpia
Skrevet

Da er det til å belage seg på mer venting. :)

I går var hun på dag 9/10 i løpetiden og blodprøven viser at den bare er på nivå 3 :wub: Jamen godt jeg ikke reiste for det hadde vært totalt bortkastet.

Normalt så dobbler den seg iløpet av 1-2 dager, dvs til 6 iløpet av 1-2 dager, så til 12 iløpet av 1-2 dager osv. Anbefalt parring er når nivået er på 25-35. Eggløsning er ved 15 også trenger eggene 2-3 dager på å modnes.

*utålmodig* Spesiellt siden jeg reiser til Spania på torsdag :getlost:

Altså, hverken utstryk eller blodprøver er 100% til å stole på...

Lapphunden til Anne Grete har vært gjennom både utstryk og blodprøver før parring og var forsøkt paret fire ganger før Anne Grete nå i vinter ga F i alt som hadde med testing å gjøre og fulgte Labbi - dvs. at når Labbi begynte å invitere gamle Aron til fest så satte jeg og Anne Grete kursen mot Sverige dagen etter - Labben var da på 9. døgnet. (de foregående gangene var hun paret på 13. og 14. døgnet). Labben lot seg svært så villig pare på 9. døgnet hun, men for sikkerhets skyld ville vi reise tilbake på 11. døgnet og gjøre en paring til. Til Sverige vi dro - men ikke f... om den lapphund skulle ha noe mer sex - hun hadde fått det hun ville ha og ferdig med det. Resultatet vander rundt i Østmarka nå - 9 stykk teddybjørner :)

Tipper Talli snart er full av små søte ekorn...

(og jeg har bilder i hodet av Jeanette med hov *latterkrampe*)

Guest Jonna
Skrevet

Altså, hverken utstryk eller blodprøver er 100% til å stole på...

Var det jeg fant ut også når Bocca (hannhund) prøvde voldta henne i forbi farten. Han har til d.d. ikke parret uten at han ser noen grunn til det. Hadde bla en tispe hjemme hos seg i 5 dager før han parret, og i 3 dager etter det. Parret bare en gang han og skokk med valper er det.

Tipper Talli snart er full av små søte ekorn...

(og jeg har bilder i hodet av Jeanette med hov *latterkrampe*)

Det håper jeg også *stirre intenst etter forandringer* :getlost:

Kanskje jeg også burde invistert i slike kattefeller? Jeg mistenker dette for å bli en "snabb" gjeng. :wub:

Tema er bestemt for kullet, men nå fortsetter jeg å holde det hemmelig til jeg vet hun er drektig. *være vanskelig*

Skrevet

Hurra for vellykkede parringer :getlost: Vi krysser fingre og labber for at det kommer en fin valpeflokk om noen uker :wub:

Skrevet

Så godt å høre at Talli var villig tøs og Snabben (*fniis*) dyktig med sakene sine! Det skal bli noen spennende måneder framover :getlost:

Guest Jonna
Skrevet

Dette må bare gå bra :aww: *Krysser alt vi har* :P

Fin var han i hvert fall :wub: Kan det komme svarte valper i dette kullet? :wub:

Nei, en av foreldrene må være svarte for å få svarte valper. Jeg tipper det vil bli for det meste sjokolade og kanskje noen røde.

Også fins det en micro-micro sjanse for red and tan, men den er så liten at det fins bare der i teorien.

Snibben har egentlig med seg alle farger via sin bestemor. Bak henne fins alle farger som er godkjent på AK i de nærmeste generasjonene.

Stamtavlen til bestemoren med farger.

Hans bestefar Goolorabang Razor Jack har også gitt dilute valper.

Men så vidt jeg vet skal man helt tilbake til 8/10 generasjon på Talli for å finne en hund direkte som er dilute.

Skrevet
Han er jo egentlig bare "barnet" og litt ung enda. Han er født juni 2008.

Pssssjjjj... Går så fint atte *flir*.

(og jeg har bilder i hodet av Jeanette med hov *latterkrampe*)

*Latterkrampe her også*. :P

Vi krysser alt, vi, for at dette går bra :aww:

Guest Jonna
Skrevet

En kan ikke få alle krav oppfylt hver gang, og noen ganger må en parre "med stamtavla" og håpe det holder.

Jeg er selv i leteprosess, og ingen oppfyller alle kravene. Spørsmålet er jo hva en kan og vil fire på. Å parre med en som er to år hvert øyeblikk er ikke det verste en kan gjøre :aww: Jeg sikler på en som er 11 måneder, jeg... Men han får heller bli til et annet kull enn det neste, for foreløpig oppfyller han veldig få krav (røntgenstatus på seg selv og søsken, parret før, fått hilst på ham, osv) - men jeg liker potensialet hans.

Anyway, dette var din kulltråd :wub: , håper dette går i boks for deg!

*ler* kupp i vei. Lufte tanker er bare hyggelig.

Enkelte krav går jeg ikke med på (som dere kanskje forstår) og det er helse. Snibben er fra ett helfritt kull hvor bare en en urønget.

Mentalitet har jeg litt mer "spillerom" pga Talli sine linjer og som individ, men jeg har nå endt med en som rett og slett har omtrent samme personlighet som Talli. Der er det også FlowerPower på høyt nivå, men samtidig så er alt kult! Han er litt mindre nyfiken enn Talli, men der har Talli i bøtter og spann for hun er jo litt "Må bare se litt her".

Så jeg tror det kan bli veldig trivlige hunder som ikke bøller med fører, myke som smør, men samtidig hunder som vil veldig mye og er med på hva du nå måtte finne på. Men heller ikke de enkleste nettopp pga det, myke hunder som vil mye kan fort bli brukt harde metoder på.

Men du får gjøre som meg da, finner du ikke (vil ikke *ler*) faren så får du gå til sønnen. Eller omvendt.

Jeg ser ut til å ha mest flaks med unge hannhunder jeg da. Bocca var heller ikke 2 år før jeg brukte han. Så iblandt får heller potensiale skinne igjennom og ikke vente for lenge, iallefall når man har god kontroll bakover. :P Og ja, det blir jo rett og slett stamtavleparring av det, men jeg tror egentlig at om stamtavlen er godt kjent og god oversikt så tror jeg det skal mye til for at det slår helt feil.

Skrevet

*Så jeg tror det kan bli veldig trivlige hunder som ikke bøller med fører, myke som smør, men samtidig hunder som vil veldig mye og er med på hva du nå måtte finne på. Men heller ikke de enkleste nettopp pga det, myke hunder som vil mye kan fort bli brukt harde metoder på.

Men du velger valpekjøpere med omhu, ikke sant? :P

Og de leveres med stamtavle, vet.attest, chip - og håv! :aww:

Ikke at jeg bryr meg altså, overhodet ikke.. *antijinx*

Skrevet

Nei, en av foreldrene må være svarte for å få svarte valper. Jeg tipper det vil bli for det meste sjokolade og kanskje noen røde.

Også fins det en micro-micro sjanse for red and tan, men den er så liten at det fins bare der i teorien.

Snibben har egentlig med seg alle farger via sin bestemor. Bak henne fins alle farger som er godkjent på AK i de nærmeste generasjonene.

Stamtavlen til bestemoren med farger.

Hans bestefar Goolorabang Razor Jack har også gitt dilute valper.

Men så vidt jeg vet skal man helt tilbake til 8/10 generasjon på Talli for å finne en hund direkte som er dilute.

Tusen takk for informasjonen! :aww:

Skrevet

Men du velger valpekjøpere med omhu, ikke sant? :wub:

Og de leveres med stamtavle, vet.attest, chip - og håv! :aww:

Ikke at jeg bryr meg altså, overhodet ikke.. *antijinx*

:P

Skrevet

Bare være vanskelig du, Jeanette! Ser jo ut som om det er veien å gå dersom det skal bli noe, så vi venter spente og glade på forandringer hos Talli! :aww:

Guest Jonna
Skrevet

Tusen takk for informasjonen! ;)

Spør Jeanette om noe og få en avhandling :hmm:

Bare være vanskelig du, Jeanette! Ser jo ut som om det er veien å gå dersom det skal bli noe, så vi venter spente og glade på forandringer hos Talli! :getlost:

*ler* jeg har vel klar navn til ca 20 (om ikke 100) valper. Men det er jo ikke-tema, så jeg holder det for meg selv til hun ikke har vært på ultralyd 28.juni. For time er jo ikke bestilt alt ;)

Talli har vært på ferie siden forje torsdag og hatt opphold hos sin Pappa og Onkel. Dagen etter jeg leverte henne så var hun sur på gutta og gutta var ikke intessert. Så det tyder jo på at parring har skjedd på enn bra tidspunkt.

Hun er fotsatt hoven bak, eller er det (selvsagt) ikke noen forandring.

Men dette er altså ikke 1 ukes bilde, for vi gleder jo oss ikke til å se noen forandringer.

28408_10150202195360072_834435071_12953657_572056_n.jpg

28408_10150202195375072_834435071_12953658_5367756_n.jpg

Skrevet

Signerer de andre :lol: Hadde lyst til å skrive signerer ikke, men minus og minus blir pluss :lol:

Guest Jonna
Skrevet

Fikk noen fine bilder i dag av de ikke vordene foreldrene. Syns de kler hverandre bra jeg :getlost:

28834_406836637697_555687697_4170723_848379_n.jpg

2010-06-09130.jpg

Arkivert

Dette emnet er nå arkivert og stengt for flere svar

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
    • Ja og det prøver vi å jobbe med. Vi bruker langline 10-15 m. Munnkurv har vi trent inn, men ikke brukt mer enn på en tur enda. Venter på en bestilling på munnkurv fra usa som skal sitte bedre. løpe og sykle har vi ikke gjort enda da han kun er 6 måneder. Pleier å vete til de i alle fall er 9-10 måneder før jeg starter med det. vi har både prøvd å kutte ned og øke for å se om det er endring, men ingen forskjell. vi vurderer om det kan være ernæringsmessige årsaker til oppførsel. Men det er vi ikke i mål enda
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...